Du leser nå
Velg D3-kilder fremfor influensavaksinen

9 minutter lesetid



Velg D3-kilder fremfor influensavaksinen

Den sesongbetonte influensaen skyldes den sesongbetonte vitamin D3-mangelen. Hvorfor anbefaler FHI en risikofylt symptombehandling (vaksiner) fremfor en enkel og billig årsaksbehandling?

Oppdatert: 28. januar 2013.

Forskningen på 2000-tallet dokumenterer stadig sterkere årsakssammenhengen mellom den sesongbetonte vitamin D3-mangelen og den sesongbetonte influensaen. Den naturlige strategi vil da være å motvirke D3-mangelen gjennom de tre eksisterende muligheter: Sollys, kunstig UVB-stråling og kosttilskudd av vitamin D3. Man kan trygt ta 5-10 ganger høyere dagsdose av vitamin D3 enn helsemyndighetenes anbefaling på 20 μg (800 IU).

Folkehelseinstituttet (FHI) har på sine websider ingen diskusjon av denne vel­dokumenterte sammenhengen, men fortsetter på énsidig vis med sin risikofylte og rådyre symptom­behandling: massevaksinering. Vaksineringen mot svine­influensaen i 2009 synes ikke å ha hatt noen virkning når man sammenligner de nasjonale befolkninger mot hverandre. Norge har for vinteren 2012/2013 kjøpt inn vaksinen Fluarix, som flere land fraråder gis til barn. En Cochrane-metaanalyse viser at vaksinering av dem over 65 år ikke har hatt noen dokumentert virkning.

Folkehelseinstituttet informerer…

Fra Folkehelseinstituttet (FHI) sitt faktaark Influensa – faktaark (v. 3 januar 2013) kan man bl.a. lese følgende nyttige opplysninger:

«Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av smittsomme influensaepidemier. Dette kalles sesonginfluensa. De vanligste influensa­typene som gir epidemier, er type A og B. Nye varianter av type A og B kommer hvert år. Nye stammer får navn etter stedet hvor de først ble oppdaget, f eks type A/Sydney.

Forkjølelse er ikke influensa. Ordene forkjølelse og influensa brukes ofte om hverandre. Men forkjølelse er en virusinfeksjon i slimhinnene i nese og hals. Snørr og rennende nese er typiske symptomer. Influensa er derimot en virusinfeksjon som også infiserer deler av nedre luftveier, og som rammer hele kroppen med smerter.

Symptomer. Ved influensa kommer symptomene brått, med feber, muskelsmerter, hode­pine, påvirket allmenntilstand og tørrhoste. Mageplager er sjeldne, men kan opptre spesielt hos barn. Influensa varer oftest i sju til ti dager. I tillegg til virussykdommen kan det oppstå komplikasjoner i form av bakterieinfeksjoner i lunger, bihuler eller mellomøre. Ca. 20 prosent eller en av fem har få eller ingen symptomer.

Forekomst – sesonginfluensa. Tidspunktet og størrelsen på utbruddet varierer mye mellom de ulike vintersesongene. I år med større epidemier kan 10-30 prosent av den norske befolkningen bli syke. Under Hong Kong-syken i 1960-70 ble anslagsvis 15-40 prosent av befolkningen syke. Tall fra en svensk undersøkelse tyder på at i en gjennomsnittlig influensasesong dør anslagsvis 1500 personer. De som dør er alt overveiende eldre og personer med alvorlig bakenforliggende sykdom.»

 

Vanlig sesonginfluensa kontra svineinfluensa

Når det gjelder vanlig sesonginfluensa A(H3N2), så dør altså ca. 1500 personer årlig i Norge av dette. Ca. 90 % av dem er eldre enn 65 år (CDC, 2010). Under influensapandemien fra sommeren 2009 til våren 2010 var Norge verst rammet av svineinfluensaviruset A(H1N1). Da døde ca. 50 mennesker; altså bare 3,3 % av normalen.

 

32 personer døde av svineinfluensaviruset, 16 kvinner og 16 menn. Seks personer var under 20 år, og bare én over 70 år. En av dem var vaksinert. Disse hadde altså en betydelig lavere aldersprofil enn dem som dør av det vanlige sesonginfluensaviruset A(H3N2). De fleste av dem som døde av svineinfluensa hadde også en annen alvorlig sykdom.

 

Dødsfallene til de øvrige 18 personer skyldtes de vanlige sesonginfluensavirusene. Totaldødeligheten i Norge av influensa var omtrent som gjennomsnittet i Europa. Kilder: 1) FHI-notat 25 mars 2011. 2) SSB: Dødsårsaker 2009.

 

Virker influensavaksinene (utover bivirkningene)?

TV2-nyhetene trykket den 15. februar 2012 en interessant artikkel som anbefales å lese i sin helhet, Massevaksinasjon mot svineinfluensa var totalt unødvendig. Når man sammenligner de forskjellige nasjonene, finner man faktisk ingen sammenheng mellom i hvilken grad befolkningen ble vaksinert mot svineinfluensa og antall dødsfall av svineinfluensa. I Polen var det ingen massevaksinasjon. Daværende helseminister Ewa Kopacz besluttet å ikke kjøpe inn svineinfluensavaksine, og mente til og med at svineinfluensaen var mildere enn vanlig sesonginfluensa. Dødstallet i Polen var 0,47 per 100.000 innbygger. Til sammenligning var dødstallet i Norge høyere (0,58 per 100.000 innbygger) – til tross for at 45 prosent av befolk­ningen vaksinerte seg. ”Min konklusjon er at massevaksinasjonen var totalt unødvendig”, sier Elling Ulvestad, professor i mikrobiologi og immunologi og avdelingssjef ved Mikro­biologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus.

 

For influensasesongen 2012/2013 har FHI gått til innkjøp av to vaksinetyper: Fluarix (Glaxo­SmithKline) og Vaxigrip (Sanofi Pasteur). Bjørg Marit Andersen – professor dr. med., tidligere overlege ved avdeling for sykehushygiene og smittevern, OUS – har i en kronikk i Dagens Medisin den 4. januar 2013 gitt en solid oppsummering om svineinfluensaen, vaksiner og influensamedisiner, Svineinfluensa – og en vaksineforvirret befolkning. Her skriver hun følgende Fluarix:

”Fluarix kan brukes ved vaksinasjon av personer på over 65. Finland fraråder Fluarix til alle under 65 år på grunn av usikkerhet rundt virusantigenet i vaksinen (13). Australia fraråder bruk av Fluarix til barn under ti år på grunn av mulige bivirkninger (14). Centers for Disease Control and Prevention (CDC) fraråder bruk av Fluarix til barn under 4 år (15).”

 

En mye omtalt Cochrane meta-analyse av over 40 vaksinestudier, er Vaccines for preventing influenza in healthy adults av Jefferson et al. (7. juli 2010). Denne meta-analysen er imidlertid så uhyre kompleks at den blir misforstått og feiltolket selv av profesjonelle i faget. Jeg skal derfor ikke kommentere den, bare sitere to korte avsnitt:

“Summary of main results. Inactivated influenza vaccines decrease the risk of symptoms of influenza and time off work, but their effects are minimal, especially if the vaccines and the circulating viruses are mismatched. There is no evidence that they affect complications or transmission.

Implications for practice. The results of this review seem to discourage the utilisation of vaccination against influenza in healthy adults as a routine public health measure. As healthy adults have a low risk of complications due to respiratory disease, the use of the vaccine may be only advised as an individual protection measure against symptoms in specific cases.”

 

Ingen dokumentert ­vaksineeffekt hos personer over 65 år

Den aktuelle Cochrane-studien er Vaccines for preventing seasonal influenza and its complications in people aged 65 or older, av Jefferson et al. (17. februar 2010). Denne studien har blitt omtalt i en artikkel i ScienceDaily, Influenza Vaccines: Poor Evidence for Effectiveness in Elderly (17. februar 2010).

 

Utsikter for 2012/13-sesongen

Så langt er det ikke noe influensavirus som peker seg ut til å bli klart dominerende, og bildet varierer fra landsdel til landsdel. Hittil er det påvist flest A(H1N1) (svineinfluensa) og influensa B-virus, og mindre A(H3N2), som er vanlig sesonginfluensa, melder Folkehelse­instituttet. Konklusjonen, i den grad det nåværende bilde av influensaen representerer virkeligheten, er at denne influensasesongen vil bli langt mindre dødelig enn normalt.

 

Sammenhengen mellom influensa og kroppens nivå av vitamin D3

Forskningen på 2000-tallet dokumenterer stadig sterkere årsakssammenhengen mellom den sesongbetonte vitamin D3-mangelen og den sesongbetonte influensaen. Den naturlige strategi vil da være å motvirke D3-mangelen gjennom de tre eksisterende muligheter: Solens UVB-stråler, kunstig UVB-stråling og kosttilskudd av vitamin D3.

 

Den engelske Wiki-artikkelen Vitamin D and influenza har over 30 referanser til viten­skapelige studier fra de siste årene som bekrefter årsakssammenhengen mellom influensa og D3-mangel. Fagbladet Mat og Helse hadde i 2010 en artikkel om fordelene med vitamin D, Vitamin D er dønn nødvendig. Turnuslegene Joakim Øien Iversen og Jan-Øyvind Lorgen har skrevet notatet Hvorfor får vi influensa?, der de avslutter med følgende refleksjon:

”Vitamin D-tilskudd til hele befolkningen om vinteren bør vurderes. Kostnadene ved et slikt helsetiltak vil være små, gi betydelige samfunnsbesparelser ved redusert sykefravær, samt gi betydelige, positive helseeffekter på andre sykdommer. Vi stiller spørsmålstegn ved hvorfor Folkehelseinstituttet ensidig fokuserer på vaksinasjon for å forebygge influensaepidemier, både sesonginfluensa og svineinfluensa. Bør vi gå epidemien i møte med eller uten optimal D-vitaminstatus?”

 

Folkehelseinstituttet (FHI) har på sine websider ingen diskusjon av den vel­dokumenterte sammenhengen mellom influensa og D3-mangel. De fortsetter på énsidig vis å anbefale sin egen risikofylte og rådyre symptom­behandling: massevaksinering. Et søk på deres webside på ”D3” ga bare ett relevant treff, Fiskeoljekapsler og multivitamin­tabletter har like god effekt på vitamin D-status. Her omtales et temmelig uinteressant norsk forsøk med å teste ut effekten av vitamin D3 som kosttilskudd, men med en latterlig lav dagsdose på 10 μg (400 IU). Da kunne man like gjerne ha forsket på effekten av å spise noen daglige skiver med fet fisk, hvilket ikke fungerer som erstatning for sommersolen.

 

Opptak av solens UVB-stråler er den billigste og beste forsikringen mot influensa.
©Lise Krogsæter

 –

 

Hvor stor daglig dose av vitamin D3 kan inntas?

Dosene av vitamin D3 regnes i mikrogram (μg) og i Internasjonale Enheter (IU). 1 μg = 40 IU. Helsemyndighetenes anbefalte dagsdoser for voksne i de forskjellige land ligger fra 15-20 μg (600-800 IU). Vitenskapskomiteen for mattrygghet foreslår i deres notat Vurdering av maksimumsgrenser for vitamin A og vitamin D i kosttilskudd (10. januar 2013) å doble maksimumsgrensen av vitamin D fra 10 til 20 μg per daglig dose. På norske apoteker fås kjøpt Nycoplus D3-vitaminboks med 100 tabletter a 20 μg, der det står at anbefalt dagsdose på én tablett ikke bør overskrides. Denne anbefalte dagsdosen synes imidlertid å være tatt ut av løse luften; den er ikke basert på noe som helst faktagrunnlag.

 

Den engelske Wiki-artikkelen Cholecalciferolcholecalciferol er den kjemiske betegnelsen på vitamin D3 – nevner at Institute of Medicine i 2010 satte 100 μg (4000 IU) som en øvre trygg grense på daglig inntak av D3, etter å gått igjennom den nyeste medisinske litteraturen. Dette taket er imidlertid svært beskjedent før man nærmer seg et toksisk nivå. Den laveste observerte dosen som resulterte i bivirkninger var et daglig inntak på 1000 μg (40.000 IU) i syv uker! Vitamin D3 i høye doser kan importeres fra Sverige og England (f.eks. her).

 

Høyt nivå i kroppen av vitamin D3 har i tillegg dokumentert eller antatt preventiv eller positiv effekt på en rekke andre sykdommer og tilstander: Høyt blodtrykk, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, autoimmune sykdommer, MS, leddgikt, autisme og kreft (Mat og Helse: Vitamin D er dønn nødvendig).

 

Kilder og ressurser

* Andersen, Bjørg Marit: Svineinfluensa – og en vaksineforvirret befolkning (Dagens Medisin, 4. januar 2013).

* Iversen & Lorgen: Hvorfor får vi influensa?

* Mat og Helse: Vitamin D er dønn nødvendig (2010).

* Myhre, Rolf Kenneth: Svineinfluensaen: En kronologi (NyS, 2012).

* Ny injeksjon: D-vitamin 8 ganger mer effektivt enn influensavaksine (januar 2013).

* Wiki: Cholecalciferol (om vitamin D3).

* Wiki: Vitamin D and influenza.

 

 

Artikkelen over inngår i Rolf Kenneth Myhres vaksine-essay

Vaksine­­paradigmet og vaksiner (2014)

******

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
40%
Opplysende
60%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

35 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *