Du leser nå
Verdens mest aggressive supermakt klar for 3. verdenskrig

12 minutter lesetid

verdens mest aggressive supermakt
66 kjernefysiske innretninger ble sprengt av USA på Marshalløyene mellom 1946 og 1958 – tilsvarende 1,6 Hiroshima-bomber hver dag i tolv år. Bikini er stille i dag, mutert og forurenset. Nå står USA på trappene til å trykke på knappen for 3. verdenskrig.


Verdens mest aggressive supermakt klar for 3. verdenskrig

John Pilger sier vi ser de største oppbygging av militære styrker siden 2. verdenskrig: "En verdenskrig har begynt. Vi må bryte stillheten!"

En verdenskrig er klargjort rett foran nesen på oss og vi er fremdeles lurt til å tro at den store trusselen mot menneskeheten er Russland og Kina. Den prisvinnende journalisten John Pilger opplyser oss om hvor alvorlig situasjonen er uten at borgerene i den vestlige verden får vite den skremmende sannheten om verdens mest aggressive supermakt.

Av John Pilger.

En supermakt farligere enn noensinne

Jeg har filmet på Marshalløyene, som ligger nord for Australia, midt i Stillehavet. Når jeg forteller folk hvor jeg har vært, spør de: «Hvor er det?» Hvis jeg gir dem en pekepinn ved å henvise til «Bikini», sier de: «Du mener badedrakten.»

Få synes klar over at bikinien ble navngitt for å feire de kjernefysiske eksplosjonene som ødela Bikiniatollen. Seksti-seks kjernefysiske innretninger ble sprengt av USA på Marshalløyene mellom 1946 og 1958 – tilsvarende 1,6 Hiroshima-bomber hver dag i tolv år.

Bikini er stille i dag, mutert og forurenset. Palmene vokser i et merkelig rutenett. Ingenting beveger seg. Det er ingen fugler. Gravstøttene på den gamle kirkegården er full av stråling. Skoene mine viste «usikkert» på en geigerteller.

Stående på stranden, så jeg det smaragdgrønne Stillehavet synke bort i et stort svart hull. Dette var det krateret som var igjen av hydrogenbomben de kalte «Bravo». Eksplosjonen forgiftet mennesker og deres miljø i en omkrets på hundrevis av kilometer, kanskje for alltid.

På min tilbakereise, stoppet jeg på flyplassen i Honolulu, og la merke til et amerikansk magasin kalt «Kvinners helse». På forsiden var en smilende kvinne i bikini, og overskriften: «Du kan også ha en bikini-kropp.» Noen dager tidligere, på Marshalløyene, hadde jeg intervjuet kvinner som hadde svært forskjellige «bikini-kropper» hver av dem led av kreft i skjoldbruskkjertelen og andre livstruende typer.

I motsetning til den smilende kvinnen i bladet, var alle av dem fattige: ofrene og prøvekaniner for en grisk supermakt som er i dag farligere enn noensinne.

En verdenskrig har begynt

Jeg forteller denne opplevelsen som en advarsel, og for å avbryte en distraksjon som har konsumert så mange av oss. Grunnleggeren av moderne propaganda, Edward Bernays, beskrev dette fenomenet som «bevisst og intelligent manipulasjon av vanene og meningene» til demokratiske samfunn. Han kalte det en «usynlig regjering».

Hvor mange mennesker er klar over at en verdenskrig har begynt? I dag er den en krig av propaganda, av løgner og distraksjoner, men dette kan endres umiddelbart med den første misforståtte ordren, den første raketten.

En stor løgn

I 2009 sto president Obama foran en beundrende publikum i sentrum av Praha, i hjertet av Europa. Han lovet at han ville gjøre «verden fri for atomvåpen». Folk jublet og noen gråt. En flodbølge av banaliteter strømmet fra media. Obama ble senere tildelt Nobels fredspris.

Det var falskt. Han løy.

Se også: Krigsindustriens beste kunde: USA

Obama-administrasjonen har bygget flere kjernefysiske våpen, flere atomstridshoder, flere måter å levere disse på, flere kjernefysiske anlegg. Utgiftene kun for kjernefysiske stridshoder steg høyere under Obama enn under noen annen amerikansk president. Kostnaden over tretti år er mer enn 1000 milliarder dollar.

En mini-atombombe er planlagt. Det er kjent som B61 Model 12. Det har aldri funnes noe lignende. General James Cartwright, en tidligere viseformann i Generalstaben, har sagt: «Å gjøre dem mindre [gjør bruk av dette atom-] våpenet mer tenkelig.»

En ingeniør ved Sandia National Laboratories, viser frem deres nye B61-12 atombombe i "praktisk" størrelse. General James Cartwright: "Å gjøre dem mindre gjør bruk av dette atomvåpenet mer tenkelig".

En ingeniør ved Sandia National Laboratories, viser frem deres nye B61-12 atombombe i «praktisk» størrelse. General James Cartwright: «Å gjøre dem mindre gjør bruk av atomvåpenet mer tenkelig».

Største oppbygging av militære styrker siden 2. verdenskrig

I det siste halvannet året, har den største oppbyggingen av militære styrker siden andre verdenskrig – ledet av USA – funnet sted langs Russlands vestlige grense. Ikke siden Hitler invaderte Sovjetunionen har utenlandske soldater vist slik en påviselig trussel mot Russland.

Ukraina – en gang en del av Sovjetunionen – har blitt en fornøyelsespark for CIA. Etter å ha orkestrert et kupp i Kiev, styrer Washington i realiteten et regime som er både nabo og fiendtlig innstilt til Russland: et regime råttent med nazister, bokstavelig talt.

Fremstående parlamentarikere i Ukraina er de politiske etterkommerne av de beryktede fascistene i OUN og UPA. De åpenlyst lovpriser Hitler og anmoder om forfølgelse og utvisning av den russisktalende minoriteten.

I Latvia, Litauen og Estland – naboen til Russland – utplasserer det amerikanske militæret tropper, stridsvogner og tunge våpen. Denne ekstreme provokasjonen av verdens nest største atommakt blir møtt med taushet i Vesten. Dette er sjelden nyheter i Vesten, eller det er snudd på hodet for å undertrykke sannheten.

Går inn for å provosere Kina i tillegg

Hva gjør utsiktene for atomkrig enda farligere er en parallell kampanje mot Kina.

Sjelden går en dag går da Kina ikke er opphøyet til status som en «trussel». Ifølge admiral Harry Harris, sjefen for den amerikanske Stillehavsflåten, er Kina i ferd med «å bygge en stor vegg av sand i Sør-Kinahavet.»

Det han sikter til er at Kina bygger flystriper i Spratleyøyene, som er omstridt med Filippinene – en strid uten prioritet før Washington presset og bestakk regjeringen i Manila, og Pentagon startet en propagandakampanje som heter «rett til navigasjonsfrihet.»

Hva betyr dette egentlig? Det betyr friheten for amerikanske krigsskip å patruljere og dominere de kystnære farvannene til Kina. Prøv å forestill deg den amerikanske reaksjonen hvis kinesiske krigsskip gjorde det samme utenfor kysten av California.

Journalistene kan stoppe krigene

Jeg laget en film kalt «Krigen du ikke ser« der jeg intervjuet fremstående journalister i Amerika og Storbritannia: journalister som Dan Rather fra CBS, Rageh Omar fra BBC, David Rose fra Observer.

Alle sa at hadde journalister og kringkastere gjort jobben sin, og stilt spørsmål ved propagandaen om at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen; hadde løgnene til George W. Bush og Tony Blair ikke blitt forsterket og gjentatt av journalister, kunne invasjonen av Irak i 2003 ikke ha skjedd, og hundretusener av menn, kvinner og barn ville være i live i dag.

Se også: Dagens journalister er en stor trussel mot demokratiet og din frihet

Propagandaen gjør deg blind

Propagandaen som legger grunnlaget for en krig mot Russland og/eller Kina er ikke annerledes i prinsippet. Så vidt jeg vet, har ingen journalist i den vestlige «mainstream» – for eksempel en som tilsvarer Dan Rather – spurt hvorfor Kina bygger flystriper i Sør-Kinahavet.

Svaret burde være iøynefallende. USA er i ferd med å omringe Kina med et nettverk av baser, med ballistiske missiler, kampgrupper, bombefly med atomvåpen.

Denne dødelige buen strekker seg fra Australia til øyene i Stillehavet, Mariana-øyene og Marshalløyene og Guam, til Filippinene, Thailand, Okinawa, Korea og over Eurasia til Afghanistan og India. Amerika har hengt en løkke rundt halsen på Kina. Dette er ikke nyheter. Stillhet i media; krig gjennom media.

Den største militærøvelsen i nyere tid

I 2015, med høyt hemmelighold, holdt USA og Australia den største enkeltstående luft/sjø militærøvelsen i nyere historie, kjent som Talisman Sabre.

Målet var å øve en krig i luften/havet, blokkerer sjøveier – som Malakkastredet og Lombokstredet – som kuttet Kinas tilgang til olje, gass og andre viktige råvarer fra Midt-Østen og Afrika.

Øvelse Talisman Sabre ble avholdt i 2015 med 30.000 US og Australske styrker som er den største enkeltstående luft/sjø militærøvelsen i nyere historie.

Øvelse Talisman Sabre ble avholdt i 2015 med 30.000 US og Australske styrker som er den største enkeltstående luft/sjø militærøvelsen i nyere historie.

En skjult agendaen i presidentvalget

I sirkuset kjent som den amerikanske presidentvalgkampen, er Donald Trump blitt presentert som en galning, en fascist. Han er absolutt motbydelig; men han er også en hatfigur for mediene. Det alene burde vekke vår skepsis.

Trump syn på migrasjon er grotesk, men ikke mer grotesk enn det til David Cameron. Det er ikke Trump som utfører de store utvisningene fra USA, men fredsprisvinner Barack Obama.

Ifølge en uhyre liberal kommentator, slipper Trump løs de mørke kreftene av vold i USA.

Slipper løs?

Verdens mest aggressive land

Dette er det landet der småbarn skyter sine mødre og politiet fører en morderisk krig mot svarte amerikanere. Dette er det landet som har angrepet og forsøkt å styrte mer enn 50 regjeringer, mange av dem demokratier, og bombet fra Asia til Midtøsten, forårsaket død og flukt for millioner av mennesker.

Ingen land kommer i nærheten av størrelsesordenen på denne systematiske historien om voldsbruk.

De fleste av USAs kriger (nesten alle av dem mot forsvarsløse land) har blitt startet, ikke av republikanske presidenter, men av liberale demokrater: Truman, Kennedy, Johnson, Carter, Clinton, Obama.

I 1947, beskrev en serie direktiver i Det nasjonale sikkerhetsrådet det overordnede målet for amerikansk utenrikspolitikk som «en verden vesentlig forandret i [USAs] eget bilde.» Ideologien var messiansk amerikanisme. Vi var alle amerikanere. Ellers. Kjettere ville bli konvertert, undergravd, bestukket, svertet eller knust.

Donald Trump er et symptom på dette, men han er også en person som greier å tenke utenfor boksen. Han sier at invasjonen av Irak var en forbrytelse; Han ønsker ikke å gå til krig med Russland og Kina. Faren for resten av oss er ikke Trump, men Hillary Clinton. Hun er ingen uavhengig person. Hun uttrykker robustheten og volden til et system, der dets oppskrytte «eneståendehet» er totalitært, med et og annet liberalt ansikt.

Mens dagen for presidentvalget nærmer seg, vil Clinton bli hyllet som den første kvinnelige presidenten, uavhengig av hennes forbrytelser og løgner – akkurat som da Barack Obama ble hyllet som den første svarte presidenten, og liberale svelget hans floskler om «håp». Og vrøvlet fortsetter.

Massakrering av sivile mennesker med droneangrep

Beskrevet av Guardian-spaltisten Owen Jones som «morsom, sjarmerende, og mer kul enn praktisk talt alle andre politikere,» sendte Obama her om dagen droner for å slakte 150 mennesker i Somalia. Han dreper folk vanligvis på tirsdager, ifølge New York Times, når han overleverer en liste over kandidater som skal drepes via droner.

Så kult.

Se også: Droneprogrammet: Offentlig likvidering likegyldig til sivile drap

Antall tilfeldig sivile drepte er i lys farge. Kilde: the Guardian: 41 men targeted but 1,147 people killed: US drone strikes – the facts on the ground.

Ifølge the Guardian valgte USA ut 41 mennesker til å bli drept med droner, mens 1.147 mennesker ble drept i angrepene ifølge de offisielle tallene. Ifølge Wikipedia dreper USA 28 kvinner, barn og tilfeldige uskyldige for hver person de anser som en trussel mot seg selv.

En halv million døde barn «verdt det»

I presidentkampanjen i 2008, truet Hillary Clinton med å «helt utslette» Iran med atomvåpen. Som statssekretær under til Obama, deltok hun i å styrte den demokratiske regjeringen i Honduras. Hennes bidrag til ødeleggelsen av Libya i 2011 var nesten frydefull. Da den libyske lederen, oberst Gadafi, ble offentlig sodomisert med en kniv – et mord gjort mulig av amerikanske logistikk – skrøt Clinton over hans død: «Vi kom, vi så, han døde.»

En av Clintons nærmeste allierte er Madeleine Albright, tidligere utenriksminister, som har angrepet unge kvinner for ikke å støtte «Hillary».

Dette er den samme Madeleine Albright som beryktet feiret på TV at en halv million døde irakiske barn var «verdt det».

Blant Clintons største støttespillere er Israel-lobbyen og våpenselskaper som fyrer opp under volden i Midtøsten. Hun og hennes mann har fått en formue fra Wall Street. Og likevel er hun i ferd med å bli ordinert som kvinnenes kandidat, for å verne mot den onde Trump, den offisielle demonen. Hennes støttespillere inkluderer fremstående feminister: som Gloria Steinem i USA og Anne Summers i Australia.

Hvor er stemmene som roper ut at dette er galt?

For en generasjon siden, stoppet en postmoderne kult, nå kjent som «identitetspolitikk» mange intelligente, frisinnete mennesker fra å undersøke sakene og enkeltpersonene de støttet, for eksempel falskheten til Obama og Clinton; slike saker som den falske progressive bevegelsen Syriza i Hellas, som forrådte folket i dette landet og allierte seg med deres fiender.

Selvopptatthet, en slags «meg-isme», ble den nye tidsånden i privilegerte vestlige samfunn, og signaliserte bortfallet av store kollektive bevegelser mot krig, sosial urettferdighet, ulikhet, rasisme og sexisme.

I dag kan denne lange søvnen være over. De unge rører på seg igjen. Gradvis. Tusener i Storbritannia som støttet Jeremy Corbyn som Labours leder er en del av denne oppvåkningen – det samme er de som samlet seg for å støtte senator Bernie Sanders.

I Storbritannia i forrige uke, lovet Jeremy Corbyns nærmeste allierte, hans skyggefinansminister John McDonnell, at en regjering fra Labour skal nedbetale gjelden til piratlignende banker, og i praksis fortsette den såkalte nøysomheten.

I USA har Bernie Sanders lovet å støtte Clinton om eller når hun er nominert. Også han har stemt for USAs bruk av vold mot land når han mener det er «riktig». Han sier Obama har gjort «en god jobb.»

I Australia er det en form for dørgende kjedelig politikk, hvor kjedelige parlamentariske kamper spiller seg ut i media, mens flyktninger og urfolk blir forfulgt og ulikheten vokser, sammen med faren for krig. Regjeringen til Malcolm Turnbull har nettopp kunngjort et såkalt «forsvars»budsjett på 195 millarder dollar, som er en veistasjon mot krig. Det var ingen debatt. Stillhet.

Hva har skjedd med den store tradisjonen med direkte aksjon fra befolkningen, uhemmet av partier? Hvor er motet, fantasien og engasjementet som er nødvendig for å begynne den lange reisen til en bedre, rettferdig og fredelig verden? Hvor er dissidentene i kunst, film, teater, litteratur?

Hvor er de som vil bryte stillheten? Eller vil vi vente til den første atomraketten avfyres?

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
30%
Opplysende
52%
Inne på noe
3%
Usikker
4%
Dårlig
11%
Om forfatter
Profilbildet til Terje M.
Terje M.
De gamle mediene fungerer ikke lengre. Alle vestlige medier, både kommersielle og statseide, høres helt like ut, og de mest åpenbare usannheter blir servert oss hver eneste dag, spesielt i internasjonal politikk. Kontroll av informasjon er viktig for de som hersker. I dag er de herskende det amerikanske imperiet og dets medløpere, derunder makteliten i Norge. De har nærmest totalt informasjonsmonopol i de gamle medieneutløpene, og de jobber hardt med å kontrollere nyhetsbildet i de nye ‘uavhengige’ online-mediene. Vil vi ha innsikt må vi gjøre det selv.

36 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *