Du leser nå
Økonomisk advarsel

28 minutter lesetid



Økonomisk advarsel

Alle er interessert i penger, ikke minst vil man ha mer av dem. Men vet du egentlig hva penger er, hvor de kommer i fra og hvilke mekanismer som råder?

I det følgende skal jeg forsøke å forklare hva penger egentlig er, hvordan den økonomiske situasjonen er, og hva som trolig kommer til å skje. Uansett om man liker penger eller ikke, vil det som kommer, påvirke oss alle. Tror du det som skjer i finansmarkedet er tilfeldig? Det blir opp til deg å mene hva du vil etter å ha lest denne artikkelen.

comic

Spillet

La meg først prøve å gjøre et eksempel på vårt finanssystem, som en analogi til pengene og dets virkninger: Jeg ønsker å invitere til et pokerlag, men de spillerne jeg vil invitere har ikke penger. Det har jeg, men bare nok til min EGEN innsats, som er 100. Jeg påtar meg dermed rollen som bank, og gir deltakerne tilbud om å låne penger av meg, mot av hver av dem signerer et gjeldbrev pålydende 100, som er «buy in» for pokerlaget. Kostnaden deres for dette er renter på 1 % per runde (ante, i pokerterminologi), og de må stille sitt armbåndsur (verdt 100 per stykk) som sikkerhet. Alle ni inviterte sier ja til betingelsene, så totalt er det 1000 i potten, min innsats inkludert. Imidlertid vet jeg at spillerne er dårlige betalere, så jeg vil selge gjeldbrevene, samlet (fond), for 800, altså et avslag på 100. Det finnes en interessent, men heller ikke hun har penger. Som bank tilbyr jeg henne lån, som hun aksepterer, så hun låner 800 av meg, for å dekke kostnadene for fondet hun kjøper. Nytt gjeldsbrev skrives, med 5 % i flytende rente, og gjelden skal innfris når spillet er omme. Hun setter en gullring som sikkerhet, verdi 900. Jeg har nå totalt 800 utestående, 900 i sikkerhet, pluss de 1000 som er i spill. Jeg vet at både spillerne og kjøperen av fondet er dårlige betalere, så jeg, som bank, setter 600 inn i derivatmarkedet* på at gjeldsforpliktelsene ikke vil bli holdt. Disse pengene forskutterer jeg fra gjeldsbrevet jeg solgte, noe jeg som bank kan gjøre, da gjeld er penger. En person vedder tilsvarende sum (600) imot, altså at gjelden blir betalt.

Så stokkes og deles kortene ut; spillet er i gang, og hver spiller betaler meg 1 (ante/rente) for hver runde. Altså øker min kapital med 10 (inkl. mitt eget innskudd som tilbakeføres meg) for hver runde. Etter 30 runder er potten, som opprinnelig var på 1000, krympet til 700 pga ante/rente. Det som er «borte» (300) er tilfalt meg (banken). Spiller X, som vant spillet, har de andre pengene (700). Vinneren betaler eieren av fondet 100, og forlater spillet med 600 i overskudd. De 8 siste er blakke, og kan ikke betale, så de må overlate sine armbåndsur til henne. Men i løpet av pokerspillet har den flytende renten økt til 20 %, noe jeg som bank gjorde, og hun skylder meg nå 960 (800+160 i renter). De 8 klokkene er totalt ikke verdt mer enn 800. Inkludert de 100 hun fikk, mangler hun dermed 60 for å innfri gjelden. Hun må da gi meg gullringen, pluss bruke 60 av de 100 hun fikk fra vinneren. Jeg henter 1200 (600+600 fra egen innsats) fra derivatmarkedet, for at lånet ikke ble innfridd. Jeg, som bank, hadde 100 da spillet begynte, men etter oppgjørets time har jeg 300 (fra antene), 600 (fra derivater) pluss en gullring verdt 900, og 60 fra «vinnerpengene», altså 1860 totalt. Vinneren av pokerspillet satt igjen med 600 etter at gjelden ble betalt. De åtte andre spillerne har mistet sine klokker. Kjøperen av fondet har mistet sin gullring, men sitter igjen med 8 klokker og 40 fra «vinnerpengene» og bærer et netto tap på 60. Personen i derivatmarkedet tapte 600 på at jeg (banken) benyttet meg av inside-informasjon om at dårlige betalere hadde fått lån. Hvis personen i derivatmarkedet ikke kan betale, og da derivater har «supreme priority status» (i følge internasjonal banklov), kan jeg derfor gå til henne å kreve, ikke bare gullringen og 60, men også 6 av klokkene, for å dekke mitt tap i derivater. For meg spiller det altså ingen rolle, da jeg får igjen pengene uansett, og spillet er for meg (banken) uten risiko. Så hvorfor ikke sørge for at personen i derivatmarkedet ikke kan? Det kan jeg gjøre, ved å låne til ham. Da ville jeg etter spillet i tillegg sittet igjen med et gjeldsbrev på 600 fra derivatene. Og, selvfølgelig, som bank, ville jeg etter 10 runder med poker, umiddelbart invitert til et nytt pokerlag, for etter 10 runder hadde jeg fått inn 100 fra anter og nye gjeldsbrev kunne skrives. Det er, som du skjønner, lukrativt å være bank og eie pengene.

 

Hvem taper aldri i Monopol? Banken!!

Hvem taper aldri i Monopol? Banken!!

 

Ville ikke du som spiller føle deg snytt, ved at jeg – banken – bare lagde penger «ut av ingenting», før spillet begynte? Ville ikke du som kjøper av «fondet» følt deg snytt, da jeg satt på informasjon som er avgjørende for kjøpet, samt at jeg endret vilkår underveis? Ville ikke du som derivatkjøper følt deg snytt, da jeg visste at veddemålet ikke var «fair»? De fleste vil trolig svare ja på disse spørsmål.

Matteus 6:24 «No man can serve two masters: for either he will hate the one, and love the other; or else he will hold to the one, and despise the other. Ye cannot serve God and materialism

Pengene og sentralbanken

Før jeg presenterer tallenes tale; hva er egentlig penger og hvordan blir de skapt? Tidligere ble penger utstedt i henhold til en nasjons gullbeholdning – den såkalte gullstandarden. (Før den tid var det andre systemer, men historien om betalingssystemer er ikke relevant her). Dette skapte en viss sikkerhet, for man kunne alltid bytte pengene i gull, for myndighetene garanterte pengens verdi, uansett hvordan økonomien utspilte seg. En slik monetær filosofi sørget for at summen av penger tilsvarte den mengde gull nasjonen hadde. Hadde samtlige nasjoner fulgt denne filosofien, ville de ulike nasjoners valuta vært relativt stabil, og valutaspekulasjoner ville vært en lite lukrativ geskjeft. Da tilførselen av gull er omtrent 200 tonn årlig, ville ikke nasjoner fått noen vesentlig fordel av å øke gullmengden og pengemengden, for det økonomiske forholdet nasjonene imellom ville ikke bli spesielt forskjøvet. Ja, noe, men ikke vesentlig.

De siste 80 årene har gullstandarden blitt forkastet av samtlige land, og grunnen er at nasjonalstatene mangler penger, først og fremst til velferd og pensjoner. Nå er det de ulike lands sentralbanker som bestemmer pengemengden i hvert land, og svært få sentralbanker er i dag underlagt sitt lands regjering, men er gjort «uavhengige». Denne uavhengigheten er et krav for å bli medlem av The Bank for International Settlements (BIS), som Norges Bank (NB) er medlem av. «Uavhengig» betyr at Staten ikke skal legge føringer for dens drift, politikk, filosofi eller pengepolitikk, selv om politiske fraksjoner som styrer Norge endres. NB er et aksjeselskap, som Staten overtok i 1932 (da jeg tror NB gikk konkurs), hvilket vil si at de opererer som en hvilken som helst bedrift, som skal tjene penger og maksimere overskudd. NB opphev gullstandarden i 1931 (og solgte gullet vårt billig i 2004, med begrunnelse om at «gullet bare lå der», til kjøper NB ikke vil oppgi). Opplysninger om at gullet var solgt, har blitt fjernet fra NBs nettside. Penger uten dekning i fast metall, som gull eller sølv, kalles FIAT-penger (Ordet «fiat» kommer fra latin og betyr «la det skje»). For øvrig er «sentralbank» en kommunistisk oppfinnelse (jfr Karl Marx’ 5. punkt for kommunisme), ikke en kapitalistisk, og dessuten mener mange økonomer at en sentralbanks effekt på et samfunns økonomi er ødeleggende.

Norges Bank, som da altså ikke er Norges, men er en selvstendig organisme i Staten, har som mål å holde inflasjonen på 2,5 % årlig. Mange tror at «inflasjon» betyr vekst, men det har ingenting med vekst å gjøre. Inflasjon betyr kun at pengen blir mindre verdt. Så har du 100 kroner i År 1, blir ikke hundrelappen verdt 102,50 kroner året etter med en inflasjon på 2,5 %, men den blir verdt 97,50. For det du kunne kjøpe for 100 kroner i År 1, må du altså betale 102,50 kroner for i År 2. Og slik går det, år for år, at 100-lappen blir mindre og mindre verdt. Det engelske ordet for renter; interest, er verdt å kommentere. Ordet betyr «interesse», og da bør du spørre deg selv hvem disse interessene er for: deg eller bankens? De fleste kjenner Krones-isen. Den kostet 1,- krone da den kom på markedet i 1954. I dag koster akkurat den samme isen, med alle forbedringer på tekniske fremstillingsprosesser og færre ansatte, 25 ganger mer. Så har Kroneisen blir mer verdt? Nei, det er pengene som er blitt mindre verdt. Dette har kun sammenheng med inflasjon.

 

Is blir dyrere og dyrere. Noen skylder på lønnsøkninger, men økt lønn er kun delvis kompensasjon for redusert pengeverdi.

Is blir dyrere og dyrere. Noen skylder på lønnsøkninger, men økt lønn er kun delvis kompensasjon for redusert pengeverdi.

 

Hvordan får man så en penge til å bli mindre verdt? Jo, ved å trykke mer av den. Øker mengden av en ting, synker dens verdi. Dette gjelder også penger. Så da NB «ga opp» gullstanderen, kunne banken trykke den mengde penger den måtte for å nå inflasjonsmålet. De siste årene har NB trykket mellom 60 og 90 milliarder kroner årlig. Disse pengene er altså bare trykket opp, og vår Stat garanterer ikke lenger for disse. Pengene har altså ingen sikkerhet, og er i realiteten bare verdt papiret det er trykket på. For både du og jeg vet at det koster akkurat det samme å trykke opp en 50-lapp som en 1000-lapp. Så det er nå kun tilliten til betalingsmiddelet som holder økonomien flytende.

Så etter at NB har trykket penger ut av løse luften, hvordan kommer så disse nye FIAT-pengene i sirkulasjon? Den låner dem ut, med renter, såkalt styringsrente. Allerede da har altså pengene, som egentlig ikke har verdi, fått en pris i form av renter, en pris som altså reduserer verdien på noe som allerede er verdiløst. De som låner disse pengene er enten vanlige banker, eller Staten, som «får» pengene i bytte mot obligasjoner den selv utsteder. Det er blant annet derfor den norske Stat har gjeld, fordi den låner penger av den samme banken Stortinget har gjort «uavhengig». Så dette er i realiteten en skjult skatt for nordmenn, og mange vil nok kalle den umoralsk. Dessuten er det egentlig en svært uøkonomisk konstruksjon for Staten og norske skattebetalere, for mens vi har penger på bok, i form av Oljefondet og Pensjonsfondet, har vår Stat gjeld, som om den kunne avskrive lån og renter på en «selvangivelse». Bare dette burde få de fleste med litt økonomisk forståelse til å reagere. Dessuten kan den norske Stat låne penger fra utenlandske banker.

Hva er obligasjoner? Obligasjon (eng: obligation) betyr forpliktelse, men den engelske fagterminologien «bonds» er kanskje mer dekkende, da «bond» er en forkortelse for «bondage», eller binding på norsk. Staten utsteder altså slike obligasjoner, som selges til sentralbanker (som gjør akkurat som NB; skaper penger ut av intet), andre statsnasjoner, investeringsbanker eller fond. Etter et visst antall år, som regel 3, 5, 8 eller 10 år, kjøper Staten disse tilbake, med et på forhånd avtalt årlig rentepåslag. Og bindingen? Den er bundet til fødselsattestene til norske statsborgere, som viser til at de er Statens eiendom, og Staten garanterer derfor sine obligasjonskjøpere at deres eiendom jobber, produserer og forbruker. Hvor tror du ellers de fikk betegnelsen «human resourses» ifra?

Staten bruker da de «nye» pengene over Statsbudsjettet, mens forretningsbankene og sparebankene låner sine «nye» penger ut videre. Det spesielle med bankene er at de kan låne ut mer enn det de har, det så kalt fraksjonsreservesystemet. I Norge kan en bank låne ut 8,5 ganger sin egen kapital, som er blant verdens strengeste. En slik praksis, å låne ut noe man ikke har, er unik for bankbransjen. Slik skapes, altså ut fra det store intet, nok en voldsom pengemengde det ikke er dekning for. Banker kan låne seg imellom, med påslag av en rente, den såkalte internrenten. Den er lavere enn markedsrenten, som belastes kundene, og kundene er regulære bedrifter eller privathusholdninger. Så de som får pengene sist, er de som betaler mest for dem. I Norge er banker for øvrig lovpålagt å ta renter, mens renter i følge Bibelen er forbudt, unntatt til utlendinger (5. Mos 23:20).

I en slik mekanisme, med renter og økt pengemengde (uten dekning), som reduserer pengenes verdi, vil alltid medføre at de på toppen tjener, mens de på bunnen, som må betale for rentebelastningen, vil tape. Systemet er med andre ord skrudd slik sammen at antall fattige MÅ gå opp, for mengden gjeld er alltid større enn mengden penger, og gjelden vil bli stadig vanskeligere å dekke for de som har/får lån. Og det er satt sammen slik at en kollaps er uunngåelig, det er det matematisk dekning for å hevde.

Dette systemet er globalt, og vever samtlige nasjoner og finansinstitusjoner sammen i en uoversiktlig smørje, som er særdeles skjørt og følsomt.

Thomas Jefferson, USAs 3. president: «I belive that banking institutions are more dangerous than standing armies… If the American people ever allow private banks to controll the issue of their currency, first by inflation, then by deflation, the banks and corporations that will grow up around them will deprive the people of all property, until their children wake up homeless on the continent their fathers conquered…«. Fra Forbes

 

Ekte pengeranere er de som eier bankene.

Ekte pengeranere er de som eier bankene.

 

USA og Federal Reserve

Det finnes de stater som har en privateid sentralbank, og den mest kjente er Federal Reserve (Fed) i USA, som verken er føderal eller har reserver. Denne banken eies av et 20-talls banker, både amerikanske og europeiske. Blant de største eierne finner vi GoldmanSachs, JP Morgan, Chase Manhatten, HSBC, Wells Fargo, Bank of America, Deutche Bank, Swiss Credit og BNP Paribas. Hvis jeg har klart å få frem at det å EIE pengene og gjeld er svært lønnsomt, så vil man også skjønne at det er lurt å trykke opp så mye penger som mulig og påføre så mange som mulig høyest mulig gjeld. Det har Fed opp gjennom sine drøye 100 år klart. Den amerikanske stat klarer i dag så vidt å betale rentene på sine lån, og det til en rente på kun 0,25 %. Gjelden er på svimlende $19 000 000 000 000, eller 19 billioner dollar (trillion på amerikansk)! Gjennom Kvantitative Lettelser (QE1, QE2 og QE3) har Fed siden 2008 trykket opp $85 milliarder – hver måned – der de med pengene, som de har tryllet frem fra løse luften, har kjøpt opp amerikanske gjeldbrev. Den offentlige gjelden eier de allerede. I løpet av dette året vil de trolig også ha fått kjøpt opp ALL privat gjeld som er bundet opp til bolig, eiendom, kjøretøy, parkeringshus, kjøpesentra, kirker osv. Og når lånetaker ikke har råd til å betale gjelden? Da blir eiendelen bankens. Det eneste Fed da trenger å gjøre er å heve renten. I juni i fjor ANTYDET Fed-sjef Bernacke at renten kunne gå opp og at de kvantitative lettelsene kunne opphøre. Straks, og kun med ord, spratt renten opp, i Kina fra 3,5 % helt til 12,33 % – på fire dager. Bernackes uttalelse påførte derivatmarkedet* et tap på $300 billioner. Dette er et marked med antatt samlet verdi på over $ 1 billiard! I derivatmarkedet eksponeres bankene for minst $700 billioner og omkring halvparten av hele markedet er rentebelastet. Nå roet det hele seg ned, da Fed fortsatte som de siste årene, med sin månedlige pengetrykking og lave rente. Det hele var sannsynligvis en test, for å se hvordan markedet ville reagere, og hvor den fremtidige renten ville bli satt.

Så da gjetter de fleste vel at kollapsen vil komme i derivatmarkedet, og det er sannsynligvis riktig. Kollapsen er planlagt å komme ETTER at «Obamacare» (som ikke har noe med helse å gjøre) er fullt implementert også hos arbeidsgivere OG når gjelden til nasjoner, organisasjoner og individer er høy nok, slik at INGEN med gjeld vil unnslippe. Og dollaren? Bli fullstendig verdiløs.

 

"Til slutt vil papirpenger gå tilbake til sin egenverdi - null". Voltaire

«Til slutt vil papirpenger gå tilbake til sin egenverdi – null». Voltaire

 

Som man ser er virkeligheten temmelig nær det som er beskrevet under Spillet. Skjønner du nå at du blir rundlurt? At HELE det finansielle systemet er bygd opp som et svindelspill? Skjønner du at den som satte i gang spillet (alltid) vil vinne, og at deltakerne (du) er dømt til å tape, fordi banken (jeg) bestemte reglene og hadde informasjon andre ikke hadde? Skjønner du at redningspakkene bankene fikk i 2008 ikke var til ditt og samfunnets beste? Skjønner du at vi har en kredittbasert økonomi, der penger er gjeld, og jo mer penger som lages, dess større blir gjelden, og på grunn av renten vil det aldri være nok penger? Skjønner du at penger ikke er olje i maskineriet, men sement? Skjønner du at penger er roten til alt ondt? Skjønner du nå at økonomien er nødt til å bryte sammen – igjen?

Så la oss nå se på de virkelige tallene:

Økonomisk status i verden

  • Total gjeldsmengde i USA er på $60 billioner, (trillioner i amerikansk tallsystem) som er mer enn alle nasjoners gjeld til sammen. Av et folketall på ca 320 millioner er 49 millioner mennesker på matkuponger, og med kun 55 millioner skattebetalere sier det seg selv at dette ikke er bærekraftig. Den amerikanske økonomien krympet med 2,9 % første kvartal i år.
  • Enkelte butikker og bransjer i USA aksepterer ikke lenger dollar som betalingsmiddel.
  • Russland, Kina, India, Japan og andre store økonomier dropper dollar som betalingsmiddel. De to førstnevnte har sågar begynt å kutte ut valuta som betalingsmiddel seg i mellom, og foretrekker heller å bytte (såkalt barter-avtale) varer. På den måten unngås svingninger i valutakurser, men samtidig sørge for stabile leveranser av råvarer.
  • Kinesiske bedrifters samlede gjeld passerte i disse dager den samlede gjeld til amerikanske bedrifter. I disse dager er den kinesiske og amerikanske økonomien omtrent jevnstor.
  • Den Europeiske Sentralbank, ECB, har introdusert negativ rente. ECB «betaler» dermed til bankene, i Euro, penger den selv trykker opp fra intet, for at bankene skal ta imot penger. Dette for å få fortgang i økonomien. Negativ rente fra ECB
  • Banker i Euro-sonen strammer inn betingelser for nye huslån. Selv om styringsrenten er negativ, så låner de likevel ut mindre. Bygger de opp kapital, eller går pengene inn i derivatmarkedet?
  • Arbeidsløsheten i EU er omkring 12 %. I Frankrike ble det satt ny rekord i antall arbeidssøkere uten jobb. I Hellas er arbeidsløsheten over 26 %, og blant disse har nesten 57 % vært uten arbeid mer enn et år.
  • Siste kvartal i fjor sank Hellas’ økonomi med 2,5 %. Italias økonomi krympet med 0,1 % i først kvartal, mens Portugals gikk ned med 0,7 %.
  • Portugals største bank, Banco Espirito Santo, er i ferd med å kollapse, og myndighetene gjør alt den kan for å roe markedet. En av bankens største eiere innrømmer at banken ikke kan betale sine regninger.
  • Storbritannia har en gjeldsgrad på ca 900 % (altså 9 ganger mer gjeld enn inntekt), da er riktignok pensjonsforpliktelser inkludert. Mye gjeld i UK
  • I Bulgaria stormer folk til bankene for å ta ut penger, og myndighetene jobber febrilsk med å forsikre innbyggerne om at alt egentlig er vel.
  • Rentene på gjelden til Nederland, Belgia og Ungarn blir så vidt betalte. Våre nordiske venner har også betalingsproblemer. Alle disse må snart låne mer for å betjene eksisterende gjeld.
  • Ungarns «høyreekstreme» regjering vil legge ned sin nasjons Sentralbank, men får ikke lov av EU.
  • Høsten 2013 konfiskerte den polske regjering 50 % av alle pensjonsfond for å klare sine økonomiske forpliktelser. Dette vil skje i flere land i fremtiden.
  • Økonomien til Spania gikk opp, men kun med 0,1 % siste kvartal, akkurat tilsvarende som i Irland. I EU-kretser kalles dette lysglimt.
Sensenã i Spania, en "by" med over 100.000 tomme leiligheter.

Sensenã i Spania, en «by» med over 100.000 tomme leiligheter.

  • Våren 2013 konfiskerte bankene på Kypros 60 % av alt på innskuddskonti over 100 000 Euro, en så kalt «bail in». De konfiskerte pengene ble omgjort til aksjer. Dette kommer til å bli gjort i flere land fremover, og jeg kan ikke komme på et mer treffende ord for dette enn «bankran».
  • Argentina klarte ikke å betale siste avdrag på lån, et avdrag på 539 millioner dollar. Det er ikke mer enn 13 år siden sist landet gikk konkurs.
  • Det Internasjonale Pengefondet, IMF, anslår det som en 25 % sannsynlighet at Euro-sonen neste år vil oppleve deflasjon. IMF er ikke optimistiske
  • IMF fremla rapporten «Taxing times» oktober i 2013, der de anbefalte en umiddelbar beslaglegging av husholdninger aktiva – over hele verden, for en global omfordeling, med økte skatter og mer kontroll over finansene.
  • Verdensbanken advarer at tiden nå er moden til å forberede neste økonomiske krise. Verdensbanken om krisen som kommer
  • Prisene i Japan stiger raskere enn på over 30 år, mens en husholdnings inntekt er redusert med 8 % siste år.
  • Ecuador bruker over 50 % av sitt lands BNP på å betale på lån.
  • Russland har innført importforbud av en rekke vestlige varer, gjeldende et år fra 7. august 2014.
  • Dodd Frank Wall Reform Act, som er vedtatt i den amerikanske Kongressen, stadfester at tap i derivatmarkedet vil belastes aksjeeiere og usikrede kreditorer, som er de med bankinnskudd.
  • Hele verdens brutto nasjonalprodukt er på ca 100 billioner kroner, mens samlet gjeld blant jordens innbyggere er på ca 1,3 billiarder kroner. Det betyr en gjeldsgrad på 1300 %, og da er ikke staters og bedrifters gjeld og fremtidige pensjonsforpliktelser iberegnet.
  • Verdens 1000 største banker hadde i fjor et samlet overskudd på litt over 5000 milliarder kroner (5 millioner millioner, 5 billioner eller 5 000 000 000 000 kroner). Aftenposten om bankenes grådighet

 

Tigger

 

Hva med oss, på fjellberget? Av Norges 5 125 000 innbyggere er 2 608 000 i arbeid, og ca 1 800 000 jobbende i privat sektor (tall fra SSB). Det er ganske positivt, i alle fall hvis man sammenligner med andre nasjoner, men mange jobber deltid. For 2014 har den norske Stat et budsjett på 1295 milliarder (litt over 1/4 av verdens 1000 største bankers samlede overskudd i 2013). Staten har 735 milliarder kroner i gjeld, av dette 306 milliarder i utstedte obligasjoner, ergo en gjeldsgrad på omtrent 76 %. Husholdningers gjeldsgrad er i gjennomsnitt 200 %, og norske kommuner har i snitt omtrent tilsvarende gjeldsgrad. MEN: i realiteten, innbyggerne bærer EGENTLIG ikke bare egen gjeld, men også den offentlige, og da er gjeldsgraden langt høyere, trolig omkring 500 % per INNBYGGER! Og gjelden i Norge er bundet til personer, ikke eiendeler! Hvis (når!) det monetære systemet kollapser, og drar staten og kommunene med seg, vil ALLE nordmenn bli slaver av kreditorene. Hva som da skjer med oss er opp til kreditorene. Og gjelden til både stat, kommune, husholdninger og bedrifter øker jevnt og trutt. Gjelden, som er helt ute av kontroll, er derfor ekstremt bekymringsfull. Og økonomien isolert sett er heller ikke sunn, hvilket er godt dokumentert i boken «Farvel, Norge», forfattet av Jon Hustad (2013).

Så uansett, planlagt eller ikke, en økonomisk kollaps vil komme til oss – snart.

 

Detroit, fra over 2 millioner innbyggere til under 700.000 på ca 50 år. Byen gikk offisielt konkurs desember 2013.

Detroit, fra over 2 millioner innbyggere til under 700.000 på ca 50 år. Byen gikk offisielt konkurs desember 2013.

 

Hva kan skje deretter?

Som vi har lest: økonomien verden over er totalt elendig. Nasjoner, bedrifter og husholdninger har gjeld opp til nesen, og det er små endringer som skal til før det druknes i gjeld og det hele raser sammen. For hvem eier det som lånes ut? Jo, utlåner. Låner du en bok, er det biblioteket som eier boken. Låner du et kjøretøy, er det eieren av bilen som bestemmer over den. I et kredittsystem, hvem eier pengene? Jo, det er utlåner, som er banken. Så pengene du har på konto eller i lommeboken er IKKE dine, de er bankens. Og en eier kan kreve utlånte objekter tilbake, når det passer. Og det vil skje med pengene, og det med overlegg.

Etter at «Obamacare» er implementert og tilstrekkelig gjeld utstedt, kan det komme en rentehevning. Dette vil antagelig først hende i USA, og trolig i løpet av 2015, kanskje allerede i januar. De som sitter i styret i Fed vet hva de gjør, og de gjør det etter pålegg fra eierne av sentralbanken. Rentene over hele verden vil da øke, og det dramatisk høyt. Da vil dollaren bryte sammen, og HELE det finansielle systemet bli dratt med i dragsuget. De aller fleste banker vil da gå konkurs, og INGEN stater med gjeld vil kunne betale sine forpliktelser, verken til lønninger, trygder eller pensjoner. SAMTLIGE bedrifter med gjeld vil enten bli slått konkurs eller tatt over av eiere av gjeldsbrev, så de fleste matvare-, kles- og sko-forretninger vil forsvinne, sammen med mediahus, flyselskap, sykehus, rederier, verft osv. INGEN idrettsklubber med gjeld vil overleve. INGEN husholdninger med gjeld vil klare de nye økonomiske forpliktelser og beboerne vil bli kastet ut. ALT som er bundet til gjeld, som bolig, båter, biler, hytter, mobiltelefoner, møbler, PC etc. vil bli konfiskert ved mislighold, og det vil skje de aller fleste. SAMTLIGE fond, som Oljefondet, vil fordufte. Nesten samtlige valutaer i verden vil kollapse, og de som er igjen vil få verdien redusert til promiller. Verdiene på børser verden rundt vil oppleve fall som aldri tidligere. Etter sammenbruddet vil de som sitter med betalingsmidler (de som har forårsaket kollapsen) kunne kjøpe opp nedfallsfrukten latterlig billig, som de har gjort etter de foregående krisene. Slik blir de ekstremt rike rikere – igjen, mens de som ikke er blant dem blir fattigere. Men det handler IKKE (lenger) om penger, det handler om KONTROLL.

Hva så med Norge, vi har jo en stat med penger på bok? Disse pengene vil forsvinne, som kalorier fra en idrettsutøver, og denne sparingen til senere generasjoner har da vært helt uten mening. Eller var det meningen å holde pengene unna nordmenn, slik at vi måtte jobbe i steden for å slappe av og la andre bygge infrastruktur? Slik at verdiene ikke skulle realiseres, men at veier, sykehus, skoler etc. skulle forfalle? Oljefondet kunne fått gjort omtrent samtlige husholdninger gjeldsfrie, men slikt vil tydeligvis ikke Staten. Uansett er det to scenario: Det ene er at Staten og bankene bruker en ukes tid på å omstrukturere, nulle gjeld og fordringer, for så å begynne på nytt. Det andre er at det blir over og ut på kroner og øre, og vi får Mad Max-tilstander. Personlig antar jeg det siste, fordi vi har et flertall i Stortinget som har forledet folket og bundet nasjonen opp til avtaler, og som ønsker en Verdensregjering, med én verdensvaluta, ett verdenspoliti og én verdens domstol, altså NWO – ledet gjennom FN.

 

Er det soldater (og politi) med våpen som sikrer fred, eller bringer våpen vold og krig?

Er det soldater (og politi) med våpen som sikrer fred, eller bringer våpen vold og krig?

 

Dessverre har historien en lei tendens til å gjenta seg. Den økonomiske krigen kan kuliminere i en militær krig (som er planlagt), ikke bare for å vinne makten over pengesystemet, men å få menigmann til å skrike etter fred og stabilitet, som er planlagt gitt oss gjennom FN. (Og bare for å ha sagt det: FN er ikke en demokratisk organisasjon). Det er i alle fall svært vanlig at nasjoner som enten mangler ressurser eller penger går til krig. La oss håpe det ikke skjer.

Lukas 12:33-34 «Sell that ye have, and give alms; provide yourselves bags which wax not old, a treasure in the heavens that faileth not, where no thief approacheth, neither moth corrupteth.»

Hva kan du gjøre for å forberede deg og redusere risiko?

  1. Det kan være lurt å bli kvitt ALL gjeld, om det så er å selge hytte, båt eller til og med boligen, for å kjøpe en mindre. Kunstartikler vil bli totalt verdiløse, så selg dette. Bobil kan være nyttig, for da er man mobil. Tæring etter næring, er som kjent sunt bondevett.
  2. Ved et økonomisk sammenbrudd og mulige krigstilstander oppstår normalt de største problemene i storbyene, så det å flytte ut til distriktene bør vurderes.
  3. Å ha alternative betalingsmidler, som gull og sølv, som du kan handle med, når papirpenger ikke lengre vil ha verdi, vil kunne være smart. Uansett har prisen på gull steget i snitt med 28 % fra år 2000 til 2013, mens sølv har steget med 26 % i samme tidsperiode (i forhold til dollar), så du har intet å tape på å bytte inn papir og kunst til gull eller sølv.
  4. For å sikre deg bør du vurdere å hamstre mat, hygieneartikler, vann (og vannrenser), bensin (OBS holdbarhet kun et år), sørg for strømforsyning (solcellepanel, aggregat e.l), frø, førstehjelpsutstyr, fyrstikker, redskaper for jakt og fiske, forsvarsvåpen og ammunisjon. Kjøp alt du trenger nå, mens papirpenger fremdeles har verdi. Det kan også være klokt å begynn og dyrke egen mat i større grad, slik at man er mer selvforsynt.
  5. Lær deg overlevelsesteknikk, det kan bli svært nyttig. Førstehjelp er heller ikke dumt å kunne.
  6. De som har midler (som gull og sølv) etter den økonomiske kollapsen vil kunne gjøre særdeles gode kjøp.
  7. Allerede nå kan du prøve å bli vant til et liv uten kroner, dollar, euro og andre FIAT-penger. Bytt heller varer og tjenester i størst mulig grad, og be om lønn i varer, materialer, sølv eller gull e.l. Når du vet hva deler av skattepengene går til, som ikke gavner deg og folket, bør du vurdere å slutte og angi deg selv (selvangivelse) og betale skatt.
  8. Sku av TV’n og les aviser eliten kontrollerer med en klype salt – massemedia serverer mest propaganda, hjernevask, distraksjoner og tidssløseri.
  9. Tiden som kommer kan bli vanskelig – svært vanskelig. Derfor bør du bruke tiden effektivt, som for eksempel å bli mindre opptatt av penger og materielle verdier.

 

I Oslo står 100-vis av mennesker i kø for en seng å overnatte i.

I Oslo står 100-vis av mennesker i kø for en seng å overnatte i.

 

*En enkel forklaring på derivat, er at det er et side-veddemål, der man altså ikke kjøper aksjer i et gitt selskap, men setter penger utenom, og vedder på om selskapets aksjeverdi skal gå opp eller ned. Den nærmeste analogien er fotball-tipping, der spillerne spiller kampen, og laget vinner eller taper poeng, mens noen andre sette penger på kampens resultat, og hever gevinst etterpå, hvis man har tippet korrekt. Så hvis man klarer å manipulere en bedrifts aksjeverdi (helst nedover), og «satser» på dette i derivatmarkedet, så er det store penger å hente. Vel verdt å ha i mente: derivater har «supreme priority status» ved konkurser. Så går noe konkurs, så vil de summer som er eksponerte i derivater, bli prioritert, før alle andre, som aksjeselskaper og innskudd i banker.

 

Four Horsemen

www.dagbladet.no/tag/finanskrise

www.aftenposten.no/okonomi/Innrommer-medansvar-for-finanskrisen-7641909.html

 www.nyhetsspeilet.no/2013/09/okologiokonomi-marerittet-mot-global-kollaps/

Verdens ledende bankfamilier

www.nyhetsspeilet.no/2013/08/hva-er-den-dypeste-arsak-til-inflasjon/

Lindsey Williams

18 tegn for global økonomisk krise

Utenlandske banker kjøper norske lån

The Reality of Money

Money As Dept

Gi meg penger…

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
91%
Opplysende
2%
Inne på noe
0%
Usikker
5%
Dårlig
2%
Om forfatter
Johannes Kvam
Samfunnsinteressert akademiker i 40-årene, som vet at "noen" endrer terrenget for at virkelighetens kart skal stemme. Samtlige artikler er opphavsrettbeskyttet/copyright. Alle kan kopiere deler av mine artikler, så lenge det henvises til denne nettsiden og forfatter. Ønskes en hel artikkel publisert på trykk eller annen nettside, vennligst kontakt forfatter.

80 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *