Vaksiner, kvikksølv og nevroutviklingsmessige forstyrrelser

Man kan ikke si at kvikksølv gir autisme, men det er rimelig å anta at det er en sammen­heng mellom hvor mye kvikksølv barnet er blitt eksponert for og det enkelte barns arvelige mulighet for å kvitte seg med kvikksølv og sannsynligheten for autisme.

Innhold:

• Sammendrag
• 1927-1998: Vaksinologenes tornerosesøvn
• 1999-2002: CDCs sjokkfulle oppvåkning
• 2003 – 18. mai 2004: CDC etablerer sin forsvarsposisjon
• 2005 – 2013: Videre forskning og hendelser
• 2014 – 2015: Anti-tiomersal integrerer forskningen
• Folkehelseinstituttets ene avsnitt
• Kilder og litteratur

Sammendrag:

Tiomersal er en organisk kvikksølvforbindelse som internasjonalt brukes i flerdoseglass til mange typer vaksiner. Tiomersals eneste formål er å hindre bakterie- og soppvekst etter som opp til ti sprøytenåler settes inn i flerdoseglasset for å trekke ut vaksinevæsken. Som bakteriedreper regnes tiomersal som utilfredsstillende, den er for svak og ineffektiv (Seal et al., 1991). Tiomersal blir i kroppen brutt ned til etylkvikksølv, som i likhet med metylkvikksølv er erkjent som super-nevrotoksisk, selv i mikrogramdoser (1 mikrogram = én milliondel av et gram). Tiomersal har i mange land blitt fjernet fra vaksinene som inngår i barne­vaksinasjons­programmet, ganske enkelt ved å gå over til endoseglass (som pr. enhet da er noe dyrere). Dette skjedde i Sovjetunionen på 1980-tallet, i de skandinaviske landene og i Canada på 1990-tallet, og i USA i 2001. I Europa var den offisielle grunnen til å unngå tiomersal i barnevaksiner ikke relatert til dens nevrotoksiske effekter, trolig for å unngå en offentlig uoverensstemmelse med CDC (USA).

I USA var det først i 1999/2000 at CDC og FDA erkjente at de kunne ha forårsaket en av tidenes største helseskandaler, nemlig den dramatiske økningen i nevro­utviklingsmessige forstyrrelser (autisme, ADHD, tics og forsinket tale/språk) på 1990-tallet. I årene 1992-1997 hadde autisme plutselig blitt epidemisk, med en økning på 2.000-6.000 % i de forskjellige delstatene. CDC og FDA hadde ikke vært oppmerksomme på at deres stadige aksept av nye tiomersal-inneholdende vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1989 til 1991 medførte at barn født på 1990-tallet ved fylte to år ble eksponert for 237,5 mikrogram etylkvikksølv. På vaksinasjonsdagene ved 2, 4, 6 eller 15 måneders alder kunne barnet bli injeksert med 62,5 mikrogram etylkvikksølv, hvilket er 125 ganger høyere enn den offisielle øvre sikkerhets­marginen til Environmental Protection Agency (EPA)!

Denne helseskandalen var simpelthen for stor og for kostbar til å kunne innrømmes utad, så CDC hadde forskjellige reaksjoner som fortsatt er i virksomhet:

1) en coverup-operasjon i form av fem epidemiologiske studier der man ved å manipulere med parameterene fikk utvisket de statistiske signaler som viser en sammen­heng mellom tiomersal og autisme. Epidemiologiske studier foretatt av uavhengige forskere verden over har blitt ignorert.

2) først å nekte uavhengige forskere adgang til CDCs Vaccine Safety Datalink-database (der de mest avslørende epidemiologiske dataene for USA ligger), for så å overføre databasen til en internasjonal, utenlandsk organisasjon (Brighton Collaboration) som ligger utenfor uavhengige forskeres juridiske rekkevidde.

3) å ignorere alle biologiske studier av dyr og mennesker som demonstrerer en sammen­heng mellom kvikksølv og autisme, og selv unngå å initiere eller gjennomføre slike biologiske studier. Mens epidemiologiske studier kan indikere kausalitet, er det de biologiske studier som frembringer den primære evidensen for kausalitet.

4) å forhindre chelation-behandling (en fullt akseptert tungmetall-detoksifiseringsmetode) av dem med autisme; samt å ignorere autisme-eksperters anbefaling av denne metoden; samt å ignorere de mange sensasjonelle terapeutiske resultater som denne metoden har gitt anvendt på personer med autisme.

I USA ble tiomersal fjernet fra ­vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet i 2001. Men tiomersal har blitt beholdt i alle influensavaksinene, og siden 2002 har CDC anbefalt at alle bør ta den årlige influensa­vaksinen, inkludert barn helt ned til 6 måneders alder samt gravide kvinner i alle faser av svangerskapet. Dette betyr i praksis at barn født i 2002 eller senere i løpet av de 6 første årene blir eksponert for 112,5 mikrogram etylkvikksølv. Den nevrotoksisk synergistiske effekten av vaksiner som inneholder både kvikksølv (som konserveringsmiddel) og aluminium (som adjuvant) er ekstra farlig (Tomljenovic og Shaw, 2011; Haley, 2005).

Vesten pusher fortsatt tiomersal-inneholdende barnevaksiner på befolkningene i Den tredje verden, som om intet har blitt lært av alle de uavhengige epidemiologiske og biologiske studiene som har kommet siden 1999. Et FN-organ vurderte i 2012 et forbud mot denne tvilsomme bistanden, men ekspertpanelet SAGE fikk forhindret det i januar 2013. De totale ekstrautgifter pr. år for UNICEF eller Pan American Health Organization ved bruk av endoseglass fremfor flerdoseglass til Den tredje verden har blitt estimert til noe over 300 millioner dollar (King et al., 2012). Selv om dette er en betydelig årlig ekstrakostnad, blir det likevel småpenger sammenlignet med hva autisme-epidemien alene koster USA pr. år: 137 milliarder dollar (Autism Speaks: Autism’s Costs to the Nation Reach $137 Billion a Year). 139 land i verden har lavere BNP enn dette!

Den amerikanske psykologen Bernard Rimland (1928-2006) – som med sin bok i 1964 distan­serte seg fra det da rådende syn at autisme er et rent psykiatrisk fenomen forårsaket av følelseskalde mødre («kjøleskapsmødrene»), og som etablerte det nå rådende syn at autisme primært er et nevro­utviklingsmessig syndrom med psykiatriske utfall – støttet siden 2000 det syn at tiomersal i vaksiner er en betydningsfull faktor i autisme-epidemien, og at chelation-behandling er en av de mest effektive og lovende terapiformer av autisme.

I USA har aktivist-organisasjonen Safe Minds, dannet i 2000 og bestående av foreldre til barn med regressiv autisme, vært ledende i kampen for å forby tiomersal i vaksiner og i avsløre CDCs cover-up. Deres kamp har blitt grundig skildret i bestselgeren til David Kirby fra 2005, «Evidence of Harm: Mercury in Vaccines and the Autism Epidemic: A Medical Controversy». I mai 2014 hadde Eric Gladen premiere på sin dokumentarfilm «Trace Amounts: Autism, Mercury, and the Hidden Truth». I august 2014 fikk Robert F. Kennedy Jr. utgitt en 172-siders bok som oppsummerer all forskningen rundt virkningene av tiomersal, «Thimerosal. Let the Science Speak”. I april 2015 fikk Hooker/Geier-teamet publisert en integrerende artikkel av alle kliniske, epidemio­logiske og biokjemiske studier av virkningene av tiomersal i kroppen, «Thimerosal: Clinical, epidemiologic and biochemical studies».

CDC forbereder seg nå (atter en gang) på meget ubehagelige høringer i Kongressen, med anklager om korrup­sjon og systematisk tilbake­holdelse av essensiell informasjon om vaksinesikkerhet. Robert F. Kennedy Jr. betegnet i et fjernsynsprogram den 1. juni 2015 CDCs vaksineprogram som «en kloakkum av korrupsjon» (RFK Jr.: CDC Vaccine Program a ‘Cesspool of Corruption’).

Tiomersal bør totalforbys i vaksiner, uansett hvor lave dosene er, og uavhengig av om vaksinene er beregnet for barn eller voksne, eller om de skal brukes i den industrialiserte eller i Den tredje verden. Det finnes alternativer til tiomersal som er langt mindre nevrotoksiske samt langt mer effektive som bakterie- og soppdreper, f.eks. 2-Phenoxyethanol, men det ideelle er å gå helt over til endose­glass (Geier et al., 2010).

1927-1998: Vaksinologenes tornerosesøvn

Morris Selig Kharasch (1895-1957) – en russisk emigrant som kom til USA og tok PhD i kjemi ved University of Chicago, der han tilbragte det meste av sin profesjonelle karriere – tok i 1927 patent på tiomersal (Wiki: Thiomersal). Tiomersal er en organisk kvikksølvforbindelse som vektmessig består av 49,6 % kvikksølv. I kroppen brytes tiomersal ned til etylkvikksølv (Wiki: Ethyl­mercury). Thiomersal er det internasjonalt korrekte navnet, mens thimerosal er den amerikanske navnevarianten.

Tiomersal ble senere produsert av det farmasøytiske selskapet Eli Lilly. Forskere som arbeidet for selskapet oppdaget at tiomersal var effektiv som bakteriedreper. I 1938 uttalte Lillys assisterende direktør at tiomersal var ett av de fem viktigste kjemiske stoffene som selskapet noen gang hadde utviklet. Tiomersal ble første gang brukt som konserveringsmiddel i vaksiner på slutten av 1930-tallet. Oppdagelsen av at tiomersal kunne brukes som bakterie- og soppdreper i vaksiner resulterte i at man gikk over fra vaksiner i endoseglass til vaksiner i flerdoseglass, da sistnevnte er billigere å produsere og lettere å administrere.

I Sovjetunionen ble flere studier gjort av effektene av etylkvikksølv i kroppen, hvilket resulterte i at de sluttet med tiomersal i vaksiner på 1980-tallet.

Når det gjelder barnevaksiner, er det hovedsakelig vaksinene mot difteri, tetanus, kikhoste (helcelle og acellulær) og Hib som har inneholdt tiomersal. Sverige sluttet offisielt med tiomersal i 1989 (lageret varte frem til 1991); Danmark og Canada gikk over til tiomersalfrie barnevaksiner i 1992; og Norge fulgte etter i 1997. Denne overgangen hadde offisielt lite eller ingenting med vaksinesikkerhet å gjøre, men med at produsentene gikk over til endoseglass der tiomersal ikke er nødvendig. Denne overgangen var også knyttet til at produsentene gikk over fra helcelle-kikhostevaksine (wP) til acellulær kikhostevaksine (aP). I Norge har wP inngått som komponent i DTP-trippelvaksinen i årene 1952-97, for så å bli erststattet av aP fra 1998 til i dag. EU tok avstand fra tiomersal-inneholdende vaksiner i 1999 og bekreftet denne hold­ningen på ny i 2004.

Den 28. februar 1998 ble Wakefield-teamets femsiders kliniske rapport trykket i Lancet. På slutten av artikkelen nevnes at flere av foreldrene til de tolv barna (som hadde blitt utredet for et mulig nytt syndrom karakterisert ved autisme og en spesiell form for gastroenteritt) mente at tilstanden kunne ha blitt utløst av MMR-vaksinen. MMR-vaksinen har aldri inneholdt tiomersal, da kvikksølv og levende, svekkede virus ikke går godt sammen. Dette betyr at dersom meslingekomponenten i MMR-vaksinen i noen få tilfeller utløser regressiv autisme, skjer dette gjennom en helt annen årsak-virkningsmekanisme enn den som gjelder for tiomersal.

1999-2002: CDCs sjokkfulle oppvåkning

Etter at tiomersal hadde blitt brukt som konserveringsmiddel i vaksiner i 70 år i USA, uten noen kontroverser eller debatter i media, fikk CDC plutselig kalde føtter, om ikke et sjokk, i 1999. Noen årsaker peker seg ut når det gjelder denne plutselige usikkerheten, og behovet for å etablere et sterkt forsvar.

1) Den dramatiske økningen i nevroutviklingsmessige forstyrrelser, inkludert epidemien av autisme, samsvarte i tid med den betydelige økningen av etylkvikksølv som barn ble eksponert for i løpet av de to første leveårene ved å følge det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet.

I 1989 ble Hib-vaksinen lagt til USAs barnevaksinasjonsprogram, og i 1991 ble det anbefalt at hele fire doser av denne vaksinen skulle gis i løpet av de første 15 månedene av livet. Den første dosen skulle gis ved to måneders alder. I 1991 ble Hepatitt B-vaksinen lagt til barnevaksinasjonsprogrammet. Den skulle gis i tre doser, den første allerede ved fødselen! I løpet av bare tre år (1989-1991) hadde barnevaksinasjonsprogrammet blitt endret slik at barnet ved sin andre bursdag hadde blitt eksponert for 237,5 mikrogram etylkvikksølv, mot tidligere 100 mikrogram. I tillegg ble barnet naturligvis eksponert for kvikksølv fra andre kilder, de to viktigste er amalgamfyllinger i tennene samt fisk høyt oppe i næringskjeden som spises.

Ikke bare var den nye totalmengden av kvikksølv som barna ble eksponert for skremmende, like skremmende var de nye dosene med kvikksølv som barna ble eksponert for på selve vaksinasjonsdagen hos legen. Mens barna frem til 1989 hadde fått de 100 mikrogram med etylkvikksølv fordelt på fire legebesøk, altså 25 mikrogram pr. gang, så kunne barna fra 1989 og utover få opptil 62,5 mikrogram etylkvikksølv i seg på en enkelt vaksinasjonsdag, ved 2, 4, 6 eller 15 måneders alder. Ifølge retningslinjene fra Environmental Protection Agency (EPA) bør man ikke innta mer enn 0,1 mikrogram metylkvikksølv pr. kilo pr. dag. Da metylkvikksølv og etylkvikksølv anses som like toksisk, ble denne grenseverdien også gjeldende for etyl­kvikksølv (kilde: FDA / Thimerosal in Vaccines). Når barnet (gitt en vekt på 5 kilo) på vaksinasjonsdagen fikk i seg opptil 62,5 mikrogram kvikksølv, var dette således 125 ganger høyere enn EPA-grensen!

FDA prøvde å formildne dette faktum ved å få en nyansatt, Leslie Ball, til å skrive at man ikke bør se på hvilke kvikksølvverdier man får i seg i løpet én vaksinasjonsdag, men i stedet bør se på hva den daglige gjennomsnitts­verdien ville være dersom den totale kvikksølvdosen på et år hadde blitt jevnt fordelt utover alle årets 365 dager. Dette perspektivet er imidlertid tøv som strider imot det basale prinsippet innen toksikologi, som sier at det er dosen av X som inntas i kroppen der og da som avgjør om X vil fungere som næringsmiddel, legemiddel eller evt. som gift (Wiki: The dose makes the poison). Da Leslie Ball ble konfrontert med hvorfor i all verden hun hadde fremmet en slik gjennomsnittsverdi, svarte hun: «Jeg – jeg vet ikke. Jeg er ikke en toksikolog. Jeg er en pediater. Jeg gjorde bare det [mine overordnete] sa jeg skulle gjøre» (Kirby 2005; s. 114).

Flere studier har påpekt hvor galt det har vært å anta at virkningene av intramuskulær injeksjon av tiomersal vil være noenlunde det samme som virkningene av oralt fordøyd metylkvikksølv (Harry et al. 2004; Burbacher et al. 2005). Det er faktisk store forskjeller. Mens etylkvikksølv har kortere halveringstid i blodet (ca. 4 dager) enn metyl­kvikksølv, så betyr ikke denne halveringstiden at etylkvikksølvet i dette tempo forlater kroppen. Etylkvikksølv transporteres til alle kroppens vev, inkludert hjernen, som har helt andre halveringstider. I hjernen omdannes etylkvikksølv i langt større grad enn metylkvikksølv til uorganisk kvikksølv, som har en halveringstid fra 227 til 540 dager.

I 50 år hadde insidensen av autisme i USA vært relativ stabil, ca. 1:10.000. Autisme-epidemien i USA oppsto i løpet av bare 4-5 år, mellom 1992 og 1997. Da diagnoser innenfor autisme­spekteret gjennomsnittlig gis i det 4.-5. leveåret, peker dette på at en ny årsaksfaktor dukket opp i 1989. På 1990-tallet rapporterte de forskjellige delstatene en økning på 2.000-6.000 % i antall barn med diagnoser innenfor autisme­spekteret. Da det ikke finnes noe «genetisk epidemi», må forklaringen på epidemien være en ny miljøfaktor. Vaksine-etablissementet har desperat forsøkt å forklare autisme-epidemien som bare tilsynelatende, ved endrete diagnose­kriterier og økt oppmerksomhet på autisme-fenomenet. Men lærere, spesialpedagoger, pediatere, psykologer og terapeuter kjøper ikke denne forklaringen, for hvor er alle disse udiagnostiserte autistene som pr. 2015 er fra 30 år og opp? Autister går ikke anonyme rundt i folkemengden! I 2014 var insidensen av autisme i USA 1:68.

2) Stadig mer høylydte og velorganiserte organisasjoner drevet av foreldre til barn med regressiv autisme ble dannet. Disse foreldregruppene ville gjennom aktivisme påvirke politikerne til å initiere uavhengige granskninger. De nøyde seg ikke med tabloide svar fra CDC, Paul Offit og de farmasøytiske selskapene om at «Alt er trygt, stol på oss!». Den oppmerksomhet som Andrew Wakefield-teamet fikk i media med sin artikkel i Lancet i februar 1998, ble opplevd som en kraftig akademisk stimulans, selv om Wakefield-teamets fokus var MMR-vaksinen som ikke inneholder tiomersal. En tid var det to delvis adskilte vaksine-autisme-grupperinger: de som fokuserte på meslingekomponenten i MMR-vaksinen og de som fokuserte på tiomersal-inneholdende vaksiner.

1999. Den 7. juli 1999 kom American Academy of Pediatrics (AAP) og Public Health Service med en felles uttalelse om at “det finnes ingen data eller evidens for at noen skade har blitt forårsaket av nivået av eksponering som noen barn har hatt ved å følge det nåværende vaksinasjons­programmet.» Dette var riktig med utgangspunkt i deres egen mangel på studier, men det fantes flere uavhengige epidemiologiske og biologiske studier som indikerte noe annet.

CDC hadde i 1990 opprettet to databaser for registering av bivirkninger av vaksiner. Den ene databasen heter Vaccine Safety Datalink (VSD) [Wiki: Vaccine Safety Datalink]. Dataene i denne databasen anses å være av meget høy kvalitet, da all informasjonen er dokumentert av leger og kvalifisert personell. Databasen inneholder personopplysninger som kommer fra databasene til et titalls Health Maintenance Organizations (HMOs). Av hensyn til personvernet kan VSD-databasen derfor ikke være tilgjengelig for offentligheten, men teknisk er det ikke noe problem å sladde enkelte persondata slik at uavhengige forskere kan få bruke den.

Den andre databasen heter Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS) [Wiki: Vaccine Adverse Event Reporting System]. Dataene i VAERS-databasen kommer både fra leger og fra privatpersoner som mener at diverse symptomer er bivirkninger fra vaksiner. VAERS har sine begrensinger, men når man er klar over disse begrensingene har den stor nytteverdi for dem som overvåker bivirkninger av vaksiner og for uavhengige forskere.

Belgieren Thomas Verstraeten arbeidet for CDC fra juli 1999 til juni 2001. I november 1999 fikk han som nyansatt i oppdrag å bruke VSD-databasen for å finne ut om det var en sammenheng mellom nevro­utviklingsmessige forstyrrelser (inkl. autisme) og graden av eksponering for tiomersal. I løpet av fire år kom seks forskjellige analyser av det som er kjent som «Verstraeten-studien». De to første interne analysene kom i desember 1999, og var et oppriktig forsøk på å komme til bunns i saken. De fire siste analysene (2000-2004) var desperate forsøk på å skjule de signaler som kom frem i de to første analysene. For en analyse av de seks Verstraeten-analysene, se Del 3 i Kennedys bok Thimerosal: Let the Science Speak (2014).

Verstraetens første kasusgruppe (skapt gjennom å sette opp inklusjons- og eksklusjonskriterier i VSD-databasen) besto av over 400.000 spebarn født mellom 1991 og 1997, som så ble inndelt i to grupper: dem som hadde blitt eksponert for over 25 mikrogram etylkvikksølv i deres første levemåned, og dem som ikke hadde det. Den relative risikoen for å utvikle autisme ved eksponering for etylkvikksølv ble beregnet til 7,6, hvilket er ekstremt høyt og en sterk indikator for kausalitet. Den relative risikoen for å utvikle ADHD var 8,2. I den andre analysen ble graden av eksponering for etylkvikksølv fininndelt, og da steg den relative risikoen for å utvikle autisme til 11,3.

2000. De første månedene i 2000 jobbet Verstraeten-teamet med å endre på inklusjons- og eksklusjonskriteriene for å få den relative risikoen lavest mulig. I februar 2000 fikk de den relative risikoen for autisme ned til 2,48.

Aktivistgruppen Safe Minds (USA) dannes, hovedsakelig bestående av foreldre til barn med regressiv autisme, for å bekjempe bruken av tiomersal i vaksiner. Deres første seier på den offentlige arena kom den 6. april 2000 i form av en kongresshøring som ble ledet av ­Dan Burton, republikansk Kongressrepresentant for Indiana 1983-2013. Burton hadde selv et barnebarn som kort tid etter vaksinasjon falt inn i en livsvarig regressiv autisme. Høringen varte i seks timer (referat av noen av innleggene).

Den 7.-8. juni 2000 holdt CDC en hemmelig todagers konferanse i Simpsonwood, Georgia [Wiki: 2000 Simpsonwood CDC conference]. En elite av 53 vaksino­loger, biomedisinske forskere og Big Pharma-representanter var samlet for å diskutere den potensielle helse­skandalen de sto overfor. For denne gruppen ble en fjerde analyse av Verstraeten-studien presentert, der den relative risikoen hadde blitt bragt ned til 1,69. Også dette var for høyt til å kunne innrømmes offentlig. Det bør her nevnes at Verstraeten selv hadde en viss integritet, det var hans overordnete som var verstingene. Konferansereferatet, et dokument på litt over 200 sider, ble klassifisert som «Konfidensielt». Referatet ble først frigitt i juni 2001 etter at Safe Minds hadde sendt inn en FOIA-forespørsel.

Konferansereferatet er svært avslørende. Det går frem av deltagernes samtaler og kommen­tarer at ingen av dem hadde noen klar idé om hva som skjer i kroppen når tiomersal injiseres intramuskulært. Man hadde bare gått ut ifra at virkningene var noenlunde de samme som ved oralt fordøyd metylkvikksølv, hvilket er ille nok. Vaksino­logene og forskerne innrømmet åpent overfor for hverandre at de ikke hadde noe sikker data.

Kommentarene fra vaksinologene avslørte samtidig en underlig «mindset», at vaksinasjons­programmet og vaksinenes preventive effekt for all del måtte prioriteres høyere enn evt. skadevirkninger fra noen av vaksinenes ingredienser. Med andre ord, det viktigste er å vaksinere, «The show must go on!». Bivirkninger og permanente nevro­toksiske skader er noe sekundært man kan se på i ettertid.

Under konferansen ble også et meget sensibelt tema forsiktig berørt, som best kan oppsummeres på en dramatisk måte ved en setning som sto i en fullsides annonse i USA Today den 6. april 2006: «If you caused a 6.000 % increase in autism, wouldn’t you try to cover it up, too?» Simpsonwood-konferansen gjorde det klart for deltagerne at det ville være behov for en gedigen coverup-operasjon i regi av CDC.

Russell Blaylock skrev i 2004 en grundig 24-siders analyse av innholdet i konferansereferatet, The truth behind the vaccine cover-up (pdf). Blaylock er idag pensjonert nevro­kirurg, tidligere professor i biologi, og forfatter av tre bøker samt mange artikler.

2001. I april 2001 ble en artikkel publisert i Medical Hypothesis, som SafeMinds sto bak; Bernard et al. (2001): Autism: a novel form of mercury poisoning. Forfatterne var Sallie Bernard (universitetsutdannet med en karriere innen markedsføring), Albert Enayati (forsknings­ingeniør), Lyn Redwood (sykepleier), Heidi Roger (finansdirektør) og Teresa Binstock (etablert autismeforsker). Artikkelen er strukturelt meget god, og viser bl.a. de mange typer av kvikksølvforgiftning som har resultert i autistiske trekk. Fra artikkelens sammendrag:

“En gjennomgang av den medisinske litteraturen samt data fra US-regjeringen indikerer at: (i) mange tilfeller av idiopatisk autisme er indusert av tidlig eksponering for tiomersal; (ii) denne type autisme representerer et ikke-erkjent kvikksølvsyndrom; og (iii) genetiske og ikke-genetiske faktorer etablerer en disponerthet der bivirkningene ved tiomersal bare rammer noen barn.»

I januar 2001 ga CDC et bestillingsoppdrag til Instiute of Medicine (IOM), en rådgivnings­organisasjon underlagt National Academy of Sciences, å gå gjennom all foretatt forskning relatert til en evt. sammenheng mellom tiomersal og autisme-assosiasjon. CDC betalte 2 millioner dollar for utføringen av dette arbeidet. Mens IOM arbeidet med oppdraget, presenterte Verstraeten en femte analyse av Verstraeten-studien for dem. Den relative risikoen for autisme var da bragt ned til 1,52.

Den 1. oktober 2001 kom IOMs rapport, et dokument på 136 sider, Immunization Safety Review: Thimerosal – Containing Vaccines and Neurodevelopmental Disorders. Rapportens konklusjon var at det er for lite data/evidens til å bekrefte eller avvise en sammen­heng mellom tiomersal i vaksiner og nevroutviklingsmessige forstyrrelser som autisme, ADHD, og forsinket tale/språk, men at for å være på den sikre siden bør man stoppe praksisen å ha tiomersal i barnevaksinene. Denne anbefalingen ble vedtatt samme år, og i januar 2003 var lageret av gamle tiomersal-inneholdende barnevaksiner brukt opp. SafeMinds oppfattet rapporten og vedtaket langt på vei som en seier for dem.

2003 – 18. mai 2004: CDC etablerer sin forsvarsposisjon

2003 var året da kontroversen om en sammenheng mellom autisme og tiomersal i vaksiner for alvor nådde massemedia i USA, og ble en «snakkis». CDC hadde strategien sin klar:

1) Uavhengige forskere som ba om tilgang til VSD-databasen måtte avvises. Denne holdningen skulle Geier-paret få oppleve i fullt monn, hvilket har blitt grundig skildret i boken til David Kirby (2005). Etter at Geier-paret i flere år hadde bedt om å få se datagrunnlaget for Verstraeten-studien, og til og med truet med å stevne CDC dersom de ikke fikk innsyn, fikk de til slutt høre at datagrunnlaget ugjenkallelig hadde gått tapt eller blitt destruert. CDC hadde videre overført VSD-databasen til en internasjonal, utenlandsk organisasjon som de selv hadde vært med å opprette i 2000, Brighton Collaboration. Dermed var databasen helt utenfor juridisk rekkevidde for private forskere. Verken FOIA-forespørsler eller stevninger ville hjelpe.

2) Biologiske studier av uavhengige forskere som demonstrerte en sammenheng mellom autisme og tiomersal i vaksiner, eller mellom autisme og eksponering for kvikksølv generelt, skulle bare ignoreres. Mens epidemiologiske studier kan resultere i oppdagelsen av interessante korrelasjoner, må disse studier følges opp gjennom biologiske studier for å avgjøre om korrela­sjonene avdekker kausalitet eller om variablene er uavhengige av hverandre (Wiki: Correlation does not imply causation).

3) CDC skulle ta initiativ til produksjonen av fem epidemiologiske studier som skulle publiseres; en amerikansk og fire europeiske. For en analyse av de fem artiklene som ble produsert, se Del 3 i Kennedys bok Thimerosal: Let the Science Speak (2014). De fem artiklene ble publisert i tidsrommet fra august 2003 til september 2004.

a) Stehr-Green et al. (aug. 2003): Autism and thimerosal-containing vaccines: lack of consistent evidence for an association (Am J Prev Med). Kasusgrupper fra California, Sverige og Danmark.

b) Madsen et al. (sep. 2003): Thimerosal and the Occurrence of Autism: Negative Ecological Evidence From Danish Population-Based Data (Pediatrics). Kasusgruppe fra Danmark. Både JAMA og Lancet fant denne studien så elendig utført at de avslo å publisere den, men Pediatrics som er intimt knyttet til CDC aksepterte den.

En av artikkelens syv forfattere var psykiater Poul Thorsen. Etter at artikkelen ble publisert oppsto et intimt samrøre mellom CDC og Thorsen, der Thorsen via sitt eget «forsknings­senter» tok bestillingsoppdrag fra CDC og leverte artikler med akkurat de konklusjoner CDC ville ha. Dette årelange samarbeidet fikk imidlertid en brå slutt da Thorsen etter en tid gikk lei og valgte å stikke av med 2 millioner dollar fra CDC som skulle brukes til nye oppdrag. Thorsen ble i april 2011 tiltalt i USA for å ha stukket av med pengene, men tiltalen har ikke blitt fulgt opp. For tiden arbeider Thorsen visstnok hjemme i Danmark for Sygehus Lillebælt ved Kolding, der han fortsetter å produsere eller fabrikere «akademisk forskning». Robert F. Kennedy har skrevet en kronikk om hans bedrag, Central Figure in CDC Vaccine Cover-Up Absconds With $2M (Huffington Post, 2011).

c) Hviid et al. (okt. 2003): Association between thimerosal-containing vaccine and autism (JAMA). Kasusgruppe fra Danmark.

d) Verstraeten et al. (nov. 2003): Safety of thimerosal-containing vaccines: a two-phase study of computerized health main­tenance organization databases (Pediatrics). Her presenteres den sjette analysen av Verstraeten-studien. CDC-teamet hadde endelig klart å få sammenhengen mellom tiomersal og autisme til å bli ikke-signifikant. Thomas Verstraeten selv hadde siden juli 2001 flyttet tilbake til Belgia og begynt å arbeide for GlaxoSmithKline. Under artikkelen kan man lese innsendte kommentarer. Legg merke til de meget kritiske kommentarene fra bl.a. Mark Geier (23/2-2004) og Brian S. Hooker (24/3-2004), begge ber forfatterne trekke artikkelen tilbake pga. metodologiske svakheter.

e) Andrews et al. (sep. 2004): Thimerosal exposure in infants and developmental disorders: a retro­spective cohort study in the United Kingdom does not support a causal association (Pediatrics). Kasusgruppe fra Storbrittania.

Kronen på CDCs forsvarsverk skulle være IOMs endelige rapport, som ble utgitt i mai 2004. IOM innledet denne avslutningen med et møte den 9. februar 2004, der represen­tanter for begge parter fikk presentere sine argumenter. Alle skulle bli hørt, eller i det minst få inntrykk av å bli hørt, men var dette bare et spill for galleriet? Inviterte forskere presenterte farma­kologisk, klinisk og toksikologisk evidens for at kvikksølv selv i svært små doser kan lede til autisme.

Den 18. mai 2004 kom så IOM ut med sin åttende og endelige rapport, Immunization Safety Review: Vaccines and Autism. Rapporten var på mange vis en stor skuffelse. IOM hadde for det første innskrenket fokusen til autisme alene, ikke nevroutviklingsmessige forstyrrelser generelt. For det andre hadde rapporten kun sett på epidemiologiske studier og evidens, ikke biologiske studier av noe slag. For det tredje var de epidemiologiske studiene som hadde blitt valgt ut, de fem som hadde fått CDCs «godkjenningsstempel». Samtlige artikler fra Geier-paret hadde blitt vraket. Mens IOMs første rapport fra oktober 2001 hadde funnet tiomersal-forklaringen «biologisk plausibel», var tiomersal-forklaringen denne gang redusert til «en teoretisk mulighet».

Rapporten hadde også en merkelig anbefaling, i hvert fall fra et vitenskapelig perspektiv. Rapporten anbefaler at det ikke bør forskes mer på tiomersal-teorien, man bør heller bruke forskningspengene på mer fruktbare innfallsvinkler til å finne forklaringen på autisme-epidemien. Dette var en pussig anbefaling da IOM hadde begrenset sin lektyre til bare en håndfull nøye selekterte epidemio­logiske studier.

2005 – 2013: Videre forskning og hendelser

2005. Den amerikanske journalisten David Kirby fikk i mars 2005 utgitt en dokumentarisk bestselger på 512 sider, Evidence of Harm: Mercury in Vaccines and the Autism Epidemic: A Medical Controversy. Boken er meget velskrevet, og skildrer kampen til den aktivistiske autisme-foreldregruppen SafeMinds. Vi blir godt kjent med hver av stifterne, deres egne historier med barn som raskt falt inn i en tilstand av regressiv autisme etter vaksinasjon. Boken belyser fint den menneskelige dimensjonen bak autisme-epidemien, hvilken tragedie det er både for barnet med autisme, for foreldrene og familien, og for hele samfunnet. Boken komplementerer all den tunge forskningslitteraturen på molekylærnivå med levende fortellinger fra de personlige, politiske og byråkratiske sfærer.

En av dem som leste boken med stor interesse, var Robert F. Kennedy Jr. I juni 2005 fikk han publisert en 12-siders artikkel, Deadly Immunity, samtidig i den trykte utgaven av Rolling Stone og online i Salon.com. Begge magasinene faktasjekket artikkelen på forhånd, og krevde dokumentasjon for alle påstandene. Den ferdige artikkelen inneholdt likevel 5-6 faktafeil; disse svekket imidlertid ikke artikkelens essens, og ble hurtig rettet opp. Redaksjonen i Salon.com må ha vært utsatt for et vedvarende sterkt press om å trekke online-artikkelen tilbake, for de valgte å gjøre dette syv år senere, i januar 2011 (se «Correcting our record»). Det minner om hvordan Lancet i februar 2010 trakk tilbake en 12 år gammel artikkel fra Wakefield-teamet.

2006. Nåværende utenriksminister John Kerry, som fra 1985 til 2013 var US senator fra Massa­chusetts, kom med en uttalelse den 7. mars 2006 som illustrerer at tvillingstudier slår begge veier. Tvillingstudier kan bekrefte en genetisk komponent i noen tilfeller av autisme, men de bekrefter også at denne komponenten sjeldent alene er utslagsgivende. En person kan være genetisk sårbar for en bestemt miljøfaktor, det være seg et virus eller et nevrotoksin, men det er miljøfaktoren som utløser sykdommen.

“He tells me that he’s got twins, and one of the twins got sick. The doctor says, well, we’ve got to give him a vaccination. They give him the vaccination while the kid is sick, and within days, this kid starts changing and showing symptoms. Low and behold, these are identical twins, same DNA, same, the whole deal, same egg. And that child who was vaccinated has autism today. And this family is struggling with it. And they believe, they believe as deeply as they can, it’s the thimerosal that caused this reaction. This is – you find this all over the country. You and Deidre have been terrific on this issue. And yet, we still have mercury in vaccinations around the country. It’s absurd. I don’t get it.”

Et ekspertpanel som ble opprettet av WHO kom i juli 2006 med en kunngjøring om at tiomersal i vaksiner ikke er forbundet med noen som helst risiko, verken for spebarn, skolebarn eller voksne, Statement on thiomersal.

2007. En ny CDC-artikkel ble publisert i september 2007 av William W. Thompson og 17 medforfattere: Early Thimerosal Exposure and Neuropsychological Outcomes at 7 to 10 Years (N Engl J Med). Denne epidemiologiske studien er begrenset til et «normalutvalg» av barn som ble eksponert for tiomersal i de syv første levemånedene (evt. vaksinasjon med tiomersal etter 7. levemåned ble av forfatterne opplevd som irrelevant). 1047 barn ble utredet for 42 mulige nevropsykologiske utfall, og graden av utfall ble sammenlignet med graden av tidlig eksponering for tiomersal. Med unntak av tics ble ingen signifante funn gjort. Men dette var ikke en studie av barn med autisme. CDC skriver på sin egen web-side følgende: «This study was not designed to assess possible association between thimerosal and autism.” For kritikk av studien, se her og her.

Paul Offit har flere ganger hyllet denne artikkelen som “den definitive studien” som avviser en sammenheng mellom tiomersal i vaksiner og autisme; man kan se ham skryte av den i dokumentaren Trace Amounts (2014) [utklipp].

Hoved­forfatteren William W. Thompson, seniorforsker ved CDC, sto frem som en varsler da han den 27. august 2014 sendte ut en pressemelding der han innrømmet at CDC i en annen studie hadde unnlatt å bemerke et statistisk signifikant funn, nemlig at afroamerikanske guttebarn hadde økt relativ risiko for å få autisme-diagnosen etter MMR-vaksinering. Denne unnlatelsen hadde plaget Thompson sterkt i alle de årene som siden hadde gått, og han beklaget overfor Andrew Wakefield at han hadde bidratt til at denne informasjonen hadde blitt holdt tilbake (se Kap. 3c.4: «MMR-vaksinen og regressiv autisme»).

2009.   En italiensk studie finner ingen evidens for at økt eksponering for tiomersal er forbundet med økt risiko for nevroutviklingsmessige forstyrrelser, Tozzi et al. (2009): Neuro­psychological Perfor­mance 10 Years After Immunization in Infancy With Thimerosal-Containing Vaccines (Pediatrics). To grupper ble sammenlignet med hverandre. Gruppe A besto av 706 skolebarn som i sine 12 første levemåneder (i 1992-93) hadde blitt eksponert for 62 mikrogram etyl­kvikksølv. Gruppe B besto av 697 skolebarn som i sine 12 første levemåneder (i 1992-93) hadde blitt eksponert for 137 mikrogram etyl­kvikksølv. I 2003-05 ble så barna i begge gruppene evaluert gjennom 11 tester med 24 nevro­psykologiske mulige utfall. Ingen signifi­kante forskjeller ble funnet. Kritikken av denne studien har bl.a. vært at de to gruppene var for små, samt at man heller burde ha sammenlignet en gruppe som ikke ble eksponert for etylkvikksølv (en 0-gruppe) med en gruppe som ble eksponert for etylkvikksølv.

2010. I september 2010 ble enda en epidemiologisk studie produsert av CDC, Price et al. (2010): Prenatal and Infant Exposure to Thimerosal from Vaccines and Immunoglobins and Risk of Autism (Pediatrics). Blant de 14 forfatterne var William W. Thompson. Studien så både på prenatal og postnatal eksponering for tiomersal, og den inkluderte differensial­diagnosen regressiv autisme. Resultatet var: “Studien viste ingen økt risiko for autismespekteret assosiert med eksponering for tiomersal-inneholdende vaksiner. Ingen økt risiko ble funnet for noen av fire undergrupper av autismespekteret, inkludert gruppen med regresjon. Prenatal eksponering var heller ikke assosiert med økt risiko for autismespekteret». Denne studien, samt de fem andre studiene som har blitt produsert eller sponset av CDC, har blitt analysert og kritisert i en artikkel av Hooker/Geier-teamet (2014): Methodological Issues and Evidence of Malfeasance in Research Purporting to Show Thimerosal in Vaccines Is Safe.

2013. FN-organet United Nations Environment Program (UNEP) vurderte i desember 2012 å vedta et globalt forbud mot tiomersal-inneholdende barnevaksiner, men ekspertpanelet SAGE fikk forhindret dette i januar 2013 (Alison Bryant: N. excludes vaccine preservative from mercury treaty). Hoved­argumentene var at vaksiner i endoseglass ville øke de totale kostnader 2-5 ganger, samt medføre logistiske problemer ved at de krever oppbevaring i nedkjølt tilstand. Kjølerom er mangelvare mange steder i Den tredje verden.

2014 – 2015: Anti-tiomersal integrerer forskningen

Geier-paret. Geier-paret har allerede blitt nevnt et par ganger, det er på tide å introdusere dem nærmere. Mark Geier (født 1948) utdannet seg til genetiker (Ph.D.) i 1973 ved George Washington University, og fullførte så legeutdannelsen (M.D.) i 1978 ved samme universitet. Han er sertifisert både som genetiker og epidemiolog. Han har vært ekspertvitne på vaksine­skader i over 90 saker. I PubMed står han oppført med 106 artikler fra 1971 til juli 2015. I 1971 vakte han og to medforfattere internasjonal oppmerksomhet med en artikkel i Nature, Bacterial Virus Gene Expression in Human Cells. Fra 2000 og utover har nesten alle artiklene han har forfattet eller medforfattet vært relatert til å identifisere bivirkninger ved de forskjellige vaksiner. Slikt blir man ikke populær av.

I 2011-12 fikk Mark Geier legelisensen trukket tilbake i flere delstater i USA etter å ha brukt chelation-behandling på gutter med autisme og for tidlig pubertet (forhøyet androgennivå er et vanlig trekk ved autisme). Chelation-behandling er en tungmetall-detoksifiseringsmetode som er fullt akseptert blant legestanden når det gjelder tungmetallforgiftning (Wiki: Chelation therapy). Vaksine-etablissementet (CDC) frykter imidlertid at denne behandlingsmetoden skal bli utprøvd og vise seg vellykket for visse grupper av autisme. I de tilfeller der chelation-behandling får de autistiske trekkene til å mildne eller opphøre, er det logisk å anta at et tungmetall har vært en årsaksfaktor til autismen, og særlig når behandlingen resulterer i utskillelsen av store mengder av dette tungmetallet i urinen. At Geier fikk legelisensen trukket tilbake etter at han ble for farlig for vaksine-etablissementet, minner oss om Andrew Wakefield som den 24. mai 2010 fikk sin britiske legelisens trukket tilbake av General Medical Council (GMC).

Mark Geiers sønn David A. Geier (BA i biologi) har siden 2000 vært medforfatter av 85 av farens artikler. Geier-paret opptrer ofte sammen: når de behandler, når de skriver artikler, og når de holder foredrag. Mark Geier har også vært en meget ivrig og kompetent tennisspiller, som sammen med sin hustru Anne E. Geier har vunnet mange turneringer (kilde).

I april 2015 fikk Hooker/Geier-teamet publisert en grundig review-artikkel av alle kliniske, epidemiologiske og biokjemiske studier av virkningene av tiomersal i kroppen; Geier et al. (2015): Thimerosal: Clinical, epidemiologic and biochemical studies (Clinica Chimica Acta). «Konklusjon: Kulminasjonen av forskning som undersøker virkningene av tiomersal i menn­esker indikerer at det er en gift ved meget små doser med et mangfold av skadelige konse­kvenser, selv på de nivåer som for tiden gis via vaksiner.»

Dokumentarfilmen “Trace Amounts”. I mai 2014 ble en dokumentarfilm produsert av Eric Gladen lansert, Trace Amounts: Autism, Mercury, and the Hidden Truth. Filmen har to røde tråder som veves sammen. Den ene tråden er historien om tiomersal i vaksiner fra 1930-tallet og frem til 1998, og så om den store offentlige kontroversen og CDCs cover-up fra 1999 og frem til i dag. Sentrale forskere og forfattere blir intervjuet, som David Kirby, Geier-paret, Brian Hooker, Barbara Loe Fisher, samt Paul Offit som på defensiven lirer av seg noe vås. Den andre røde tråden er Eric Gladens egen tragiske livshistorie etter at han i februar 2004, 29 år gammel, tok en stivkrampesprøyte som inneholdt både aluminium og kvikksølv. Fra da av ble hans liv fysisk og psykisk snudd opp ned. Dokumentaren har en egen web-base, TraceAmounts.com, der filmen kan ses online for 6 dollar.

Robert F. Kennedys bok. I august 2014 kom utgivelsen av den 172-siders boken Thimerosal. Let the Science Speak, med Robert F. Kennedy Jr. oppgitt som redaktør. Boken er på 172 sider, og stilen er gjort mest mulig lik en offisiell og upersonlig fagrapport (i motsetning til Kirbys bok fra 2005). I forbindelse med utgivelsen har Kennedy gitt flere intervjuer og deltatt i TV- og radioprogrammer, samt at han sammen med Eric Gladen i april 2015 dro på en turné over hele USA for å presentere boken og filmen. Her en video-presentasjon (YouTube) av boken.

I et intervju med Newsmax TV den. 1. juni 2015 uttalte Kennedy bl.a. følgende:

“Der er fire føderale studier som har sett på CDC og uttalt at vaksineprogrammet til CDC er en kloakkum av korrupsjon.

Jeg er for vaksinasjon, men vi bør ha vaksiner uten kvikksølv. At jeg ikke ønsker kvikksølv i fisken jeg spiser, betyr ikke at jeg er anti-fisk. Jeg er pro-vaksinasjon, jeg er bare imot kvikksølvet.»

Folkehelseinstituttets ene avsnitt

I Norge har det aldri vært noe bråk rundt tiomersal i vaksiner, da FHI gikk over til tiomersalfrie barnevaksiner i 1997, av grunner som offisielt sett ikke hadde noe med vaksinesikkerhet å gjøre. Selv influensavaksinene som gis til voksne er tiomersalfrie, i motsetning til dem i USA. Det ene unntaket var svine­influensavaksinen, hvilket skyldes at den ble betraktet som en pandemivaksine som det hastet med.

FHI har på sin store web-base ett eneste avsnitt om hvorvidt kvikksølv i vaksiner kan medføre «helseskade». Dette avsnittet ligger under web-siden Spørsmål og svar om barne­vaksinasjons­programmet:

«Brukes kvikksølv som konserveringsmiddel i vaksinene i barnevaksinasjons­programmet?

I Norge har det ikke blitt brukt kvikksølvholdig konserveringsmiddel i noen av program­vaksinene til barn siden 1997. Tidligere, da vaksinene til barne­vaksinasjonsprogrammet ble levert i flerdoseglass, inneholdt flere av vaksinene thiomersal som konserverings­middel. Dette er en kvikksølvforbindelse som har bakteriedrepende effekt og som da var helt nødvendig for å hindre bakterievekst. Det er gjort grundige risikovurderinger av thiomersaltilsetningen som har vært benyttet i vaksiner gjennom mer enn 70 år. Disse undersøkelsene gir ikke holdepunkter for at bruk av thiomersal i vaksiner medfører noen helseskade.»

Det er denne type lojalitet overfor CDC som får folk til å miste tilliten til FHI. Folk opplever at FHI ofrer sin integritet for ikke å komme i uoverensstemmelse med storebror i USA.

Et sjeldent unntak i den akademiske stillheten i Norge rundt bruken av tiomersal i vaksiner, kom i form av et soloutspill i Aftenposten den 28. desember 2008, Gift tillatt i vaksiner. Mannen bak dette utspillet var Kjell B. Døving (1936-2014), som da var professor emeritus ved Institutt for molekylær biovitenskap (IMBV) ved Universitetet i Oslo. Her et utdrag:

«En studie gjort i New Zealand viser at autistiske barn generelt hadde lite kvikksølv i den første hårlokk, mens normale barns hårlokk hadde et sterkt økende innhold av kvikksølv med økende eksponering. Prøvene av hårlokkene viser hvor mye kvikksølv som kroppen kvitter seg med. Dette viser at de autistiske barna ikke hadde evnen til å kvitte seg med kvikksølv. Kvikksølvet ble igjen i kroppen og ble anriket i fettvevet, spesielt hjernen…

Denne [10-doblingen av antall autistiske barn i USA i 1990-årene] initierte en stor under­søkelse av 278.624 barn født i USA mellom 1990 og 1996 der man vurderte sammen­hengen mellom den kvikksølvbelastning som barna ble eksponert for gjennom vaksiner med thimerosal og ulike nevrologiske plager (Young et al., 2008). Man fant en helt klar økning av autisme og andre nevrologiske lidelser (ADHD, Tics) i forhold til den eksponering barna hadde fått i antall vaksinedoser som inneholdt kvikksølv i denne perioden…

Man kan ikke si at kvikksølv gir autisme, men det er rimelig å anta at det er en sammen­heng mellom hvor mye kvikksølv barnet er blitt eksponert for og det enkelte barns arvelige mulighet for å kvitte seg med kvikksølv og sannsynligheten for autisme…

I Norge kom forbud mot bruk, import og omsetning av kvikksølv og kvikksølvprodukter 1. januar 2008. Et unntak var bruk av thimerosal i vaksiner. I pressemeldingen fra departementet heter det: «Når miljøgiften kvikksølv havner i miljøet, er det svært skadelig, og bidrar bl.a. til at barn kan få utviklingsskader».»

Det norske kompetansesenteret NevSom (Nasjonalt kompetansesenter for nevro­utviklings­forstyrrelser og hypersomnier – ADHD, autisme, Tourettes syndrom og hypersomnier) ble offisielt åpnet den 13. mars 2015, og er en sammenslåing av Nasjonal kompetanseenhet for Autisme og Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi. På deres web-base ligger informasjonssiden Om autisme, som forhåpentligvis vil bli fyldigere og mer interessant etter hvert.

* * *

Denne artikkelen vil bli fulgt opp med en egen artikkel om det biologiske grunnlaget for autisme. Det kan nevnes at en gjennomgang av forskningslitteraturen viste at over 70 statistisk signifikante biomarkører for autisme har blitt identifisert [Helen V. Ratajczak (2011): See comment in PubMed Commons below2011Theoretical aspects of autism: biomarkers – a review]. Særlig interessant er hvordan biomarkørene til dem med regressiv autisme skiller seg fra dem som tilhører andre grupper av autisme.

Kilder og litteratur

Bernard et al. (2001): Autism: a novel form of mercury poisoning. Med Hypotheses; 2001;56:462-71.

Blaylock, Russell (2004): The truth behind the vaccine cover-up. Pdf-fil, 24 sider.

Geier et al. (2014): Evaluation of regression in autism spectrum disorder based on parental reports. N Am J Med Sci. 2014 Jan;6(1):41-7.

Geier et al. (2015): Thimerosal: Clinical, epidemiologic and biochemical studies. Clin Chim Acta. 2015 Apr 15;444:212-20.

Hooker et al. (2014): Methodological Issues and Evidence of Malfeasance in Research Purporting to Show Thimerosal in Vaccines Is Safe. BioMed Research International. 8 s.

Kennedy Jr., Robert F. (2014): Thimerosal: Let the Science Speak. Bok. Kennedy om boken (Alternet, 6. august 2014). Intervju ifm. boken (YouTube).

Kirby, David (2005): Evidence of Harm: Mercury in Vaccines and the Autism Epidemic: A Medical Controversy. Bok, 512 sider.

Kirby, David (2011): The Autism-Vaccine Debate: Why It Won’t Go Away. Huffington Post, 25. mai 2011. Denne artikkelen forklarer for det første hvorfor troen på en sammenheng mellom regressiv autisme og vaksiner aldri vil opphøre, men bare vokse i befolkningen. For det andre eksponerer Kirby vaksine-etablissementets og pseudoskeptikernes yndlingsstråmann: «anti-vakserne». Retorikken består i å stemple alle som kommer med faglig kritikk av enkeltvaksiner eller av enkeltingredienser i noen vaksiner for «anti-vaksere», uansett hvor positiv disse personene måtte være til vaksinasjon generelt.

Safe Minds. Denne foreldre/aktivist-gruppen har siden dens dannelse i 2000 vært den sterkeste anti-tiomersal-drivkraften i USA.

Trace Amounts: Autism, Mercury, and the Hidden Truth. Dokumentarfilm produsert av Eric Gladen, mai 2014. 1t:33min. Filmens web-base, der filmen kan ses for 6 dollar eller kjøpes som DVD for 20 dollar.

Vaccine Papers. Commentary on Mercury in Vaccines. Datert: 12. februar 2015.

Verdens helseorganisasjon:

* Statement on thiomersal. Juli 2006.

* Thiomersal – questions and answers. Oktober 2011.

Wiki: Thiomersal; Thiomersal controversy.

Young, Geier & Geier (2008): Thimerosal exposure in infants and neurodevelopmental disorders: an assessment of computerized medical records in the Vaccine Safety Datalink. J Neurol Sci. 2008 Aug:110-8.

* * *

Denne artikkelen er et kapittel fra min web-bok

Vaksineparadigmet og vaksiner.

(ikke alt som er ferdig har blitt lagt ut).

* * *