Du leser nå
Hva er den dypeste årsak til inflasjon?

9 minutter lesetid



Hva er den dypeste årsak til inflasjon?

Hvorfor har vi det uvesen som kalles inflasjon? Hva eller hvem står bak?

Økonomenes konvensjonelle syn er at en økning i penge­mengden resulterer i inflasjon. De ignorerer at inflasjon er en uunngåelig komponent i det gjeldsbaserte pengesystem, og de ignorerer at en økning i pengemengden noen ganger resulterer i økt produk­sjon fremfor inflasjon.

Introduksjon

Den norske Wiki-artikkelen Inflasjon definerer begepet slik:

”Inflasjon er vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjon er det samme som et fall i verdien av penger, det vil si at man får mindre varer enn før for en bestemt penge­sum.”

 

Fra samme Wiki-artikkel:

”Ifølge kvantitetsteorien er inflasjon en funksjon av mengden tilgjengelige varer og tjenester målt mot markedets samlede tilgang på penger. En økning i pengemengden utover den faktiske produksjonen er årsaken til inflasjon.”

 

Kvantitetsteorien om penger er en gammel teori om prisnivå og inflasjon med røtter tilbake til 1500-tallet. Teorien sier at det er en direkte proporsjonal sammenheng mellom penge­mengden (PM), pengeverdien (PV) og prisnivået (PN) (Wiki: Quantity theory of money; Kvantitets­teorien). Dersom den totale pengemengden økes, vil dette altså automatisk resultere i et fall i pengeverdien som igjen resulterer i en stigning i prisnivået. Formelen for inflasjon ser altså slik ut:

 

Pengemengden øker  → Pengeverdien faller → Prisnivået heves  = Inflasjon

 

I den engelske Wiki-artikkelen Inflation kan man lese:

”Economists generally agree that in the long run, inflation is caused by increases in the money supply.”

 

Kvantitetsteorien og inflasjonsteorien er imidlertid en overforenkling av en noe mer kompleks virkelighet der flere faktorer spiller en betydningsfull rolle.

 

Når det gjelder kontrollen over pengemengden er det av betydning om pengesystemet er gjelds­­basert eller lovbasert. I et gjeldsbasert pengesystem skapes kontinuerlig mer kreditt­penger av bankvesenet ved å gi lån til stat og private aktører, som skal betales tilbake med renter. Da den totale pengemengden alltid er mindre enn den pengemengden som kreves for å betale tilbake gjelden med renter, skapes automatisk et gjeldshjul. Den kontinuerlige penge­knapphet resulterer i at folket kontinuerlig må konkurrere om den begrensede penge­mengden, hvilket totalt sett holder gjeldshjulet i gang med inflasjon som en uunngåelig komponent.

 

I et lovbasert pengesystem der staten selv utsteder penger, er det ingen gjeld med renter som skal betales tilbake. Staten trenger derfor ikke å løpe som en rotte i et hjul for å betale ned rentene på gjelden.

 

Det gjeldsbaserte pengesystem skaper et gjelds- og inflasjonshjul.

Det gjeldsbaserte pengesystem skaper et gjelds- og inflasjonshjul.

 

Når det gjelder antagelsen om pengeverdiens automatiske fall ved økning av pengemengden, så ignoreres hvorvidt markedet kan omsette pengemengden i økt produksjon av varer og tjenester. Dersom nok arbeids­kraft og råvarer er tilgjengelig for en slik økt produksjon, kan vi få økt produksjon og økt konsum fremfor økt prisnivå. Dette har blitt tydelig demonstrert i form av Kinas økonomiske mirakel gjennom 30 år fra 1978 til ca. 2012. Se f.eks. kronikken China’s economic miracle: the high price of progress (CBC News, 20. april 2006). Kina har i denne perioden hatt en gjennomsnittlig stigning i BNP på 9,5 % pr. år. Pengemengden har steget dramatisk år etter år uten at dette har resultert i inflasjonsstigning. David R. Henderson argumen­terer i en kronikk for at økonomisk vekst senker inflasjonen, Does Growth Cause Inflation? (Cato Institute, 1999).

 

Økt pengemengde kan resultere i økt produksjon, men ikke nødvendigvis. Det spørs hvordan den nye strømmen av penger blir sluset ut i samfunnet. Blir den brukt direkte til nasjonale oppgaver, utvikling av infrastruktur og forbedring av velferdstjenester? Eller går strømmen av nye penger til de rikeste 10 % eller 1 % av befolkningen, som heller vil bruke pengene på å spekulere i finansbobler eller investere dem i utlandet? Dagens elendighet i USA skyldes i høy grad at strømmen av nye penger i hovedsak går til den rikeste 1 % av befolkningen, som ikke er det minste interessert i å investere dem i den nasjonale økonomien. For dem er det internasjonele finansmarkedet med muligheter for rask og høy avkastning langt mer forlok­kende.

 

Wiki-artikkelen Inflasjon formulerer dette med en litt annen vinkling:

”En sterk økning i pengemengden betyr ikke nødvendigvis en tilsvarende økning i prisene på konsumprodukter. Ofte betyr lave renter at det skapes mye bankkreditt som plasseres i investeringsmarkeder som aksjer (opptakten til Den store depresjonen) eller bolig (opptakten til Finanskrisen 2008). Det driver opp prisene betydelig og kalles prisbobler. Boblene sprekker typisk når den lette tilgangen på penger forsvinner eller markedet går tom for nye investorer.”

 

Roosevelts New Deal og krigsperioden

Jurist Ellen Hodgson Brown diskuterer i sin bok Web of Debt (5. utg. 2012) president Franklin D. Roosevelts økonomiske reformprogram New Deal i årene 1933-38, samt det store økonomiske oppsvinget for arbeiderklassen i USA under Andre verdenskrig (Wiki: New Deal). Dette reformprogrammet var delvis basert på økonomen John Maynard Keynes’ idéer. Brown skriver:

 

”Keynes hadde snudd den klassiske teorien på hodet. Den klassiske antagelsen var at output (”tilførsel”) [produksjon] er en konstant og at prisene er fleksible. Økt ”etter­spørsel” (penger) [statlig pumping av penger ut på markedet] vil derfor øke prisnivået. Keynes sa at prisene i hovedsak er en konstant og at output [produksjonen] er fleksibel. I en økono­mi preget av arbeidsløshet vil [statlig pumping av penger] ikke resultere i økte priser. I stedet vil produksjonen øke. Så lenge det er ledige ressurser [arbeidskraft] som kan tas i bruk, vil vanning av en likvididetsutsultet økonomi med nye penger ikke resul­tere i inflasjon, men produsere overflod.    [Web of Debt, s. 152]

 

Fra den norske Wiki-artikkelen Inflasjon:

”Mange stater opererer med budsjettunderskudd finansiert ved statsgjeld for å sikre en økende pengemengde i tråd med Keynes’ økonomiske teorier. I Norge taes statsgjeld opp etter råd fra sentralbanken.”

 

Brown forklarer så hvorfor Roosevelts reformprogram ikke kunne fungere i lengden, fordi reform­programmet var innenfor det gjeldsbaserte pengesystems rammer og premisser:

 

”Og det var faktisk slik [Roosevelts reformprogram] virket [produksjonsoverflod], for en stund. Men å øke likviditeten ved at [staten] låner penger inn i eksistens, bidrar ikke til å skape penger. Dette skaper gjeld, og for å betjene gjelden må skattebetalerne betale renter på gjelden. Roosevelts plan var å sette folk i arbeid, få mer penger ned i deres lommer, men mye av disse pengene ble tatt ut igjen i form av skatter. En stor andel av skatte­inntektene ble brukt til å betale ned på den voksende renteregningen. Fra 1933 til 1940 ble de føderale skattene tredoblet…

Underskuddsbudsjettering resulterte i at den føderale gjelden blåste opp fra $22 milliarder i 1933 til $8 billioner i 2005, en 364-dobling på bare 72 år. Pengemengden økte sammen med gjelden. I 1959 da the Fed først begynte å rapportere M3 [den totale pengemengden] var denne på bare $288,8 millarder. I 2004 hadde M3 kommet opp i $9 billioner. På bare 45 år hadde M3 altså blitt mer enn 30-doblet. I 2007 hadde den føderale gjelden økt til $9 billioner, og bare en liten andel av disse lånte pengene gikk til å forbedre infra­struktur eller til å redusere arbeidsledigheten. Jobbene ble out-sourced til utlandet mens skatte­betalerne strevde med å betale rentene på den føderale gjelden.

Prisene gikk tilsvarende opp. Prisen på en kopp kaffe, som en gang kostet 10 cent, steg til $1,5 og derfra gikk den opp til $2. Et hus som i 1970 var verdt $30.000, var 35 år senere verdt $300.000. I 1970 kunne et slikt hus bli kjøpt av en familie med bare én person i arbeid. For familier flest i dag må begge foreldrene være i arbeid utenfor hjemmet for å ha råd til å betale ned på pantelånene. Disse parabole prisøkningene reflekterer en parabol økning i pengemengden. Hvor kommer så alle disse nye pengene fra? Gull ble ikke lagt til nasjonens aktiva-beholdning; USA forlot gullstandarden på 1930-tallet. Alt av denne økningen i pengemengden kom inn i eksistens gjennom bokføring av banklån. Mer presist, økningen kom fra statlige lån, da disse lånene aldri betales tilbake men bare ruller videre fra år til år. Planen til Jacob S. Coxey og the Greenbackers [på 1880-tallet] var at fremfor å låne penger fra bankene som trakk penger opp av en tom hatt, kunne Onkel Sam like gjerne selv trekke penger opp av sin egen høye hatt og dermed unngå den hurtig­voksende gjelden.”    [Web of Debt, s. 152-53]

 

Hovedgrunnen til at staten ikke kan trykke alle de penger de trenger, er altså at et privat bank­kartell allerede har monopol på denne praksisen.

 

Hyperinflasjon

Ellen Hodgson Brown hevder videre, i sin bok Web of Debt, at mekanismen som vanligvis utløser hyperinflasjon [når inflasjonen er helt ute av kontroll] ikke er en strøm av nye penger, men en plutselig devaluering av valutaen pga. spekula­sjoner i valutamarkedet. Hun poengterer at hyperinflasjonen i Weimar­republikken ikke var statens skyld, for det var ikke staten som utstedte penger, men en privat sentralbank! Dette poenget kommer også til uttrykk i den norske Wiki-artikkelen Hyperinflasjonen i Weimar­republikken:

 

”Etter nederlag i 1. verdenskrig ble Tyskland i Versailles-traktaten dømt til å betale krigs­skadeerstatninger tilsvarende tre ganger all tomteverdi i landet. Det er en populær myte at staten simpelthen trykket pengene til å betale med, men dette er ikke tilfellet. Retten til å trykke penger tilhørte Riksbanken som var en privateid sentralbank, og vinnermaktene forbød staten å utøve kontroll over den. Pengene, den gang som i dag, kom i eksistens ved at noen måtte låne dem fra en bank.

I tillegg måtte gjelden betales i utenlandsk valuta, og det var dette som knuste papir­marken. Fordi staten måtte selge store mengder papirmark for å betjene gjelden gikk verdien ned. Valutaspekulatører kunne da låne mye mark, selge dem på valutamarkedet, kjøpe tilbake når verdien var gått ned, betale tilbake lånet og sitte igjen med fortjeneste. Dette økte pengemengden og ved salg på valutamarkdedet var med på å drive verdien nedover.”

Seddel på 20 milliarder mark fra 1923. Men hva fikk man kjøpt for den?

Seddel på 20 milliarder mark fra 1923. Men hva fikk man kjøpt for den?

 

Frim

Et frimerke fra 1923 med pålydende verdi av 10 milliarder mark.

 

Kilder og ressurser

Brown, Ellen Hodgson:

* Web of Debt: The Shocking Truth About Our Money System and How We Can Break Free. Bok. 5. utg. 2012. 544 s.

* Web of Debt. Web-base for hennes bok.

 

Wiki (no): Inflasjon.

Wiki (eng): Inflation.

 

 

*****************************

 

Artikkelen over inngår i mitt temaprosjekt

Oligarkisk økonomi & politikk & historie.

 

**********************

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
50%
Opplysende
50%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

18 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *