Du leser nå
Glimt fra SELLOUT-landet Norge

19 minutter lesetid



Glimt fra SELLOUT-landet Norge

En gang var Norge et fattig men selvstendig land med politikere som stort sett stod opp for sitt eget folk og sine velgere, ved å skjøtte sine tillitsverv i politikken etter beste evne og slik vise seg velgernes tillit verdig.

Så begynte den norske partilederen Vidkun Quisling å lefle med krigsforbryteren Adolf Hitler, både før og etter nazi-Tysklands krigsforbrytelser mot norges land og folk. De fleste nordmenn reagerte sterkt mot dette, og ord som LANDSSVIKER og QUISLING satt løst på folkemunne, særlig under og like etter okkupasjonsårene.

Quisling var den første i en rekke av norske toppolitikere som har yndet å smiske med mektige utenlandske krigsforbrytere mens de har bedrevet ulike former for SELLOUT av Norge, det være seg ved misbruk av offentlige ressurser eller ved å legge det selvstendige og uavhengige Kongeriket Norge under FREMMED MAKT.

Noen ganger kan et fotografi si mer enn tusen ord.

Nyhetsspeilet presenterer her en fotokavalkade av et utvalg norske nøkkelpolitikere i SELLOUT-positurer, ofte smiskende  med en nåtidig krigsforbryterversting mens de bedriver ulike former for SELLOUT av Norges land og folk…

Hva betyr SELLOUT?

Hva betyr SELLOUT?

1. Vidkun Quisling og nazi-Tyskland før og under krigen

Norges første SELLOUT (quisling) i moderne tid var Vidkun Quisling. I desember 1939 møtte Quisling  Tysklands nazi-leder Adolf Hitler. Samtalene dreide seg blant annet om Hitler-Tyskland ville støtte et statskupp i Norge, slik at Quisling og hans parti Nasjonal Samling kunne overta regjeringsmakten i Norge.

Den norske partilederen Vidkun Quisling i møte med den tyske diktatoren Adolf Hitler i desember 1939, 3 måneder etter at nazi-Tyskland hadde gjennomført en grusom militær invasjon av Polen, som Quisling må ha kjent til.

I april 1940, 4 måneder etter Quislings møte med Hitler, invaderte Hitler-Tyskland Norge uten at Quisling kjente til invasjonsplanene på forhånd. Nazistene hadde opprinnelig ingen planer om å gi Quisling noen ledende rolle i det okkuperte Norge. Quisling bedrev omfattende lefling med tyske nazister i det okkuperte Norge, og møtte toppnazister som Josef Terboven, som bestyrte Norge på Hitlers kommando, og SS-kommandanten Heinrich Himmler.

Begrepet QUISLING betyr idag landsforræder på mange av verdens språk

2. Trygve Lie og Storbritannia under og etter krigen

Under krigen operererte den norske eksilregjeringen fra London. Det foreligger ulike indikasjoner på at London-regjeringen bedrev lyssky virksomhet av SELLOUT-karakter under og like etter krigen.

Den 28. mai 1941 underskrev eksilregjeringens ferske utenriksminister Trygve Lie (til h.) en avtale mellom Norge og Storbritannia med den britiske utenriksministeren Anthony Eden. INNHOLDET I DENNE AVTALEN HOLDES ENNÅ HEMMELIG…!

Den norske juristen og historikeren Synnøve Fjellbakk Taftø har påpekt at Norge de facto var okkupert av Storbritannia fra mai 1945 til desember 1945, et historisk faktum som også forties. Dette må ha vært kjent av nøkkelpersoner i Norge, særlig Jens Chr. Hauge, som også besøkte London mens krigen pågikk selv om han var sjef for gutta på skauen.

I februar 1946 ble Trygve Lie utnevnt til  generalsekretær i FN. FN var blitt opprettet 24. oktober 1945, samme dag som Nasjonal Samling-lederen Vidkun Quisling ble henrettet på norsk jord etter å ha blitt dømt til døden for landssvik.

Fra innsidehold er det kommet frem at viktige verv i FN gis som belønning. Hvis Trygve Lie ble belønnet for sin ennå ukjente SELLOUT av Norge i 1941 – hva gikk dette isåfall ut på?

3. Jens Chr. Hauge og Storbritannia, Stay behind og Bilderberg

I 1944-1945 – mens krigen ennå pågikk, ledet MILORG-lederen Jens Chr. Hauge en juristkomité som samarbeidet med britiske eksperter om det lovmessige grunnlaget for EN NYORDNING av Norge etter den tyske okkupasjonen.  Hvorfor en «nyordning» så lenge Norge hadde sin egen GRUNNLOV?

Og hvorfor ble nettopp BRITISKE eksperter trukket inn…? Det er fullt mulig – for ikke å si sannsynlig – at det forelå en direkte sammenheng mellom innholdet i den hemmelige SELLOUT-avtalen som Trygve Lie underskrev i 1941 og Hauges kokelimonke med mektige briter – hvorav noen kom til Norge etter krigen for å organisere NYORDNINGEN av Norge fra det skjulte i departementskontorene mens nordmenn var opptatt med å juble over kongens hjemkomst og sjikanere tyskertøser og menige medlemmer av Nasjonal Samling…

Litt etter krigen grunnla Jens Chr Hauge det norske Stay behind-nettverket, et utspekulert påfunn for å bringe Norge under fremmed makt. Stay behind (Gladio) påfunnet kom ikke fra Hauge, men fra utlandet. Hauge ble også Norges viktigste deltager i det topphemmelige og supermektige SELLOUT-forumet Bilderberg kort tid etter etableringen i 1954.

4. Gro Harlem Brundtland og EU
Gro Harlem Brundtland deltok på SELLOUT-konferansen Bilderberg allerede tidlig på 1980-tallet. Til tross for at Bilderberg i sin natur er grunnleggende udemokratisk har norske toppolitikere valfartet til de topphemmelige konferansene Bilderberg siden 1954. EU-prosjektet ble diskutert allerede på Bilderbergs første konferanse i 1954. Siden dengang har praktisk talt alle bilderbergere vært ihuga EU-tilhengere, helt uavhengig av folkemeningen i deres respektive hjemland.

(En bilderberger er en person som har deltatt på en 4-dagers Bilderberg-konferanse i største hemmelighet og med komplett munnkurv etterpå; en gang bilderberger alltid bilderberger)

Som norsk bilderberger-statsminister var det viktig for Gro Harlem Brundtland å få Norge inn i EU. Det norske folket hadde sagt NEI til EU i en folkeavstemning i 1972. En ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap var berammet i november 1994.

Det var ikke bare Norge som var EU-kandidat i 1994. Også Sverige, Finland og Østerrike hadde søkt om EU-medlemskap.

24. juni 1994 fant det sted et EU-toppmøte i største hemmelighet på den greske øya Korfu. Ingen fra  pressen var tilstede, men det var mange bilderbergere tilstede under den høytidelige seremonien; Carl Bildt fra Sverige, Helmut Kohl fra Tyskland, Felipe Gonzalez fra Spania, Gro Harlem Brundtland fra Norge og andre.

Som norsk statsminister signerte Gro Harlem Brundtland Norges medlemskapsavtale med EU.
Datoen var 24. juni 1994, dagen etter at det norske fotballandslaget Drillos hadde spilt sin andre kamp i fotball-VM i USA.

I den selsomme seansen som vises i dette videoklippet underskriver Gro Harlem Brundtland norges medlemskapsavtale med EU – 5 måneder FØR det norske folket sa NEI til EU den 28 november det samme året!

Mannen til høyre for Gro Harlem Brundtland da hun underskrev norges medlemskapsavtale med EU – uten påholden penn – heter Bjørn Tore Godal. I dette lydklippet forteller Godal om det viktige dokumentet som ble underskrevet av norges statsminister Gro Harlem Brundtland i møtet på Korfu i juni 1994.

Til tross for at den tykke dokumentbunken var og er av stor betydning for Norges land og folk, er det få som vet hvor dokumentet og teksten nå er tilgjengelig. I Utenriksdepartementets traktatarkiv, der det etter norsk lov og forvaltningspraksis skulle ha vært, er dokumentet IKKE.

Norges tiltredelsesavtale med EU bør finleses for å få brakt på det rene ett viktig forhold: Står det et sted med liten skrift et forbehold om at hele dokumentet inklusive Gro Harlem Brundtlands signatur er ugyldig, kansellert og maktesløst dersom Norge har sagt NEI til EU i folkeavstemningen i november i 1994?

Det er svært mye som tyder på at så IKKE er tilfelle, mao. at Norge har vært fullt EU-medlem siden juni 1994 UTEN at det norske folket er blitt informert om dette. Norges quisling-avtale med EU – som i jesuittisk stil er kamuflert bak et fikenblad ved navn EØS – gir dessuten IKKE norges borgere de rettigheter som tilkommer borgere i EU-land ifølge UD-juristen Synnøve Fjellbakk Taftø.

Det er mange indikasjoner på at Norge er fullt EU-medlem og har vært dette siden før folkeavstemningen som resulterte i NEI til EU i 1994…

Her er et utvalg beviser for Norges fordekte EU-medlemskap:

A. Etter at det norske Stortinget lot som de av egen fri vilje stemte for  EUs datalagringsdirektiv (noe Norge i realiteten var tvunget til pga. norges slave-avtale med EU) skjedde det en overraskende vri: I 2014 fastslo EU-domstolen at datalagringsdirektivet (DLD) er ugyldig, fordi det innebærer for alvorlige inngrep i privatlivet.

Hvis Norge – som en selvstendig nasjon – av egen fri vilje hadde innført DLD, kunne «annerledeslandet» Norge ha fortsatt å praktisere det drakoniske overvåkingstyranniet DLD mot sine egne borgere. MEN så skjedde ikke… Datalagringsdirektivet ble i det stille kansellert i Norge, åpenbart fordi Norge ifølge norges hemmelige medlemskapsavtale som  Gro Harlem Brundtland underskrev på Korfu i juni 1994 er forpliktet til å følge EU-lover og praksis i ett og alt…

B. Det som  tidligere het EØS-kontroll av kjøretøyer er nå fullstendig omdøpt til EU-KONTROLL…

C. Sverige har unntaksbestemmelser – nasjonal reservasjonsrett mot å innføre enkelte EU-bestemmelser –  i sin medlemskapsavtale med EU. Dette er noe som åpenbart mangler i Norges EU-medlemskapsavtale som åpenbart ikke tåler dagens lys.  Dette fremgår for eksempel av et nytt EU-krav som vil berøre titusenvis eller hundretusenvis av nordmenn i løpet av de kommende 12 månedene:

SVENSK NEI TIL EU-KRAV – Denne dekk-dingsen koster deg 4.000 kr. Svenskene slipper.

Gro Harlem Brundtlands snik-innmelding av Norge i EU før folkeavstemningen er forøvrig beskrevet og dokumentert i denne artikkelen.

I 1994 som i 1941; Gro Harlem Brundtland og Trygve Lie signerer hemmelige avtaler som forplikter Norges land og folk.
4 år senere kunne de innta toppverv i FN, Lie som generalsekretær og Harlem Brundtland som WHO-direktør.

 5. Jonas Gahr Støre EØS og EU
Den nåværende Ap-lederen Jonas Gahr Støre  var en viktig arkitekt og bidragsyter til den utspekulerete SELLOUT av Norge til EU.

Synnøve Fjellbakk Taftø, som arbeidet som jurist i Utenriksdepartementet i 1980- og tidlig i 1990-årene beskriver noe av det som skjedde slik:

I oktober 1991 var EØS- avtalen ferdigforhandlet. De norske forhandlerne fortsatte imidlertid ufortrødent medlemskapsforhandlingene. Først etter at Sveits i en folkeavstemning hadde sagt nei til EØS ble Stortinget underrettet om at medlemskapsforhandlinger var innledet. En forhandlingsdelegasjon med Jonas Gahr Støre som nestleder og reell forhandlingsleder ble oppnevnt.

Etter norsk statsrett skal en slik avtale straks avleveres i Traktatarkivet i UD. Men det skjedde ikke med denne avtalen.

Jeg fulgte rimelig bra med i EU-saken i 1994, men likevel var jeg ikke oppmerksom på at Gro Harlem Brundtland, Bjørn Tore Godal og Eivinn Berg den 24. juni 1994 meldte Norge inn i EU.

Etter at fristen for å reise Riksrettstiltale gikk ut har Thorvald Stoltenberg  fortalt at medlemskapet ble effektivt fra dag 1 og han ble utnevnt som EU-kommisær for fiskerispørsmål. Men dagen etter folkeavstemningen var det slutt på herligheten. Slik ville EU-kommisjonen gi skinn av at de respekterte den norske folkemeningen.

Men New World Order-representanten Jonas Gahr Støre fikk hjelp av sine jesuittiske venner til å lage et konsept som sikret at Norge oppfylte medlemskapsforpliktelsene uten at befolkningen i Norge fikk noen av de rettigheter som tilkommer EU-borgere.

For mer informasjon om Jonas Gahr Støres medvirkning til SELLOUT av norges land og folk via EØS/EU, se denne artikkelen.

Jonas Gahr Støre har gitt full ryggdekning til Gro Harlem Brundtlands snik-bestrebelser for å få Norge inn i EU bakveien – uten at det skulle bli kjent. De har begge sluppet unna med sin EU-SELLOUT – enn så lenge…

6. Gro Harlem Brundtlands bruk av norske militære til skarpe NATO-oppdrag langt fra Norge

Norge har tradisjonelt vært en liten fredsnasjon som har nytt høy respekt verden rundt. Eksponenter for dette har vært internasjonalt anerkjente fredspersoner som Fridtjof Nansen, Johan Galtung og Knut Frydenlund.

Et element i dette har vært at Norge ikke har sendt sine militærstyrker til skarpe oppdrag som ikke har vært relatert til forsvar av Norge eller andre NATO-land. Fredsbevarende norske styrker under FN-kommando har vært frivillige som ikke er blitt sendt på oppdrag via den norske regjeringens militære kommandomyndighet.

Det var bilderberger Gro Harlem Brundtland som først kommanderte patriotiske og profesjonelle norske militære til skarpe utenlandsoppdrag med helt andre formål enn forsvar av Norge eller NATO-land. Det skjedde under borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia, der bilderbergerne Peter Carrington, David Owen, Carl Bildt og Thorvald Stoltenberg hadde nøkkelroller i gjennomføringen av en skjult agenda.

Srebrenica-massakren i juli 1995 som var påskuddet for å komme igang med NATO-bombing i det tidligere Jugoslavia med ryggdekning fra det internasjonale samfunnet var et setup av den klassiske typen problem-reaksjon-løsning. Thorvald Stoltenberg deltok på Bilderbergmøte med spesialansvar for Jugoslavia i måneden før massakren skjedde. I forkant av og under selve massakren hadde Stoltenberg sørget for å gjøre seg helt utilgjengelig – ikke engang på telefon. Dette var et element i at FN sviktet sitt ansvar totalt med å beskytte beboere og flyktninger i Srebrenica-området som var blitt erklært som «en sikker sone» av FN selv…

I 1995 og 1996 deltok mer enn 1.000 norske militære under NATO-kommando i kriminelle og grumsete angrep på norges broderfolk serbere som befant seg i Kroatia og Bosnia.

NATO har i dag et HQ (Headquarter) i Sarajevo i Bosnia. Et varig og godt synlig resultat av at påskuddet med såkalt humanitære bomber på midten av 1990-tallet ble benyttet for å skjulte at de reelle motivene bak bombingen – som er nå blitt synlige – ikke tålte offentliggjøring…

Gro Harlem Brundtland med den mangeårige krigsforbryteren Henry Kissinger under en sammenkomst i Oslo i regi av den norske Nobelkomitéen i desember 2016. Mer enn 40 år etter Vietnamkrigens slutt protesterte eksilvietnamesere mot Henry Kissinger på universitetsplassen mens bilderbergerne Gro HB og Henry K kosepratet på innsiden av Universitetsbygget. Bildet til høyre viser krigsofre i Vietnam fra Henry Kissingers tid som krigsarkitekt for Sørøst-Asia.

7. Kjell Magne Bondevik og krigsforbryteren Bill Clinton

Etter det tyske militære overfallet på Norge i 1940 ble det sagt ALDRI MER 9. APRIL. Dette innebar en sterk nasjonal vilje til å trene opp og utruste et velfungerende militært forsvar med oppgave å forsvare norges folk og land mot eventuelle fremtidige militære invasjoner.

Et lands forsvar har som oppgave å forsvare sitt land. Punktum.

Våren 1999 gjennomførte NATO på kommando fra USAs president Bill Clinton massive bombeangrep på det tidligere jugoslaviske landet Serbia, som Kosovo var en del av. Dette var et stygt militært overfall på en forsvarsløs sivilbefolkning. Begrunnelsen som ble gitt for NATO-angrepene var blank løgn. Det foregikk ingen form for forsøk på folkemord mot kosovoalbanere. Det hadde vært spenninger og enkelte trefninger mellom serbiske spesialstyrker og kosovoalbansk gerilja. Det var det hele, og dette ble bevist i en grundig tysk granskning som ble gjennomført få år etter at NATO bombet Kosovo ut av Serbia.

NATO slapp clusterbomber (et krigsforbrytervåpen rettet mot sivilbefolkningen som nå er forbudt) i Serbia og benyttet bomber som inneholdt utarmet uran i Kosovo, noe som blant annet har ført til en merkbar økning i forekomst av leukemi blant Kosovos befolkning.

Statsminister Bondevik utkommanderte 191 norske militære til å delta i NATOs krigsforbryteroperasjon mot Serbia. Blant oppgavene som de norske militære utførte var å identifisere sivile serberes bosteder i Kosovo som deretter ble bombet av NATO-fly.

Den norske statsministeren Kjell Magne Bondevik i møte med krigsforbryteren Bill Clinton i det hvite hus høsten 1999, mindre enn et halvt år etter president Clintons militæroperasjon mot Serbia, som Bondevik villig hadde stilt norske militære til disposisjon for gjennomføringen av. Bildet til høyre viser kosovoalbanere som leter i ruinene av en sønderbombet bygning i Kosovo-byen Pristina. Offisielt var NATOs begrunnelse for bombeangrepene «å hjelpe kosovoalbanerne»…

NATOs bombeangrep mot det tidligere Jugoslavia i 1990-årene resulterte i to permanente militærbaser på ex-jugoslavisk territorium, en NATO-base i Bosnia og en amerikansk militærbase i Kosovo.

Et synlig varig resultat av NATOs militæraksjoner mot Kosovo i 1999 var at USA etablerte en stor permanent militærbase i Kosovo ved navn Camp Bondsteel. Arbeidene med bygging av Bondsteel-basen ble påbegynt av president Clinton allerede i 1999, samme år som bombeangrepene mot Serbia inkl. Kosovo fant sted. På bildet er USAs ferske president George W. Bush på besøk hos amerikanske militære i Kosovo med base i Camp Bondsteel.

8. Kjell Magne Bondevik og krigsforbryteren George W. Bush

I år 2000 forbød Taliban-regimet i Afghanistan produksjon av opium, noe som førte til at verdens totale produksjon av opium – og dermed heroin – ble mer enn halvert.

Den 11. september 2001 ble USAs Forsvarsdepartement Pentagon – verdens best bevoktede bygning – bevislig truffet av en krysserrakett i lav høyde, noe som bl.a. er godt synlig i denne videoen fra et av Pentagons overvåkingskameraer:

Det var ikke CIA-agenten Osama bin Laden som organiserte avfyringen av den militære raketten som traff USAs militære kommandosentral. Forøvrig kom raketten ikke fra Afghanistan.

I kjølvannet av disse to hendelsene iverksatte USAs ferske president George W. Bush en storstilt krigsforbryteroperasjon mot det karrige fjellandet Afghanistan i det sentrale Asia, det som kalles å rette baker for smed eller skjult agenda.

Til tross for at NATO ikke deltok i den store Afghanistan-okkupasjonen før i 2003, så sendte statsminister Kjell Magne Bondevik norske militære for å delta i USAs krigsforbryteroperasjon i Afghanistan så tidlig som høsten 2001. Deretter fant det sted en økning av antall norske militære i Afghanistan i hvert av de påfølgende år, også etter at Bondevik hadde gått av i 2005.

I 2003 iverksatte USAs krigsforbryterpresident George W. Bush en svært blodig invasjon og okkupasjon av Irak. Påskuddet for invasjonen var både løgnaktig og ulogisk, ettersom USA selv var i besittelse av et betydelig antall masseødeleggelsesvåpen…

Norges statsminister Kjell Magne Bondevik med USAs krigsforbryterpresident George W. Bush i det hvite hus i mai 2003, få uker etter at Bush hadde gjennomført en svært blodig militær invasjon av den selvstendige nasjonen Irak. Bildet til høyre viser en skadet iraker som bringes i sikkerhet etter et av USAs mange bombeangrep mot mål i Irak i mars-april 2003.

I forbindelse med statsminister Bondevik sitt besøk i Det Hvite Hus i mai 2003 gikk Bondevik med på å sende norske militære til å delta i okkupasjonen av Irak. Dette er bl.a. beskrevet i denne artikkelen.

9. Kristin Krohn Devold og krigsforbryteren Donald Rumsfeld  7. juni 2005

Norge ble en selvstendig nasjon den 7. juni 1905.

100-årsdagen for Norges uavhengighet som nasjon markerte daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold med en båttur på Lysefjorden sammen med USAs daværende forsvarsminister, krigsforbryteren Donald Rumsfeld.

Det ligger en ikke ubetydelig symbolikk i dette. Ifølge Norges Grunnlov skal nasjonen Norge ikke legges under fremmed makt, og norske militære styrker skal utelukkende benyttes til forsvar av Norge.

2 år etter USAs stygge Irak-invasjon og -okkupasjon, som hadde krevd hundretusenvis av liv og ødelagt livene for millioner av irakere var det slått fast at Irak ikke hadde hatt noen masseødeleggelsesvåpen, som hadde vært USAs påskudd for å invadere Irak og styrte Saddam Husseins regime. Dette faktum forstyrret neppe cocktail-idyllen i Lysefjorden for Kristin Krohn Devold og Donald Rumsfeld. Bildet til høyre viser amerikanske okkupasjonssoldater på oppdrag i Irak.

Krohn Devolds oppsiktsvekkende form for markering av 100-årsdagen for Norges uavhengighet kan tolkes som en symbolsk sementering av norsk militær underdanighet overfor USA. Dette innbefatter også en villighet til å stille norske yrkesmilitære under kommando av krigsforbryternasjonen USA for diverse grumsete oppdrag i fjerne land – samt å forsømme forsvaret av selve Norge. Begge deler har skjedd etter den 7. juni 2005.

De to forsvarsministrene underskrev en avtale som tillater USA forhåndslagring av militært og annet utstyr på norsk jord.

10. Krigsforbryteren Jonas Gahr Støre og Norges Libya-bombing  i 2011

For Jonas Gahr Støre var det tilsynelatende naturlig å gå rett fra stillingen som toppleder i Norges Røde Kors til å bli Norges første utenriksminister-krigsforbryter.
Ettersom bombefly fra USA også deltok i det svært blodige bombeangrepet på den selvstendige afrikanske fredsnasjonen Libya kunne Støre stolt få frem at norske jagerbombeflypiloter fungerte som enda dugeligere krigsforbrytere enn USAs egne jagerflypiloter under den stygge krigsforbryteroperasjonen mot Libya i 2011… Ikke alle nordmenn syntes det var særlig mye å være stolt av som Støre…

Likeverdige krigsforbrytere i Libya: Utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Hillary Clinton.
At norske militærfly bombet blant annet boligområder i Libya er kommet frem i ettertid.

11. Krigsforbryteren Jens Stoltenberg og Norges Libya-bombing  i 2011

Statsminister Jens Stoltenberg fikk møte USAs president Barack Obama i Det Hvite Hus etter at Afrikas mest velstående land Libya var blitt lagt i ruiner. Stoltenberg var tydelig stolt over å få ros for Norges Libya-innsats av USAs krigsforbryterpresident Obama.

12.Wannabe KRIGSFORBRYTER Erna Solberg

Under innspurten av stortingsvalgkampen 2013 presterte Erna Solberg som opposisjonsleder noe så nytt og uhørt i norsk politikk som å benytte valgkampinnspurten til å kaste frem en JEG VIL BLI KRIGSFORBRYTER-erklæring: Et klart uttrykt ønske om å bli krigsforbryter ved å misbruke norske militære til å delta i å styrte Assad-regimet i den selvstendige fredsnasjonen Syria. (Bildet til v.)
I bildet til høyre lefler wannabe krigsforbryter Erna Solberg med sin Bilderberg-nestor, krigsforbryter-verstingen Henry Kissinger under et arrangement i Oslo i desember 2016.

13.Wannabe SELLOUT Børge Brende

Norske SELLOUT- politikere i SELLOUT-positurer er noe norges folk og land har måttet betale en svært høy pris for – både før og nå…

14. I høst er det valg i SELLOUT-landet Norge.

Høsten 2017 er det stortingsvalg i SELLOUT-landet Norge.
Vil det bli statsminister Erna Solberg eller Arbeiderpartiet-lederen Jonas Gahr Støre som vil komme tll å føre den norske SELLOUT-tradisjonen videre…?

 

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
73%
Opplysende
18%
Inne på noe
2%
Usikker
2%
Dårlig
7%
Om forfatter
Hans Gaarder
Hans K. Gaarder er utdannet siviløkonom og svært tverrfaglig av legning; "mest interessert i det som ikke har med økonomi å gjøre".Hans har arbeidet i mange år med etterforskning i det offentlige og med fri og uavhengig forskning i privat regi. Er frontlinjeforsker på ulike fagområder, bl.a. skjulte maktstrukturer og hemmeligholdt høyteknologi.

7 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *