Du leser nå
Dino News

23 minutter lesetid



Dino News

Når evidens og akademiske antagelser kommer i konflikt med hverandre, hva velger man?

Først presenteres noen akademiske dino-nyheter. Deretter presenteres en påstand om at en utdødd reptilart hadde intelligens og sivilisasjon på høyde med menn­eskets, hvilke kan være forklaringen på de mange funn av artefakter begravd i kull som angir en alder på flere 100 millioner år. Så presenteres vedvarende øyevitneskildringer gjennom hele 1900-tallet om en fort­satt levende tyrannosaur-lignende art i Arnhem Land (Australia), og en fortsatt levende sauropod i de kongolesiske sumpskoger. Dersom Nessie lever og puster under vann, er skapningen verken amfibie eller krypdyr, men fisk.

Generelt

Denne artikkelen er en oppfølger av en tidligere artikkel fra min side, Dinosaurer og mennesker i inter­aksjon (NyS, 2010). Som en generell introduksjon til det siste årets dino-nyheter, anbefales artikkelen til dino-eksperten Brian Switek, The Most Exciting (and Frustrating) Stories From This Year in Dinosaurs (Smith­onian.com, desember 2012).

 

To nye dino-kunstbøker

I 2012 kom to nye bøker ut med fokus på kunsten å illustrere dinosaurer. Gitt at bare knokler og fotavtrykk av dem har blitt funnet, ikke mykt vev, har artistene relativt sett stor kreativ frihet når det gjelder å forestille seg utseendet til disse fortidsdyrene. Kunsten å illustrere dem har sine egne tradisjoner og trender, sine egne mestere og mesterverk.

 

For dem som vil nyte mange av mesterverkene innen denne kunstgrenen, anbefales boken Dinosaur Art: The World’s Greatest Paleoart, redigert av Steve White (188 sider, pris 24 $). For to anmeldelser av boken, se Switeks kronikk Artists Bring Dinosaurs Back to Life (Smith­onian.com, 2012) og Craig Dylkes kronikk (Art Evolved, 2012).

 

Bokomslag

Bokomslag

 

Den andre kunstboken er All Yesterdays: Unique and Speculative Views of Dinosaurs and Other Prehistoric Animals, redigert av John Conway (100 sider, pris 24 $). Som det fremgår av tittelen er dette en samling illustrasjoner der artistene bevisst har brutt med den tradisjo­nelle stilen. Illustrasjonene er mer spekulative og eksperimenterende, både i stil og motiver. Switek har anmeldt boken i kronikken How I Learned to Stop Worrying and Love Dino­saurian Oddities (Smith­onian,com, 2012).

 

Fugler er som kjent den eneste overlevende utviklingslinjen fra dinosaurer. Én av de kunst­neriske trendene de siste ti årene er å påføre dinosaurene fargerike fjærdrakter og diverse innovative biologiske ornamenter, f.eks. relatert til kjønn og parring (Wiki: Biological orna­ment). Fortidens hanndyr hadde antagelig samme behov som dagens hanner i å fremstå som sexy og attraktive for det annet kjønn. For mer om dette, se Switeks kronikk What’s Sexy to a Dinosaur? (Smith­onian,com, 2012).

 

Ornithomimus, av Julius Csotonyi.

Ornithomimus, av Julius Csotonyi.

 

Selv noen av de fryktinngytende tyrannosaurene spradet rundt i prangende fjærdrakter, som f.eks. den 9 meter lange Yutyrannus huali som ble oppdaget i 2012 i Kina. Da tyrannosaurene også i betydelig grad kan ha vært åtseletere, er mange av våre barndoms­­forestillinger om dem i ferd med å bli knust.

 

ET-designet reptilrase med intelligens og sivilisasjon?

Zetaene ga i ZetaTalk-notatet Ural Map (15. juni 2002) deres første uttalelse om at Homo sapiens ikke var det første vesenet på Jorden som hadde utviklet intelligens og sivilisasjon:

 

“Det fortelles at et eldgammelt kart har blitt funnet i Uralfjellene, estimert til å være 120 millioner år gammelt. Vårt eget estimat av alderen, basert på når kartskaperne var tilstede, er ca. 90 millioner år siden. Da Uralfjellene ligger på en solid, gammel tektonisk plate, og alltid har ligget over havnivå, er det meget sannsynlig og trolig at [fjellene] har beholdt sin form over æraene. Er dette et genuint kart, og hvem kan ha skapt det? Kartet er faktisk genuint, selv om det er noe yngre enn den estimerte alderen. Kart­skaperne var IKKE Homo sapiens, de var ikke engang hominoide. Som vi har kunngjort, Homo sapiens var ikke de første intelligente vesener på Jorden som var kapable til å danne sjeler. Før den store utrydningen av dinosaurene var der en annen rase, reptilsk, som hadde blitt bio-designet til dette nivå. Disse reptilene var på høyde med mennesket. Det som kan kalles deres hender var fingerferdige, som hos dagens øgler. Det var håndverket til disse skap­ningene som ble oppdaget.”

 

Zetaene fulgte opp denne uttalelsen 11 år senere, i ZT Chat 27. juli 2013, hvor de ga denne kommen­taren:

“Vi forklarte, i en tidligere ZetaTalk, at menneskeheten ikke var den første intelligente arten på Jorden. Et eldgammelt kart har blitt oppdaget i Uralfjellene, som viser at noe foregikk æraer før menneskeheten ble genetisk designet til en bevisst og intelligent skap­ning. Artefakter som har blitt funnet innestengt i kull, som tar lang tid å danne gjennom trykket fra bergstrata som presses sammen, avslører deres høye alder. Og mange funn fra forskjellige deler av kloden viser at dette ikke er et bedrag. Kombinert med det eldgamle kartet, hva forteller disse funnene oss om denne eldgamle rasen av øgler, som av utseende lignet på raptor’ene? De smeltet metall, skapte mekaniske apparater, formet land­jorden med oppdemmede elver, og de verdsatte blomstrende ranker.”

 

Med ”raptor” menes dromaeosaurer, en familie av små, raske, tobeinte fuglelignende rov­dinosaurer. To av de mer kjente slektene innen denne familien er Deinonychus og Veloci­raptor, som ble en del av vår populærkultur takket være romanen og filmen Jurassic Park.

 

Deinonychus

Deinonychus

 

Mens zeta-påstandene om disse øglene – som skal ha hatt intelligens og sivilisasjon på høyde med menneskets – av mange vil betraktes som eventyr som verken lar seg verifisere eller falsifisere, er statusen en annen når det gjelder det nevnte kartet. I virkeligheten har man bare funnet et tavleaktig fragment av et 3D-relieffkart som i sin helhet må ha vært betraktelig større. En fore­løpig rapport, oversatt til engelsk, kom den 30. april 2002 i Pravda.ru. En langt fyldigere og mer oppdatert rapport kom på engelsk den 6. august 2012, 120 Million Year Old Map Discovered: Proof Of Advanced Ancient Civilization.

 

Dashkas stein

Dashkas stein

 

Personen som oppsporte kartfragmentet, og som frem til sin død i 2012 har fremstått som den fremste talsperson når det gjelder forskningen på det, var Alexander Nikolaevich Chuvyrov. Han hadde doktorgrad i fysikk og matematikk, og var professor ved Bashkir State University. Etter ett års leting sammen med et team av hans studenter fant de kart­fragmentet i 1999 ved landsbyen Chandar i Nurimanov-regionen. Bakgrunnen for letingen var nedtegnelser og rapporter som går tilbake til 1600- og 1700-tallet, funnet i offentlige arkiver, som forteller om russiske forskningsekspedisjoner som undersøkte ca. 200 objekter – store hvite tavler med uidentifiserte tegn og mønstre – nær landsbyen Chandar.

 

Tavlen, som ble gitt navnet ”Dashkas stein”, er 148 cm høy, 106 cm bred, og 16 cm tykk. Den veier noe over ett tonn. Analyser av tavlen viser at den består av tre lag. Det nederste laget, som danner basen, er 14 cm tykk og består av den hardeste dolomitt. Det midtre laget er kanskje det mest interessante, bestående av silikatmineralet diopsid. Teknologien som har skapt dette laget er ennå ukjent for den moderne vitenskap. Det øverste laget, 2 mm tykt, har en beskyttende funksjon, og består hovedsakelig av kalsium og porselen. Relieffkartet er laget med ukjent teknologi, men må ha blitt laget av en maskin med presisjons­redskaper.

 

Estimeringen av tavlens alder er basert på to sneglehus som under eksaminasjonen ble funnet på dens overflate. Det ene sneglehuset ble identifisert som Navicopsina minitus tilhørende Gyrodeidae-familien (mer kjent som familien Naticidae Guilding, 1834). Denne familien antas å være max. 200 millioner år gammel. Det andre sneglehuset ble identifisert som Ecculi­omphalus Princeps tilhørende underfamilien Ecculiomphalinae (mer kjent som familien Ophile­tidae Koken, 1907). Denne sneglefamilien ble av kartteamet datert til ca. 120 millioner år, mens konsensus er at den døde ut lenge før dette. Kartteamet valgte, som en arbeids­hypotese, å datere kartet til ca. 120 millioner år pga. det ene sneglehuset. Det ble også oppgitt en annen begrunnelse for denne arbeidshypotesen, nemlig at kartet trolig ble laget da den magnetiske nordpolen befant seg i Frans Josefs land, en russisk øygruppe i Nordishavet, hvilket angivelig var situasjonen for eksakt 120 millioner år siden.

 

Fragmentet av 3D-relieffkartet har som målestokk 1:1,1 km. Et tverrfaglig team av russiske og kine­siske spesialister greide sammen å identi­fisere eksakt det geografiske området i Ural-regionen som fragmentet dekker. Kartet viser at gigantiske ingeniørarbeider har formet land­jorden, inkludert store dammer og et kanalnettverk som totalt har hatt en lengde på ca. 12.000 km. Disse ingeniørarbeidene overgår hva mennesket kunne ha fått til med dagens teknologi. Kartet inneholder også inskripsjoner i et hieroglyfisk-syllabisk språk av ukjent opprinnelse. De som har laget kartet må nødvendigvis ha hatt tilgang til lufttransport.

 

Kartfragmentets størrelse kombinert med tidligere nedtegnelser om ca. 200 lignende frag­menter har resultert i en hypotese om at det fullstendige kartet var et verdenskart. I så fall vil det totale antall lignende fragmenter være 348, og størrelsen på det fullstendige kartet vil være 340 x 340 meter! Man antar at det fullstendige kartet befant seg i et juv i Gora Sokolinaya, et fjell i Sverdlovsk-regionen.

 

Kartet befinner seg nå hos Moscow State University, og The History of Cartography Project ved University of Wisconsin skal ha engasjert seg. Pr. august 2013 har det ikke lykkes under­tegnede å få bekreftet nærmere detaljer herom, eller om akademiske artikler har blitt skrevet.

 

Andre artefakter angivelig minst 90 millioner år

Termen Out-of-place artifact inkluderer bl.a. artefakter og produkter av ­teknologi som er eldre enn Homo sapiens (Wiki: Out-of-place artifact). Slike artefakter får konven­sjonelle forskere og historikere til å vri seg som meitemark i saltsyre. De fleste fore­trekker å glemme og fortrenge at de noensinne har hørt om slike artefakter. Wikipedia er uvilsomt verdens beste encyclopedia, men når det gjelder kontroversielle emner er det alltid det konvensjonelle og offisielle perspektivet som får dominere. Mange av eksemplene som nevnes i Wiki-artikkelen over er derfor verdt å studere nærmere.

 

Minst tyve artefakter har siden 1850-tallet blitt funnet innestengt i kull, hvilket indikerer en svært høy alder, ofte flere hundre millioner år. Flere artikler har blitt skrevet som kort oppsummerer noen av disse funnene, som:

 

Kristne som fremmer kreasjonisme bruker disse artefaktene som argument for diverse bibel­tolkninger, hvilket vi her ikke forholder oss til. Det faller også utenfor denne artikkelens rammer å evaluere disse funnene og ekskludere mer prosa­­iske forklaringer. Her nevnes to eksempler på slike artefakter funnet begravd i kull eller stein:

 

– Tannhjul funnet i kullbit i Vladivostok, 2013. Kullets antatte alder: 300 millioner år. Kilde: 300-million-year-old UFO tooth-wheel found in Russian city of Vladivostok (Voice of Russia, 19. januar 2013).

 

– Vase i sølv- og zinklegering funnet i Dorchester, Massachusetts (Wiki: Dorchester Pot). Hva som fikk zetaene til å spesifisere at de intelligente reptilene verdsatte, av alle ting, ”blomstrende ranker” er uklart, men det kan ha vært en referanse til Dorchester Pot som hadde inngraverte design av både blomster og ranker. Basert på alderen til Roxbury Conglo­merate, som vasen skal ha vært begravd i, må den være minst 500 millioner år gammel. Vasen ble utstilt på en rekke forskjellige muséer, hvilket indikerer at selv eksperter må ha funnet vasens tilblivelse et mysterium. Vasen forsvant til slutt, sporløst borte, hvilket ifølge Däniken og Sitchin er regelen snarere enn unntaket når det gjelder artefakter som ikke passer inn i historikernes verdensbilde.

Dorchester Pot

Dorchester Pot

 

 

Lever dinosaurer i dag?

a) Lever en Tyrannosaurus-lignende art i Arnhem Land (Australia)?

Peter James Theiss har i et bloggnotat oppsummert mange observasjoner og rapporter fra 1922 til 1985 som indikerer at en art tobent rovdinosaur, på de innfødtes språk kalt Burrunjor, lever i Arnhem Land, Does a T-Rex lurk in Australia’s outback? (Dinoplaza, 2010).

Arnhem Land markert med brunt.

Arnhem Land markert med brunt.

 

Arnhem Land byr på et eksotisk og mystisk land­skap, der aboriginerne har holdt til i over titusen år (Wiki: Arnhem Land). Rolf de Heers under­holdende og originale spillefilm fra 2006, Ten Canoes, er innsspilt i dette landskapet, der bare aboriginere ble brukt som skue­spillere.

Arnhem Land

Arnhem Land

 

Når man ser nærmere på observasjonene og rapportene som har blitt oppsummert av Theiss, og midlertidig ekskluderer dem som direkte omtaler en slags tyrannosaur, står vi igjen med følgende:

  • Et dyr som er 6-10 meter høy.
  • Dyret går på to, og har en lang, kraftig hale.
  • Alle beskrivelsene av fotavtrykk er samtemte i at foten har tre tær. Her er to mer detaljerte beskrivelser av fotavtrykket: “In 1950, Jack Peckham, a buffalo shooter, spots some 38 cm footprints of a three toed bipedal animal in Arnhem Land.” ”In 1980, at the Kamuna district, Max Field found a trackway of 50 footprints. The inner toe (37 cm) is longer than the outer ones (10 cm) as in dinosaurs.”
  • Et dyr stort og sterkt nok til å jakte på, lemleste og drepe kveg.
Illustrasjon

Illustrasjon

 

Hvilke rovdyr har Australia som oppfyller disse kriteriene? Skal vi følge evidensen, med fare for å bli beskyldt for å ha lest for mye Tarzan, eller skal vi igorere og undertrykke samstemte observasjoner gjennom 60 år?

 

Det er ennå ikke for sent å leke Tarzan. Dra til Arnhem!

Det er ennå ikke for sent å leke Tarzan. Dra til Arnhem!

 

b) Lever en sauropod i de kongolesiske sumpskoger?

Mye tyder på at en plantespisende semi-akvatisk sauropod holder til i inn­sjøene i Likouala sumpskogene på begge sider av Kongo-elven (Wiki: Mokele-mbembe). Navnet sauropod ble lansert i 1878 på en gruppe kjempedinosaurer med elefantlignende kropp og ben, men med girafflang hals og like lang hale. Innenfor gruppen av sauropoder nevnes gjerne slekten Apatosaurus (tidligere kalt Brontosaurus) som en aksep­tabel spesifi­kasjon av beistet i de kongolesiske sumpskoger. De innfødte pygméene kaller arten for Mokele-mbembe (uttale: mau--li mem-bi). Dette navnet har i Lingala-språket flere betydninger, bl.a. ”den som stopper elvenes flyt”. Fra 1976 til 2012 har ca. 25 ekspedisjoner til Sentral-Afrika blitt gjennomført der ett av delmålene har vært å finne og dokumentere Mokele-mbembe. Resul­tatet har vært svært magert når det gjelder direkte bevis, vi har f.eks. ikke fått et eneste brukbart bilde. De innfødtes øyevitneskildringer, samlet inn siden 1909, har imidlertid hatt en konsistent kjerne som indikerer en sauropod og som utelukker feiltolkninger av kjente arter som f.eks. elefant eller flodhest.

 

En typisk sauropod, alle artene var ganske likt bygd.

En typisk sauropod, alle artene var ganske likt bygd.

Kongo-elven, som er opptil 15 km bred og er Afrikas nest største elv etter Nilen, utgjør største­delen av grensen mellom Republikken Kongo på vestsiden og Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) på østsiden. Likouala sumpskogene dekker et stort område på begge sider av elven, så det er naturlig å skille mellom de vest-kongolesiske sumpskoger og de øst-kongolesiske sumpskoger. Totalt utgjør de kongolesiske sumpskoger et areal på ca. 124.000 km2, hvilket er større enn arealene til Spania og Frankrike til sammen. Mye av dette arealet er nærmest ugjennomtrengelig jungel, og biologisk er dette en av de minst kjente økoregionene i verden. Artsmangfoldet antas å være relativt lavt, særlig av store virveldyr. Blant de store virveldyrene er skogselefant, skogs­bøffel, lavlands­gorilla og sjimpanse.

 

Kongo-elven deler Likouala sumpskogene i en vestlig og en østlig del.

Kongo-elven deler Likouala sumpskogene i en vestlig og en østlig del.

 

– Artsbeskrivelse. Selve kroppen skal være på størrelse mellom en flodhest og en elefant. Kroppen skal være hårløs, det finnes ingen beskrivelser av hår. Dyrets farge beskrives hoved­sakelig som rødbrun, med et spekter fra grå til brun. Angivelsene av halsens lengde varierer fra 1,5 til 3 meter; det samme gjelder for den kraftige halen. Beskrivelsen av halsen og halen er alene nok til å utelukke feiltolkninger av f.eks. elefant eller flodhest. Fotavtrykkene har en temmelig rund form, fra 30 til 90 cm i diameter, og med markering av tre klør. Avstanden mellom sporene er 2,1 – 2,4 meter. Ifølge pygméene består kostholdet primært av Malombo-planten (Landolphia mannii og Landolphia owariensis). Da pygméene ble vist illustrasjoner av forskjellige dyr, både levende og utdødde, mente de at illustrasjonen av sauropoden Diplo­docus matchet best.

 

Apatosaurus av Charles R. Knight (1897).

Apatosaurus av Charles R. Knight (1897).

 

– Ekspedisjoner. Wiki-artikkelen Mokele-mbembe har den beste oppsummeringen av alle ekspedisjonene til Sentral-Afrika på jakt etter en sauropod. Det er naturlig å begynne i 1909, da to kilder uavhengig av hverandre dette året tolket de innfødtes observasjoner i retning av en dinosaur. Den ene kilden var beretningen til løytnant Paul Gratz. Den andre kilden var boken Beasts and Men av den berømte storvilltjegeren Carl Hagenbeck. De to kildene skapte en mindre sensasjon i massemedia i Europa og Nord-Amerika. Den første detaljerte og grundige beskrivelsen av sauropoden ble gitt i 1913 av den tyske kaptein von Stein zu Lausnitz. Han hadde samlet de historiene han hørte fra de innfødte, og ga følgende oppsummerende beskrivelse som først ble publisert i en bok fra 1959 av Willy Ley:

 

“Dyret sies å være brungrå i fargen, med glatt hud, og i størrelse tilnærmet en elefant, i det minste en flodhest. Dyret sies å ha en lang og svært fleksibel hals, og bare én tann men en svært lang en; noen sier det er et horn. Noen få har omtalt en lang, muskulær hale, lignende den til alligatoren. Kanoer som kommer nærme sies å være dømt; det sies at skapningen umiddelbart angriper fartøyene og dreper dem ombord, men uten å spise deres kropper. Skapningen sies å leve i huler som har blitt vasket ut av elven i leiren ved elvebreddene i skarpe svinger. Det sies at skapningen klatrer opp til elvebreddene selv på dagtid for å lete etter mat; dens kosthold sies å bestå utelukkende av planter. Dette trekket er i konflikt med en eventuell myteforklaring. Den foretrukne planten ble vist meg, en slags liane med store hvite blomster, med en melkeaktig saft og eplelignende frukter. Ved Ssombo-elven ble jeg vist en sti som sies å ha blitt laget av dette dyret på sin matleting. Stien var fersk og det var planter av den beskrevne typen i nærheten. Men da det var for mange spor av elefanter, flodhester og andre store dyr var det umulig å isolere et bestemt spor med en viss grad av sikkerhet.”

Vi hopper frem til 1976, da James H. Powell Jr. – oppdagelsesreisende og krokodille-ekspert – dro til Gabon for å studere krokodiller og undersøke nærmere ryktene om Mokele-mbembe. Han traff flere øyevitner av en skapning de kalte nyamala. Da Powell viste de innfødte illustra­sjoner av forskjellige dyr, både levende og utdødde, mente de at illustrasjonen av sauropoden Diplo­docus matchet best med nyamala. Powell returnerte til den samme regionen i 1979, og traff flere øyevitner og hørte nye fortellinger on nyamala. Han konkluderte at nyamala må være identisk med Mokele-mbembe.

 

I februar 1980 gjennomførte Powell sin tredje ekspedisjon til Sentral-Afrika, denne gang sammen med biologen og kryptozoologen Roy Mackal til Likouala sumpskogene. Igjen pekte de innfødte på illustrasjoner av en sauropod da de skulle angi hva Mokele-mbembe ligner mest på. Mackal og Powell ble intervjuet både før og etter ekspedisjonen i TV-programmet Arthur C. Clarke’s Mysterious World. Powell døde i 2011; kryptozoologen Loren Coleman har skrevet nekrologen Mokele-Mbembe Expedition Leader Laid To Rest. Mackal foretok en ny ekspedi­sjon til Likouala i 1981. I 1982 grunnla Mackal, sammen med Richard Greenwell og den belgiske zoologen Bernard Heuvelmans, the International Society for Cryptozoology. Mackal utga i 1987 en bok om sine eventyr i de kongolesiske sumpskoger, A Living Dinosaur: In Search of Mokele-Mbembe.

 

Bokomslag

Bokomslag

 

I de kommende årene ble store og små ekspedisjoner, profesjonelle og amatørmessige, arrangert fra Europa, USA og Japan. Flere av dem nådde frem til ferskvannsinnsjøen Lake Tele som synes å være ”a hot spot” for observasjoner av sauropoden. Wildlife Conservation Society fant i 2006-07 ingen sauropoder ved Lake Tele, og var vel heller ikke på utkikk etter dem, men til alles overraskelse oppdaget de at ca. 125.000 lavlandsgorillaer holder til i området rundt innsjøen (se CNN.com/World, More than 100,000 rare gorillas found in Congo). Dette er over dobbelt så mange lavlandsgorillaer som man trodde fantes totalt i verden.

 

I de siste årene har en rekke web-artikler og bøker blitt skrevet om Mokele-mbembi:

 

c) Nessie: Hvilken dyreklasse?

Nessie har fått mye oppmerksomhet siden den dukket opp i massemedia i 1933 [Wiki(no): Nessie; Wiki(eng): Loch Ness Monster]. Mange bøker har blitt skrevet om denne skapningen. For å nevne en av dem, Henry H. Bauer – professor emeritus i kjemi og vitenskapelige studier samt sjefsredaktør 2000-2007 for Journal of Scientific Exploration – fikk i 1986 utgitt boken The Enigma of Loch Ness: Making Sense of a Mystery.

 

Men hvilken dyreklasse tilhører Nessie? Én av teoriene er at denne skapningen er en svane­øgle (plesiosaurus). Hvis dette stemmer, er Nessie ingen dinosaur. Plesio­saurer og dinosaurer tilhører begge underklassen Diapsida, men herunder tilhører de hver sine infraklasser. La oss se hva zetaene har å si om denne skapningen, i ZetaTalk-notatet Loch Ness Monster (1995):

 

“Nessie er overhode ikke noe monster, men en fredsommelig kjempe som ikke er mer aggressiv enn sjøkuene. Denne arten finnes mange steder på kloden, men har bare fått oppmerk­somhet i små innlandssjøer. Er dette en ferskvannsart? Ja, men den kan også tilpasse seg brakkvann. Nessie ble innestengt i Loch Ness under en jordskorpe­forskyvning, som gjerne resulterer i at [jordskorpen] løftes opp over havnivå noen steder, og andre steder presses ned under bølgene. Skapningen, på denne måten fanget, fortsatte med sitt normale liv: Gumle på planter og fisk, og noen ganger stikke hodet over vannets overflate for å sjekke om det er noe mer å gumle på. Nessie er nesten blind, og baserer seg på luktesansen, som under vann er sensitiv for kjemikalier i vannet, men som i luften fanger opp små partikler som bæres av brisen. Kunne Nessie komme ut av innsjøen og bevege seg rundt på land? Neppe. Denne skapningen trenger vann for puste, den har gjeller langs sidene, og den kan således ikke bringe mer enn hodet ut av vannet.”

 

Dersom Nessie bare kan puste under vann og dermed må legge eggene sine i vann, kan Nessie pr. definisjon ikke være en amniot. Hvis Nessie ikke er en amniot, kan hun verken være krypdyr (reptil, øgle) eller amfibie, men må tilhøre de vannlevende virveldyr (fisk). Blant fiskene vil Nessie da trolig tilhøre kjøtt­finne­fiskene, som ga opphav til de landlevende virveldyrene.

 

* * *

 

Vi avslutter denne artikkelen med et svar som zetaene ga i ZT Chat 12. juni 2010 på et spørsmål om Acambaro-figurinene:

 

“Dinosaurer lever samtidig med mennesket i dag: Ute i bushen i Australias ørkener har store øgler som springer på bakbena blitt sett; i elvene i Australia har noe som ligner på Nessie blitt sett, og selvsagt i Skottland der Nessie holder til. [Antatt] utdødde fiskearter blir noen ganger hentet opp fra dypet, og krokodillen og kakerlakken er like gamle. Hva som kvalifiserer til betegnelsen ”utdødd” er i sinnet og minnet til mennesket, og det moderne menneske har bestemt seg for at store skapninger så som monsterstore øgler umulig kan være deres samtidige. For en skremmende tanke! Da det moderne menneske har vraket denne muligheten, for komfortens skyld, må bevisene også vrakes.

Levde dinosaurene i dette fjerne ørkenområdet i Mexico så nylig som for 3.600 år siden, eller det dobbelte herav, for 7.200 år siden? Mammuten døde ut for bare 3.600 år siden på øyer som nå ligger innenfor den arktiske sirkel, så dette er faktisk meget mulig, ja. Ved hver jord­skorpe­forskyvning er det klimaendringer, der de overlevende arter etterpå migrerer til regioner der det det nye klimaet og matkildene passer dem. De gjenværende mammutene ble forflyttet inn i en region så kald og ubeboelig at de ikke klarte å migrere før de døde ut. Acambaro-regionen var ikke i fortiden ørken slik som i dag. Regionen var frodig og et godt habitat for dinosaurer som hadde blitt tvunget til denne regionen pga. endringer i sine omgivelser. Da denne regionen plutselig ble ørken, døde de ut, men ikke før de hadde blitt udødeliggjort gjennom kunstverkene til de innfødte folkene fra den tiden.”

 

 

Kilder og ressurser

Conway, John [ed.] (2012) All Yesterdays: Unique and Speculative Views of Dinosaurs and Other Prehistoric Animals. 100 s., 24 $.

Csotonyi, Julius T. [Paleo-artist]. Evolutionary Routes. Web-base med spennende tekster og mange fantastiske illustrasjoner.

Gibbons, William J. (2010): Mokele-Mbembe: Mystery Beast of the Congo Basin. 272 s.

Mackal, Roy P. (1987): A Living Dinosaur: In Search of Mokele-Mbembe. 340 s.

Myhre, Rolf Kenneth: Dinosaurer og mennesker i interaksjon. Nyhetsspeilet, 2010.

Nugent, Rory (2011): Drums Along the Congo: On the Trail of Mokele-Mbembe, The Last Living Dinosaur. 268 s.

Switek, Brian: Artists Bring Dinosaurs Back to Life. Smithonian.com, 8. august 2012.

Switek, Brian: How I Learned to Stop Worrying and Love Dinosaurian Oddities. Smith­onian,com, 30. november 2012.

Switek, Brian: The Most Exciting (and Frustrating) Stories From This Year in Dinosaurs. Smithonian.com, 14. desember 2012.

Theiss, Peter James: Does a T-Rex lurk in Australia’s outback?. Dinoplaza, 29. oktober 2010.

White, Steve [ed.] (2012): Dinosaur Art: The World’s Greatest Paleoart. 188 s. 24 $.

ZetaTalk:

* Loch Ness Monster (1995).

* ZT Chat 12. juni 2010. Om Acambaro-figurinene.

* ZT Chat 27. juli 2013. Om de intelligente dinosaurene med intelligens og sivilisasjon.

* Dinosaurs among Us. Video-snutt produsert av Nancy Lieder. Aug. 2013.

 

Frontbilde

Richard Dobbs: Gallery.

 

************************************

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
100%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Rolf Kenneth Myhre

Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken «Åndsvitenskapelige visjoner». I februar 2013 utga han boken «Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk», og i august 2013 kom boken «ET/V-erfaringer 1947-2013». Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

17 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *