“Til siste dråpe”; når oljen tar slutt

Hvem har skylden for at den norske oljen har blitt pumpet opp i rekordfart i løpet av de siste 30 år, slik at alle åpne oljebrønnene på den norske sokkelen blir tørre før 2020, om 7 år? Uten å tenke på kommende generasjoner , uten å tenke på Jordens klima. I Norge er det kun en person, som har vært og er i en slik posisjon. I det stille  har han sparket framover rovdriften på Moder jord siden 1980-tallet. Denne personen er norsk samfunnsøkonom og politiker, Cand. Oecon og sosialøkonom Jens Stoltenberg, født i 1959, Norges statsminister for tredje gang.

” — Han har vært en nøkkelperson i alle viktige avgjørelser. Det som skjedde på 80-tallet skal han ikke få skylda for. Men som økonom var han en del av det samme miljøet der tanken var at det var best for Norge å ta opp oljen så fort som mulig og få pengene inn i et fond ”, sier oljeforsker og forfatteren av boken ” Til siste dråpe ” Helge Ryggvik til Dagbladet 10.august 2009.

Hva er olje?

På høsten 1979 reiste jeg til hovedstaden i Aserbajdsjan, Baku, sammen med en gruppe norske kommunister. Fremme i Baku fikk vi omvisning på oljefeltene ved Det kaspiske havet og besøkte et laboratorium, som var knyttet til oljeindustrien. På laboratoriet ble vi vist prøver av råolje i forskjellige renhetsgrader, som pumpes opp i Baku. Prøvene var fra den reneste, letteste lysegule, nesten gjennomsiktige olje til tung og ugjennomsiktig, mørkegrønn smørje. Geologen som presenterte prøvene sa, at de ikke visste hva dette svarte gullet, oljen, er dannet av og at de trodde at olje er fornybar energi.

Siden den første oljen ble pumpet opp 1859 i Pennsylvania i USA har den vanlige forestillingen vært at olje er dannet av organiske plante-, og dyrerester under stort trykk nede i jorda over millioner av år. Det snakkes om fossil energi som er ikke – fornybar.

Den mest interessante alternative teorien om dannelsen av olje er den russiske kjemikerens, Dmitrij Mendelejevs, grunnstoffenes periodesystemets far, påstand om at olje er abiogenisk, uorganisk. Hypotesen var akseptert i den tidligere Sovjetunion (http://en.wikipedia.org/wiki/Abiogenic_petroleum_origin ).

CitizenErased skriver i VgDebatt den 9.9 2009 følgende:

” I en bok jeg nettopp leste, nine crazy ideas in science av Robert Ehrlich, var det spesielt et kapittel jeg synes var spennende. Det handler om at olje og gass (og svart kol) ikke har biogenisk opprinnelse, men heller har vært en del av jorden siden dens opprinnelse. Dette vil medføre at man kan finne olje og gass mye dypere enn man antar i dag, og at reservene er mye større enn man tror ”.

Denne artikkelen baserer seg på teorien om at olje er fossil energi og at den er ikke – fornybar. Fra denne teorien kan man tenke seg  et globalt  scenario hvor olje en vakker dag, bare om noen få år, tar slutt med de enorme og katastrofale konsekvenser for  en uforberedt sivilisasjon som det vil få.

Spørsmål om global oppvarming og forurensing

Selv om vi stanset alle utslipp av CO2 til atmosfæren i dag, ville det ta 200 år før innholdet av CO2 ble like lavt som før Den industrielle revolusjonen som startet på 1700-tallet.

Vi slipper ut stadig mer CO2 til atmosfæren, 6.3 milliarder tonn hvert år. USA, Kina og EU står for mer enn halvparten av verdens samlede CO2-utslipp.

Det er to leirer blant klimaforskere i dag hva angår CO2 i atmosfæren. Den ene leiren mener at utslippene varmer opp planeten farlig mye, 2 grader, og den andre leiren mener at CO2 gassen er uskyldig og at oppvarmingen  skjer bl.a. på grunn av forandringer i solen og på grunn av naturlige svingninger i atmosfæren. Så finnes det de av forskere, som mener at Jorden egentlig er på vei mot en ny istid.

La oss tenke at den første gruppen av klimaforskere har rett, at utslippene av CO2 – gass er skyldig i global oppvarming. Teorien er veldig enkel. CO2 danner lokk i atmosfæren og hindrer at solvarmen fritt blir reflektert tilbake til verdensrommet, en slags trykkokereffekt. Jo mer CO2 desto tykkere lokk. Drivhusgassene fanger opp reflektert varmestråling fra solen.

Produksjon og brenning av olje forurenser land, vann og luft. I Nigeria og i Midt-Østen blir det sølt flere millioner fat olje ved produksjon og transport og lagring. Planteverden, mennesker og dyr, fisk medregnet, blir forgiftet i disse områdene, som egentlig er ubeboelige, men hvor det bor likevel millioner av mennesker . Det vil ta mange år å rydde opp og rense disse områdene og ingen har begynt å tenke i de baner enda.

Det norske olje-eventyret

Beskrivelsen hentet fra Wikipedia.

”I 1962 gjorde oljeselskapet Phillips Petroleum nye vurderinger av geologien under Nordsjøen ut fra det som var kjent informasjon om bl.a. Groningen. Senere i 1962 ba Phillips Petroleum norske myndigheter om tillatelse til å starte innsamling av seismiske data fra sjøområdene. I mai 1963 fikk vi en lov som fastsatte statens eiendomsrett til kontinentalsokkelen og ressursene der. Kongen i statsråd gir tillatelser til leting og utvinning av ressurser på og under havbunnen, men det juridiske regelverk kom først i 1965 og da fikk også Phillips leieavtale på flere områder i 1. konsesjonsrunde. Leting kom formelt i gang i 1966 med prøveboringer i fra leterigger i Nordsjøen. ”

” En siste fase i petroleumsvirksomhetens historie startet i 1971 da norskprodusert råolje gikk til raffinering og landet ble selvforsynt fra 1975 ”.

” Totale utvinnbare oljereserver på norsk sokkel er regnet som ca 4250 millioner standardkubikkmeter – mill Sm³, tilsvarende 26,7 milliarder fat. Dette tallet endrer seg etter hvert som nye felt blir funnet og erklært kommersielle, og når utvinningsgraden i eksisterende felt økes som følge av teknologi- og feltutvikling. Totalt er det om lag 50 store og små oljefelt i produksjon eller under utbygging. De største er Statfjordfeltet (566) ( åpnet i1979 ), Ekofiskfeltet (533) ( åpnet i1969 ), Osebergfeltet (355) ( åpnet i1986 ), Gullfaksfeltet (355) ( åpnet i 1986 ), Snorrefeltet (234) og Trollfeltet, gass, (238) ( åpnet i1990 ). Tall i parenteser er totale utvinnbare reserver i mill Sm³. I tillegg er 9 oljefelt allerede ferdig produsert.

” I oversikten «Land med største råoljereserver» i artikkelen petroleum er Norge plassert på en 17. plass. Saudi Arabia har verdens største oljereserver, i artikkelen kvantifisert til 263 milliarder fat. Eller om lag 25 ganger Norges gjenværende reserver ”.

” Den norske oljeproduksjonen nådde en topp i år 2000 med en årsproduksjon på 181 millioner Sm³, og har siden vist en nedadgående trend.  Av de opprinnelige totale norske oljereserver på ca 26,7 milliarder fat er ca 19 milliarder fat allerede tatt ut. I den nevnte oversikten i petroleum vises en kolonne «R/P-rate», som indikerer antall år inntil reserven er tom. Her kommer Norge på bunn blant de land med de største reserver. Bare Storbritannia har større prosentvise uttak enn Norge, men med betydelig mindre reserver. Det norske uttaket i 2005 var ca 13,9 % av gjenværende reserver ved årets begynnelse. Vi ser at flere av de store oljefeltene går mot slutten. Spesielt gjelder det Statfjordfeltet, der bare 3,3 % av oljen gjenstår å produsere ”.

” En betydelig andel av CO₂-utslippene i Norge skjer fra norsk sokkel. I 2005 utgjør utslippene fra oljeindustriens anlegg ca 14,5 millioner tonn CO₂ eller ca 30 % av all CO₂-utslipp i Norge og andelen har vært økende. I 2010 slapp norsk oljeindustri ut 8,7 kilo CO₂ per fat produsert olje. Til sammenligning var utslippene fra oljeindustrien i Midtøsten på 6,91 kilo co₂ per produserte fat. Dette medfører at utslippene fra norsk oljeindustri er om lag 25% høyere enn utslippene fra oljeindustrien i Midtøsten. Tallene er hentet fra Oljeindustriens Landsforening. Det skal likevel understrekes at det er enkelte usikkerhetsmoment knyttet til tallene fra Midtøsten.

Oljeindustrien står dessuten for ca 62 000 tonn årlige NO_X(nitrogenoksid) -utslipp eller om lag 25 % av alle NO_X-utslipp. Det meste av slike utslipp kommer fra gassbrenning i turbiner. Boring og produksjon medfører også utslipp av forurenset vann og kjemikalier i sjøen. 99 % av disse utslippene regnes å være ufarlige, det resterende regnes å ha svært alvorlige miljøkonsekvenser med ukjente langtidsvirkninger.

Så langt (1967–2007) har 285 personer mistet livet i ulykker i norsk petroleumsvirksomhet. Et ukjent antall er skadet og fått ødelagt sin helse. Det er likevel en positiv utvikling i skader og ulykker over tid ”.(  http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleumsvirksomhet_i_Norge )

Hva skal Norge leve av etter oljen

De siste 30 årene har Norge levd av eksporten av olje, i dag hele 41 % av all eksport. Norge eksporterer olje til Storbritannia og resten av EU. Dette vil si at Norge spiller bare med et kort, et oljekort. Det er bare rester igjen i landet av annen industri slik som stål, aluminium, papir og annen trevirkeindustri. Kunnskapen og teknologien av disse har så godt som gått i glemmeboken titalls av år siden. Fisk, våpen og IT og annen høyteknologi supplerer fremdeles den norske eksporten, men Norge kan langt fra leve av disse etter at oljen tar slutt. Fisk er matreserve for egen befolkning hvis verden vil oppleve større matmangel. Forsvarsindustrien er avhengig av at det finnes kjøpere av våpen noe flere og flere land setter på vent på grunn av økonomiske krisetider.

Internasjonale ratingsbyråer skriver at Norge kommer til å falle på jumboplassen i nasjonal økonomi når eksporten av olje faller bort bare om noen få år. Om åtte år. Norge må da stille blant verdens fattigste land. Dette skyldes dagens politikk, hvor Jens Stoltenberg spiller den viktigste rollen, om at norsk olje må pumpes opp og eksporteres hurtigst mulig for å sette pengene  på oljefond, som investeres nesten i helheten i utlandet. Likevel er ikke oljefondet større enn at midlene blir brukt opp av et par økonomisk kriseår. Norges plass blant verdens rikeste land står på sandføtter.

I 2030 vil Norge ha olje kun for eget bruk, 280.000 fat per dag, sier professor Kjell Aleklett ved Uppsala Universitet i Sverige til Dagens Næringsliv 6.8.2008.

Amerikanske forskere har kartlagt verdens økonomiske kompleksitet ( Economic Complexity Index, ECI ). For Norge viser det nye atlaset en vei utfor et stup.

Aftenpostens januarutgave  av Innsikt i 2012 skriver følgende:

” Men professor Ricardo Hausmann står på sitt. Norge er på vei ut i uføret, og vil ikke lenger være verdens rikeste land så snart oljen slutter å mate statskassen.

Oljeeksporten ( i Norge ) er så stor at hvis den ikke vokser reelt, vil resten av økonomien ha problemer med å kompensere. Norsk eksport av ikke-petroleumsvarer er bare halvparten så stor som hos de skandinaviske naboene, og den er ofte mindre sofistikert i Norge. De andre skandinaviske landene vil lettere vokse, selv om Norge allerede er 50 prosent rikere enn dem i BNP pr. innbygger», mener han.

Hvis oljeeksporten ikke vokser i fremtiden, er det logisk at disse andre landene vil komme til å ta igjen Norge økonomisk, spår Hausmann ”.

FAKTA 2012

Olje-og energidepartementet og Oljedirektoratet har gitt ut en oversikt på norsk petroleumsvirksomhet, FAKTA 2012, hvor hele oljesektoren er satt under lupen med blikket fremover til fremtidens oljevirksomhet.

( http://npd.no/Global/Norsk/3-Publikasjoner/Faktahefter/Fakta2012/Fakta_2012_web.pdf )

Fremtidens uttaksteder er i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Nordsjøen er så godt som kartlagt og utbygd, Norskehavet og Barentshavet er fremtid. Når det gjelder sistnevnte så kommer nedturen allerede i teknologifasen på grunn av miljøhensyn og vanskelige værforhold og isforhold. Det kan hende at teknologien og produksjonen blir så dyr at lønnsomheten går i null eller blir negativ og planene må derfor kastes. Da har Norge kun de gamle oljefeltene i Nordsjøen igjen, hvor produksjonen kan stoppe helt opp på grunn av at brønnene blir tørre, alt er pumpet opp bare om noen få år.

EU-kommisjonens generaldirektør for energi, Philip Lowe, advarer mot oljeboring utenfor Lofoten og i Arktis.

” Jo mer olje man utvinner fra jorda, jo større er risikoen, både økonomisk og miljømessig, fordi man må bevege seg inn i stadig farligere farvann. Ingen bør sette i gang med oljeboring i Arktis uten å konferere med sine partnere ”, sier Lowe til Dagbladet.

Han vil ikke gjøre skille mellom Lofoten og arktiske strøk lengre nord.

Det er ikke første gang EU advarer Norge mot boring i nord. I september i fjor gikk EU-parlamentets miljøkomite inn for stans i oljeboringen i Arktis. Da reiste statssekretær Per Rune Henriksen i Olje- og energidepartementet til Brüssel og talte EU midt imot. Til Nationen sa han at ” det blir omtrent som at vi skulle uttale oss om kameldrift i Sahara, som vi ikke har noe med å gjøre ”, men mente likevel at det var viktig å være i dialog med EU.

Internasjonale traktater slår fast at ressursuttak på sokkelen er sokkelstaten sitt ansvar. Norge har drevet olje- og gassvirksomhet i områder som kan defineres som arktiske i 30 år, men virksomheten beveger seg stadig lengre nordover. I fjor høst uttalte både Ola Borten Moe og utenriksminister Espen Barth Eide seg positivt om boring lengre nord i Arktis. Regjeringen har sendt en konsekvensutredning om Jan Mayen på høring, og saken skal legges  fram for Stortinget før påske. Miljømyndighetene uttalte i går at de er negative. Foran stortingsvalget blir det ny debatt om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. På begge sider er det tilhengere og motstandere. Høyre og Frp er for, mens Venstre og KrF er imot. Rødgrønn politikk har vært å la områdene være, men Ola Borten Moe sa i november at han ønsker aktivitet utenfor Lofoten  ( Dagbladet 11.januar 2013 )

Olje- og energiminister Ola Borten Moe er en aggressiv politiker, som presser staten til det ytterligere i iveren for å åpne opp Norskehavet og Barentshavet til oljeleting og produksjon, som Goljat-feltet ved Hammerfest hvor det er planer om å starte oljeproduksjon i 2013. Ikke en gang naturreservatet Jan Mayen, 950 kilometer ut i Nordishavet (http://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Mayen ) får lov til å være i fred fra Borten Moes  fremtidsplaner for oljenasjonen Norge. Det er helt sykt.

Men det kan vise seg at det kommer en svært så ubehagelig nedtur for Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet. Teknologien og produksjonen kan bli så dyr at lønnsomheten går til null eller blir negativ i disse arktiske områdene. I tillegg kan det oppstå akutt mangel på personal med de rette spesialkunnskapene om områdene. Oljeeventyret i Arktis kan fort vise seg å være en uoppnåelig drøm for de neste par tiår og mens det ventes gjennombrudd i drømmene må flere og flere av de gamle oljefeltene i Nordsjøen stenge grunnet at all olje er pumpet opp. Utbyggingen av feltene og produksjon av olje krever i tillegg store mengder energi, som kan være vanskelig å bli skaffet tusenvis av kilometer fra fastlandet.

Oljedirektoratet, Statoil og Oljefondet

Oljedirektoratet (OD)  er et norsk statlig forvaltningsorgan med hovedkontor i Stavanger og et kontor i Harstad. OD har ca 215 medarbeidere. Direktoratet er myndighetenes redskap for å regulere petroleumsvirksomheten i landet slik at petroleumsressursene forvaltes best mulig med minimale miljømessige konsekvenser. OD er underlagt Olje- og energidepartementet. Sammen fastsetter de rammevilkår, og regulerer utbredelsen av virksomheten i samsvar med stortingsvedtak og lovverk. Et viktig redskap er forvaltning av data- og informasjon om ressurser, aktivitet og avtaleverk.

OD ble opprettet i 1972 samtidig med Statoil. Fredrik Hagemann var direktør fra oppstarten fram til 1997. Direktoratet hadde tidligere en kombinert rolle som tilrettelegger for ressursforvaltningen og kontrollør i forbindelse med arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) på norsk kontinentalsokkel. Fra 2004 ble arbeidsmiljø og sikkerhets-funksjonene skilt ut og det nye Petroleumstilsynet (Ptil) opprettet. Gunnar Berge satt i stillingen som oljedirektør fra 1997 til 2007.

Bente Nyland ble konstituert som oljedirektør fra 26. juni 2007 og utnevnt for en åremålsperiode på 6 år i statsråd 21. desember 2007 ”. ( Wikipedia )

Statoil ASA (OSE: STL, NYSE: STO) (StatoilHydro fra 2007 til 2009)  er et norsk børsnotert olje- og gasselskap. Den norske stat er hovedaksjonær med en eierandel på 67 prosent som forvaltes av Olje- og energidepartementet. Selskapet har 29 500 ansatte, herav 16 300 i selve morselskapet. Statoil er representert i ca. 36 forskjellige land. Med en markedsverdi omkring 400 milliarder kroner er selskapet Norges desidert mest verdifulle, og det er blant verdens 50 største selskaper uavhengig av bransje. Hovedkontoret ligger i Stavanger.

Selskapet er en videreføring av Statoil (1972–2007), og ble til ved at olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro ble slått sammen med Statoil med virkning fra 1. oktober 2007, hvorpå selskapet skiftet navn til StatoilHydro. Navnet ble endret tilbake til Statoil den 1. november 2009 ”. ( Wikipedia )

Statens pensjonsfond (også kalt Pensjonsfondet eller Oljefondet) (http://www.oljefondet.no/#/forside ) er et norsk statlig fond som ble etablert 1. januar 2006 som en overbygning over Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Virksomhetene i de to fondene ble videreført, og de to har ingen felles organisasjon eller administrasjon, bare et felles navn. De to delene av Statens pensjonsfond kalles Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN).

Statens pensjonsfond utland, som utgjør hoveddelen av fondets aktiva, hadde i annet kvartal 2011 en markedsverdi på 3 111 milliarder kroner.

Finansdepartementet har ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er delegert til Norges Bank, som plasserer midlene i samsvar med retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Avdelingen Norges Bank Investment Management (NBIM) står for den operative forvaltningen av fondet, mens hovedstyre i Norges Bank har rollen som styre. Statens pensjonsfond Norge forvaltes av Folketrygdfondet.

Regjeringen foretar en evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond for å sikre at de etiske retningslinjene fungerer etter hensikten og fange opp innspill som kan medvirke til å styrke den etiske profilen til fondet ”. ( Wikipedia )

Når verdens oljereserver tar slutt – Peak Oil

Peak oil, eller Hubbert’s Peak of Oil Production etter den amerikanske geologen og geofysikeren M. King Hubbert, er en betegnelse på toppunktet i utvinning av olje fra ett eller flere oljefelt. Begrepet refererer til en grafisk kurve over utvinningstakten. Tapping av olje fra et oljefelt følger alltid først en oppadgående kurve fra man starter uttømmingen til man når peak (topp), deretter følger den en nedadgående kurve. Dette er forårsaket av egenskaper i sedimentene som holder oljen i bakken og dessuten av den tekniske apparatur som er installert for å ta opp oljen. Norge nådde sin samlede produksjonstopp i 2000. Sentralbanksjef Svein Gjedrem påpekte i et foredrag for Næringsforeningen i Trondheim 28. november 2007 at den norske oljeproduksjonen er på vei nedover. Den var på dette tidspunktet (2007) på nivå med produksjonen i 1994, og oljeproduksjonen på norsk sokkel har avtatt med gjennomsnittlig fire prosent per år siden 2000, da den lå på 3,1 millioner fat per dag.

Man må skille mellom oljereserver og utvinningstakt. Man kan ha enorme reserver, men likevel en begrenset utvinningstakt. Det som gjør at «peak oil» i dag er et stadig mer aktuelt tema er at det er den globale produksjonstoppen man snakker om, og at verdens daglige utvinning av olje om ikke lenge vil stoppe på et nivå der den ikke lenger kan tilfredsstille verdens samlede behov for olje. Den utgjør per august 2007 ca. 85 millioner fat per dag. Etter «peak» vil oljeproduksjonen bare gå nedover.

I en verden der det økonomiske systemet er basert på en kontinuerlig ekspansjon, vil «peak oil» representere en trussel mot selve systemet. Mange hevder at dette vil utløse en økonomisk krise vi aldri har sett maken til, og at denne krisen vil presse frem behovet for et helt nytt økonomisk system.

Grunnen til at «peak oil» kan skape problemer for økonomisk vekst er hovedsakelig at det blir færre ressurser å fordele, og at det ikke finnes et like godt alternativ til den oljen man mister. «Peak oil» kan da fort føre til at verdensøkonomien krymper .

For hver kalori mat som blir spist i USA går det med 10 kalorier i form av petroleum i produksjon og transport (da er oppvarming og nedkjøling ikke tatt med). Dette brukes av mange peak oil-eksperter som et argument for at det vil oppstå hungersnød når verdens samlede oljeproduksjon begynner å synke ”. ( Wikipedia )

Hvert land, som pumper opp olje holder hemmelig mengden av reservene sine. WikiLeaks avslørte hemmelige amerikanske dokumenter som viste, at for eksempel Saudi Arabia, som har verdens største oljereserver egentlig har 40 % mindre reserver. Dette betyr at i dette landet tar oljen slutt i løpet av 30 år i stedet for 60 år.

I følge Det internasjonale energibyrået, IEA, har vi nå nådd toppen av verdens oljeproduksjon. Forskerne sier at tidligere overslag over gjenvarende oljeressurser har vært for optimistiske.

Oljen tar ikke slutt i løpet av en natt. Signalene for minskingen er at oljeprisen skyter i været og produksjonen går ned. I Norge er oljeproduksjonen halvert i løpet av ti år. I år 2000 var   produksjonen høyest i  Norge. I løpet av disse ti årene har prisen på olje i verdensmarkedet firedoblet fra 25 dollar til litt over 100 dollar per fat. Noen analytikere mener at smertegrensen går på 200 dollar per fat. Etterpå har ingen råd til å kjøpe olje.

Overgangen til en annen energiform går sakte og tar minst 20 år, så det kan allerede være for sent å begynne å forberede verden. Hvis ingenting blir gjort så vil sultekatastrofen slå ut i hele verden fordi jordbruket er over 90% avhengig av olje for jordbruksmaskiner. Industrilandene vil bli hardest rammet. Det regnes ut at to tredjedeler av verdens befolkningen vil dø av sult og sykdommer. All transport i land, sjø og luft vil ligge nede på grunn av mangel på drivstoff. De som bor på landet og har arbeidshester har muligheten til å overleve. Befolkningen i byene har ingen sjanser.

For å opprettholde dagens levestandard ( 2006 ) brukte hver innbygger i USA 24 fat olje per år ( 1 fat= 159 liter ), i Norge 18.5 fat per år og India 0.8 fat per år. Den indiske befolkningen var minst avhengig av oljen. I 2009 hadde Saudi-Arabia 262 milliarder fat olje i reserve, Venezuela 60 milliarder fat og Norge 10.3 milliarder fat. Norge var på 17. plass.

I 2008 ble det anslått at de gjenværende oljereservene i verden er på 1258 milliarder fat. Verden bruker omtrent 84.5 millioner fat olje per dag. USA har bare 5% av verdens befolkning men bruker 21% av verdens totale energiforbruk, 19.4 millioner fat olje hver eneste dag.

Alternativ energi

Problemet med alternative energiformer, som  biodrivstoff og atomenergi er at alle disse trenger selv masse billig energi fra oljen for å bli bygget og kunne produsere. Atomkraft er ikke fornybar energi, det blir stadig mindre av råstoffet uran. Radioaktiv avfall er meget farlig og ulykker kan bli store katastrofer. Ulemper med biobrensel er at dyrking av plantene som brukes til biobrensel legger beslag på store landområder, og kan føre til mangel på vann og matproduksjon.  Når oljen tar slutt er situasjonen for verdens befolkning dødens alvorlig. Befolkningen befinner seg bokstavelig tatt, om ikke i steinalderen, så i hvert fall 100 år tilbake i tiden, i tiden før olje. Samfunnstruktur slik vi kjenner den raser sammen. Sivilisasjonen må reorientere seg på alle livets områder.

Verdensledere i den rike verden forstår ikke alvoret, initiativet må komme fra de dype lagene av befolkningen som uten å nøle, og straks, med det samme, må begynne å senke levestandarden sin, slutte å sløse med energi og spare energi slik at overgangen tar lengst mulig tid og det
blir tid til å forberede en alternativ måte å leve. Når oljen tar slutt finnes det ikke lenge billig drivstoff som bensin, diesel og flybensin, kjemikalier, kunstgjødsel, plastprodukter, syntetiske stoffer for å lage billige klær og enkelte medisiner som smertestillende. Sivilisasjonen blir forlatt for seg selv og kreativiteten blant mennesker blir gitt en høy verdi.

Livet i Norge etter at oljen tar slutt

Etter en smertelig overgang etter at oljen tar slutt går livet i Norge tilbake til små jordbrukssamfunn hvor selvberging er målet for hverdagsliv. Føttene, sykkel og hest erstatter bilen der det trengs transport. Menneskelig arbeidskraft og hest erstatter de fleste av jordbruksmaskinene. Produktiviteten i jordbruket faller to tredjedeler etter at bønder må slutte med kunstgjødsel og innsektsgift, som er produsert av olje. Nye jordbruksarealer må ryddes for å erstatte den forgiftete jorden etter rovdrift over flere ti år. Eneste energi for å holde varmen i husene er ved. Håndverkerne, håndarbeid og kjerringråd erstatter handelen og legehjelpen. Håndverkerne og smed får mye å gjøre for å tilfredsstille etterspørselen for jordbruksmaskiner tilpasset en arbeidshest.

Hestehold

Det er mange flere hester i Norge enn man har vært klar over, ifølge en ny undersøkelse. Dette viser behovet for et sentralt hesteregister, mener forsker.

Det er vanskelig å få oversikt over hesteholdet i Norge. Selv om vi har gått ganske grundig til verks, er 125 000 et estimat, men alle tidligere tall har også vært estimater, sier Jostein Vik, forsker ved Norsk senter for bygdeforskning. Han har laget rapporten sammen sin kollega Maja Farstad.

Tidligere anslag har variert fra 50 000 og 65 000 hester i 2009, til drøyt 100 000 i fjor.

Med tanke på hvor gode statistikker vi har på det meste i landbruket, er det  merkelig at vi ikke har gode registre over hester og hesteeiere. Det er noe annet å ha en hest enn en hamster, så det er litt underlig det ikke er registreringsplikt, sier han.

Han mener den manglende oversikten har sammenheng med at bransjen er fragmentert og at det er mange ulike tradisjoner, bruksområder og organisasjoner i næringen.

Jeg vil tro hesteeierne kan ha mye å vinne også økonomisk på et bedre samarbeid. Hesteeierne selv ser dårlig økonomi, manglende offentlig støtte og dårlig samarbeid innad i næringen som de viktigste flaskehalsene for utviklingen av hesteholdet fremover, sier han ”. ( Norsk hestesenter )

Fjordhest

Sannsynlegvis stammar den norske nasjonalskatten, Fjordhesten, frå steppene i Midt Asia. Forfaren var truleg den mongolske villhesten (Przewalskij hesten), men vi veit at dagens fjording er resultatet av meir enn 2000 års vestlandsk temjing og avl.

Takka vere plassering på vestsida av dei norske langfjella, som virka som vern frå innblanding av blod frå andre rasar, har fjordhesten kanskje i større grad enn nokon annan tamhest, behalde mange av trekka frå den opphavlege villhesten. Dette er i seg sjølv eit lite paradoks, for gjennom dei siste 1.500 åra har ingen hatt meir kontakt med utlandet enn nettopp folket langs kysten.

For vikingane var fjordhesten ein høgt verdsett alliert. Dei brukte den til framkomstmiddel, til å trekke skip, og dei brukte den til underhaldning. Vikingane rei i krig på fjordingen, og heilt fram til 1980-talet nytta forsvaret fjordingen i si teneste. Ei arv frå vikingane vi framleis nyttar, er å klippe mana slik at den blir ‘ståande’ og også framhevar formen på halsen.

Gjennom slutten av det 19. og byrjinga av det 20. hundreåret vart ein kraftigare hest avla fram for å trekke dei nye, tunge landbruksmaskinene. Dagens fjordhest er igjen blitt slankare, og liknar nok meir på den historiske fjordhesten . ( Norsk fjordhestsenter )

Det er vanskelig å si noe om hvor mange fjordhester det har vært til en hver tid. Ufullstendig innrapportering gjør at en ikke kan stole helt på tallene som er tilgjengelige. Det som er sikkert, er at det under den andre verdskrigen foregikk stor produksjon av fjordhest. Over 12 000 hopper ble para i 1943 (Nestaas, 2009). Etter krigen tok mekaniseringa av jordbruket til. Dette førte til at fjordhesten mista sin posisjon som arbeidshest. Fra den gangen har bedekkingstallene sunket. Det er i dag cirka 5 500 fjordhester i Norge . ( Wikipedia )

Flytting fra byer til landet

Etter at produktene og energien fra oljen, bensin, diesel, smøreolje og fyringsolje faller bort blir livet i storbyene umulig pga. matmangel og mangel på andre forsyninger som krever transport på hundrevis og tusenvis av kilometer. Byfolk vil flytte tilbake til landet  der de danner selvbergende småsamfunn. Undervisningen av barn får et annet innhold enn undervisningen under oljealderen. Realfagene blir erstattet av kunnskap om jordbruk og dyrehold, håndverk, håndarbeid, lek og kultur uten elektroniske hjelpemidler. Billige familiereiser til syden ( kommersielle reiser slutter senest om 30 år pga. mangel på drivstoff for flyene ) om skoleferiene blir erstattet med leir og dagsturer til nærområdene hvor det studeres lokal geografi og dyreliv.

Overgangen fra oljealderen til liv i småsamfunn med selvberging går gradvis etter hvert som det blir mindre og mindre olje. Oljeselskapene vil produsere restoljen så lenge det er lønnsomt. Bruk av restolje blir prioritert til offentlig transport som syketransport og transport av mat. Etter at restolje er blitt brukt opp har samfunnet og økonomien forandret seg fullstendig. Jeg ser foran meg et samfunn uten penger og uten mulighet til krigføring. Et slikt samfunn kan være en reell mulighet bare om noen få år når oljereservene er definitivt brukt opp. Dette er ikke fremtidsvisjon, tiden etter olje har allerede begynt for flere ti år siden. At alle ikke har lagt merke til det skyldes at vestens økonomi lever på overtid og på lån hva gjelder Jordens ressurser og bæreevne.

Kilder: ” Oljeindustrien ” ,Richard og Louise Spilsbury, 2011,” Olje. Vil den ta slutt? “, Jim Pipe, 2011,” Viimeinen tippa “, Sven – Olof Jakobsson, 2007, ” Til siste dråpe “, Helge Ryggvik, 2010, ULTRA 1/2013, “Peak Oil – Imposed by Nature “, Amund Prestegard DVD, 2005 ” En ubehagelig sannhet “, Al Gore DVD,2006, Internett, http://www.youtube.com/watch?v=IipwQryubIE ” ” There`s No Tomorrow “