Du leser nå
TTIP, TPP og TISA – en global plan for å avskaffe demokratiet

9 minutter lesetid

TTIP
TTIP-avtalen diskuteres mellom USA og EU i total konfidensialitet. Derfor tilbyr Wikileaks 100.000 euro for den som avslører teksten i avtalen.


TTIP, TPP og TISA – en global plan for å avskaffe demokratiet

TISA, den tredje og avgjørende handelsavtalen, er den endelige overgangen til den nye verdensorden.

Handelsavtalene TTIP og TPP kan sees som trojanske hester, mens avtalen om handel med tjenester (TISA) er et tredje våpen som garanterer en endelig seier. Det kan forstås som en total utrydding av suverene stater. For Norges del vil den bli snikinnført via EØS-avtalen.

Av Valentin Katasonov.

I 2016 vil det strategiske målet for amerikansk utenrikspolitikk være å fullføre forhandlingene om ‘Den transatlantiske avtalen om et handels- og investerings-partnerskap’ (TTIP). Ifølge medieoppslag, vil avtalen skape en frihandelssone mellom USA og EU. Disse landene står for 60% av verdens brutto nasjonalprodukt og 33% av verdenshandelen.

I tillegg trenger den lignede avtalen om et handelspartnerskap over Stillehavet (TPP), som 12 stater undertegnet i Atlanta i oktober 2015, fortsatt å bli ratifisert for å tre i kraft. De landene som inngår i TPP står for anslagsvis 40% av verdenshandelen.

USA, som i følge anslag er ansvarlig for omtrent 10% av den globale handelen, har en rolle i begge avtalene. Dermed, hvis begge avtalene trer i kraft, vil disse to partnerskapene over verdenshavene kontrollere 73% av verdenshandelen. Mer presist, USA vil kontrollere denne handelen.

Selvfølgelig ble foretaket kjent som Verdens handelsorgansiasjon (WTO) tilsynelatende opprettet med det formål å sikre fri handel. Foreløpig er 162 stater medlemmer av WTO. Helt fra begynnelsen var denne organisasjonen (inntil 1995 var den kjent som GATT) laget slik at en utvalgt krets av land holdt den avgjørende stemningvekten om sentrale problemstillinger. USA, Vest-Europa, Japan, Canada og Australia liberaliserte verdenshandelen til fordel for sine egne multinasjonale selskaper. Men i de senere årene har dette blitt stadig vanskeligere.

Forhandlingene har pågått siden 2001, og utviklingslandene prøver å gjøre det enklere for sine egne produkter (hovedsakelig landbruks) å nå markedene i vestlige land, men etter et og et halvt tiår har ingen fremgang blitt gjort i disse samtalene. Det er blitt vanskeligere for Washington og dets allierte å fremme sine forretningsinteresser på globale markeder for varer og tjenester. Når Russland sluttet seg til WTO i 2012, kompliserte dette ytterligere Vestens problemer, i lys av en mulig etablering av en BRICS-blokk innen den internasjonale organisasjonen.

Avtalene ekskluderer spesifikt Russland, Kina og BRICS-landene

I 2012 begynte Washington å skape plattformer for alternativer til WTO, i form av to partnerskap over verdenshavene. Ideen var at USA ville diktere spillereglene i disse plattformene. WTO har i det stille blitt et tomt skall. Med en slik manøver regner Washington med: 1) å gjenopplive sin kontroll over global handel og 2) økonomisk svekke Russland, Kina og de andre BRICS-landene, og isolere dem fra handelspartnere.

Det er hyppige påstander om at de to partnerskapene som blir fremmet av USA vil gjøre landet i stand til å etablere reell kontroll over den globale handelen. Men det er ikke helt sant. Tre avklaringer bør gjøres.

  1. Ja, Amerika, som en stat, er bakmann for begge disse prosjektene, men staten arbeider for interessene til multinasjonale selskaper og multinasjonale banker, og det er de som til slutt kommer til å kontrollere verdenshandelen . Og USA som stat vil enten svinne hen eller bli forvandlet til et tomt skall som WTO.
  2. Ikke bare handelen vil falle under kontroll av multinasjonale selskapet og multinasjonale banker, men også det økonomiske, sosiale og politiske livet i alle land som er involvert i disse partnerskapene. Statene som slutter seg til TTIP og TPP vil miste de fleste av sine suverene privilegier.
  3. I tillegg til to partnerskapene, inneholder hovedplanen også et tredje element som er svært sjelden nevnt. Dette avtalen om handel med tjenester (TISA – Trade in Services Agreement).

Det forutsettes at alle land som signerer TTIP og TPP avtalene også vil delta i TISA. På sin egen måte, kan TTIP og TPP kan sees som trojanske hester, mens avtalen om handel med tjenester ser ut som et våpen som garanterer en endelig seier. «En endelig seier» kan forstås som en total utrydding av suverene stater.

For et og et halvt år siden hadde ingen hadde hørt om TISA. Informasjon om den forestående avtalen dukket oppi løpet av sommeren 2014 på hjemmesiden til WikiLeaks. Opplysningene der tydet på at forberedelsene til TISA hadde begynt i 2012 og at USA og Australia hadde ledet avtalen. Gradvis ble kretsen av de som deltok i forhandlingene utvidet. På det tidspunktet informasjonen ble lekket, var 50 land (inkludert 28 EU-medlemmer) – som til sammen står for nesten 70% av den globale handelen med tjenester – allerede involvert i samtalene.

TISA er en plan for å privatisere staten når det gjelder sosiale-, økonomiske- og informasjonstjenester som kun gagner familiene til det globale oligarkiet.

TISA er en plan for å privatisere staten når det gjelder sosiale-, økonomiske- og informasjonstjenester som kun gagner familiene til det globale oligarkiet.

3 fakta om forberedelsene til TISA

Det er tre viktige fakta å vite om forberedelsene til TISA.

  • TISA-forhandlingene blir holdt utenfor WTO. Selvfølgelig finnes det en ‘Generalavtalen om handel med tjenester’ (GATS) som virker innenfor rammen av WTO. Tatt i betraktning at mange uløste problemer fortsatt finnes i internasjonal handel med tjenester, ville det virke logisk å løse dem ved å finjustere GATS. Men USA og dets allierte besluttet at WTO holdt dem tilbake, og dermed satte de opp en parallell plattform for forhandlinger. Dette har vært slutten på organisasjonen som har funnes i nesten 70 år. (GATT ble startet opp i 1947).
  • Det har vært en sta nekting på å invitere Russland, Kina, India, Brasil og Sør-Afrika for å ta del i diskusjonene om TISA. De ble aldri offisielt varslet om prosjektets eksistens. Dette var virkelig en isolerende politikk, noe som betyr at TISA er ment å skape konfrontasjon, ikke samarbeid. Det finnes en god grunn for Barack Obamas påstand om at USA ikke kan tillate land som Kina å diktere reglene for den globale økonomien. Tross alt, disse reglene bør være diktert av USA.
  • Fram til sommeren 2014, forløp arbeidet med TISA i hemmelighet. Og dersom avtalen er signert, vil innholdet forbli konfidensiell i ytterligere fem år. Hvis den ikke blir underskrevet, må materialene fra forhandlingene fortsatt være stemplet «hemmelig» i fem år. Spillet kjent som demokrati er over.

Europakommisjonen (EC) forhandlet om TISA på vegne av EU uten godkjenning fra EUs medlemsland eller Europaparlamentet. Frem til midten av 2014, var Europaparlamentet aldri orientert om TISA-forhandlingene, men i løpet av sommeren 2014, tok Komiteen for internasjonal handel (INTA) interesse i forhandlingsprosessen, i lys av de alvorlige bekymringene som hadde oppstått etter publiseringen fra WikiLeaks. Viviane Reding, et parlamentsmedlem, ble utnevnt som rapportør om TISA.

På en pressekonferanse den 13. januar 2015, klaget hun over en total mangel på åpenhet i forhandlingsprosessen, og bemerker at åpenhet var en viktig forutsetning, og at åpenhet var nødvendig for å sikre at Europaparlamentet, partene i arbeidslivet, og de frivillige organisasjonene hadde en rolle i prosessen. Likevel, under offentlig press, bemyndiget EUs medlemsland formelt Europakommisjonen i mars 2015 å ha samtaler om TISA.

Forhandlingene blir gjennomført i Genève. De startet offisielt i mars 2013. Det har vært 15 runder, den siste ble holdt i desember 2015 og den kommende 16. runde er planlagt for februar 2016. Disse møtene ledes vekselvis av USA, EU og Australia. Nå lages notater og pressemeldinger etter hver runde av forhandlingene, men disse er tomme papirlapper – uten innhold.

De viktigste elementene i TISA som DU bør kjenne til

For det første fastslår TISA at når avtalen trer i kraft, vil spillereglene i markedene for tjenester skrives ikke av nasjonalstater, men av enkelte overnasjonale institusjoner. Statene mister sin rett til å vedta noen form for lov eller forskrift som ville ha en ødeleggende effekt på næringsvirksomhet i markeder for tjenester.

For det andre vil regelverket fastsatt av TISA påvirke ikke bare markedet for kommersielle tjenester (transport, turisme, underholdning, kommunikasjon, forbrukertjenester, etc.), men også de viktigste funksjonene til staten. I terminologien til TISA er disse kjent som «offentlige tjenester».

For det tredje, fastslår TISA at staten bør gradvis slutte å tilby tjenester til allmennheten, og overlate denne type aktivitet til private bedrifter.

La meg ta et skritt tilbake et øyeblikk her. Som første trinn får du befolkningen vant til begrepet «offentlige tjenester», senere kan du ta neste skritt og overbevise dem om at de må betale for disse «tjenestene». Da er det tredje trinnet å overbevise folk om at «tjenester» ikke nødvendigvis trenger å være utført av staten, og at private bedrifter kan gjøre en billigere, bedre jobb. Og så vil private bedrifter «mer effektivt» gi befolkingen boliger, elektrisitet, vann, helse, utdanning og andre tjenester.

Og vi vet alle hvordan det fungerer i den virkelige verden.

For det fjerde, krever TISA at det nasjonale markedet for tjenester skal være helt åpen for multinasjonale selskaper og banker. Som et resultat vil staten – som en sfære av «felles offentlige interesser» – svinne hen.

Først ødelegger TISA de sosiale funksjonene til staten (utdanning, helse og offentlige tjenester), som vil bli overlevert til overnasjonale organer. Deretter vil statlig regulering av finanssektoren i økonomien bli eliminert. Dette gjelder først og fremst forsikring og banksektoren. Disse må også bli regulert av overnasjonale organer.

TISA krever ytterligere liberalisering av finansmarkedene (til tross for at finanskrisen i 2007-2009 viste at dette er feil). Det viktigste aspektet av den forestående finansielle reformen (og global styring som helhet) er full overgang til en kontaktløs økonomi. På den måten er det enklere å håndtere «forbruk av tjenester» av det befolkningen.

Det vil være svært enkelt å fjerne fra ordningen med «tjenester» borgere som har falt i unåde.

Til slutt får informasjonstjenester (media, Internett og biblioteker) spesiell oppmerksomhet. TISA krever at det offentlige skal holdes på et stramt bånd, gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som vil gjøre det mulig å overvåke at borgerne overholder de standarder som er fastsatt av overnasjonale institusjoner (verdensregjeringen).

Det faktiske resultatet av TTIP-avtalen.

Tror du avtalene er laget for deg og meg eller NWO-aksen på vektskålen?

En slu plan for å privatisere staten

TISA er faktisk en plan for å privatisere staten når det gjelder sosiale-, økonomiske- og informasjonstjenester. Men det er ikke massene av millioner og milliarder av mennesker på jorden som vil dra nytte av dette prosjektet, men familiene til det globale oligarkiet, som bygger en konsentrasjonsleir av planeten i navnet til «global styring».

En titt på de relevante dokumenter viser at dette er en plan laget av finansoligarkiet og pengenes herrer for å gripe den global makten en gang for alle. Det er ingen plass her for tomme debatter om «demokrati», «menneskerettigheter», eller «samfunnsansvar». Alt er stivt, nøyaktig, og alvorlig, med trinnvis bevegelse i en bestemt retning.

Dette prosjektet er den endelige overgangen til den nye verdensorden som ligner det som George Orwell beskrev i sine romaner 1984 og Animal Farm. Pengenes mestere har hastverk. TISA skal etter planen undertegnes i 2020, men det er sannsynlig at denne prosessen vil bli fremskyndet.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
80%
Opplysende
18%
Inne på noe
1%
Usikker
1%
Dårlig
0%
Om forfatter
Terje M.
De gamle mediene fungerer ikke lengre. Alle vestlige medier, både kommersielle og statseide, høres helt like ut, og de mest åpenbare usannheter blir servert oss hver eneste dag, spesielt i internasjonal politikk. Kontroll av informasjon er viktig for de som hersker. I dag er de herskende det amerikanske imperiet og dets medløpere, derunder makteliten i Norge. De har nærmest totalt informasjonsmonopol i de gamle medieneutløpene, og de jobber hardt med å kontrollere nyhetsbildet i de nye ‘uavhengige’ online-mediene. Vil vi ha innsikt må vi gjøre det selv.

6 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *