Du leser nå
Månen: En aktiv ET-base?

14 minutter lesetid

Hvorfor vi sluttet å reise til månen.


Månen: En aktiv ET-base?

I løpet av de siste 400 år har det vært observert utallige uforklarlige hendelser på månen, og mye tyder på at den er en aktiv base for astronauter av utenomjordisk opprinnelse.

Hvorfor sluttet vi så brått å reise til månen? Kan det være at NASA i løpet at sitt romprogram på 60-tallet oppdaget utenomjordisk aktivitet der? Og at de senere, under Apollo 17 ekspedisjonen i 1972 ble klart advart mot å komme tilbake? En advarsel de videreformidlet til Sovjetunionen som omtrent samtidig la sine planer om bemannede månereiser på is. Denne artikkelen dokumenterer at det har vært intelligent aktivitet på månen siden lenge før vi begynte å reise der.

Vår instinktive trang til å utforske

«As I stand out here in the wonders of the unknown at Hadley, I try to realize there is a fundamental truth to our nature.
Man must explore.
And this is exploration at its greatest.”

-Astronaut David Scott, Apollo 15
7. August, 1971 på Hadley-Apenninnene, Månen.

I 1498 nådde Vasco da Gama India for første gang. Han reiste tilbake til India 3 ganger før han døde der i 1524. Hans ekspedisjoner markerte starten på vår sivilisasjons utforsking av Afrika og Asia.

Noen år tidligere hadde hans kollega Christopher Colombus reist andre veien og oppdaget nye kontinenter i
vest. Colombus foretok denne reisen 4 ganger, og etter hver gang returnerte han til Europa med mer kunnskap om den nye verden. Men tenk om det hadde blitt med disse første ekspedisjonene? Tenk om vi hadde tatt til takke med den informasjonen da Gama og Colombus gav oss etter disse første oppdagelsesreisene, og aldri senere dratt tilbake?
Men sånn ble det ikke. Vi mennesker er nysgjerrige av natur. Det ligger latent i vår sivilisasjon det å utforske og oppdage, erobre og ekspandere. Det er en del av oss, og det driver oss fremover. Derfor reiser vi alltid tilbake. Med flere skip, mer mannskap, og nye mål. Slik utvikler vi oss, og slik vil det alltid være. Dette vet vi. Men det er ett unntak.
Månen.
Den 14. desember i år blir det 40 år siden Apollo 17 startet hjemreisen etter et tre dagers langt opphold på månen, og Commander Eugene A. Cernan uttalte følgende da han som sistemann gikk ombord i romskipet:

«I’m on the surface; and, as I take man’s last step from the surface, back home for some time to come — but we believe not too long into the future — I’d like to just [say] what I believe history will record. That America’s challenge of today has forged man’s destiny of tomorrow. And, as we leave the Moon at Taurus-Littrow, we leave as we came and, God willing, as we shall return: with peace and hope for all mankind.»

Men vi reiste aldri tilbake. Eugene A. Cernan ble den siste mann på månen. Kun 6 ganger sendte vi bemannede ekspedisjoner ut dit.
Vi spaserte litt rundt og tok med oss 379 kg stein og støv tilbake. Så var det brått slutt. Veien lå åpen foran oss. Milliarder av dollar var investert i løpet av siste tiår. Teknologien utviklet seg raskt, og vi hadde tilegnet oss mye kunnskap om romfart. Men likevel. Vi reiste aldri tilbake. Med tanke på vår egen historie og vår innebygde trang til å utforske og kolonisere er dette særdeles merkelig. Jeg mener dette er et av de viktigste spørsmålene vi glemmer å stille i dag. Hvorfor sluttet vi å reise til månen? Hva er den egentlige årsaken?
Eller stilt på en litt annen måte: Skjedde det noe på den siste turen til Apollo 17 som skremte oss fra å reise tilbake? Gjorde astronautene en oppdagelse som fikk NASA og amerikanske myndigheter til avslutte hele det prestisjetunge måneprogrammet før det kom skikkelig i gang?

Svaret er ja.
De oppdaget at månen allerede er kolonisert, og at den sannsynligvis har vært det i tusenvis av år. De oppdaget baser, fartøy og aktivitet av utenomjordisk opprinnelse på månen. Og det skremte dem. Om dette alene var nok til å avslutte måneprogrammet, eller om NASA i tillegg advart av ET mot å fortsette, kan vi bare spekulere i. Når vi ser på alle fakta omkring månen, hva vi vet, og hva som faktisk har blitt observert der er det liten tvil om at dette er den virkelige årsaken til at både USAs og Sovietunionens måneprogram stoppet brått i 1972.

Det er ikke første gang utenomjordisk aktivitet har blitt observert på månen. Så lenge vi har hatt visuelle hjelpemidler til å studere den har vi gjort observasjoner som ikke kan (bort)forklares.

Litt historikk

Den første dokumenterte observasjon av uforklarlig aktivitet på månen er beskrevet i en artikkel i «National Geographic» i februar 1969;
En ikke navngitt engelsk vitenskapsmann observerte i mars 1587 en lysende flekk på månen. Samme vitenskapsmann skrev noe senere i «Monthly Notices of the Royal Astronomical Society» at han også hadde observert to små ‘flammefargede’ områder som lyste annerledes enn vanlig på månens overflate. Fenomenet varte i fire timer. Hvordan observasjonen ble gjort vites ikke, men dette var 20 år før Hans Lipperhey oppfant teleskopet.

En annen tidlig observasjon beskrives i et brev datert Boston, 24.november 1712, skrevet av Colonial Minister Cotton Mather til en Mr. Waller i The Royal Society. Brevet beskriver blant annet et sterkt lys observert under månen fra New England i november 1668.
«..ye star below ye body of ye Moon, and within the horns of it..» Brevet befinner seg nå på biblioteket til Massachusetts Historical Society i Boston.

En undersøkelse publisert i 1968 av astronomene Patrick A. Moore fra Armagh Planetarium i Nord-Irland og Barbara M. Middlehurst fra University of Arizona, viser at det i astronomiske fagtidsskrft og journaler er publisert nesten 600 rapporter som omhandler observasjoner av uforklarlig eller merkelig aktivitet på månen. Den første observasjonen i rapporten er gjort så langt tilbake i tid som i år 1540.
Flere av disse observasjonene er gjort og dokumentert av svært respekterte og anerkjente astronomer.
Her er noen av dem:

  • I 1794 publiserte «Philosophical Transactions» (volume XXVI og XXVII) 7 brev som alle rapporterte om observert lys på månens mørke områder.
    Hovedobservasjonen ble gjort av astronom Reverend Dr. Nevil Maskelyne, men flere andre astronomer rapporterte også disse lysene.
    I brevene står det ordrett:
    «I was, as I stood, during the time it continued, and took every method I could to convince myself that it was not an error of sight, including the testimony of one who passed.
    I am certain of this spot appearing within the circumference of the moon’s circle.”
    Et annet vitne skal ha beskrevet hendelsen som : “light like a star, as large as a star, but not so bright, in the dark part of the moon”
  • Sir William Herschel, av mange sett på som grunnleggeren av moderne astronomi, rapporterte at han hadde observert merkelige skarpe lys på månen under en måneformørkelse I 1873.
    Den 18.august, 1787 observerte han glødende områder på månen som han beskrev på følgende måte: «..like slowly burning charcoal thinly covered with ashes..» Herschel gjorde mange slike observasjoner i løpet av livet, og noen av dem skal ha vært av lysende punkter i bevegelse over månens overflate. I november 1821 observerte han dette fenomenet 3 dager på rad.
  • Den 17. juni 1877, i New York, oppdaget Professor Henry Harrison et lys på månen som minnet om ‘refleksjon fra et speil i bevegelse’. På nøyaktig samme tid i England observerte Frank Dennet et lysende punkt i Bessel-krateret.
  • I Volume 20 (1883) av det anerkjente tidsskriftet Astronomical Register står det følgende om observasjoner på månen:
    «I nærheten av krateret Birt er et objekt formet som et sverd… og et ‘geometrisk’ objekt formet som et kors er i krateret Eratosthenes…
    I krateret Gassendi finnes det rette linjer… Og i bunnen av krateret Littrow er 7 mørke flekker formet som den greske bokstaven Gamma…»
  • En sensasjonell oppdagelse ble gjort 29. juli 1953 av John J. O’Neill, science editor i New York Herald Tribune. Han oppdaget, på et område av månen han hadde studert mange ganger tidligere, at det plutselig hadde vokst frem noe som minnet om en bro. Objektet (broen) strakk seg 18 kilometer ut over området Mare Crisium. Også kalt The Sea of Crises. Han trodde først det var en optisk illusjon, men uansett hvor mange ganger han sjekket, så var broen der. Han rapporterte oppdagelsen til The Association of Lunar and Planetary Observers, som bortforklarte det hele med at det måtte være en naturlig formasjon.
    Men, han var ikke den eneste som hadde teleskopet sitt rettet mot The Sea of Crises i det tidsrommet. En av verdens fremste måne-eksperter på den tiden, astronomen Hugh Percy Wilkins, stod frem og fortalte at han også hadde observert dette. Flere andre astronomer, bl.a. et ledende medlem av The British Astronomical Association, Patrick Moore bekreftet at denne hendelsen var reell.

 

Signaler fra månen for 150 år siden?

I perioden 1869-70 oppstod et fenomen som av mange er sett på som det merkeligste og mest uforklarlige som noen gang er observert på månen.

Et utbrudd av mystiske, gjentagende lys ble observert. De fleste av dem faktisk i Mare Crisium, hvor ‘broen’ til John J. O’Neill skulle oppstå drøye 80 år senere. Men de ble også sett mange andre steder over hele månen. Disse lysene ble sett så ofte og så regelmessig at The Royal Astronomical Society of Great Britain startet et 3 år langt prosjekt for å undersøke fenomenet. Flere titalls astronomer observerte dem, og de ble dokumentert over 2000 ganger. De lysende punktene dukket opp enkeltvis og i grupper som sirkler, trekanter og rette linjer. De ble observert i bevegelse og i varierende intensitet som om de var under intelligent kontroll. Det ble den gang spekulert i om det kunne være en form for kommunikasjon fra en utenomjordisk intelligent livsform.

Bildebevis

Det er tatt millioner av fotografier av Månen. Helt fra starten på 50-tallet og fram til i dag. Mange av disse er aldri vist offentligheten, og de av dem som er det har på forhånd vært godkjent av NASA. Det vil si, de har behandlet for å skjule eventuelle spor av utenomjordisk aktivitet.
Dette vet vi. Mange av de som har deltatt i dette arbeidet har i ettertid stått frem og fortalt hva de har gjort.
Men noen tabber ble begått. Enkelte bilder viser avslørende detaljer. På månens bakside ligger Lobachevskiy-krateret.
Det er 84 km i diameter. Dette krateret fikk mye oppmerksomhet internt i NASA da Apollo 16 tok dette bildet i april 1972.

Kanten av Lobachevskiy-krateret, april 1972.

Det viser noe som ser ut som et tårn med en mørkere gjenstand på bakken nedenfor seg, like innenfor kanten av krateret. Dette var svært ulikt noe annet på månen, og ser absolutt ikke ut til å være en naturlig del av landskapet. Men dette bildet alene beviser ingenting.

Bildet under derimot, ble tatt av Apollo 17 i desember 1972. Det florerer på YouTube og diverse UFO-blogger i dag, fordi mange tror det viser et fremmed romskip parkert på månen.

Samme sted, 8 måneder senere.

Det som imidlertid gjør det enda mer interessant er at det viser nøyaktig det samme området i Lobachevskiy-krateret der tårnet stod 8 måneder tidligere. Her ser vi at ting har forandret seg. Dette beviser at tårnet som ble fotografert i april var en påbegynt struktur eller bygning, som 8 måneder senere har fått denne formen. Og bygningen stor. Den er mellom 1 og 1,5 kilometer lang. Dette er ikke noe naturlig fenomen. En slik struktur kan ikke oppstå av seg selv i løpet av 8 måneder på en ‘død’ måne som vår, uten vær, atmosfære eller platetektonikk. Deep Space Program Science Experiment (DSPSE), også kalt The Clementine Mission, var et samarbeid mellom NASA og Ballistic Missile Defense Organization. Clementine var et romfartøy som gikk i bane rundt Jorden og Månen, og tok 1,8 millioner bilder i løpet av de 115 dagene det var i drift i 1994. Flere av disse bildene avslører detaljer på månens overflate som antyder at det foregår aktivitet der.

Clementine tok også bilder av Lobachenvskiy-krateret, og slik så det ut 22 år etter Apollo 17, fra en litt annen vinkel og noe høyere oppe:

Lobachevskiy-krateret, 1994.

Vi ser at strukturen som ble bygget i 1972 fremdeles er der. I tillegg viser bildet enda et objekt som langs kanten av krateret som ikke ser ut som en naturlig del av landskapet.

NASAs manipulering av bilder

Et eksempel på NASAs elendige forsøk på å skjule informasjon fra bilder kan vi se her. Dette er også fra Clementine i 1994. Det viser tydelig at noe på kanten av Zeeman-krateret på månens bakside har blitt forsøkt manipulert bort av en litt under middels bildebehandler.

Hva viser dette bildet som NASA prøver å skjule? En by? Et fartøy? Eller noe helt annet?

Bildet ble vist på denne måten i Clementine Web Browser versjon 1.5. på NASAs nettside som viser en mosaikk av månebildene. Det var tilgjengelig for alle i flere år. Senere kom en ny versjon av nettsiden, versjon 2.0.
Da hadde NASAs Photoshop-ekspert gjort en bedre jobb, og nå ser det slik ut:

Samme bilde som det over. Men nå har de gjort en bedre jobb med å manipulere bort objektet.

 

Gjenstanden (eller byen?) som blir forsøkt skjult på originalbildet er enorm. Den dekker et område på ca 13.000 km². (Altså på størrelse med Nord-Irland) Det er ingen tvil om at det er noe på første versjon av bildet, som er borte på andre.

Artikkelforfatteren har en teori om at NASA i dag ønsker å få oss til å tro at de leter etter liv lenger ute i universet ved hjelp av f.eks. Kepler og Hubble-teleskopene. Vi kan til stadighet lese i mainstream media om disse kraftige teleskopenes oppdagelser mange lysår unna. Det kan være interessant nok det, og de lykkes dermed med å holde allmennhetens oppmerksomhet borte fra månen, der de virkelige bevisene ligger. Rett foran vår egen nesetipp, bare en drøy dagstur unna. Vi kan jo bare håpe at Kina etter sine fremtidige måne-ekspedisjoner, opptrer litt mer åpen mot offentligheten og forteller sannhet fremfor løgn. I motsetning til det NASA, og sannsynligvis Russland gjør.

Konklusjon

Informasjonen som denne artikkelen inneholder er bare toppen av et isfjell. Likevel mener jeg de fakta som blir presentert i denne artikkelen er evidens som hadde vært mer enn gode nok i enhver rettsak om noe helt annet. Dette er ikke noe man kan velge å tro på eller ikke. Det er informasjon som hver og en av oss selv må velge hvordan vi vil bruke. Men ha det i bakhodet når dere stiller dere det viktige spørsmålet:
Hvorfor sluttet vi plutselig å reise til Månen?

Kilder:

Middlehurst, Moore, Burley, Welther (1968): NASA Technical Report T-277. Chronological catalog of reported Lunar events: http://www.astrosurf.com/lunascan/papers/R-277.pdf
Wilson, Don (1976): Our Mysterious Spaceship Moon [bok].

Escamilla, Jose (2011) Moon Rising [http://moonrising-themovie.com/]
Escamilla, Jose (2012): Celestial [YouTube Link]. (1968)

Tidligere relaterte artikler på Nyhetsspeilet:

Myhre, Rolf Kenneth (rev. 2012): Hoagland & Bara (2009): Dark Mission, The Secret History of NASA. Nyhetsspeilet.

Myhre, Rolf Kenneth (rev. 2012): Månen og Mars: NASAs bedrag gjennom 40 år. Nyhetsspeilet.

 Andre aktuelle linker:
The Royal Astronomical Society – http://www.ras.org.uk/

British Astronomical Association – http://britastro.org/baa/
Clementine Lunar Image Browser: http://www.nrl.navy.mil/clm/

 

*****************************************************

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
17%
Opplysende
67%
Inne på noe
17%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Jan Erik Bergfjord
Er utdannet innen markedsføring, web -og multimediadesign. Amatørfotograf, skribent og bokentusiast. Har jobbet mange år som mellomleder i det private næringsliv. Er leder og redaktør i NETI. Har tidligere skrevet flere artikler for bl.a NETIs medlemsmagasin. Driver nettstedene ufomagasin.no og neti.ws

72
Kommentarer

avatar
37 Comment threads
35 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
23 Comment authors
knuttrs.Hans2Q11Falcon Recent comment authors
Nyeste Eldste
arifkarim
Abonnent
arifkarim

Nå er vel kinesere også på vei dit om noen år. Så får vi se om de har noe å skjule da :D

IdarHaugen
Abonnent
IdarHaugen

Bildebevis uten tilstrekkelige etterprøvbare referanser blir ikke annet en påstander. Jeg er ikke overbevist hverken når det gjelder bilder, og hva skulle NASAs hensikt være med å publisere dårlig retusjerte biler? – å skape usikkerhet om deres pålitelighet eller om ET?

sjarl
Abonnent
sjarl

Det er et lite men her. Bildet med «dårlig retusj» ble tatt før den digitale tidsalder. I de originale analoge bildene kan vi ikke se at noe er retusjert. Retusjen kom frem da bildene ble lånt fra et museum får digitalisering. Det har seg nemlig slik at når et analogt bilde blir skannet inn, vil det retusjerte området vises øyeblikkelig. Dette har jeg sett mange ganger selv i som hobby fotograf.

eovti
Abonnent
eovti

Selv om man ikke hadde Photoshop, så Kunne man retusjere profesjonelt. Allerede i 30-åra kunne Stalin fjerne partitopper som hadde falt i unåde fra offisielle bilder, uten at noen kunne se hvor det hadde blitt av dem.

Så hvis NASA hadde ønsket å lure noen ville de ha gjort det skikkelig.

sjarl
Abonnent
sjarl

Det er et lite men her. Bildet med «dårlig retusj» ble tatt før den digitale tidsalder. I de originale analoge bildene kan vi ikke se at noe er retusjert. Retusjen kom frem da bildene ble lånt fra et museum for digitalisering. Det har seg nemlig slik at når et analogt bilde blir skannet inn, vil det retusjerte området vises øyeblikkelig. Dette har jeg sett mange ganger selv i som hobby fotograf.

IdarHaugen
Abonnent
IdarHaugen

En supermaktstatus ,et kappløp mot Sovjetunionen og Kennedys løfte var grunnen til at man startet prosjektet månelanding. Det koster å være kar, og det er ikke lenger like spennede å foreta kostbare reiser til månen. Kostnadskutt var også årsaken til at man avslutte romferjereisene. Jeg vil tro de fleste interessenter har fått med seg dette.

Du skriver at månens kolonisering skremte NASA fra å fortsette å sende fartøy dit. Dette er jo kun en påstand, og jeg kan ikke si jeg er videre imponert av de «beviser» du legger for dagen i denne artikkelen.

For å forsterke din argumentasjon skriver du at informasjonen i denne artikkelen kun er toppen av et isfjell. En slik uttalelse er ikke særlig imponerende relatert til din egen research. Siden de 10% du har presentert ikke inneholder noen «bevis» vil jeg anta at resten av «isfjellet» av dokumentasjon har lavere bevistyngde enn hva du presenterer her, og da blir det resten av isfjellet relativt tynn sørpe.

Rolf Kenneth Myhre
Skribent

Idarhaugen skriver: «… og det er ikke lenger like spennede å foreta kostbare reiser til månen.»

Men hvorfor er det spennende å foreta ENDA mer kostbare reiser til Mars, gitt de temmelig deprimerende (offisielle) resultatene av sondene som har fløyet forbi Mars siden 1966 og de ubemannede ekspedisjonene til Mars siden 1975? USAs økonomi (eller mangel på sådan) synes ikke å være et godt argument i den ene eller andre retning.

IdarHaugen
Abonnent
IdarHaugen

Jeg vil tro det ligger en tanke mer prestisje i å foreta en Mars-landig enn å repiterer månelandinger. Du kan ikke se økonomien i dette isolert. Jeg antar kombinasjonen prestisje og nytteverdi gjør Mars en tanke mer interessant enn vår lokale måne.

Rolf Kenneth Myhre
Skribent

Nå begynner IdarHaugen å spekulere. Mars-ekspedisjonen i 1975 hadde prestisje. Hva var prestisjen deretter? Hva var prestisjen og nytteverdien av de fem siste bemannede månelandingene? Hva er nytteverdien av å dra til Mars gitt at de offisielle data er korrekte?

Maarit M. Hanssen
Skribent

Takk for Jan Erik Bergfjord for denne artikkelen om Månens utenomjordisk liv. Som du skriver så har både amatørastronomer og vitenskapen observert Månen i flere hundre år og flere hundre observasjoner vitner om utenomjordisk liv på Månen. Det er absolutt ingen tvil om det. Fra 12. april 1826 til 25. september 1966 har flere astronomer observert merkelige lys, lysglimt og byggninger på Månen. 21. mars 1877 så C. Barret Proclus- krateren helt belyst helt til bunnen av krateren.

Bibelen nevner ofte Månen og skriver at de siste dagene kan vi se tegn på Månen som blir » blodrød «. Bibelen nevner til og med månetroppene, utenomjordiske, som lever på Månen (Jer. 8:2, Mosebok 4:19 og 17:3,2 osv. )

Månen er livsviktig for planeten Jorden. I tillegg til tidevannet så stabiliserer Månen jordakselen, stabiliserer været og hindrer kosmisk stråling å nå jordoverflaten. Uten Månen ville det ikke være liv på Jorden.

Flere av måneastronautene, f.eks. Edgar Mitchell har fortalt at han så UFOer på Månen. ET har base på Månen, sier han.

Om Månen har ET- base så har planeten Mars det helt sikkert. Dette hindrer mennesket aldri å erobre denne planeten.

Månen er 1/4 av størrelsen på Jorden og ligger på 384.400 kilometers avstand fra planeten

Kilde: Teijo-Kalevi Lusa: » Avaruuden terroristit » ( Universets terrorister, himmelfenomener i lyset av profeti ).

Jeg har skrevet en artikkel i Nyhetsspeilet om militær bruk av Månen som skytefelt:

http://www.nyhetsspeilet.no/2009/02/hvem-skyter-fra-manen/

Jostein Wold
Abonnent

Jeg er selv ivrig amatørastronom, og har aldri sett uforklarlige lys/fenomener på månen.. Kjenner også et utall langt mer ivrige amatørastronomer samt noen få som jobber med dette og hat tilgang til langt mer sofistikert utstyr enn jeg har, og 1 av dem observerte 1 gang et objekt som beveget seg fra høyre av Plato krateret og forsvant like etter..Har sett Ufo da, i Lysefjords heiene, det forandret meg totalt på mange måter, noe som resulterte i at jeg ble med å danne Ufo Stavanger i sin tid. I den perioden fikk vi mange rapporter fra det militære og flygere på hva dem faktisk så, også fra jagerflygere..men dette stoppet etter en stund, militæret nektet å gi mer info gansle så brått..men en stund var dem ganske mottagelig for å gi informasjon av denne typen..Jeg er skektisk til mye av informasjonen rundt de diverse «konspirasjoner», for det meste av dem er tull og oppspinn..men ang Ufofenomenet er jeg ikke itvil et sekund at vi har hatt, og antagelig har kontakt/er blitt eller blir obeservert. Uansett, jeg føler at vi har en stålende framtid foran oss, hvor det vil skje et paradigme skiftet ang hvordan vi ser på oss selv mennesket, og hva vi egentlig er og kommer fra. Da vil også universet åpne dørene sine for oss. Det som venter oss er strålende på alle måter.
Spennende og interessant lesning, takk for det

Maarit M. Hanssen
Skribent

http://rense.com/general70/rep.htm
Det er litt merkelig, at av alle måneastronauter så er det kun Edgar Mitchell, som har fått lov til å snakke til allmennheten om UFOer på Månen uten å bli forsøkt stillnet.
Det er jo helt naturlig, at det finnes UFO-base på Månen, hvor ellers. Det er ikke noen konspirasjon. Hvis du fortsetter å observere Månen, så får du helt sikkert napp.

http://www.ufos-aliens.co.uk/cosmicphotos.html

Måneastronauter og andre astronauter har tatt titals av bilder av UFOer på Månen og på andre ferd rundt Jorden. Det er ikke noen konspirasjon i disse.

Enig med deg at vi har en strålende framtid foran oss, men bare hvis vi klarer å frigjøre oss fra elitens jerngrep i UFO-saken slik som Pentagon og NASA. Synd, at det norske militæret og spesielt luftforsvaret har sluttet å gi ut informasjon om UFOer.

http://www.ufologi.net/vitneprov/vitneprov.htm

Det går rykter om at Det Norske Luftforsvaret har 3 flyvende tallerkener fra Norge i sitt varetekt.

Perso
Abonnent
Perso

Etter mye frem og tilbake antar jeg foreløpig at der nok aldri har landet noe menneske på månen. Jeg finner det mest sannsynlig at månereisene er big time big bløff??

Jostein Wold
Abonnent

Har du de rette «instrumentene» og sikter godt:) ,kan du selv sende et signal som blir reflektert tilbake, grunent utstyret som ble etterlatt der..( http://en.wikipedia.org/wiki/Lunar_Laser_Ranging_experiment)
Så jo, vi har vært på månen, om enn kanskje ikke i 69? Hvem vet, men det meste av bevis mot at vi ikke var der allerede da, er grundig motbevist, ikke bare fra nasa, men fra et utall mennesker i alle mulige grener rundt om i verden. Du skal ikke undervurdere mennesket, det klarer alt det kan sette seg i mål, til beste for eller til det verre for mennesket selv og Jorden

Perso
Abonnent
Perso

Her må vi vel skille mellom oppskyting av utstyr uten mennesker og utstyr med mennesker ombord. Vi er selvfølgelig enige om at man med dagens teknologi kan sende utstyr til månen og til mars osv..
Ja, man kunne nok til og med i 1969 sende noe til månen, gjenstander som ligger igjen der som ”bevis”, men var der mennesker ombord?
All aktivitet som foregår i rommet i dag, hvor mennesker er direkte tilstede, foregår jo innenfor van Allen beltet. Utenfor dette beltet vil mennesket ha behov for beskyttelse mot intens stråling. Noe som det, etter hva jeg finner, er tvilsomt om Romdraktene fra 1969 kunne gi og bilder som
angivelig gjengir mennesker på månens overflate er slett ikke overbevisende
Dette er bare eksempler som gir grunn til skepsis og ettertanke her.
En bemannet måneferd er vel egentlig vanskelig å bevise og tilsvarende lett å fake?
Mennesket er som kjent meget lettlurt og mainstream info har slik makt over oss at dette kanskje like mye er en informasjonskamp som en teknologisk kamp?
Jeg setter spørsmålstegn ved dette for jeg vet jo ikke, men jeg prøver å være åpen og søkende.
Etter den siste tids store hendelser i verden har jeg mistet mye av tilliten til info fra mainstream media.

eovti
Abonnent
eovti

Å lande «Eagle» på månen ubemannet i -69 ville ha krevet mer avansert teknologi enn å sende folk dit.

Når det gjelder vanAllen-beltet, som har vært nevnt her, så er det nok noen misforståelser ute og går: Å reise gjennom van Allen-beltet tar neppe noen skade av, det går faktisk ganske fort. Man bør bare ikke oppholde seg der over tid.

kojac
Abonnent
kojac

Du har rett, og i senere forskning viser det seg at det er flere sterke strålebelter som ikke var kjent da. Solflekkaktiviteten var på sitt høyeste i den tiden også. Og med 1 atm på bakken, og ingenting på månen tåler man ikke så mye som et knappnålshull i drakten før alt eksploderer. Kan man da sjanse på å hoppe rundt på ei ukjent måneflate ?

Serien Cosmos av Carl Sagen nevner ikke med ett ord månelandingen. Han var astrofysiker og jobbet i årevis i Nasa! En av de største på teoretisk fysikk idag, sier rett ut: «et romspetakkel som kun var en del av den kalde krigen. De var aldri på månen.»

Når det snakkes om Mars-sondene idag, har jeg ikke funnet en eneste referanse til måneferdene. Og i en bedre atmosfære har de crashet jevnt. La gå, det er lenger dit, men vi er nå i 2012. Hvis teknikken allerede var perfekt i 1969 (6 ferder uten en eneste feil), ville alle disse årene gjort det mulig å lande trygt på Mars for lenge siden.

kojac
Abonnent
kojac

Glemte at den store fysikeren heter Stephen Hawkin. Denne debatten kan gjerne fortsette – det er mye ugjort og mye å lære og en fantastisk reise.

Har funnet ut at datakraften i 1969 var på om lag 2Mhz prosessorhastighet. For å lande uten hjelp av atmosfære slik at man kan bruke fallskjermer er det bare raketter igjen. Begynner vi med hastigheten for moderskipet på minst 6000 km/t for ikke å miste høyde, vil det si at shuttelen har samme før den forløses fra dokkingplassen. Den slenges ut i denne hastigheten og skal fra en rotasjonshastighet på 6000 km/t ned til null, og så helt til null vertikalt når den treffer månen. Dette skal styres med raketter og kan ikke lande skjevt (2 ben) da vil vekten av den 15 tonn tunge shuttelen knekke ben 3. Dette er kun mulig ved hjelp av hyperraske injektordyser, og jeg har ikke funnet en eneste dokumentasjon på at de fantes. Når da denne prosessoren skulle styre alle disse meget komplekse operasjonene PLUSS et dokkingfartøy, er det meget usannsynlig at de landa. De mest oppdaterte jeg kjenner, mener det går idag å lande på månen med Usa, Kina og Russlands finansielle innsats. Men selv idag ville ingen våget.

Rent politisk var det også interessant å se på månelandingen, kommer tilbake til det.

kojac
Abonnent
kojac

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA opplyser at den såkalte ISS har mange robotarmer. Hovedårsaken til dette er å minske antall dager utenfor fartøyet for astronautene. Det interessante er at ISS ferdes omlag 40 mil over jordoverflaten, og dette betyr at ISS beskyttes av jordens magnetfelt. Så og si alt av høgenergipartikler suges inn i dette feltet. Et opphold utenfor fartøyet får derfor bare skje i nødsfall – TIL TROSS FOR BESKYTTELSEN FRA JORDENS MAGNETFELT! Det er 100% sikkert at solens stråling mot månen er minst 10x farligere enn den som rammer astronauter utenfor ISS. Hvordan kunne de ha oppholdt seg på måneoverflaten under disse forholdene ? Jeg forstår det ikke.

Har før nevnt om solmaxima i den omtalte perioden for de påståtte måneferdene. I forbindelse med såkalte «solar flares» er det meget vanlig med skudd av høgenergisk gammstråling. Strålingen kommer med lysets hastighet og naturligvis uten forvarsel. Astronauter ville bli stekt innvendig, og utvikle kreft. Professor i teoretisk fysikk, Brage Norin sier: Det er godt dem bare hoppa rundt i et studio!

kojac
Abonnent
kojac

Har fått tillatelse fra Professor Brage Norin, teoretisk fysikk, å klippe fra noe han skrev om Saturn V samt litt til:

«EN KORT HISTORIA OM EN MÅNRAKET

Den enda raket (Saturn V) som någonsin byggts för att kunna ta människor tur och retur jorden – månen, var över 110 meter hög och drygt 10 meter i diameter. Det var en koloss.

Enligt NASA lyckades man med denna raket att sex gånger i följd landsätta människor på månen och sex gånger i följd återföra astronauterna från månen tillbaka till jorden. Precis var och en förstår vilket ovärderligt tekniskt kunnande som låg bakom denna raketdesign. Att lyckas sex gånger på raken utan incidenter betyder att tekniken var nära fulländning.

Den världsberömda journalisten Bill Bryson publicerade 2003 boken ” A short History of Nearly Everything”. Boken kom ut i svensk översättning 2011 ”En kortfattad historik över nästan allting”. Bokrecensionerna blev översvallande: ”verkar förutbestämd att bli en modern vetenskapsklassiker” (Sunday Telegraph), ”Jag tvivlar på att det har skrivits en bättre bok för lekmän om naturvetenskap” (The New York Times). Bryson blev med sin bok i ett slag en av världens mest respekterade vetenskapsjournalister. Hans utomordentligt noggranna källkontroll hyllades. Boken referenser och litteraturhänvisningar omfattar hela 46 sidor (i den svenska versionen).

Bill Bryson avslöjar i sin bok att ingen exakt vet hur Saturn V var konstruerad, eftersom avgörande ritningar ”häpnadsväckande nog, makulerades vid rymdstyrelsen NASA:s vårstädning”. Visst ska man vara renlig och städa men det går ju till överdrift om man städar bort allt. Att städa bort människans viktigaste tekniska lösningar – då har det gått för långt!

Bill Bryson är bara en av många som tagit upp denna fråga. När NASA väl hade tagit fram en fungerande raketteknik för bemannade månresor – för över 40 år sedan – varför i helskota dammar man inte av denna kunskap och tar lärdom av det vi redan lärt oss? Alla dessa misslyckade försök att landa på Mars hade kanske kunnat undvikas om vi ”vårstädat” med måtta. Nu har NASA – tack och lov – återfunnit ritningarna. De har hela tiden funnits på mikrofilm undangömda på säker plats. Allt är så totalt galet att man får problem med andhämtningen.

Lögnens soppa som kokats ihop av den militära grupp som har hållit i trådarna för de fejkade månlandningarna, är nog den värsta soppa som någonsin tillagats. Det i särklass mest ofattbara är att soppan serveras till våra barn i skolorna. Detta faktum är en stor intellektuell skam för hela västvärlden. Alla tusentals forskare som VET men som tiger är en ännu större skam.

Bill Brysons världsberömda naturvetenskapliga bok handlar om ”nästan allting” – även om svarta hål. Men boken har ett eget svart hål – inte ett enda ord om mänsklighetens allra största tekniska bedrift genom tiderna – månlandningarna. ”Armstrong” nämns – men inte den Armstrong som tog mänsklighetens första steg på månen. Det är precis på samma sätt med många stora vetenskapsböcker – kapitlet månlandningarna lyser med sin frånvaro.»

Brysons bok finnes også på norsk, og kan virkelig anbefales.

kojac
Abonnent
kojac

Nixon og historikk:

Hvem var denne Nixon som ble president i Usa og den såkalte månepresidenten (tror det var hans eget påfunn) ? Han begynte å studere jus ved Duke University. Der organiserte han sitt første lovbrudd med å ta seg inn på rektors kontor og sjekke/endre sine karakterer. Dette er offisielt bekreftet flere år etter hendelsen.

Etter eksamen søkte han jobb hos flere advokatbyråer i New York, men han fikk ikke napp. Etter Watergateskandalen uttalte flere av de som hadde mottatt hans jobbsøknad at de i intervju fant mannen for «slesk.» Dermed prøvde hans seg i politikken, og ble da president. En posisjon han måtte forlate etter W.Gate. I 1974 måtte Ford gi Nixon amnesti for å unngå rettergang. Ford mente en rettergang ville føre landet ut i politisk kaos, og Nixon ble fredet mot loven.

Hele Nixons politiske bane kan beskrives som en hel serie paranoide løgner og komplotter. Han var i grunn og bunn en skurk. I begynnelsen av Nixons politiske karriere forsøkte president Eisenhower å få han avsatt fordi det ble avslørt at han hadde stjålet penger fra statlige fond, men Nixon klarte å bite seg fast ved makten. Han innrømmet aldri at han hadde gjort noe galt, men uttalte en gang ”det er mulig jeg ikke har skjøttet mitt omdømme optimalt” .

Den historiske bakgrunnen:
I februar 1968 inledes den såkalte Têt-offensiven. For første gang under Vietnamkrigen lyktes det for Vietnams frigjøringshær å ta seg inn i den amerikanske ambassaden i Saigon. Denne offensiven rystet den amerikanske krigsledelsen. De amerikanske tapene oversteg 40000 mann og millioner av mennesker over hele verden protesterte vilt mot Usa’s krig.
Opinionen mot krigen vokste voldsomt i Usa også. Lyndon Johnson som ble president etter at Kennedy ble drept, kunne ikke lenger vise seg offentlig uten at det over hele Usa sto fullt med plakater og demonstranter som ropte «hvor mange barn har du drept idag.» Flere og flere soldater deserterte og hjemme i Usa brant tusener opp sine innkallingssedler. Et militært nederlag i Vietnam kom nærmere og nærmere. At en militær supermakt skulle senkes av et fattigfolk i et u-land fremsto som et marerittscenario for den amerikanske militære ledelsen. Det militære måttefor enhver pris snu verdensopponionen mot denne krigen og det ble fort enighet om at dette «noe» måtte være spektakulært. I all hemmelighet ble det utarbeidet en plan for å snu omdømmet til Usa’s fordel. Dermed fikk Nixon sin sjanse. Han var som smidd til dette. Under sin valgkamp spredde Nixon budskapet om «en hemmelig plan, en mirakelmedisin for Usa.»

Nixon lyktes og mellom 20.1.1969 og 9.8.1974 var han Usa’s president inntil WGate felte han og hans amnesti var et faktum. Fra 1969 til 1972 ble det foretatt 6 månebesøk uten så mye som èn liten teknisk feil! Like brått som det startet, ble hele aktiviteten stanset. Nixons medisinkur virket ikke og til tross for disse vanvittige nyvinningene med månelandinger, avtok ikke protestene mot Vitenam-krigen.

kojac
Abonnent
kojac

Har flere ting på gang. Men for eller mot uteblir, og da er det ganske dødt. Men har snakket med Professor Brage Norin, ex teoretisk fysikk ved Luleå Universitet, og han vil ha sin artikkel mot månelandingene presentert.

Tvil må underbygges. Var det NASA som sto bak ? Norin angriper også åpent vitenskapsmenn som han kjenner som helt klart vet at det ikke har hendt. Det har nok hersket en «first-out» redsel, det å virkelig gå i gang med bevisene. Har fått tillatelse til å publisere en artikkel Norin skrev i sommer og som er presentert i svenk og annen media.

Tvil må underbygges. Var det NASA som sto bak ? Derfor har jeg snakket med professor Brage Norin, ex teoretisk fysikk Universitetet i Luleå. Det er en person som har engasjert seg sterkt i å motbevise måneferdene. Han angriper også åpent vitenskapsmenn som han kjenner som helt klart vet at det ikke har hendt. Det har nok hersket en «first-out» redsel, det å virkelig gå i gang med bevisene. Har fått tillatelse til å publisere en artikkel Norin skrev i sommer og som er presentert i svenk og annen media.

Gubben på månen har alltid varit ensam! del 1
Månlandningarna var en bluff. Detta påstående chockerar väldigt många människor. Sanning-en är att ingen människa har satt sin fot på månens yta, men få känner till detta faktum. Vi har blivit grundlurade. Även om USA, Ryssland och Kina samverkade skulle vi knappast klara av att genomföra en så komplicerad rymdresa inom en tioårsperiod. Det är möjligt att vi rent tek-niskt skulle klara det, men vi skulle inte våga göra det. Riskerna är alldeles för stora.

Om vi lyckas skapa världsfred skapas förutsättningar för många fantastiska rymdäventyr. Men om vi fortsätter med den vanvettiga militära rustningen och den okontrollerade användningen av fossila bränslen, kommer förutsättningarna för människans överlevnad på jorden att även-tyras. Då kanske vi måste lämna vår planet förr eller senare – enligt Steven Hawking.
Många tror att Hawking är ”överintelligent” och att han därför måste vara ”knäpp”. I själva verket är det vi vanliga människor som inte tänker klart. Vi bör satsa stora pengar på att lösa problemet med att landa på andra planeter. Marslandare kan visa sig vara viktiga för vår lång-siktiga överlevnad. Om jorden får hög feber skapas ett helvete som ingen kan föreställa sig. Om jordens överhettning inte kan stoppas kanske vi till slut tvingas överge den.
Landningar på en annan himlakropp är inte så himla enkelt.
Med en vanlig personvåg kan vi väga vår vikt mätt i kg. Väger vi 98 kg på jorden så väger vi 89 kg på Venus, 37 kg på Mars och 16 kg på månen – mätt med samma personvåg. Planeterna har olika dragningskraft. Det är naturligtvis lättare att landa på och att återvända från en planet med låg dragningskraft. Det krävs mindre energi för att klara av detta.
Mars och månen har båda låg dragningskraft vilket är en stor fördel. Venus är het som en ugn och det regnar svavelsyra. Dessutom väger vi nästan lika mycket på Venus som på jorden. Bemannade resor till Venus är uteslutna.
Det är mycket enklare att landa på Mars än på månen.

Planeten Mars har en atmosfär. Detta underlättar landningar högst avsevärt. Fallskärmar kan användas för att bromsa upp hastigheten hos marslandare. Detta förstår alla. Vad som är mera okänt är att det är friktionen i atmosfären som sköter det stora uppbromsningsbetet. Innan fallskärmar utvecklas måste hastigheten ha minskat dramatiskt – vilket sker automatiskt på grund av friktionen i marsatmosfären.
Ett problem vid landningar på Mars är att fallskärmar har svårt att bromsa upp hastigheten till-räckligt vid själva landningen på planetens yta. Hastigheten bör då vara mycket låg, men detta är svårt att klara eftersom atmosfären är så tunn. Lösningen har blivit stora fallskärmar och lätta farkoster. En teknik som har testats av NASA är olika krockkuddar som dämpar själva nedslaget. För lätta farkoster har denna teknik visat sig fungera någorlunda väl.
Ny landningsteknik är under utveckling. Detta är absolut nödvändigt speciellt för tyngre landningsfarkoster. Många landare har slagits sönder vid landningar på Mars och vi har förlorat all kontakt med dessa farkoster. Många miljoner dollar har gått förlorade på grund av att vi inte har lyckats utveckla en fungerande landningsteknik på Mars – trots att denna planet har en atmosfär som underlättar landningar högst avsevärt!
Venus har en mycket tät atmosfär.
Atmosfären på Venus är så tät att den fungerar bra även vid själva landningen på Venus yta. Först bromsas farten genom friktionen mot atmosfären – innan fallskärmar fälls ut. Fallskär-mar bromsar därefter farkostens hastighet ända fram till landningen. Så genomfördes de för-sta lyckade landningarna på Venus, som genomfördes av Sovjetunionen för drygt fyrtio år sedan. För första gången fick vi se närbilder av den brännheta ytan på Venus.
När en rymdfarkost befinner sig i en bana runt en planet för att släppa ner någon form av landare, är hastigheten mycket hög. Det handlar om många tusen kilometer per timme. Rymd-stationen ISS som färdas runt jorden på låg höjd, har en fart på nära 28 000 km/h. Skulle far-ten minska faller den så småningom ned på jorden. En farkost runt Mars måste ha en fart på c:a 13 000 km/h för att inte dras ned mot Mars yta. Även om månen är liten måste en farkost som cirkulerar runt månen ha en fart på över 6 000 km/h för att inte falla ner och krascha. (tidligere omtalt av meg, null i rotasjon og vertikal nedstigning.)
Det är denna enorma horisontella hastighet som är huvudproblemet. Landningar på planeter som saknar atmosfär kräver stora mängder energi. Att sänka ner en landare på exempelvis månens yta kräver en hel del bränsle – men det är den horisontella upp-bromsningen före själva landningen som kräver huvuddelen av bränslet. Detta väldiga upp-bromsningsarbete får vi gratis genom friktionen mot atmosfären vid landningar på planeter med atmosfär. På månen saknas atmosfär. Precis allt bromsarbete måste därför utföras med bromsraketer. Detta är mycket bränslekrävande.
En rymdresa ”tur och retur – månen” kräver oerhört mycket bränsle. Om månlandaren ska återvända från månen för att dockas med något slags moderskepp före återfärden till jorden, krävs minst den dubbla mängden bränsle jämfört med om landaren bara ska landa på månens yta. Om vi ska återvända till jorden måste vi först klara uppstigningen från månens yta och därefter måste det finnas bränsle kvar för att nå samma hastighet som moderskeppet. Denna enorma fartökning kräver den största mängden bränsle. Därför blir en fulltankad månlandare med nödvändighet tung.
Landning med enbart bromsraketer är extremt komplicerat. Den enda säkra teknik för landning av farkoster som enbart använder raketkraft, förutsätter raketmotorer som kan slås på och av mycket snabbt. Då kan vi genom att variera gaspulser-nas längd eller frekvens variera bromskraften mjukt. Tekniken förutsätter en oerhört snabb elektronisk reglering.
Tack vare den snabba tekniska utvecklingen närmar vi oss nu en fungerande landningsteknik även på himlakroppar som saknar atmosfär. Ett internationellt rymdsamarbete med målet att utveckla en månlandare som klarar av att landa och återvända från månens yta vore oerhört spännande. (Självklart kan vi inte skicka iväg människor innan tekniken fungerar väl).

Gubben på månen har alltid varit ensam! del 1
Månlandningarna var en bluff. Detta påstående chockerar väldigt många människor. Sanning-en är att ingen människa har satt sin fot på månens yta, men få känner till detta faktum. Vi har blivit grundlurade. Även om USA, Ryssland och Kina samverkade skulle vi knappast klara av att genomföra en så komplicerad rymdresa inom en tioårsperiod. Det är möjligt att vi rent tek-niskt skulle klara det, men vi skulle inte våga göra det. Riskerna är alldeles för stora.

Om vi lyckas skapa världsfred skapas förutsättningar för många fantastiska rymdäventyr. Men om vi fortsätter med den vanvettiga militära rustningen och den okontrollerade användningen av fossila bränslen, kommer förutsättningarna för människans överlevnad på jorden att även-tyras. Då kanske vi måste lämna vår planet förr eller senare – enligt Steven Hawking.
Många tror att Hawking är ”överintelligent” och att han därför måste vara ”knäpp”. I själva verket är det vi vanliga människor som inte tänker klart. Vi bör satsa stora pengar på att lösa problemet med att landa på andra planeter. Marslandare kan visa sig vara viktiga för vår lång-siktiga överlevnad. Om jorden får hög feber skapas ett helvete som ingen kan föreställa sig. Om jordens överhettning inte kan stoppas kanske vi till slut tvingas överge den.
Landningar på en annan himlakropp är inte så himla enkelt.
Med en vanlig personvåg kan vi väga vår vikt mätt i kg. Väger vi 98 kg på jorden så väger vi 89 kg på Venus, 37 kg på Mars och 16 kg på månen – mätt med samma personvåg. Planeterna har olika dragningskraft. Det är naturligtvis lättare att landa på och att återvända från en planet med låg dragningskraft. Det krävs mindre energi för att klara av detta.
Mars och månen har båda låg dragningskraft vilket är en stor fördel. Venus är het som en ugn och det regnar svavelsyra. Dessutom väger vi nästan lika mycket på Venus som på jorden. Bemannade resor till Venus är uteslutna.
Det är mycket enklare att landa på Mars än på månen.

Planeten Mars har en atmosfär. Detta underlättar landningar högst avsevärt. Fallskärmar kan användas för att bromsa upp hastigheten hos marslandare. Detta förstår alla. Vad som är mera okänt är att det är friktionen i atmosfären som sköter det stora uppbromsningsbetet. Innan fallskärmar utvecklas måste hastigheten ha minskat dramatiskt – vilket sker automatiskt på grund av friktionen i marsatmosfären.
Ett problem vid landningar på Mars är att fallskärmar har svårt att bromsa upp hastigheten till-räckligt vid själva landningen på planetens yta. Hastigheten bör då vara mycket låg, men detta är svårt att klara eftersom atmosfären är så tunn. Lösningen har blivit stora fallskärmar och lätta farkoster. En teknik som har testats av NASA är olika krockkuddar som dämpar själva nedslaget. För lätta farkoster har denna teknik visat sig fungera någorlunda väl.
Ny landningsteknik är under utveckling. Detta är absolut nödvändigt speciellt för tyngre landningsfarkoster. Många landare har slagits sönder vid landningar på Mars och vi har förlorat all kontakt med dessa farkoster. Många miljoner dollar har gått förlorade på grund av att vi inte har lyckats utveckla en fungerande landningsteknik på Mars – trots att denna planet har en atmosfär som underlättar landningar högst avsevärt!
Venus har en mycket tät atmosfär.
Atmosfären på Venus är så tät att den fungerar bra även vid själva landningen på Venus yta. Först bromsas farten genom friktionen mot atmosfären – innan fallskärmar fälls ut. Fallskär-mar bromsar därefter farkostens hastighet ända fram till landningen. Så genomfördes de för-sta lyckade landningarna på Venus, som genomfördes av Sovjetunionen för drygt fyrtio år sedan. För första gången fick vi se närbilder av den brännheta ytan på Venus.
När en rymdfarkost befinner sig i en bana runt en planet för att släppa ner någon form av landare, är hastigheten mycket hög. Det handlar om många tusen kilometer per timme. Rymd-stationen ISS som färdas runt jorden på låg höjd, har en fart på nära 28 000 km/h. Skulle far-ten minska faller den så småningom ned på jorden. En farkost runt Mars måste ha en fart på c:a 13 000 km/h för att inte dras ned mot Mars yta. Även om månen är liten måste en farkost som cirkulerar runt månen ha en fart på över 6 000 km/h för att inte falla ner och krascha. (tidligere omtalt av meg, null i rotasjon og vertikal nedstigning.)
Det är denna enorma horisontella hastighet som är huvudproblemet. Landningar på planeter som saknar atmosfär kräver stora mängder energi. Att sänka ner en landare på exempelvis månens yta kräver en hel del bränsle – men det är den horisontella upp-bromsningen före själva landningen som kräver huvuddelen av bränslet. Detta väldiga upp-bromsningsarbete får vi gratis genom friktionen mot atmosfären vid landningar på planeter med atmosfär. På månen saknas atmosfär. Precis allt bromsarbete måste därför utföras med bromsraketer. Detta är mycket bränslekrävande.
En rymdresa ”tur och retur – månen” kräver oerhört mycket bränsle. Om månlandaren ska återvända från månen för att dockas med något slags moderskepp före återfärden till jorden, krävs minst den dubbla mängden bränsle jämfört med om landaren bara ska landa på månens yta. Om vi ska återvända till jorden måste vi först klara uppstigningen från månens yta och därefter måste det finnas bränsle kvar för att nå samma hastighet som moderskeppet. Denna enorma fartökning kräver den största mängden bränsle. Därför blir en fulltankad månlandare med nödvändighet tung.
Landning med enbart bromsraketer är extremt komplicerat. Den enda säkra teknik för landning av farkoster som enbart använder raketkraft, förutsätter raketmotorer som kan slås på och av mycket snabbt. Då kan vi genom att variera gaspulser-nas längd eller frekvens variera bromskraften mjukt. Tekniken förutsätter en oerhört snabb elektronisk reglering.
Tack vare den snabba tekniska utvecklingen närmar vi oss nu en fungerande landningsteknik även på himlakroppar som saknar atmosfär. Ett internationellt rymdsamarbete med målet att utveckla en månlandare som klarar av att landa och återvända från månens yta vore oerhört spännande. (Självklart kan vi inte skicka iväg människor innan tekniken fungerar väl).

kojac
Abonnent
kojac

Det ble medbragt såkalt månestein under disse Apollo-ferdene. Hva var det slags stein ? Den ble gitt som gaver til statsledere og andre rundt om i verden, og fint prydet med plakett med tekst om månesteinen. Men da statsministeren i Nederland for noen år siden døde, ble steinen overført til Nasjonalmuseet og stilt ut (1988). Den ble forsikret for astronomiske summer. Det kom i 2006 et tips om at steinen var en falsum, og den ble undersøkt. Svaret var sjokkerende, men det var en forsteinet trebit fra et av jordens treslag. Den amerikanske ambassaden i Nederland fikk en kinkig historie å finne ut av. Det viste seg senere at det var mange slike. Siden har intet skjedd. Det er norske forskere som har forsket på månestein kalt breksje. De norske forskerne undersøkte materiale fra alle ferdene utenom den første. Det ble altså delt ut materiale i øst og vest. Den eneste lille biten som ble igjen i Norge har forsvunnet, og påstått tilbakelevert til NASA. Full av stråling naturligvis.

Så litt om sendingen og bildene under den påståtte landing. Har noen prøvd å skyte opp en litt kraftig nyttårsrakett ? Da vil man se et lite «krater» i bakken. Tenk den enorme kraften fra rakettene for å lande 15 tonn på månen, uten atmosfære. Der må det bli krater så fremt det ikke er hardere enn betong. Mindre steiner ville flydd i alle retninger. Har noen sett dette, eller hørt om det ?

Falcon
Abonnent
Falcon

Ingen er så dum at de reiser til månen bare for å samle inn noen steiner og litt sand, plante et flagg samt si noen bevingede ord når menneskelige føtter for første gang blir plantet der, er veldig dyrt og komplisert, uendelig mye smartere å innkassere budsjettene og stappe pengene i egen lomme, en litt annerledes krig enn vi er mest vant med. Månestein var forsteinet trebit http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3238275.ece Gedigne mafiaoperasjoner heter det, de satt til og med med luksus Hasselblad kamera på magan, men tok ikke et eneste bilde av stjernehimmelen selv om de knapt så noe annet på reisen, slikt gjør bare bl.a. frimurere av grad 33, har gått gjennom satans egne såkalte initiering til illusjonenes og løgnens primitive verden, med alt for mye mer. Når de ble spurt om de så noen stjerner på reisene, så de litt forsiktig på hverandre,og så blygt ned og sa «No(pe)»

LOOK what NATO does to LIBYAN CHILDREN !!!! SHAME on these coward Murderers! http://www.nyhetsspeilet.no/2011/01/glimt-fra-satans-tempel-vatikanet/comment-page-8/#comment-92823

Berger
Abonnent
Berger

Veldig bra artikkel! Samme spørsmål og konklusjon har jeg hatt i tankene lenge. Besøkte Kennedy Space Center i oktober i år, og da kunne guiden fortelle at den enorme hangaren som lenge var verdens største bygning, ble bygget så stor fordi USA hadde reelle planer om å kolonisere månen, og hangaren skulle kunne romme og håndtere FIRE Apollo raketter samtidig fordi man ønsket en mer eller mindre kontinuerlig trafikk til og fra månen. Men det ble ikke sagt et ord om hvorfor det stoppet opp…

Maarit M. Hanssen
Skribent

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10048336
Pentagon/NASA ville sprenge en atombombe på Månen i 1959 for å skremme rivalen Sovjetunionen. Dette er bare en myte, de utenomjordiske, ETne, på Månen hadde ikke tillat at mennesket skulle bruke atomvåpen på Månen.

http://en.wikipedia.org/wiki/Project_A119
http://www.dailymail.co.uk/news/article-2238242/Cold-War-era-U-S-plan-bomb-moon-nuclear-bomb-revealed.html

På den andre siden kan man tenke seg, at Pentagon/NASA gjorde det likevel på 1960/70-tallet med mindre målestokk. Obama/NASA bombet Månen i oktober 2009 i forsøk å finne vann/is på Månen. Var det snakk om atombombe, vites ikke, det er strengt hemmelig i så fall.

http://bungalowbillscw.blogspot.no/2009/07/bombing-of-moon-begins-october-9-nasa.html

http://www.fas.org/nuke/control/ost/text/space1.htm

Deklarasjon fra oktober 1967 forbyr sprengning av atombomber i romforskning og ble skrevet under av romnasjoner i Washington, London og Moskva. Men Pentagon/NASA er kjent med å overse slike internasjonale forbud.

LeifRino
Abonnent
LeifRino

Aliens på månen? Da vil jeg først få si at månen ligger mellom 406 700 og 356 400 km fra jorden. Vi kan med andre ord besikte Månen med amatørteleskop. Men vi kan selvsagt ikke overvåke hele månen siden den har en bunden rotasjon. Dvs, at månen`s bakside alltid er vendt i fra oss (vi kan bare se 59% av månen fra jorden). Dog så kan vi se elementer fra månen som f, eks at Månen ikke har en permanent atmosfære, men en uhyre tynn, flyktig atmosfære, noe tilsvarende Jordens eksosfære. Det antas at denne tynne atmosfæren skyldes utgassing fra Månens indre, fordamping av meteoritter og tilførsel fra solvinden hvor lufttrykket er bare omkring én hundre milliarddel av atmosfæretrykket ved jordoverflaten. Det er også påvist Hydrogen, helium, neon og argon på Månen (hvor argon dannes radioaktivt, mens de øvrige gassene skyldes solvinden).

Foruten dette så vil jeg legge til at månebilen som NASA brukte på Månen fremdels står parkert på Månen. Den kan sees om man har riktig verktøy. Så det ville være ekstremt vanskelig for aliens å bevege seg rundt på den synelige siden av månen uten å bli oppdaget med tanke på hvor mange som overvåker månen til enhver tid. Dog så er det flere naturfenomener på månen som sikkert kan oppleves som utenomjordiske. F, eks når fjelltoppene på Månen forgylles av solstråler. Vi har også månehavene og fjellområdene som stiger 5500 m opp i været. Iøynefallende er også kraterne, spesielt Tycho og Kepler, med sine lyse striper som stråler ut i alle retninger. I en kikkert vil man også kunne se en mengde ringformede dannelser som kalles ringfjell. Månen har også andre interessante overflateformasjoner som daler, klipper, fjellkjeder og forholdsvis grunne kløfter som er flere hundre kilometer lange samt flere kilometer brede og noen hundre meter dype. Jeg betviler ikke at når solen kinner over dette landskapet så kan det dukke opp mye rart!

Når det kommer til Månens bakside så ble den fotografert første gang av den sovjetiske romsonden Luna 3 i 1959. Denne siden av Månen er dekket av et nesten sammenhengende lyst fjellområde med et høyt antall ringfjell. Hva som skjer på denne siden av Månen kan vi ikke si så mye om, fordi den er skjult for oss. Så her er det fritt frem for spekulasjoner. Jeg personlig ville ikke bli overrasket om vi mennesker skulle finne tegn til liv, eller annen sivilasjon på Månen (eller på Mars). Men jeg tviler sterkt på at noen bruker Månen eller Mars aktivt i dag, da kunne ET likså godt ha gått rundt med et neonskilt hvor det stod: HER ER JEG!

For alt jeg vet så kan ET ha en hybelleilighet både på Månen og Mars, for så grundig har vi ikke sjekket noen av stedene. Men en hel by? Eller et komplett samfunn? Rett uten for stuevinduet vårt uten at vi ville ha sett det? Ja da er de noen smarte jævler. Noen små smarte jævler. For som beskrevet tidligere så er det mange steder å gjemme seg på Månen, men allikevel så dødens stille at en byggeplass på Månen fort ville ha bli identifisert. Jeg mener at selv om det sannsyneligvis ikke er noen ET på Månen i dag, så vil ikke det nødvendigvis si at det aldri har vært noen andre der enn oss mennesker. Forklaringen på hvorfor NASA ga opp Månen handler om økonomi og ingen ting annet. Akkurat som Europa nå midlertidlig skrinlegger sitt romfartseventyr pga dårlig økonomi.

Jeg tror at en av grunnen til at Månen nå er i fokus igjen er fordi den kan brukes som base til Mars. Det andre er at det har kommet ny teknologi som kan brukes for å utnytte månen bedre til nettopp dette formålet. Altså det kan bli/være lønnsomt. I så tilfelle så har ikke ET god tid på seg til å finne seg et annet sted å drive dank! ;)

Berger
Abonnent
Berger

Hvis det er så lett å se eventuell aktivitet på månen som du sier, hvorfor finnes det ikke flust av detaljfoto av månens overflate i farger tilgjengelig? Hvis en hver idiot kan se detaljer på det nivået, burde det finnes godt med bilder på nett. Hvis man bruker google earth, ser man fort hvor nærme man må jordens overflate for å se menneskelige aktiviteter, og tilsvarende bilder av månen, i farger, har i alle fall ikke jeg funnet noe sted. Begrunnelsen om å avslutte måneprosjektet pga økonomi er for tynt. Når man ser på hva slags planer USA/NASA hadde, var det langsiktig og enormt omfattende. Og de har i ettertid svidd av mye penger på andre romprogrammer, så penger finnes.
13 mennesker fordelt på 6 turer til månen, det sier seg selv at det er ikke mye av månen vi har utforsket på nært hold. Vi vet svært lite om den egentlig, så forskningsmessig ville det vært mye å hente på videre turer dit. Det er også et veldig interessant sted med tanke på studier av vår egen planet og verdensrommet.

hagbart
Abonnent
hagbart

Flust: http://www.google.com/moon/

Spørs om forskningsutbyttet ved flere bemannede ekspedisjoner kunne rettferdiggjøres når man ser på kostnadene. Vi har tross alt vært der seks ganger allerede..

Berger
Abonnent
Berger

Google moon viser bare sort/hvitt bilder og ingen som er nærme nok til å se detaljer godt nok.

Seks ganger til månen er veldig lite sett i sammenheng med hvor mye vi har vært der ute…

Jostein Wold
Abonnent

VELDIG godt innlegg ( også det litt lenger nede ),og jeg er så å si 100% enig i det du skriver.

LeifRino
Abonnent
LeifRino

Jeg forstår at det kan være vanskelig å finne god dokumentasjon Berger, men Lunar Reconnaissance Orbiter har f, eks tatt over 15 tusen bilder av månens bakside. Noen av disse bildene viser bl, a en bro, og en hule. Dog så er det ingen kriterier til IQ når det kommer til å se. Der i mot så må det litt vett til for å kunne tolke det man ser. Når det kommer til økonomi så handlet dette om prioritering, hvor månen ble nedprioritert fordi man visste ikke at Måne var så allsidig når det kom til mineraler. I dag så sier vi at Månen er like geografisk unik som f, eks Sahara. Vi vet dermed i dag om bedre steder å lande for å ta prøver o.l. Jeg antar at hadde vitenskapen visst om dette den gangen, samt hatt de verktøyene som vi har i dag, ja da ville sikkert den økonomiske prioriteringen ha vært annerledes. Hvis det ligger noe humbugg bak dette så, så skal jeg ikke påstå at det er feil, men jeg syntes det er bra dekning for den forklaringen som NASA har oppgitt. Rett og slett fordi dette stemmer med uavhengig vitenskapelig fakta fra den tiden dette var aktuelt. Jeg minner også på at det har vært mange ekspedisjoner til månen og ut i verdensrommet som har gått helt feil. Derfor så har kriteriene for romreiser også endret seg.

Når det kommer til antall romferder o.l så skal jeg gi deg noen tall her. Hittil har rundt 433 personer vært med på romferder som har brakt dem i bane rundt jorden. Hver av disse romfarerne har i gjennomsnitt gjennomført omtrent to romferder (fra en til syv ferder hver). Bare Sovjet/Russland, USA og Kina har skutt opp egne bemannede romfartøy. Alle andre nasjoners romfarere har «haiket» med sovjetiske/russiske eller amerikanske romskip.

Følgende serier bemannede romfartøy har vært skutt opp (kronologisk rekkefølge for hver nasjon)

Sovjet/Russland:

Vostok (6 stk.)
Voskhod (2 stk.)
Soyuz (ca. 100 stk.)

USA:

Mercury (seks bemannede, fire i bane rundt jorden)
Gemini (10 bemannede)
Apollo (15 bemannede, hvorav ni til månen, hvorav seks landet)
Romfergene (5 stk, til sammen 113 oppskytinger)

Kinesisk:

Shenzhou (fire ubemannede, to bemannede ferder hittil).

Alle de bemannede romfartøyene, med unntak av romfergene, lander i fallskjerm, enten i havet (amerikanerne), eller på land (russerne og kineserne). Romfergene glideflyr ned til en rullebane.

I tillegg har følgende romstasjoner blitt skutt opp:

Saljut 1-7 (Sovjet),
Skylab (USA)
Mir (Sovjet/Russland)
ISS (International Space Station). Deltakere i ISS er USA, Russland, Japan, ESA (Europa), Canada og Brasil. ISS er den eneste romstasjon som er oppe nå.

Fire sovjetiske kosmonauter har omkommet under romferder: Én i Sojuz 1 i 1967 og tre i Sojuz 11 i 1971. Tre amerikanere døde under en test av Apollo 1 på bakken i januar 1967.

To ganger har det gått veldig galt med de amerikanske romfergene: Med Challenger den 28. januar 1986 og med Columbia den 1. februar 2003. Begge gangene ble romfergene helt ødelagt og alle syv romfarere i hver ferge døde. Challenger eksploderte under oppskytingsfasen, 71 sekunder etter start, Columbia gikk i oppløsning under tilbakevendingsfasen på grunn av en skade på varmeskjoldet. I Kina, Sovjet og Brasil har opptil flere titalls personer omkommet om gangen ved noen få ulykker hvor ubemannede raketter har eksplodert før eller like etter start. Og dette er bare en liten del av romprogrammene som har eksistert eller eksisterer. Vi må også legge til hvilken funksjon romsonder og satelitt har hatt underveis. Med det så håper jeg du forstår bedre hva jeg mener med økonomi og prioriteringer!

Egentlig så er det så mye rundt romprogrammene at det er umulig å ta med alt her. Det jeg påppeker er at det finnes masse fakta om Månen som utelukker enkelte tingen som burde være opplagt :-)

Berger
Abonnent
Berger

Jeg ser helt klart at den økonomiske begrunnelsen kan ha rot i virkeligheten, ellers hadde de ikke kunnet bruke det som årsak. Det er bare det at jeg tror ikke på det, logisk sett er det mildt sagt meget rart.. Etter å ha brukt så mye tid/ressurser på det programmet, og lagt grunnlaget for fremtiden, er det unaturlig, til USA å være, at de avbryter dette. De pleier å ha penger til det de vil ha penger til, ref. kriger osv.
Dokumentasjonen (altså bilder) som finnes tilgjengelig i dag er logisk sett for dårlig i forhold til teknologi, antall besøk på månen, antall besøk i rommet osv. Det rimer rett og slett ikke. Hvis man ser Celstial filmen som det refereres til, blir det rett og slett for mange spørsmålstegn til at man kan tro på NASA ;)

Falcon
Abonnent
Falcon

IS THE «DEAD CHALLENGER CREW» STILL ALIVE AND WELL? http://www.cluesforum.info/viewtopic.php?t=935&p=2395059#p2395059

ADGPIA http://abeldanger.net

2Q11
Abonnent
2Q11

Vi ser kontinuiteten i dette spillet. Bra også å få bekreftet at de in plain sight har gjenbruk på sitt eget og andres navn. Og de gjør snart alt for å bli «oppdaget».
June 29, 2007
Shuttle Challenger in 1986 versus shuttle Columbia in 2003 Typology of Illuminati Theatre
http://illuminati-theater.blogspot.no/2007/06/shuttle-challenger-in-1986-versus.html
March 30, 2015
-Fake Germanwings crash first impact burnt human cattle carcasses at landfill
Fake Germanwings Crash ALL staged with actors, the dirty version of 9/11 Shanksville

-Truth in plain sight: The crash scene is DELIBERATELY all wrong.
Mocking the human cattle desperately hanging on to their seats, refusing to unlock the seat belts, although the last flight has landed, alias the show is being terminated.
Mockery starts by having nobody in totally controlled media, starting with the aviation «experts», state or ask what a child would:
A planeload of fuel hits a mountain like a bullet, yet there’s no smoke, let alone evidence of any fire, burnt wreckage or anything.
The only piece of recognizable wreckage displays the plane’s number.
So what happened to the fuel? Did it just dissolve? Or was the plane flying on empty?
http://satanic-celebrations.blogspot.no/2015/03/fake-germanwings-crash-first-impact.html
http://illuminati-theater.blogspot.no/2007/07/introduction-to-illuminati-theater.html
December 17, 2013
Fake funerals, empty coffins: Franklin D. Roosevelt to Nelson Mandela and Ariel Sharon
http://illuminati-theater.blogspot.no/2013/12/fake-funerals-empty-coffins-franklin-d.html
https://www.blogger.com/profile/16311500960166190901

LeifRino
Abonnent
LeifRino

Jeg kan ikke gi svar på hva som er prioritert eller mørklagt av informasjon fra NASA eller myndighetene. Men siden det er så tydelig i følge artikkelforfatter Jan Erik Bergfjord så burde det også være enkelt å bevise at NASA og myndighetene lyver for oss. Vi snakker her om massive byggninger og konstruksjoner på Månen og Mars, samt at det er en høy aktivitet av ET`er på begge steder. I følge kilder så har astronauter snakket med disse utenomjordiske, hvor det sies at mennesket har fått beskjed om å holde seg vekk fra Månen. Men vi har fått lov til å sette i fra oss en bil, spille golf på Månen samt sende en robot til Mars? Det har også vært mulig å fotografere titusenvis av bilder av både Månen og Mars mot at vi retusjer bilder som kan være avslørende? Det rimer ikke for meg Berger. Men nå har det seg slik at ja sånn kan det være, i så fall så har vi med dum, dummere og dummest å gjøre. Da kan jeg nesten ikke vente på fortsettelsen, som forøverig ikke burde være så langt unna. Det siste er en liten fleip fra meg til ET, for spøker de med oss så kan jaggu vi kødde litt med dem også ;)

Berger
Abonnent
Berger

Det blir i første omgang et spørmål om hva som godtas som bevis på at noe holdes hemmelig, og så lenge alt er litt «uskarpt» er det vanskelig å bli enige. For meg er Celestial filmen bevis nok i massevis, for andre gir den ingenting.

Jeg tenkte det kunne være litt interessant å gjøre et lite tankeeksperiment;
Tenk deg at noen fra en annen planet bestemmer seg for å besøke vår jord. De studere den fra avstand, men har ikke nok info til å kunne avgjøre hva som finnes her. De ser at det finnes grønne områder, blå områder og brune områder. De bestemmer seg for å lande i et av de brune områdene, da disse ser jevnest ut og er best egnet for landing. Når de kommer lander de midt i Sahara… De går ut, kikker seg rundt, kjører litt i området med et av sine medbrakte kjøretøy, samler litt sand, stein og døde kvister, før de planter et flagg og drar hjem. Vel hjemme sier de at den planeten virker død og alt for varm til at noen skal kunne overleve der…. (satt på spissen dette da)

Sett fra denne vinkelen ville de fleste av oss si at, de gjorde en veldig dårlig jobb med å utforske planeten vår, og konkludert alt for raskt med at den ikke var interessant fordi de ikke besøkte alle deler av den. Hvorfor gjorde de ikke det når de først var her?? Var det for dårlige forhold til at de kunne bevege seg rundt? Var det mangel på tid og ressurser? Dette er i så fall utfordringer som virker lett overkommelig sammenlignet med anstrengelsen å faktisk komme seg hit….
Eller var det det at når de beveget seg utenfor ørkenen så møtte de på jordboere som følte seg truet og redde av deres besøk, og som jaget de vekk fra planeten? Og det turte de faktisk ikke fortelle når de kom tilbake til sin hjemplanet? Eller var det ting de så på vår jord som sjokkerte de såpass at de tenkte at dette kan vi ikke fortelle hjemme, da vil deres syn på universet bli såpass rokket at det ikke er verdt det?? Eller var det funnet av ressurser på vår planet som de ønsket å holde for seg selv for egen vinning???

Jeg tror at vårt syn på NASA`s turer til månen og bråe avslutting av dette programmet, er sterkt preget av våre forutinntatt syn på månen. Den har blitt sett på (eller vi har blitt opplært til å tro) at dette er en død måne, bestående kun av sand og støv. Dette er så innprentet på forhånd, at når NASA velger å bekrefte dette, så er det svært få som reagerer på det. Vi visste jo det allerede…eller? Gjorde vi egentlig det? Hvem var det som «bestemte» at vårt syn på månen skulle være slik? Hvorfor kunne det ikke like gjerne ha vært en tro på at det var liv der av en eller annen form? Som denne artikkelen beskriver, var det observert lys fenomener der i mange hundre år før teknologien for å utforske den kom. Hvem er det egentlig som har formet vår tro om månen og hvorfor?? :)

Mono Montana
Abonnent
Mono Montana

Tar jeg ikke feil har NASA klart å innføre fly forbud over områder der første og siste bemannede måneferd hadde landing. Grunnen er at rom turister ikke skal ødelegge verneverdige minner! Blir nesten som et musem uten tilgang for folk.

ER det slik at NASA og USA eier månen?

gudfrid
Abonnent
gudfrid

Månen er delt opp i privateide områder, eies av tidligere amerikanske presidenter og Hollywood skuespillere :-)
http://praguemonitor.com/2012/01/06/moon-real-estate-sales-christmas

«Forskere ønsker å dyrke mat på månen», er forside nyhet idag. Er de idioter? Hvorfor dyrker de ikke heller maten på jorda? Kanskje fordi noen på månen trenger mat?

Fullmånen er forresten nydelig idag, sikkert noen utenomjordiske som holder til der fordi de prøver å hjelpe oss :-)

Rabalder
Abonnent
Rabalder

Tenk alle de tusen bildene som romsondene har tatt av månen og mars osv.Hvor er de bildene? alt man har fått servert er en ca 5 til 10 bilder som etter all sannsynlighet er produsert i et studio for å ha best mulig propaganda effekt. Vi har jo blitt holdt helt utenfor. Det er jo helt innlysende at vi har ikke peiling på hva de høye herrer driver på med. Jeg har lest Dark Mission og Dark Moon. Og mye mer, og jo mer jeg leser skjønner jeg at verden er totalt annerledes enn det vi får vite. Mer og mer går det opp for meg at all viktig info om historie og utvikling er forkludret svindel og løygn. Angående månen tror jeg mest på at det var Nazi tyskland som var først på månen i ca 1942 . De hadde tidlig base der. Dette oppdaget amerikanerne i 1950 Årene. De sprengte derfor enorme atombomer ytterst i Vannallenbeltene Og utslettet alt som var på månen ) der er ingen beskyttelse på endeløs avstand utenfor Vannalenbeltene. Da skjønte både Amerika og Sovjet at det var for sårbart å bygge noe mer pæ Månen. Det ble også deretter fanget for evig så mye radioaktiv stråling ytterst i vanallenbeltene at det var ukommeli for levende liv.Derfor har deretter all romfart med folk vert begrenset til lavere hoyder under det innerste vanallen beltet. Kort sagt var det kowboy fakter som ødela hele jordkloden for videre utvikling

Perso
Abonnent
Perso

Ja, jeg er veldig enig i første del av innlegget. Som nevnt i mitt tidligere innlegg her er info fra mainstream media omtrent verdiløs PR. Jeg ser ikke bort ifra at tallmateriale osv. som blir fremlagt i diskusjonen her delvis er ikke verifisert PR. Angående NASA’s info om romferder så er mitt inntrykk at denne for en stor del baseres på fjollete Hollywood produksjon. Noe som bekreftes ytterligere etter Stanley Kubricks filmer og hans plutselige dødsfall. Han visste for mye?
Angående siste del av ditt innlegg så er jeg mer tvilende. Jeg er ennå ikke overbevist om at der er foretatt bemannede romferder utenfor van Allen beltene. Jeg antar det går en vanskelig grense der og at van Allen beltene er et foreløpig skille mellom bemannede og ubemannede romferder. Dessuten tror jeg ikke at menneskene hadde utviklet tilstrekkelig teknologi for slike romferder så tidlig som i 1950 åra. Den teknologiske utvikling er som kjent sterkt aksellererende og vi fikk f.eks ikke våre første enkle kalkulatorer før i 1970 åra – hva hadde man egentlig i den berømte «verktøykassa» i 1950 åra?
Men jeg kan jo ikke se bort ifra at mennesket på ett eller annet (skjult) nivå har fått hjelp utenifra. Den tanken finner jeg pirrende og meget interessann. Men hvis det skal være forklaring så er vi igjen tilbake til falsk informasjon og hemmelighold. Noen vil at vi ikke skal få vite…..?

Rabalder
Abonnent
Rabalder

Jim Marrs og Joseph Farrel og flere skriver interresange boker om tyskernes teknologiske eksperimenter i 30 arene og under andre verdenskrig. Mye tyder pa at de manipulerte med tyngde kraften og hadde flere typer av flygende tallerkener. Husk at universitetsnivaene i sentraleuropa den gang fostret vel alle de store mest kjente banebrytende vitenkapsmenn. Hitler tyskland fikk ubegrenset met finansiell hjelp fra blant andre Rockefeller syndikatet og ellers Amerikanske banker til a drive krig og forske pa alle hinsidige ideer. Tyskland hadde atombomber for krigen var slutt. Men da de ble klar over at atombomer ville odelegge genene til til og med den germanske rase sa Hitler bom stopp.Da Amerika kom for a liksom redde Europa fra nazistene var de heller for a hente de hjem med all sin vitenskap. Flere titalls tusen av de hoyeste naziene ble hentet til USA. Husk at krigen egentlig var slutt da amerika slapp atombombene over japan. Verner von Braun som forst ble invitert til London samme ar som krigen var slutt for a bli eresmedlem av romfartforening der , selv om han hadde vert hjernen bak alle v2 rakettene som herjet over London i slutten av krigen. Senere ble han jo sjef for det sakalte mane prosjektet. Hans bror Magnus von Brown ble hentet til Sovjet. De to hade som oppdrag pa vegne av naziene a forville og villede bade Amerika og Sovjet. Den egentlige kjernen av de hoye Naziene gikk under jorden I hemmelige baser og forte teknologien videre. Mye av ufofenomenene som sees i dag er fra denne sivilasjonen. Det var i all hovedsak nazister som overtok hele Nasa. Og hva med area 51 som til og med presidenter flest ikke har adgang til. En av de fa som har adgang er Georhe Bush Senior, og det er jo ogsa kjent at Bushfamilien var supportere av Naziene Prescot Bush var jo en sentral skikkelse i finansieringen av Naziene under Krigen. Det er jo de senere ar kommet frem at det i alle ar etter krigen har hisides summer blitt lurt unna i svarte budsjetter innen hemmelige avdelinger innen indre kretser innen Pentagon. Sa da kan man jo bare fantasere hva slags sivilasjon de har bygget i lopet av de siste 70 arene. Jeg ville tro at det overgar var villeste fantasi. Sa jeg tror at de offisielle maneferdene var bare dekkoperasjoner for hemmelige parallell prosjekter. Donald Rumsfield sto frem kort tid for 9-11 og vedgikk at pentagon ikke kunne redegjore for enorme summer. men sa kom 9-11 og berget de. En rakkett , Ikke fly, slo inn i Pentagon og smadret bl annet all datalagring om disse belopene. Husk at all den info vi har fatt i tv om krigen de siste 70 arene er bare stort sett krigsfilmer skapt pa holliwood vis til underholdning

Terje Wulfsberg
Skribent

Hei,

Flere kilder hevder at alle planer om nye måneferder ble skrinlagt fordi andre sivilisasjoner allerede hadde baser der. Vi var altså ikke er ønsket. Dette finner en blant annet informasjon om i Ingo Swanns bok Penetration hvor IS og beskriver hva han oppdaget på månen ved hjelp av Remote Viewing.

Fra Steven Greers blogg: Neil Armstrong’s UFO Secret:
http://drgreersblog.disclosureproject.org/?p=202

Perso
Abonnent
Perso

Mitt utgangspunkt er at man aldri behøvde å lande noen ”Eagle” på månen.
If you can’t make it, just fake it. Her var det nok adskillig eklere å fake enn å gjennomføre, noe også bl.a. Stanley Kubricks budskap antyder. ”Beviser” i form av tilgjengelige bilder derifra er heller ikke særlig overbevisende.
Angående van Allen-beltet, så oppstår vel strålingsproblemet når man er kommet utenfor dette beskyttende beltet,
ikke når man passerer igjennom…..?

Perso
Abonnent
Perso

ovenstående innlegg er kommentar til eovti, end side 1.

kojac
Abonnent
kojac

Glemte at den store fysikeren heter Stephen Hawkin. Denne debatten kan gjerne fortsette – det er mye ugjort og mye å lære og en fantastisk reise.

Har funnet ut at datakraften i 1969 var på om lag 2Mhz prosessorhastighet. For å lande uten hjelp av atmosfære slik at man kan bruke fallskjermer er det bare raketter igjen. Begynner vi med hastigheten for moderskipet på minst 6000 km/t for ikke å miste høyde, vil det si at shuttelen har samme før den forløses fra dokkingplassen. Den slenges ut i denne hastigheten og skal fra en rotasjonshastighet på 6000 km/t ned til null, og så helt til null vertikalt når den treffer månen. Dette skal styres med raketter og kan ikke lande skjevt (2 ben) da vil vekten av den 15 tonn tunge shuttelen knekke ben 3. Dette er kun mulig ved hjelp av hyperraske injektordyser, og jeg har ikke funnet en eneste dokumentasjon på at de fantes. Når da denne prosessoren skulle styre alle disse meget komplekse operasjonene PLUSS et dokkingfartøy, er det meget usannsynlig at de landa. De mest oppdaterte jeg kjenner, mener det går idag å lande på månen med Usa, Kina og Russlands finansielle innsats. Men selv idag ville ingen våget.

Rent politisk var det også interessant å se på månelandingen, kommer tilbake til det.

kojac
Abonnent
kojac

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA opplyser at den såkalte ISS har mange robotarmer. Hovedårsaken til dette er å minske antall dager utenfor fartøyet for astronautene. Det interessante er at ISS ferdes omlag 40 mil over jordoverflaten, og dette betyr at ISS beskyttes av jordens magnetfelt. Så og si alt av høgenergipartikler suges inn i dette feltet. Et opphold utenfor fartøyet får derfor bare skje i nødsfall – TIL TROSS FOR BESKYTTELSEN FRA JORDENS MAGNETFELT! Det er 100% sikkert at solens stråling mot månen er minst 10x farligere enn den som rammer astronauter utenfor ISS. Hvordan kunne de ha oppholdt seg på måneoverflaten under disse forholdene ? Jeg forstår det ikke.

Har før nevnt om solmaxima i den omtalte perioden for de påståtte måneferdene. I forbindelse med såkalte «solar flares» er det meget vanlig med skudd av høgenergisk gammstråling. Strålingen kommer med lysets hastighet og naturligvis uten forvarsel. Astronauter ville bli stekt innvendig, og utvikle kreft. Professor i teoretisk fysikk, Brage Norin sier: Det er godt dem bare hoppa rundt i et studio!