Du leser nå
Har Fobos en aktiv ET-base?

7 minutter lesetid



Har Fobos en aktiv ET-base?

Mars med sine to måner Deimos og Fobos.

Det internasjonale Phobos 2-romfartsprogrammet (1988-89) ble brått avsluttet da rom­sonden Phobos 2 nærmet seg Fobos’ overflate. Trolig ble den skutt ned. Astronauten Buzz Aldrin nevnte i 2009 en monolitt som kan ses på Fobos. Det russiske Fobos-Grunt-romfartsprogrammet (2011) hadde som offisielt mål å foreta en landing på Fobos og bringe grusprøver tilbake til Jorden, men dette ble avbrutt etter et uhell kort etter utskytningen. Ifølge zetaene har nibiruanerne en base under Fobos’ overflate for gullgruve­drift, og de motsetter seg ethvert forsøk på å bli observert av jord­menneskene.

Mars sine to små måner

Mars er omgitt av to små måner: Fobos (”Skrekk”) og Deimos (”Frykt”) [Wiki: Phobos (moon)]. De to månene ble i moderne tid først oppdaget av den amerikanske astronomen Asaph Hall, den 12. august 1877. Hans navnevalg for de to månene var inspirert av den 15. sangen i Homers episke verk Iliaden, der Fobos og Deimos nevnes som sønner av krigs­guden Ares. Velikovsky (1950, Part II, kap. 5) viet et eget kapittel til å diskutere en rekke eldre historiske tekster som kan tolkes som kjennskap til Mars’ to måner.

 

Phobos 2-romfartsprogrammet (1988-89)

Den 7. og 12. juli 1988 skjøt Sovjetunionen opp to Proton-K-bæreraketter med hver sin romsonde, Phobos 1 og Phobos 2 (Wiki: Phobos program). Det offisielle formålet var å utføre avanserte studier av Mars, dens to måner og det interplanetariske rommet. Phobos 1 var en fiasko som aldri nådde frem til Mars. Phobos 2 var et stort internasjonalt prosjekt der også USA deltok. Phobos 2 kom trygt frem til den planlagte omløpsbanen rundt Mars i januar 1989. Noen bilder av Hydraote Chaos-regionen på Mars, tatt den 1. mars 1989, minner om et 60 km vidt byområde.

Bilde av bylignende område på Mars, tatt av romsonden Phobos 2.

Bilde av bylignende område på Mars, tatt av romsonden Phobos 2.

 Den 27. mars 1989 kom Phobos 2 vellykket frem til Fobos. Romsonden gikk så inn i siste fase av sitt oppdrag: Gå ned til ca. 50 meter over bakkenivå der to moduler skulle frigjøres for å kunne operere på bakken. Det var i denne siste fasen at kontakten mellom romsonden og kommando­sentralen på Jorden plutselig ble brutt. Kontakten ble aldri gjenetablert. Noen av de siste bildene som ble overført tilbake til Jorden, inneholder et uforklarlig uidentifisert objekt, en tynn elliptisk skygge, mellom Fobos-overflaten og romsonden.

Det siste bildet fra Phobos 2 som ble overført til Jorden, før kontakten ble brutt for godt.

Det siste bildet fra Phobos 2 som ble overført til Jorden,
før kontakten ble brutt for godt.

Zecharia Sitchin (1990) mente at romsonden hadde blitt skutt ned av en ET-gruppe, trolig dem fra Nibiru som tidligere hadde hatt base på Mars, og som sumererne kalte for anunnakiene. Sitchin mente at med denne nedskytningen hadde ”Star Wars” blitt innledet. Noen russiske forskere som var tilknyttet Phobos 2-prosjektet holdt en historisk men lite kjent pressekonferanse i London. Se web-siden Whither Phobos 2? av James Burk for mer informa­sjon.

 

Buzz Aldrin omtaler monolitten på Fobos (2009)

Astronauten Buzz Aldrin refererte til en monolitt på Fobos i et intervju med C-SPAN den 22. juli 2009. Her uttalte han:

 ”Vi bør freidig gå dit mennesket ikke tidligere har gått. Fly langs kometer, besøke asteroider, besøke månen til Mars. Det er en monolitt der. En meget uvanlig struktur på dette potetformete objektet som bare bruker syv timer på å kretse rundt Mars. Når folk får utforske denne [strukturen] kommer de til å si: ”Hvem plasserte den der? Hvem plasserte den der? Universet plasserte den der. Om du vil, Gud plasserte den der…”

 

Intervjuet med Buzz Aldrin ligger på Youtube, C-SPAN: Buzz Aldrin Reveals Existence of Monolith on Mars Moon.

Monolitten på Fobos. Legg merke til skyggen.

Monolitten på Fobos. Legg merke til skyggen.

 

Fobos-Grunt-romfartsprogrammet (2011)

Det russiske Fobos-Grunt-romfartsprogrammet hadde som offisielt mål å foreta en landing på Fobos og bringe noen grusprøver tilbake til Jorden (Wiki: Fobos-Grunt). Utskytningen av Zenit-bæreraketten fant sted i Baikonur Cosmodrome den 9. november 2011. Den 23.-24. november 2011 mistet kommandostasjonen på Jorden all kontakt med bære­raketten. Kontakten ble aldri gjenopprettet.

 

Zetaene kommenterer

Zetaenes første kommentar om Mars sine måner kom den 15. oktober 1996, i form av ZetaTalk-notatet Moons of Mars:

”Det ryktes at den ene av månene til Mars, Fobos, er bebodd av kjempehumanonidene fra den 12. planet, og dette ryktet er korrekt. De har gravd ganger inn i det indre av denne relativt lille månen for å utøve gruvedrift, men dette er ikke den eneste årsaken. Som vi tidligere har nevnt, de ruinerte overflaten på Mars med sin gruvedrift. Det Mars hadde av tynn atmosfære ble nesten borte da de avledet vannet til huler under bakkenivå, hvilket gjorde overflaten kjøligere inntil det gjenværende vannet frøs. Gruvedrift i de under­jordiske hulene på Fobos gir disse besøkende flere fordeler:

  • De forblir ute av syne for Jordens teleskoper. De håper med dette å unngå for­styrrende besøk fra nysgjerrige jordmennesker.
  • Atmosfæren og temperaturen er lettere å kontrollere i et lukket rom.
  • Fobos’ overflate fungerer som et tykt og nærmest ugjennomtrengelig skjold mot bombardementet av skrot fra verdensrommet, som f.eks. støv og små meteorer, som kontinuerlig ville ha pepret dem dersom de hadde blitt værende på overflaten av Mars.

 

Hva skjer når en av NASAs romsonder kommer for nærme denne månen? Overvåknings­utstyr som er stasjonert på Fobos’ overflate varsler disse besøkende når noe annet enn romskrot nærmer seg. Da de ikke ønsker å bli observert eller bli gjenstand for andres nysgjerrighet, fjerner disse kjempehumanoidene ganske enkelt øyet til romsonden. Dette gjøres med en laser, den samme mekanismen som de bruker til å kommunisere med hverandre over store avstander men som er ødeleggende for delikat elektronisk utstyr på nært hold. Send en romsonde til Fobos, og opps!, sonden slutter å fungere! Et hvert forsøk på å sende en bemannet ekspedisjon til Fobos for utforskningsformål, vil også ende med katastrofe og død. Et slikt forsøk frarådes.”

 

Her kommer et kort utdrag av zetaenes neste kommentar, som kom i ZetaTalk Chat 18. september 2010:

”Da gruvedriften skjer i det indre av månen, og deres bosteder også befinner seg på innsiden, har de liten kontakt med verden utenfor, selv om de besøker overflaten for under­holdningsverdien. På deres hjemplanet kan ikke stjernehimmelen ses pga. det tykke omgivende laget av støv, så det å kunne utforske himmelen med et teleskop er en bonus.”

 

Zetaenes tredje kommentar, i ZetaTalk Chat 12. november 2011, kom kort tid etter at det russiske Fobos-Grunt-romfartsprogrammet hadde fått problemer etter utskytningen:

“En karantene har blitt satt opp av Council of Worlds for å holde jordmenneskene og anunnakiene separert fra hverandre. Som kjent, anunnakiene er nå engasjert i gull­gruvedrift på Fobos. Karantenen hadde som effekt at anunnakiene ble jaget fra Jorden gjennom en serie uhell som involverte dårlig vær og store rovdyr. Resultatet var at anunnakiene bestemte seg for at Jorden ikke var et bra sted for dem når det gjaldt gruvedrift, så de forlot Jorden. Mennesket, drevet av nysgjerrighet, har én gang tidligere dratt til Fobos for å sondere, deres romsonde ble da skutt ned av anunnakiene. Da ”Elementet av tvil” fortsatt skal holdes vedlike, vil ytterligere nysgjerrighet i form av å sende en romsonde nær Fobos, ikke bli tillatt. Et intensjonelt uhell skjedde således ifm. utskytningen [under Fobos-Grunt-romfartsprogrammet], nære Jorden.

Er nysgjerrighet motivet bak denne russiske romsonden? Russerne er neppe nysgjerrige på egenskapene til grusen på Fobos; de hadde en annen, tosidig agenda. De er nysgjerrige på anunnakienes intensjoner når det gjelder jordmenneskene. Er anunnakiene interessert i å hilse på sine tidligere slaver? Er de ute etter erobring? Er de aggressive, eller passive? Denne romsonden er som en liten pigg skutt inn i siden på et stort rovdyr, for å se hvordan beistet reagerer. For det andre planlegger russerne å bruke romsonden hele tiden mens den er oppegående til å bestemme banen og farten til Planet X som nærmer seg Jorden. Dette var det primære formålet, som selvsagt ikke kunne kunngjøres for almenheten pga. den pågående cover-up av nærværet til Planet X.”

 

Kilder og ressurser

Denne artikkelen utgjør kap. 4 i boken ET/V-erfaringer 1947-2013.

Aldrin, Buzz: C-SPAN: Buzz Aldrin Reveals Existence of Monolith on Mars Moon [intervju på YouTube]

MarsNews: Whither Phobos 2? [web-side skrevet av James Burk]

Sitchin, Zecharia Sitchin (1990): Genesis revisited: is modern science catching up with ancient knowledge? [bok]

Wiki-artikler:

Phobos (moon)

Phobos program

Fobos-Grunt

 ZetaTalk

Moons of Mars (1996)

 

**************************************

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
0%
Opplysende
100%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Rolf Kenneth Myhre

Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken «Åndsvitenskapelige visjoner». I februar 2013 utga han boken «Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk», og i august 2013 kom boken «ET/V-erfaringer 1947-2013». Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

14 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *