Du leser nå
Tause medier – sannhet uteblir

8 minutter lesetid

VG papiravis og nettutgave representerer norsk media hvor fravær av den egentlige virkelighetsbeskrivelsen kan sies å være stor.


Tause medier – sannhet uteblir

Behovet for å vite sannheten blir sterkere og sterkere for hver dag som går.

Allerede fra og med 1993 er temaet HAARP og dens teknologi blant de mest underrapporterte temaer i nyhetsbildet verden rundt. Fenomenet kalles for «Project Censored».

I Norge er tendensen det samme rundt Norges eget HAARP, EISCAT, som i år, 2008, feirer 33 år og dermed er ca. 10 eldre enn den amerikanske lillebror HAARP. Men det betyr ikke at lillebroren er svakere.

Medlemslandene i EISCAT representerer fra starten av i 1975 de rikeste og mest høyteknologiske europeiske land. Japan var det første asiatiske land som ble medlem, og helt sist ble også Kina medlem i 2007, og kan dermed sies å representere de underutviklede land. Kina har egen forskningsstasjon på Svalbard fra litt tidligere av og har kanskje derfor fått behov for å tilhøre EISCAT – familien.

Alle land, og spesielt de høyteknologiske land, har et enormt og altoverskyggende behov for å beskytte egne hemmeligheter og verne om rikets sikkerhet. Dette behov kommer til uttrykk i landenes daglige nyhetsbilde i de dominerende media; presse og fjernsyn. Det strebes etter en total fortielse og sensur. Noe av sensuren i media skyldes sikkert selvsensur og vanlig skikk og bruk, mens noe, slik som omtale av HAARP – og EISCAT – teknologi og denne teknologiens anvendelse er helt åpenbart sensurert av nasjonale myndigheter, siden det ikke slippes ut en eneste nyhet om temaet i de ledende media.

Aviser14012016

Den store sannheten uteblir fra våre aviser.

Temaet er underlagt total taushet i norske medier. Informasjonen om det er mørklagt og forsøkes å ties i hjel. Dette er egentlig merkelig sett i lys av at EISCAT i sin tid ble registrert i Sverige som en ideell organisasjon. Ideelle organisasjoner assosieres vanligvis med veldedighet, helse, menneskerettigheter, frivillighet, dugnad, og som skapere av toleranse, opprettholdelse av mangfoldighet og bærere av kultur og verdensomspennende fred mellom mennesker.

Om EISCAT er representant for slike aktiviteter får hver og en ta stilling til. (…) Eller finnes det noen der ute som kan dokumentere at HAARP og/eller EISCAT, som organisasjoner, har vært nominert til Nobels fredspris? I tilfelle ja, så vil jeg være meget interessert i å få vite det. Når skjedde det eventuelt, og hvem foreslo det. Etter min mening ville det i så fall ha vært et forsøk på å sette fredsspørsmål i verden og i universet på hodet.

HAARP –  og EISCAT – teknologien i seg selv kan nok dokumenteres å være et prosjekt for sivil forskning og innovasjon. Men det finnes svært få eller ingen forskningsresultater for praktisk anvendelse å vise til. Slik resultatløs forskning gir heller ikke penger i kassa. Investorene står ikke akkurat i kø. Men så snart det militære ser mulighetene i teknologien kommer det tilbud om penger og høyt kvalifisert, ja verdensledende forskerteam, med garantier om stor fortjeneste og diskret omtale og spredning av teknologiens muligheter, og hvis det ønskes settes det totalt lokk på offentlig omtale om produksjon, på alle nivåer.

Hvilken bedrift kan motstå slike tilbud? Meget få i dagens verden. Men kom ikke her og snakk om en ideell, les humanitær, organisasjon. Og også på dette området, det å produsere fremtidens våpenteknologi, HAARP og EISCAT (vi kaller her en spade for en spade), er konkurransen beinhard.

Allerede i testfasen av denne teknologien kan det anes dødsofre, også i Norge, selv om det norske forsvaret kaller det for ikke – dødelig. Per definisjon skal såkalte ikke – dødelige våpen ikke forårsake død, men midlertidig få målet (hvilken upersonlig uttrykk) ut av stand til å aksjonere. Det vil si at mobiliteten hans/hennes primært blir midlertidig blokkert, det være seg fysisk mobilitet eller mer psykiske evner som evnen til å tenke klart.

Teknologien bak slike våpen har høyest mulig hemmelighetsgrad. Det dreier seg om topphemmelig teknologi, som allmennheten skal ha  minst mulig informasjon om. Avsløringer er trusler mot rikets sikkerhet og straffes, i verste fall, og innen de lysskye svarte operasjoner, med likvidering. De aller største hemmelige E-tjenestene, de militære etterretningstjenester, i hvert fall i USA, Storbritannia og i Russland, har lov til å drepe, også utenfor sine egne landegrenser. Det dreier seg om nye lover på 2000 – tallet. Det har stått i avisene.

Slik var det ikke enda, i hvert fall ikke i all åpenhet, så sent som på 1990 – tallet. «Dessverre (!)», uttalte den engelske militære etterretningstjenesten MI6 nylig i forbindelse med rettsaken, som behandlet den engelske prinsesse Dianas død i august 1997. I tillegg har det vært, også tidligere, mange uforklarlige dødsfall og drap f. eks. på vitner til presidentmordene og folk som en kan ane ganske enkelt vet for mye om enkelte saker. Hyppigst skjer dette blant politikere, statsministre, sekretærer og utredere. Jeg aner at Norge ikke er et unntak.

(…) I USA kom loven om frihet for informasjon etter at befolkningen hadde erfart at myndighetene hadde sagt at et kjent plantevernmiddel DDT, var ufarlig, og at atomprøvesprengningene var helt ufarlige for mennesker og fe. Den amerikanske befolkningen opplevde i ettertid at myndighetene hadde fart med løgn. De fleste bevisste og opplyste amerikanerne mener i dag at det ikke skal være slik som den tidligere generalen i Chile, Augusto Pinochet, uttalte: «Det er ikke mulig å lage en omelett uten å knuse noen egg».

I Norge i dag er forutsetninger og muligheter for uavhengig, mest mulig sannferdig og nøktern informasjonsformidling sterkt til stede. Flere og flere som søker og bruker informasjon i media har høyere utdanning, og de forventer at informasjonen som blir presentert er tidsriktig og tar opp problemstillinger som berører deres og familiens behov for et trygt og sikkert liv innenfor Norges landegrenser og helst også ute i verden. Men det kan jo sies som unnskyldning for media, at den daglige informasjonsflyten er altfor stor, og mediene må prioritere strengt presentasjoner av ulike tema.

Terskelen for at en sak skal komme på trykk i en av dagens norske dagsaviser er kilometerhøy, kanskje med unntak av agurgtiden, når nyhetstørken er størst. Terskelen kan være lavere i mindre aviser og i lokalaviser og i lokale – TV og distrikssendinger. De er også mer opptatt av mennesker som individer og bærere av sivilisasjonens kultur og menneskelige ressurser.

Lokalaviser har lavere terskel på saker, som interesserer folk.

Lokalaviser har lavere terskel på saker, som interesserer folk.

(…) De nye våpen baserer seg bl.a. på fysiske størrelser som lyd, lys og elektromagnetiske bølger. Militæret har gjennom hemmelige prosjekter testet disse våpen siden 1960 – tallet både i USA og i Russland. Alt tyder på at turen nå har kommet til Norge.

Det norske folk er pekt ut som prøvekaniner, guinea pigs, uten sin viten og tillatelse. Den norske statsministeren kaller det for Norges «månelanding». Det handler om kamp om de beste tilbud innen forskning og produksjon av ny teknologi. Og det er det militære, slik det alltid har vært i løpet av de siste 150 år, som stikker av med det aller beste innen vitenskapens menneskelige og teknologiske ressurser, og med de feteste budsjetter. Og hvis de ikke får nok gjennom offentlige bevilgninger, så oppretter de såkalte svarte budsjetter, som sikrer dem ledelsen i kappløpet innen utvikling og kjøp og salg av våpen.

Den norske statsministeren har sagt, riktignok i kryptiske vendinger, at Norge skal være sterkt med i dette kappløpet. Noe mer har vi foreløpig ikke fått vite. Over et år har gått siden statsministerens oppsiktsvekkende nyttårstale om den norske «månelanding». Men det lukter krutt allerede. Røyken bokstavelig tatt siver ut fra ras og ruiner. Hva er det som skjer? Hvordan henger alt sammen? Hvis vi blir nektet informasjon gjennom offentlige og åpne kanaler så vil vi høre på rykter, som for øvrig sies å alltid være 80% sanne. Vi vil bygge opp vårt verdensbilde på rykter og enkeltmenneskers erfaringer og historier. Det er vår strategi for å beskytte oss og for å overleve.

Det finnes ingen røyk uten ild. Det etterlyses modige informasjonsmedarbeidere og kolleger innen norske medier. Sannheten har alltid kommet frem før eller siden. De aller fleste av oss er kvalifiserte og modne nok til å høre sannheten og ta den inn over oss.

Behovet for å vite sannheten blir sterkere og sterkere for hver dag som går. Ikke i etterkant, når ofrene enten er knust eller må gjennom umenneskelig kamp for å hevde sin sak slik som hos nordsjødykkere. (All honnør til media i deres sak, i hvert fall i etterkant av det som ble virkelighet for denne gruppen etter endt innsats for landet). De ble eggene som ble knust for at alle andre skulle få lov til å spise omeletten. Det finnes også andre grupper, som har blitt kjent via media.

(…) Denne trenden avler mer overvåkning, mer kontroll, mer hemmeligholdelse og mer ytterliggående politiske løsninger. Det blir mer og mer tendenser til fascistisk politi og militære, som blir holdt i beredskap for å angripe sin egen befolkning. Teknologien for nye våpen er allerede der, Teknologien er testet. Er det ikke egentlig slik at krigen mot egen befolkning har begynt?

(KILDE: Tors hammer. Geofysiske våpen, en realitet eller science – fiction? HAARP i Norge. Kapittel 2).

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
67%
Opplysende
14%
Inne på noe
2%
Usikker
0%
Dårlig
16%
Om forfatter
Maarit M. Hanssen
er utdannet spesialsykepleier i barnesykepleie og eldreomsorg og medlem i Norsk Sykepleierforbund. I 1995 ble jeg klar over at verden egentlig ble styrt av en hemmelig maktelite. I 2008 gav jeg ut en bok, som heter " Tors hammer. Geofysiske våpen, en realitet eller science - fiction. HAARP i Norge ". Er mor til to voksne døttre og gift med en datakonsulent.

9
Kommentarer

avatar
6 Comment threads
3 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
6 Comment authors
ArnValgeirandersMaaritEdna Santara Lid Recent comment authors
Nyeste Eldste
Hans Gaarder
Moderator

Medias TABU-liste er lang som et vondt år – og inneholder godt over 70 temaer av samfunnskritisk betydning:

TABU-listen del 1: http://www.nyhetsspeilet.no/2009/03/tabu-oversikten-for-norske-redaktorer/
TABU-listen del 2: http://www.nyhetsspeilet.no/2009/03/tabu-oversikten-andre-del/
TABU-listen del 3: http://www.nyhetsspeilet.no/2010/03/norske-mediers-samlede-tabu-oversikt/

TABU-listen LIVE: http://www.hansgaarder.info/produkter/tabu-listen-for-norske-media/

Edna Santara Lid
Anonym
Edna Santara Lid

– Den Som TIER Samtykker – Er Det Ikke Så ? — Det Du Forteller Her – Er Et Skole-Eksempel På Hva Vi Mennesker Er I Stand Til Å «Finne-På» – Når Vi Har Kunnskap-&-Begjær – Begjær-&-Kunnskap :- Men Ikke Kjærlighet — EGO = «Edging-God-Out» — For Gud Er Kjærlighet — PARADIS Er Heller Ikke Et «Sted» :- Men En TILSTAND — Takk For Opplysningen – Kanskje Dette Gjør Oss I Stand Til Å Ta Reelle Valg — Mvh. Edna <3

Edna Santara Lid
Anonym
Edna Santara Lid

– Ps: – Hvordan Skjermer Du Deg Selv – Fra Disse Angrepene ?

Anders Pedersen
Skribent

Maarit!
Det er helt riktig det du sier. Selv har jeg pepret våre 8 stortingsgrupper via deres åpne e-poster om hvordan de kan akseptere at «gift ifra oven» blir dumpet i hodene til snille og gode nordmenn via «Chemtrails» ifra uidentifiserte fly 24 timer i døgnet. Aldri fått svar, heller ikke ifra Miljødirektoratet eller ifra Luftfartsstyrelsen. De siste 30 år har pressa aldri sagt et sannhetens ord; kun iherdige forsøk på falsk graving og siden spotting av ærlige borgere som åtsel for deres svineri.

Valgeir
Abonnent
Valgeir

Taushet istedetfor kommunikasjon indikerer krig.

Jeg har siden tidlig nittitall kunne se selv forandringen til avishusene VG, Dagbladet og Aftenposten. Istedetfor innganger ble det opprettet security zones innad og opphengningen av dagens ble fjernet. Nå er inngangene nærmest kamuflert og vil neppe finnes om man ikke har fått vite hvor de er.
De vet godt at de er Norge og Nordmenns verste fiender og de forventer seg langt mere motstand enn de får. Derfor har de barrikadert seg i festninger.

Samtidig har de blitt kjøpt opp av stadig mere anonyme aksjeeiere av fond som eier hverandre. Det eneste som er sikkert med «våre» massemedia er at de er ikke Norske.

Jeg synes det er selvfølgelig at ikke-norske media skal såvisst ikke motta noen form for pressestøtte.

Mediatilsynet er navnet på den den statlige instans som skal verne oss mot monopolisering av pressen. De har overtatt etter det forrige Eierskapstilsynet. Jeg har sjekket mediatilsynet og deres graving av eierskap strekker seg ikke særlig lengre enn til det andre lag av aksje eiere. Til tross for 51 ansatte makter de ikke å gå videre i eierskapsinnsyn.

En journalistisk ide:
Hva er de største beviselige Norsk eide media?
Når man finner ut dette så kan de største smykke seg med tittelen «Norges største», mest leste norske osv . Og disse trenger ikke å være så store.

Arn
Anonym
Arn

En artikkel i Svalbardposten fra 2013 om Eiscat
http://svalbardposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=3449