Er Menneskerettigheter virkelig menneskerettigheter?

De siste årene har det blitt etablert en rekke rettigheter; den Europeiske Menneskerettkonvensjonen, FNs Menneskerettigheter, rettigheter for barn, kvinner, urfolk og funksjonshemmede, rettigheter til tankefrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet, forsamlingsfrihet osv. Trenger du og jeg alt dette?

Det høres fint ut: Menneskerettigheter. Det høres også raust ut, at vi blir gitt noe. For de er så snille og omtenksomme disse politikerne og byråkratene som har meislet ut hva du og jeg kan gjøre og har krav på. La oss gå igjennom de 30 artiklene nedskrevet i Menneskerettighetserklæringen og undersøke ordlyden. Er dette så positivt som mange vil ha det til?

Før vi går i gang må man ha én ting i mente. En lov er en begrensning, hva du ikke kan gjøre, en terskel man ikke skal trå over. En lov skal gjelde samtlige som oppholder seg i området, og like straffbare handlinger skal dømmes likt. Straffeloven er et godt eksempel. Bortfører du noen kan du vente en sånn og slik reaksjon hvis du blir dømt skyldig, mens myrder eller dreper du noen er strafferammen annerledes. En rettighet derimot forteller hva du kan gjøre, altså er objektet flyttet fra andre og over til deg. Det er ikke lenger overtreder som er i fokus, men offeret. Og det er ikke lengre kollektive rettigheter, men individuelle. Legg også merke til bruken av rett og krav i Erklæringen, som har to ulike betydninger, da rett alltid må vike for krav. Husk også på at det norske folket aldri har fått stemme over medlemskap i Forente Nasjoner.

Dette er regjeringens side om emnet, som egentlig kun er henvisninger til andre organisasjoner i FN-systemet, og majoriteten av disse lenkene kobles ikke opp (!?), så siden er ubrukelig. http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/menneskerettigheter/mr_internasjonalt/mr_forpliktelser/sentrale-rettigheter.html?id=449368

https://no.wikipedia.org/wiki/Menneskerettighetserklæringen

Det tas forbehold om feil i ”Wikipedias” oversettelse, som jeg da har forholdt med til, og jeg har forsøkt å fatte meg i korthet. Her er den korrekte engelske versjonen: http://www.un.org/en/documents/udhr/, og her er en oversiktig over byråkratiet til FN rundt spørsmål om rettigheter: https://www.un.org/Depts/dhl/resguide/spechr.htm

 Artikkel 1

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Nei, alle mennesker er ikke utstyrt med fornuft. Det er milliarder av avgjørelser opp gjennom menneskehistorien som motbeviser akkurat det. Heller ikke er alle mennesker født med samvittighet. Det anslås at omkring 5 % av befolkningen har psykopatiske eller sosiopatiske trekk – disse har liten eller ingen samvittighet. Hvor disse befinner seg er uvisst, men ikke usannsynlig der makten er. ”… og bør handle mot hverandre…” taler ikke for samarbeid, men konflikt og støy. Dessuten betyr verd det samme som verdi. Det betyr altså at man i FN mener mennesket har en verdi, og verdi måles i kroner og ører, eller annen valuta. Noe som har verdi kan bli verdiløst. Så blir spørsmålet hvilket brorskap det er snakk om, og hva slags filosofi/ånd brorskapet har. Jeg vet ikke, men har mine vanlige mistenkte.

Artikkel 2

Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f.eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Dette betyr at Erklæringen er ment internasjonal, og alle skal ha krav på samme rettigheter, Da er vi alle like, men er noen likere enn andre? Kanskje vi finner ut det under veis? Legg merke til at FN mener det finnes “raser”, i og med at de nevner det.  Eller kanskje det er en formulering ment for fremtiden, som å tukle med skaperverket og skape en nye menneskertype? Andre setningen forteller at forskjellsbehandling ikke skal forekomme, uansett hva slags tilstand et område befinner seg i. Det er nok lettere sagt enn gjort, da praksis viser annet. For makten vil alltid overkjøre rettigheter når (hvis) det er nødvendig. Det åpner også erklæringen for, som hvis myndighetene må erklære unntakstilstand, jft Artikkel 29 og 30.

Artikkel 3

Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Man har altså rett til ikke å bli drept, kidnappet eller truet, men derimot kan man ikke kreve det (liv, frihet og sikkerhet). Dessuten er det allerede nedfelt i lov forbud mot drap, bortføring og inntrenging. Hva er frihet? Hvorfor er det forbud mot kasino og narkotika hvis alle enhver har frihet? Og hvorfor nevnes ikke ansvar, når det er en naturlig følge av frihet? Hva er personlig sikkerhet? Er det personlig sikkerhet at noen lagrer og kikker i all aktivitet på internett og mobiltelefon? Er du personlig sikker uten våpen, og er da våpenforbud brudd på friheten? Er innbyggerne i Boston personlig sikre når byen ble erklært som krigssone? Ga invasjonene i Afghanistan, Irak og Libya alle personlig sikkerhet, samtlige aksjoner godkjente av FN? Kan man ha personlig sikkerhet uten god økonomi, så skal alle ha rett til nok penger? Gjelder dette også friheten til ikke å være et rettsobjekt ihht Artikkel 6?

Artikkel 4

Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

Dette er sikkert noble ord for alle de millioner av sex-, fabrikk- og plantasjearbeidere i verden. En tøyseartikkel, som allerede er dekket gjennom mange og klare lover. Og hvor mange gjeldsslaver finnes det? Mange hevder også at de er slaver til systemet, og noen mener jobb generelt er slaveri. Legg merke til at det skrives holdes i slaveri, hvilket kan tolkes som en fysisk tilstand, og dermed er ”slavekontrakter” legalt. Hva er slaveri? Eneste forskjeller mellom slavene i Egypt og dagens arbeidere er at pisken er byttet ut med penger og at verktøy, arbeidsmetode og behov har endret seg.

Artikkel 5

Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Jeg synes jeg kan høre innsatte i Abu Ghraib rope om artikkel 5. Eller de på Guantanamo-basen. Eller Bradley Manning. Eller Synnøve Fjellbakk Taftø og andre tvangsinnlagte. Og hva med eldre på offentlig institusjon, som sover på toaletter og blir vasket én gang i uken? Artikkelen lyder fin, men da personer i systemene ikke følger lovene, blir den ikke-eksisterende. Hva er grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling? Sadister og pasifister har nok to svært ulike definisjoner om slike ting. Da blir det altså opp til myndighetene å definere disse tingene.

Artikkel 6

Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt.

Det fordrer at ikke minst domstolene følger vedtatte lover. Det kan jeg dessverre ikke se er tilfelle, jfr saken om dommerforsikring. For er ikke dommeren korrekt innsatt, så er heller ikke retten korrekt satt. Du er dermed ikke rettssubjekt, for det skal da ikke føres sak. Men det føres likevel sak, og du anerkjennes ikke som rettssubjekt. Dessuten sier artikkelen at du har krav, hvilket må bety at du ikke må hevde kravet, men altså frasi seg ønsket om å være rettsobjekt. Hva som skjer da vet jeg ikke.

Artikkel 7

Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.

Første setning: en lov beskytter ikke, det har den aldri gjort – det er kun nedskrevne bokstaver som setter handlingsgrenser. Lover blir brutt hele tiden, og jo flere lover jo flere lovbrytere. Det er politiet som skal sørge for at de som trår over disse grensene blir brakt til domstolene, som deretter skal avgjøre om personen/organisasjonen har brutt en eller flere lover. Hvis rettssystemet fungerer er denne setningen unødvendig, og fungerer ikke rettssystemet er også setningen unødvendig.

Den andre setningen er veldig tung, men hovedpoenget her er at det nå ikke er lov å oppfordre til forskjellsbehandling. Ytringsfriheten står med andre ord ikke sterkt i FN, og står i grell kontrast til artikkel 19. Det er for øvrig interessant at de personlige ”frihetene” er prioritert sist i Menneskerettighetene.

Artikkel 8

Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.

Det skal ikke gis rettigheter i lov, men settes begrensninger. Hva hvis det ikke er noen rettigheter i nasjonens forfatning? Effektiv, hjelp og kompetente er ord som er flytende og vanskelig definerbare, og gjør paragrafen så vid at tolkningsmuligheter er umulige. Dermed er hele artikkelen meningsløs. Og hvordan kan domstoler, selv de kompetente, hjelpe han mot handlinger? Det åpnes iallefall for at noen domstoler ikke er like kompetente som andre.

 Artikkel 9

Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.

Dette skjer ytterst sjeldent. Et system, uansett styresett, bruker ikke ressurser unødvendig. Derfor er omtrent samtlige arrester, fengslinger og utvisninger svært bevisste, ingenting skjer tilfeldig. Det er bare nasjonenes ulike regimer har ulike fiender. Fagforeningsledere har ofte vært et yndet mål. Rett etter krigen var ”tyskertøser” det, så ble kommunistene Vestens fiende, der ”McCarthyismen” skapte bølger. Opp gjennom tiden har vi hatt en rekke justismord, der politiet bevisst har manipulert bevis. Eller for å vri hele artikkelen rundt: Alle må utsettes for uvilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning. Legg merke til at tvangsinnleggelse er utelatt.

Artikkel 10

Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.

Dette er en artikkel som burde få piggene ut på de fleste. Her skriver de altså at en domstol skal fastsette rettigheter og plikter(?!). Det kan ikke bety annet enn at domstolene ikke lenger bare skal dømme etter gjeldende lovverk, men også bestemme hva du kan gjøre (rettigheter) og hva du må gjøre (plikter). Hva trenger vi politikere til når vi har domstolene? Og hva er det disse domstolene skal være uavhengig av eller fra? Er domstolene habile og uavhengige  når medlemmene ofte også er i Frimurerlosjen, Druidene, Odd Fellow, Lions, Rotary e.l? Er de uavhenige hvis de er finansiert av næringslivet eller Staten via skattebetalerne? Et annet moment er er “når hans rettigheter… skal fastsettes”. Når er tidsubestemt, noe som betyr at domstolene selv velger tidspunkt, før de skal “idømme” deg rettigheter og plikter, som du etterpå kan/må bruke!

Artikkel 11

1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolsbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.
2. Ingen må dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.

Artikkelens første avsnitt er bare nonsens av flere grunner, blant de nevnt tidligere. Dessuten er det slik at lover lages, og ethvert regime kan da konstruere lover passende sin agenda, og da i samtlige tilfeller skjule seg bak loven. Hvor mange ganger har man ikke hørt at ”slik er bare loven” og ”jeg gjør bare jobben min”?  Hvis man for eksempel ikke vil eller kan betale arveavgiften eller trafikkboten, så vil alltid myndighetene – de som konstruerte loven – si at det må du, fordi det forteller lovverket. Hvilke garantier er det snakk om, og hvem skal sette premissene for garantiene? Avsnittet sier også at enhver som er anklaget har rett til å bli ansett som uskyldig. Betyr dette at de som ikke er anklaget ansees som skyldige, og man dermed må bevise sin uskyld i en offentlig domstol?  I tillegg utelater den militære domstoler, som da kan ha mer tilpassede garantier, anklager og definisjoner av loven.

Andre del tar opp prinsippet om tilbakevirkende kraft. Men hovedpoenget her er at det åpnes for straffereaksjoner etter uttalelser, så lenge de er nedskrevet i landets lover. Altså åpner FN for begrensinger i ytringsfriheten, selv om det klart er i strid med artikkel nummer 19.

Artikkel 12

Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Mange vil sikkert mene at datalagring er en slik tilfeldig innblanding i både privatliv, familie, hjem og korrespondanse. Da er vi tilbake til hva vilkårlig betyr for makten, og det er bare å slå fast at vilkårlig betyr noe annet for byråkratiet enn meg.

 Artikkel 13

1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.
2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.

Det antydes her full bevegelsesfrihet. Realitetene er helt annerledes. Sigøynerne har de siste årene blitt jaget rundt, altså kan de ikke fritt velge oppholdssted. Skal du bygge hus, må du ha byggetillatelse. Selv byråkratene som har lagd denne artikkelen er umulig å treffe på kontoret, fordi du ikke kommer inn i bygningen.

Det er svært mange som har utreiseforbud i verden, og det må vises pass og utfylles visum mange steder. Uten pass får du ikke tatt fly, og et pass, som er et offentlig dokument, må du betale 450,- kr for. Jeg anser derfor dette mer som et ønske enn rettighet. For øvrig er Artikkelen svært gunstig for de disponerer eget fly.

Artikkel 14

1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.
2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Oversetter mener nok her fra forfølgelse, ikke mot. Uansett legges det opp til at land selv ikke kan bestemme om de vil/kan ta i mot asylanter.

Andre avsnitt er svært omfattende, da man både må ha FNs formål og prinsipper i mente, samtidig som reelt grunnlag for rettsforfølgelse. Men det er i grunn en svært skummel setning, så den må deles opp for sikkelig forståelse. Det snakkes om upolitiske forbrytelser og handlinger, og er de ikke dokumenterte, så kan retten til asyl forsvinne. Er det derimot en politisk forbrytelse eller handling, så har man krav på å få asyl. Utførte da Breivik en politisk handling, og har han dermed rett på asyl? Dessuten er det FN som setter definisjonen på hvem som kan være asylanter. Så hvis en person må flykte på grunn av sin politiske forbrytelse (som for eksempel å melde Norge ut av FN), og da denne handlingen strider mot FNs formål og prinsipper, så blir asyl umulig for vedkommende.

Artikkel 15

1. Enhver har rett til et statsborgerskap.
2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.

Altså må man ikke ha statsborgerskap, hvilket sikkert vil glede noen. Men atter er det spørsmål om vilkårlighet. Hvis myndighetene vil ta ens statsborgerskap, er det ikke vilkårlig, men altså innenfor rammen av hva FN aksepterer. Ingen skal heller (vilkårlig) nekte noen å endre statsborgerskap, men det er da mange som får avslag på statsborgersøknader? Ikke minst er det en karantenetid, i Norge må man ha vært minst 7 av de siste 10 årene. Se også Artikkel 13 andre ledd.

Artikkel 16

1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.

Avsnitt nummer en brytes implisitt med jevne mellomrom i Norge. I og med at det er begrensninger på oppholdstillatelsen (i kontrast til artikkel 13 om bevegelsesfrihet), der enten hun eller han er utenlandske, og gift med norsk statsborger, har man i realiteten ikke muligheten til å holde familien samlet, altså ingen familie lengre. Dessuten er det kulturelle ulikheter for ekteskapsinngåelse. I Norge skal begge partnere først ta tilbake det man brakte inn i forholdet, før resten skal fordeles likt, hvis ekteskapet sprekker.

Avsnitt to er greit, ikke minst fordi det står må.

Avsnitt tre er derimot tvilsomt. Hvorfor, og hvordan, skal familien kunne kreve beskyttelse av noe ullent som samfunnet? Hvordan skal Staten beskytte deg eller meg? Den kan kanskje holde andre militære makter unna, men det er også alt. Den har aldri beskyttet noen andre enn sitt eget system, uansett sted eller tid. I praksis er det familien som trenger beskyttelse fra samfunnet og staten, ikke av. Blant annet fratar norske myndigheter foreldrene til selv å oppdra og undervise barna. Gir Barnevernet familien beskyttelse, eller er det Statens frihet? Hadde staten (de folkevalgte og ansatte) fulgt de lover som de har laget ville ikke dette vært noe problem.

 Artikkel 17

1. Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Hyggelig å få en rett når eiendom er et spørsmål om penger, gjerne at man har for få. Ergo er dette en tøyserett i dagens markedsdrevne samfunn. Det er tvilsomt om for noen av de største eiendomsbesitterne i Norge vil godta noen privat ekspropiering av sine eiendommer. Staten godtar i alle fall ikke at sigøynere camper på ”deres” eiendom.

Men hvis staten gjør det, ekspropierer din eiendom, så er det ikke vilkårlig, og din rett i avsnittet foran er verdiløst. Staten kan med andre ord ture frem i fellesskapets navn.

Artikkel 18

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Det er forskjell mellom realiteter og intensjoner. Hvor mange religiøse sekter har ikke blitt stormet de siste årene? Waco i Texas er svært kjent. I disse dager slaktes kristne ned i Syria, Nigeria og Egypt, og de blir kontinuerlig marginaliserte i globalt. Homser har en trøblete hverdag i øst-europa og Russland. Konspirasjonsdetektivene, klimarealister, globalistmotstandere og systemkritikere har trange kår i største delen av verden. Ikke minst de som ikke deler den offisielle Holocaust-historien eller ser muslimenes innvandring som et religiøst korstog er singlet ut. Våpenholdere, kristne, krigsveteraner og ”preppers” ansees i dag som en terrortrussel av amerikanske myndigheter. Kanskje det mest interessante er at du har rett til samvittighetsfrihet. Det betyr at du kan forsvare enhver utført handling på bakgrunn av samvittighet. Ingen samvittighet, ingen grenser.

Artikkel 19

Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Men dette er i kontrast til at nasjoner kan straffe for ytringer, hvis det er loven eller mot FNs formål eller prinsipper. Likevel skal alle få lov å ytre seg, men med unntak av å stå og rope på gaten koster disse ytringene. Det koster å få tilgang på internett (nå foreslås også lisens, med lisens er du godkjent bruker, som om man skulle trenge godkjennelse), vanskelig å få trykt leserinnlegg, og det koster å trykke bøker eller aviser. Altså er ytringsfriheten kun for de med penger, og de med mest penger kan ytre mest og høyest. Her står det også at enhver har rett til å søke opplysninger gjennom ethvert meddelelsesmiddel, men når Staten hemmeligstempler dokumenter og nekter innsyn er virkeligheten helt annen. Se også det jeg skrev under forrige punkt, som sammen viser at handlingsfrihet ikke inngår i menneskerettighetene.

Artikkel 20

1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.
2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

Hva er fredelige møter og organisasjoner? Er det støy- eller voldsnivå man har i tankene? Betyr det at ufredelig organisasjoner er ulovlig? Er for eksempel Pentagon en fredelig eller ufredelig organisasjon?  Kan jeg fritt delta på møter i Pentagon hvis organisasjonen defineres som fredelig? Hva med møter i FN? Hvis de ikke er fredlige, får jeg altså ikke møte, men da vil vel heller ikke andre få delta, for organisasjonen ikke er lovlig. Hva da med NATO? Hvem bestemmer så hvilke møter og organisasjoner som er fredelige eller ikke?

At vi ikke må være medlem av noe er flott. Da burde utmeldelse av Norge være en formalitet. Men hva med såkalt frivillig tvang? Et fotballag må være medlem av sin fotballkrets for å delta i turneringer, det er ingen alternativer hvis man vil spille kamp. Men man kan la være, men tapet med å være utenfor er større enn å delta på premisser man nødvendigvis ikke liker. Fotballkretsen er medlem av Norges Fotballforbund, som er underlagt Norges Idrettsforbund, som ligger under Kulturdepartementet og ministeren der. En fotballklubb tvinges derfor indirekte inn i organisasjoner medlemmene kanskje ikke vil være en del av, ergo i mot andre punkt i denne artikkelen. Det samme kan man si om medlemskap i NATO eller FN, da du som nasjonens borger automatisk er underlagt disse organisasjonene, selv om du er motstander av disse. Tilsvarende gjelder i praksis også EØS-avtalen, som påvirker oss alle, selv om vi visstnok ikke er medlem av EU.

 Artikkel 21

1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.

Alle kan altså ta del i styre – direkte, som ikke kan tolkes annet enn legitimering av kupp. Fritt valgte representanter betyr at velgerne fritt kan ”velge” mellom representanter som allerede er forhåndsutpekte av sine respektive valgkomiteer og deretter landsmøter. Direktedemokrati er da uaktuelt for FN-regimet. For øvrig er demokrati kun nevnte én gang i Menneskerettighetene, men det er kanskje like greit, da dette er et system som ender opp i diktatur (i følge Marx), som denne Erklæringen er et bevis for.

Det andre punktet er tvetydig, da det blir spørsmål om subjekt eller objekt. Skal man utøve offentlig tjeneste eller motta offentlig tjeneste? Enten gir avsnittet oss like rett til offentlige tjenester, men det sier intet om kvaliteten på disse tilbudene. Den kan altså være like null, eller negativ, for å sette det på spissen. Norsk, offentlig helsevesen kommer inn under negativ kvalitet. 5000 årlige dødsfall som skyldes slurv eller feil sier sitt. Eller så betyr avsnittet at alle har rett til å tjenestegjøre i sitt land.

At folkets vilje skal være grunnlag for offentlig myndighet er fint og bra, men ser vi nøkternt på systemet så er det omvendt. Det er den offentlige myndighets vilje som gir grunnlaget for folket, som blir herset rundt med lover, forskrifter, direktiver, vedtekter, hjemler, rettigheter og andre juridiske konstruksjoner. Dessuten har vi i Norge ikke lik stemmevekting, da en stemme i Finnmark teller med enn én i Oslo, så det er ikke reelle valg. Nå går vi snart over til digital stemmegivning. Med mindre man stemmer både med seddel og tastetrykk, vil man ikke bare miste kontrollmulighetene, men fra da vil også hemmelig avstemning være en sagablott, siden de som har lagd programmet (Administrasjons- og fornyingsdepartementet) vil ha tilgang på den enkeltes stemmevalg.

Artikkel 22

Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

Hva er sosial trygghet? Er det rett til å bære våpen for økt trygghet, eller er det retten til å ha venner? Eller er det trygdeordninger? Alle har som medlem begynner artikkelen med, hvilket betyr at de som ikke har statsborgerskap (er medlem) ikke har denne rett til sosial trygghet. Men nå har du bare rett til sosial trygghet, du har ikke krav på det. Staten forplikter seg ikke, og kan dermed unngå dette. Ser man på situasjonen i USA, Kina, India, Mexico, EU og for den saks skyld Norge, så er dette kun festtale med voluminøse ord.  Folk mangler mat, vann, strøm, bolig, penger og jobb. Og de fleste av verdens stater og kommuner er teknisk konkurs. trygdeordninger som ”fromme” politikere strør rundt seg med? Hva er uunnværlige økonomiske goder? Og hva er uunnværlige kulturelle goder? Hvem skal definere dette? FN? La oss si jeg påstår at uten billett til Justin Bieber-konsert er min verdighet ødelagt. Skal jeg da kunne kreve billett? Intensjonen i artikkelen er god, men stikk finger’n i jorda og innse at det aldri er mulig i dagens system.

Artikkel 23

1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.
3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Første punkt er bare nonsens, for hvordan kan det være arbeidsløshet hvis alle har rett til arbeid? Og hvordan beskytte noen mot ledighet? Pliktarbeid? Et arbeidsmarked handler om tilbud og etterspørsel, altså økonomi, ikke rettigheter.

Andre punkt kan fortelle om lik lønn for likt arbeid. Det er ikke tilfelle. Selv stadsrådene har ulik lønn, som for øvrig har steget grundig de siste 8 årene, til tross for at rød-grønt (=brunt) påståtte moderasjon.

Punkt tre er langt ifra status, som viser at mange ikke får endene til å møtes. Det blir stadig flere fattige, både i og utenfor Norge. En del må ha to jobber, noen går sultne til sengs, mens andre reiser til Norge for å tigge.

Siste punkt er selvfølgelig greit, hadde det ikke vært for feil i oversettelsen, da ”trade union” er oversatt til fagforeninger, to helt ulike ting. Dette burde med andre ord opprøre alle i fagbevegelsen. Det kan være verdt å minne om den kamp næringslivsledere, aksjeeiere og noen politikere kronisk har ført mot arbeiderne og fagforeningene. Selv om fagforeningene står sterkere noen steder (som i Norge og Frankrike) enn andre (som USA og Kina), gjelder dette generelt over alt i verden. Tross at LO og de andre forbundene i Norge endelig har skjønt at deres politiske allianser i Ap ikke lenger jobber for arbeiderne og velgerne, men EU, så fortsetter fagforeningen deres økonomiske support av partiet. 6 millioner betaler LOs medlemmer til Ap, for å overtale velgerne om at fortsatt ”Stø kurs”, altså mer integrasjon med EUs byråkratiske system, er veien å gå.

-We have entered upon an era is which interdisciplinary cooperation on a worldwide basis must be the cornerstone of accomplishment. Each of us has a duty to fashion his own contribution to fit the grand design of a global community.

-For many of us the market place of tomorrow will be no less than this whole planet earth.

-What we will do manifest it self in ways that we cannot foretell, and it will have an unforeseen impact upon individuals lives and whole societies.

-What we are is God’s gift to man. What we become is man’s gift to God.

Uttak fra David Rockefellers tale i 1965, på Internasjonal Industrial Conference i San Fransisco

Artikkel 24

Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.

Da blir det de med definisjonsmakt som bestemmer hva som er rimelig og regelmessig. Det er nevnes ingen minimumsstørrelse på lønnen. Noen vil hevde at 4 timers arbeidsdag er passe, mens andre mener 12 timer bør alle klare. Atter er det noen som enten ikke vil eller kan jobbe. En uke ferie hvert tredje år er regelmessig, akkurat som 12 uker i året er. Hvorfor ikke fastsette noen minimumskrav istedenfor, som ”Enhver har under arbeid rett til minimum 5 minutters pause hver time, ikke jobbe mer enn 10 timer daglig, ikke mer enn 6 dager i uken og minst 3 uker fri med full lønn årlig”? Jo, fordi man bøyer regelverket fra hva som er forbudt til hva som er tillatt.

Artikkel 25

1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for han og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Hva er tilstrekkelig, velvære, nødvendig, trygghet og forhold han ikke er herre over, som første punkt inneholder? Er tannhelse inkludert eller skal det fortsatt holdes utenfor? En slik tåkete artikkel med flere fortolkningsmuligheter vil kun lede til diskusjoner, ergo mat for advokater og byråkrater – og trøbbel for deg.

Mødre og barn skal ha rett til spesiell omsorg og hjelp. Nå vet ikke jeg hva som legges i ordene spesiell eller omsorg, men dette er diskriminering ihht Artikkel 7, der alle skal ha likhet for loven. Dette punktet åpner altså for individuelle rettigheter kontra kollektive rettigheter. At barn skal ha sosial beskyttelse er også kritikkverdig, for det skal ikke være statens oppgave å være barnevakt og oppdrager. Ved å anerkjenne Staten som ansvarlig for ens barn impliserer dette at foreldrene godtar Statens definisjon og metodebruk for ”god” oppdragelse, noe som da innebærer inngrep fra for eksempel Barnefjernet, unnskyld Barnevernet. For det er foreldrene som er viktig, og det er de som skal velge på barnets vegne. Har de det bra, har barnet det også bra. God familiepolitikk ville derfor vært om en familie kunne klart seg med kun én inntekt, slik at den andre parten kunne vært hjemme.

Artikkel 26

1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær-undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.
2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.
3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.

Siste punkt først: der foreldre har fortrinnsrett, hvilket betyr at noen andre kan overprøve dette. Hvem er det? Staten? Barnet selv? Det er ikke lov uten godkjenning fra Kunnskapsdepartementet og/eller NOKUT å etablere egen skole eller bedrive hjemmeundervisning uten oppsyn. Hvorfor i det hele tatt ta med dette punktet, hvis det gis rom for å frata foreldrene bestemmelsesrett over barnets skolering?

Punkt 2 sier at undervisningen skal støtte FNs arbeid for å opprettholde fred. Er den FN-godkjente aksjonen i Libya opprettholdelse av fred? Hvis en lærer mener intervensjonen var gal, og underviser sine elever om moral og etikk, ville undervisning da være i mot FNs arbeid og fred? Hva er strafferammen for slik rebelsk undervising? Undervisingen skal også fremme vennskap, forståelse og toleranse, men hva med kritisk tenkning, grensesetting og respekt – noe som faktisk er langt viktigere? Dette er tvang.

Første punkt sier at du har rett til undervising, ikke krav på det. Men de som går der, på grunnleggende trinn, skal få den gratis (altså at skattebetalerne finansierer skolegangen) og må gå der, da den er obligatorisk. Obligatorisk skolegang er tvang, og det burde være en menneskerett å si nei til skole. Dessuten er skolen helt avhengig av den enkelte nasjons faglige, økonomiske og infrastrukturelle situasjon. Og det finnes ideologier som vil kun ha private skoler, hvilket vil være forbudt under FNs system, men i strid med Artikkel 18, 19 og 20.

Artikkel 27

1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskaplige fremgang og dens goder.
2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.

Punkt nummer 1 handler først om økonomisk begrensinger, men så har du da også bare rett til å delta, ikke krav om å kunne gjøre det. Det er ikke gratis å gå på kino eller opera. Den vitenskapelige fremgangen får vi lite glede av, da svært mye hemmeligholdes, som ulike typer fri energi. Hva er nyte og hva er kunst? Selv de lærde strides om slike definisjoner.

Punkt 2 omhandler patent- og opphavsrett – og åndsrett(?). Mulig det her menes immaterielle interesser, men åndelig betyr altså at hvis en har funnet noe fra en annen dimensjon, kan vedkommende beskytte sine funn, og da eventuelt selge dette. Men igjen sies at alle har rett til beskyttelse, ikke krav om det. Dessuten er det flere som stiller spørsmål både rundt patentretten og opphavsretten. Kanskje de begge skulle erstattes med en salgsrett eller inntekstrett? Hadde ikke setningen ”Enhver har krav på beskyttelse av de økonomiske interesser som er et resultat av ethvert … verk som han har skapt” vært bedre?

Artikkel 28

Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.

Hva? Dette er en svært skummel setning. Enhver, hvilket inkluderer politikere, byråkrater og pengemakten, kan kreve en internasjonal orden (NWO?), som kan virkeliggjøre (les tvinge igjennom) Menneskerettighetene, altså dette tullet, fordi det er deres rett, jfr artikkel 18, 19 og 20. Hva er en sosial orden? Jeg mistenker at deres ønske er å erstatte alle nasjonale lover med disse rettighetene. Da er det fritt fram, og vi kan hilse verdensdiktatur velkommen, som er FN-godkjent: http://eyreinternational.wordpress.com/2012/04/09/the-horrific-new-world-order-master-plan-that-has-full-un-approval/

Artikkel 29

1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.
2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.
3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Alle har plikter i et samfunn, selv om du ikke er medlem av det, i følge FN. Det sies intet om hvilke plikter, og da er det altså opp til bestemmende myndigheter (dommerne, jfr Artikkel 10 eller FN) om hva disse skal inneholde. Og hva har samfunnsplikter med utvikling av personlighet å gjøre? Står ikke også plikt og frie i kontrast til hverandre? Det står også her at det er samfunnet alene som gjør utviklingen mulig. Er det meningen at pliktene skal kue personligheten for den utviklingen samfunnet til enhver tid mener? Og hvor befinner dette samfunnet seg? Lokal, nasjonalt eller globalt?

Punkt 2 er Erklæringens lengste setning (54 ord pluss tegn), som forenkelt sier at ingen rettigheter eller friheter må komme i konflikt med gjeldende lov, men heller ikke de krav som moralen (hvordan kan moral sette krav?), offentlig orden (skal politiet også kunne sette krav, og tilhører FN en offentlig orden?) og velferd (hvordan kan velferd sette krav?) stiller. Men hva med pliktene domstolene skal sette, trenger ikke de være undergitt lovens begrensinger? Og hva med lover som ikke har som formål å sikre anerkjennelse og respekt for andres rettigheter og friheter, som Skatteloven? Dette er eneste gang demokrati nevnes i Menneskerettighetserklæringen, men hvis ikke samfunnet er demokratisk, vil altså ikke dette gjelde. Demokratiet, og samtlige av disse rettigheter og friheter, vil dermed opphøre hvis FN for eksempel skulle erklære global unntakstilstand. Så har vi et demokrati, eller bare fungerer det ikke? Dessuten sier avsnittet at begrensingene i lov kun skal sikre nødvendig annerkjennelse og respekt for andre! Dette er helt sykt, for det vil si at du skal (må), gjennom lov, annerkjenne og respektere andres friheter (les handlinger).

Siste punkt sier at ingen rettigheter eller friheter må utføres i konflikt med FNs formål og prinsipper. Du har altså verken rett eller frihet til å gjøre at noe som strider mot FN, som å gå i demonstrasjonstog for norsk utmeldelse av FN! Og skulle FN endre noen sine formål eller prinsipper, vil de rettigheter og friheter som er “forsøkt” nedtegnet i Erklæringen nødvendigvis ikke gjelde. Dette er et særdeles skummelt punkt, hvilket legger vei åpen for FN-diktatur, og det er er ikke tilfeldig. Ingenting er tilfeldig, spesielt ikke innen politikk.

Artikkel 30

Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.

Denne setningen er også diktatorisk, da det er FNs ”lover” som har forrang. I Erklæringens siste artikkel får ingen rett (les lov) til å organisere eller gjøre noe hvis motiv er å endre eller fjerne (ødelegge) overnevnte rettigheter (?) og friheter(?). De som da ikke ønsker å få tredd FN – med alle deres rettigheter, friheter og udefinerbare plikter – ned over hodet, har ikke rett til å yte motstand. Det vil med andre ord si at undertegnede nå trolig har brutt FNs Menneskerettighetserklæring, til tross fra støtten i Artikkel 19. Men FN har lagd en åpning for seg selv, også jfr Artikkel 29 punkt 3, og kan da underkjenne alt som er nevnt fra Artikkel 1 til 29, hvis prinsipper eller formål endres. Det kan lett skje da FN-representanter ikke svarer til velgere, men noen andre, hvem nå det måtte være. Altså er noen likere enn andre, og George Orwells Animal Farm bør kanskje leses på ny?

Mer om FN: http://www.crossroad.to/text/articles/hab2.html

Konklusjon

I Artikkel 1 skrives det at alle er utstyrt med fornuft. Det er nok en ønsketenkning fra forfatterne, da hele Erklæringen virker som en avstøpning av deres fornufttilstand. Menneskerettighetserklæringen, som er en form for nytale, burde mer presist kalles NWO-erklæringen eller Offer-erklæringen. Ingen som har konstruert denne erklæring er demokratisk valgte, hvilket ingen i FN er – de er samtlige utpekte, oppnevnte eller ansatte. At det voteres om saker og posisjoner i FN har ingen ting med demokrati å gjøre, men hvordan ting avgjøres i ulike fora. Det kan legges til at Vatikanstaten er eneste stat som ikke er medlem av FN.

Så svaret på mitt eget spørsmål fra ingressen er: nei, du trenger ikke menneskerettigheter, i alle fall ikke disse. Du er faktisk født med alle rettigheter, det er bare lover og regler (som politikerne lager) som begrenser frihet og handlemuligheter. I Norge i dag er det omkring 1000 lover, samt forskrifter, reguleringer, vedtekter, direktiver – og ulike avtaler med de drøye 130 internasjonale organisasjonene nasjonen er medlem av. Dessuten kan vi bekrefte at FN og statssystemene er likere enn resten. Dette ønsker Sosialistisk Venstreparti å bli underlagt og ledet av: http://www.youtube.com/watch?v=caaugWo4UAo

Det vi derimot trenger er politikere, byråkrater og andre offentlige ansatte som følger lovene og er tro med sine velgere og nasjon. Men med så mange lover er det kanskje vanskelig å følge dem alle? Da er det klart fordelaktig å snu loven slik at kriminelle politikere og byråkrater kan gjøre hva de vil så lenge ikke du som individ mener at dine friheter og rettigheter blir krenket. Som en konsekvens kan for eksempel politikere, hvis det er flertall på Stortinget for det, bestemme at Norge og vårt lovverk skal underkastes FNs eller EUs lovverk. Denne Menneskerettighetserklæringen er foreslått innlemmet i Grunnloven. På vegne av deg, alle borgere i Norge og meg selv håper jeg vi holder oss til vår egen lov og domstol, ikke andre uangripelige personer og organer langt unna. Vi trenger det heller ikke. Trenger vi i det hele tatt noen til å regjere over oss?

Endgame: