Du leser nå
Et fryktelig moderne norsk eventyr

2 minutter lesetid



Et fryktelig moderne norsk eventyr

Bare et eventyr?

I Norge ble det avdekket at en rekke av våre politikere og fremste tjenestepersoner hadde instruert og gått god for tortur som virkemiddel overfor innsatte i fengsel, men også overfor folk som ikke var dømt for noe, men satt i forhør. Blant andre var justisministeren involvert og også lederen for PST.

En rekke andre i mer underordnete stillinger hadde bidratt ved at de lojalt fulgte pålegg, instrukser, forskrifter og retningslinjer for hvordan torturen skulle utføres. Det forekom også tilfeller av voldtekt og drap i tilknytning til forhørene.

I tillegg til dette hadde fremtredende medlemmer i Norsk Psykologforening bidratt med fagkunnskap om hvordan en mest effektivt kunne presse informasjon ut av de som var uvillige. Mot ekstremt god betaling.

En underordnet i politiet varslet om forholdet. Han ble stilt for retten og dømt til flere års fengsel for brudd på taushetsplikten.

Etter et langvarig utenomparlamentarisk press satt Stortinget ned en uavhengig gransking av torturanklagene. De la frem en rapport som bekreftet at torturen hadde funnet sted. Rapporten viste at både politikere og tjenestepersoner hadde overtrådt lover, regler og internasjonale konvensjoner. Deler av rapporten ble holdt hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet.

Men så skjedde det ikke noe mer.

Varsleren sonet sin dom. Psykologforeningen måtte gjennomføre en smertelig oppvask. Dette hadde skjedd til tross etikk-regler. Faktisk og paradoksalt var en hovedansvarlig for torturmedvirkningen lederen for psykologforeningens faglig-etisk utvalg. Han hadde presset gjennom justeringer i de faglig-etiske retningslinjene som muliggjorde psykologiske torturprogrammer.

Men den store betalingen psykologlederne hadde mottatt for torturhjelpen fikk de beholde. En rettslig forfølgelse måtte ofrene for torturen eller de etterlatte til ofrene sjøl sørge for.

De politisk ansvarlige nøt fortsatt stor respekt, godt hjulpet av våre medier. Toppene i politiet og toppbyråkratene som hadde medvirket, levde gode og rolige liv, mange som pensjonister. En del av de som var torturert satt etter 15 år fortsatt i fengsel uten lov og dom.

Dette er virkeligheten

Høres dette vilt ut? Det er det ikke. Dette er virkeligheten.

Dette er vår nærmeste beskytter og allierte. Dette er «friheten og demokratiets forkjemper». Dette er ikke Norge – dette er dagens USA. Senatets tortur-rapport er nå et år gammel, men ingen ansvarlige er rettsforfulgt.

Nå har en menneskerettighetsgruppe i USA offentliggjort en rapport hvor de krever rettforfølgelse av de ansvarlige for denne torturen som ble bedrevet i en årrekke. Her kreves det at både ledende politikere og tjenestefolk stiller for retten: Blant annet tidligere CIA-direktør Georg Tenet, visepresident Dick Cheney, Den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Condoleezza Rice og x-president Georg Bush.

Hvis noen har illusjoner om at dette vil kunne skje? Jeg tror det er større sjanse å få godkjent «Ørkenvandring» som en egen olympisk øvelse.

Med det er politisk meget viktig å henge bjella på de ansvarlige for torturen. For en unnlatelse er en stilltiende godkjenning.

Kilde: Derimot.no

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
35%
Opplysende
55%
Inne på noe
3%
Usikker
2%
Dårlig
5%
Om forfatter
Knut Lindtner
Knut Lindtner er pensjonert psykolog og skriver om det som skjer i verden. Slik han oppfatter det, er den informasjonen vi nå får om verdensbegivenhetene så fordreid at det er nødvendig med korrektiver - alternativ informasjon. I virkeligheten er det i dag store mediehus som bestemmer hva som skal skrives og ikke skrives, hvordan det skal skrives, hvilken oppmerksomhet visse begivenheter får og hvilke som ikke får. I vår del av verden eier storkapitalen mediehusene og dermed de «korrekte meningene». Hans artikler er et lite pip i det store koret som må bygges mot trollet.

Kommentarer

avatar