Du leser nå
The Hunger Games: Et opprør mot autoritetene

3 minutter lesetid



The Hunger Games: Et opprør mot autoritetene

Donald Sutherland: Hvis det er spørsmål om hva dette egentlig dreier seg om, så skal jeg si det rett ut: Krig dreier seg om penger. Den handler ikke om «å redde demokratiet i verden» eller om «kongen og fedrelandet». Slikt er bare drittpreik.

Ungdommen som ser filmen The Hunger Games må forstå at «en blind tro på sine ledere vil føre til døden», sier skuespiller og regissør Donald Sutherland.

Av Matt Agorist.

Skuespiller Donald Sutherland har nettopp sluppet en «bombe» i hodet på det militær-industrielle komplekset.

(Det militær-industrielle kompleks, interessefellesskapet og samarbeidet i USA mellom det militære apparatet og de store virksomheter innenfor rustningsindustrien, hvis produksjon forutsetter langsiktig planlegging og store statlige bevilgninger., Store danske leksikon, overs.)

Sutherland, som spiller president Coriolanus Snow i kjempesuksessen «Dødslekene», ble for ikke lenge siden spurt om hva denne serien egentlig handlet om – og han sparte ikke på kruttet.

Hvis det er spørsmål om hva dette egentlig dreier seg om, så skal jeg si det rett ut: Det dreier seg om de som tjener penger på alt mulig. Krig dreier seg om penger. Den handler ikke om «å redde demokratiet i verden» eller om «kongen og fedrelandet». Slikt er bare drittpreik.

Det handler om fortjenesten til de 10% rikeste, og ungdommen som ser denne filmen må forstå at for fremtiden er «en blind tro på lederne, noe som vil føre til at en blir drept», som Bruce Springsteen sier.

De som har våknet opp og forstår hva krigsmaskinen egentlig dreier seg om, og som har sett filmene eller lest bøkene, har uten tvil sett det bakenforliggende temaet om motstand mot autoriteter og krigskrefter. De som enda ikke har fått dette med seg ennå må merke seg det Sutherland sier.

hunger games

Det er viktig at så mange som mulig blir klar over det budskapet «dødslekene» egentlig bærer med seg – å beskrive eliten som det de egentlig er: kriminelle.

Det er ingen tvil om at krig dreier seg om fortjenesten til noen ytterst få mennesker. I virkeligheten er det helt rett det generalmajor Smedley Butler, to ganger mottager av tapperhetsmedaljen, sa i en tale:

«Krig er svindel. Det har det alltid vært.»

Den er sannsynligvis den eldste virksomheten, den mest lukrative og ihvertfall den mest ondsinnete som finnes. Det er den eneste internasjonale virksomheten av virkelig betydning. Det er den eneste hvor fortjenesten regnes i dollar og tapene i antallet døde.

Denne typen svindel er best beskrevet som noe som ikke er det som det ser ut til for flertallet i befolkningen. Bare en liten «utvalgt» gruppe vet hva det egentlig dreiser seg om. Den er organisert for at noen få skal kunne tjene på det, på bekostning av alle andre.

Krigen gir enorme fortjenester til noen ytterst få mennesker. Under 1. verdenskrig økte antallet millionærer og milliardærer i USA med 21 000. Mange ofret både blod og skattepenger i denne krigen. Hvor mange av krigsmillionærene som svindlet på skatten, er det ingen som har tall på.

Hvor mange av disse millionærene brukte gevær? Hvor mange av dem gravde skyttergrav? Hvor mange av dem erfarte hva det ville si å leve sulten i rotteinfiserte skyttergraver? Hvor mange av dem tilbrakte søvnløse og fryktelige netter men de prøvde å finn skjul for granater og kuler? Hvor mange av dem sloss med bajonetter (kniver festet til geværet, overs.) mot fienden? Hvor mange av dem ble såret eller drept i kamp?

Sutherland tar feil om en ting. Det er ikke 10% av befolkningen som tjener på krig. De som tjener på krigen er en ytterst liten gruppe, ikke i nærheten av 10%. Det er den herskende eliten. Det er våpenprodusentene, våpenhandlerne, topp-politikerne og selve staten. Alle andre, inkludert de som dør i krigen, er egentlig bønder på sjakkbrettet (altså, de kan ofres, overs.). De er tannhjulene i maskineriet – det maskineriet som bare er bygget for å spre død og ødeleggelse.

Det er viktig at så mange som mulig blir klar over det budskapet «dødslekene» egentlig bærer med seg – å beskrive eliten som det de egentlig er: kriminelle.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
77%
Opplysende
23%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Knut Lindtner
Knut Lindtner er pensjonert psykolog og skriver om det som skjer i verden. Slik han oppfatter det, er den informasjonen vi nå får om verdensbegivenhetene så fordreid at det er nødvendig med korrektiver - alternativ informasjon. I virkeligheten er det i dag store mediehus som bestemmer hva som skal skrives og ikke skrives, hvordan det skal skrives, hvilken oppmerksomhet visse begivenheter får og hvilke som ikke får. I vår del av verden eier storkapitalen mediehusene og dermed de «korrekte meningene». Hans artikler er et lite pip i det store koret som må bygges mot trollet.

Kommentarer

2 kommentarer på "The Hunger Games: Et opprør mot autoritetene"

avatar
Sorter på:   Nyeste | Eldste