Du leser nå
Giza-komplekset: Hvem, når, hvordan, hvorfor?

17 minutter lesetid

Giza-komplekset fotografert fra vestsiden, med Kairo på østsiden og Den store pyramiden helt til venstre.


Giza-komplekset: Hvem, når, hvordan, hvorfor?

Giza-komplekset fotografert fra vestsiden, med Kairo på østsiden og Den store pyramiden helt til venstre.

Ifølge egyptologien var faraoene Khufu, Khafra og Menkaure på 2500-tallet f.Kr. byggherrene av Giza-komplekset. Den eneste evidensen for dette er hva en egyptisk prest fortalte Herodot på 400-tallet f.Kr., samt noen inskripsjoner og en trekiste som briten Howard Vyse hevdet han oppdaget i 1837. Vyses oppdagelser ble avslørt som et arkeologisk bedrag av Zecharia Sitchin i 1980.

ZetaTalks versjon

De fire store spørsmålene når det gjelder de tre store Giza-pyramidene og den store Giza-sfinxen:

  • hvem bygget dem?
  • hvorfor ble de bygget?
  • hvordan ble de bygget?
  • når ble de bygget?

 

Vi velger igjen ZetaTalk som primærreferanse, og supplerer med noen av bidragene fra Sitchin og andre. Zetaene har bidratt med følgende notater: Great Pyramids, Pyramids og Sphinx. Zetaene gir svar på tre av spørsmålene ovenfor, men sier ikke noe om når Giza-pyramidene ble bygget. På dette spørsmålet velger vi Sitchins versjon, at pyramidene ble bygget kort tid etter Noah-Syndfloden, som navigasjons­verktøy for inn- og utflyvninger mellom Nibiru og Jorden.

 

Det finnes esoteriske versjoner, bl.a. Martinus’ kosmologi, som hevder at Den store Giza-pyramiden er 70-80.000 år gammel, og opprinnelig fungerte som et okkult innvielsessenter der kandidaten la seg ned i ”sarkofagen” i Konge­kammeret for å bli tatt med ut på en astralreise. Hvorvidt enkelte pyramider i perioder også har hatt en slik funksjon, spekulerer vi ikke over her. Zetaene støtter imidlertid den esoteriske oppfatningen at i hvert fall Den store Giza-pyramiden ble bygd ved hjelp av tankekraft.

 

I de tre ZetaTalk-notatene hevdes følgende:

a)     Ang. hvem som bygget pyramidene: Giza-pyramidene ble bygget av en avansert og selvisk orientert ET-gruppe, på oppdrag fra anunnakiene. Anunnakiene er fortsatt under denne ET-gruppens innflytelse, hvilket er årsak til at anunnakienes kultur ennå ikke er moden for transforma­sjon til en høyere densitet (4D).

b)    Ang. hvorfor pyramidene ble bygget: Pyramidene ble primært bygget som navigasjonsverktøy for anunnakiene når de skulle reise fra Jorden til Nibiru. Pyramidenes enorme volum, masse og form ga dem maksimal stabilitet, slik at de ikke kollapset under jordskorpe­forskyv­ninger. De tre pyramidene hadde også en sekundær funksjon: De var opprin­nelig orientert i retning av stjernebildet Orion, for å fungere som en eksakt pekefinger for hvor man skulle se etter Nibiru når den nærmet seg ekliptikken. ZetaTalk avviser at pyramideformen har bestemte magiske eller okkulte egenskaper.

c)     Ang. hvordan pyramidene ble bygget: Steinblokkene ble transport fra et steinbrudd til Giza ved hjelp av levitasjon, og pyramidene ble bygget ved hjelp av tankekraft. Avstanden fra steinbruddet til Giza var således ikke en faktor. Hvordan steinblokkene ble hugget ut og finslipt, og av hvem, sier ikke notatene noe om.

 

Zetaene har ikke sagt noe om når pyramidene ble bygget, men informasjonen om at pyramidene opprinnelig var orien­tert mot stjernebildet Orion er et hint. Robert Bauval og Adrian Gilbert hevdet i deres bok The Orion Mystery: Unlocking the Secrets of the Pyramids (1994):

  • at pyramidene ble bygget i tilknytning til en Orion-kultus.
  • at planen for deres bygging går tilbake til 10.450 f.Kr., da de tre pyramidene skulle stå i nøyaktig linje med de tre stjernene i Orions belte,
  • at pyramidene ble bygget ca. 2450 f.Kr. [i tråd med konvensjonell egyptologi],

 

Fra et ZetaTalk-perspektiv har altså Bauval og Gilbert tatt et skritt i riktig retning, selv om de tar feil i at det dreide seg om en Orion-kult. Sitchin (1980) mente at anunnakiene bygde Den store Giza-pyramiden som et luftfyr (dvs. visuelt referansepunkt sett fra oven) som sammen med Mount Umm Shumar (som naturlig luftfyr) og med Ararat-fjelltoppen som visuelt endepunkt danner en triangulær innflyvningskorridor (som også går rett over Jerusalem). Sitchin har laget noen diagrammer som viser hvor imponerende geometrisk presist i vinkler og distanser de forskjellige referansepunktene står til hverandre. Det geometriske mønsteret som disse visuelle referansepunktene danner, kunne så benyttes ved innflyvning både til den nye bruken av Baalbek som landings­plass og til den nye romfartsbasen på Sinai.

Diagram fra Sitchin (1980)

 

ZetaTalks forklaring på den store Giza-sfinxen virker nærmest som et hån mot de mange høytidelige og esoteriske forklaringsforsøk som har kommet opp gjennom årene. Ifølge ZetaTalk ble Giza-sfinxen bygget av anunnakiene som et fremtidig grav­monument til en av deres egne som var en stor og mektig løvejeger. Som gravmonument var imidlertid Sfinxen en fiasko, da denne mektige jegeren ble drept av en rival og kroppen aldri ble funnet!

Den store sfinxen ved Giza. Tomt gravmonument for en anunnaki-løvejeger?

 

Myten om Khufu, Khafra og Menkaure som byggherrer

Ifølge egyptologien ble de tre Giza-pyramidene og Giza-sfinxen bygd av far, sønn og sønnesønn:

  • farao Khufu (ca. 2589-2566), som grekerne kalte Kheops, regnes som byggherren av Den store Giza-pyramiden (heretter kalt Pyr-1). Pyr-1 ligger lengst mot nordøst.
  • farao Khafra (ca. 2558-2532) regnes som byggherren av den midterste Giza-pyramiden og av Giza-sfinxen. Denne pyramiden (heretter kalt Pyr-2) er noe mindre enn Pyr-1, og ligger noen hundre meter bortenfor i sørvestlig retning.
  • farao Menkaure (ca. 2531-2511) regnes som byggherren til den relativt beskjedne tredje pyramiden (heretter kalt Pyr-3) som ligger noen hundre meter bortenfor den midterste pyramiden i sørvestlig retning.

Giza-komplekset. Kartet er fra Wiki-artikkelen Giza Necropolis.

Frem til 1837 var troen på at Khufu var byggherren av Pyr-1 basert på én eneste historisk kilde, nemlig hva en egyptisk prest hadde fortalt den greske historie­skriveren Herodot (ca. 484-425 f.Kr.) da han besøkte Egypt. Så, i 1837, kom Richard William Howard Vyse (1784-1853) – britisk soldat, arkeolog og egyptolog – og oppdaget overbevisende evidens for at Khufu var byggherren av Pyr-1 og at Menkaure var byggherren av Pyr-3. Vyse oppdaget i Pyr-1, i et av avlastningskamrene over ”Kongekammeret”, inskripsjoner med rød maling der navnet Khufu var skrevet. Vyse oppdaget videre, i Pyr-3, i forværelset til ”begravelseskammeret” under bakkenivå, en trekiste med navnet Menkaure på. Med Vyses funn i 1837 stopper den ”positive” evidensen opp for at Khufu, Khafra og Menkaure var byggherene av Giza-komplekset. Kontra-evidensen som senere har dukket opp blir ganske enkelt ignorert av egyptologene.

 

I boken The Stairway to Heaven (1980, kap. 13) avslørte Sitchin i detalj hvordan Vyse og hans partner J. R. Hill forfalsket inskrip­sjonene i det ene avlastnings­kammeret i Pyr-1. I boken Journeys to the Mythical Past (2007, kap. 1-4) gir Sitchin en spennende oppdatering av andres forskning, samt av egne personlige opplevelser og under­søkelser, av Giza-pyramidene. Denne oppdateringen inkluderer avsløringen av Vyses bedrag når det gjaldt trekisten som han ”fant” i Pyr-3.

 

Howard Vyse visste at verdensberømmelse ventet på den som person fant beviser for at Khufu var byggherren av Pyr-1. Denne personen ville for alltid bli nevnt og hedret i bøker om egyptologi. I 1837 hadde egypto­logene allerede oppdaget og undersøkt det nederste avlastningskammeret over ”Konge­kammeret”; det var fullstendig tomt. Man fant ikke en gang inskrip­sjoner der.

Howard Vyse (1784-1853)

 

Vyses første skritt til berømmelse var å bruke eksplosiver til å sprenge seg gjennom steinveggene til avlastningskamrene nr. 2, 3 og 4 som lå over hver­andre. Alle kamrene hadde vært hermetisk lukket inntil Vyse brukte kruttet. I flere av kamrene ”oppdaget” Vyse og hans assistent J. R. Hill diverse inskrip­sjoner med rød maling der navnet Khufu på forskjellige skrivemåter, samtlige ukorrekte, gikk igjen. En senere farao var også nevnt!

De fire avlastningskamrene over Kongekammeret

 

Kopi av inskripsjonene ble lagd og sendt til hieroglyf-eksperten Samuel Birch ved British Museum i London, som så skrev en rapport om sine tolkninger. Dersom formuleringene og mange av kommen­tarene i denne rapporten hadde blitt tatt alvorlig, ville Vyse-bedraget ha fått en stopp der og da. Men de mange betenkninger som Birch hadde, ble ikke tatt alvorlig nok. I nyhetene kunne man derfor lese at med Vyses oppdagelse hadde egyptologene endelig fått bekreftet at Khufu var byggherren av Pyr-1. Og dette har vært status frem til Sitchin tok opp saken igjen, fant frem til rapporten til Birch, og publiserte sine egne konklusjoner i 1980.

 

Vyse og Hill hadde gjort så godt de kunne i å lage falske inskripsjoner. Med tanke på hvor primitiv egyptologien på den tiden var, hvor lite kunnskap de to herrene selv hadde, og hvilket tidspress de var under, er det forståelig at resul­tatet ble et makkverk. Vi må heller ikke glemme den ubekvemme arbeids­stillingen som Hill måtte innta, liggende på ryggen inne i et trangt kammer med et stearinlys ved sin side. I sitt ”ansikts sved” lå han på ryggen og risset inn tegn i taket som han ikke skjønte noe av, og som heller ingen eksperter kom til å skjønne noe av! Sitchin  (1980, s. 266) skriver:

”Hvem enn det var som brukte rødmalingen til å klattmale tegnene som ble rapportert av Vyse, hadde således anvendt en skrivemetode (lineær), skrift­typer (semi-hieratisk og hieratisk) og titler fra forskjellige perioder – men ingen fra Khufus tid, og alle fra senere perioder. Skriveren utmerket seg heller ikke som litterær. Mange av hans hieroglyfer var enten uklare, ufull­stendige, plassert feil, brukt på feil måte, eller fullstendig ukjente”.

 

Den inskriberte teksten inneholdt de villeste anakronismer, som f.eks. en navne­tittel som først ble tatt i bruk 2000 år etter Khufu. Teksten inneholdt også flere merkelige feil hvis kilde nå har blitt avslørt: To bøker om egyptologi av John Gardner Wilkinson som Vyse og Hill må ha brukt flittig. Wilkinson var nemlig ansvarlig for en del grove tabber i disse to bøkene, tabber som Vyse og Hill uten å vite bedre kopierte da de laget inskripsjonene.

 

Likevel, til tross for at alle mulige og umulige tabber ble begått; bedrageriet seiret. Vyse ble verdensberømt, og han belønnet nok Hill for hans taushet med penger under bordet. Da Vyse forlot Egypt sto Hill plutse­lig frem som eieren av Cairo Hotel.

* * *

 

I mai 1983 ble Sitchin oppringt av en Walter M. Allen fra Pittsburgh (USA) som hevdet at hans oldefar Humphries W. Brewer hadde vært vitne til Vyses forfalskning, og hadde rapportert denne forfalskningen i et brev til sin egen far! Brewer hadde vært en av murerne som Vyse hadde ansatt for å overvåke spreng­ningene inne i pyramiden. Brewer hadde skrevet i brevet at han hadde sett Vyse gå inn i Pyr-1 med rødmaling og malerkost. Brewer hadde da protestert overfor Vyse, og bedt ham om ikke å utføre et bedrag. Vyse respon­derte med å gi Brewer sparken og forby ham adgang til stedet. På 1950-tallet hadde Allen begynt å interessere seg for sin slekts historie, hvilket resulterte i at han intervjuet gjenlevende familiemedlemmer, inkludert to døtre av Brewer. Allen skrev ned deres historier. Allen har ikke greid å finne originalbrevet fra Brewer, men han sendte til Sitchin en faksimile av sitt eget håndskrevne notat fra den 9. oktober 1954 der hans mor forteller detaljert om innholdet i Brewers brev. Faksimilen er gjengitt i Sitchins bok Journeys to the Mythical Past (2007). Sitchins kompetente gjetning er at falskneriet i Pyr-1 skjedde den 28. mai 1837.

 

I Journeys to the Mythical Past beskriver Sitchin også forfalskningen til Vyse i Pyr-3, et bedrag som skulle vise at farao Menkaure var byggherren. Den nedad­gående korridoren i Pyr-3 leder til et forværelse og et ”gravkammer” under bakkenivå. Til tross for at Vyse ikke var oppdageren av verken forværelset eller ”gravkammeret”, var han den første til å finne i forværelset ”the remains of a wooden anthropoid coffin inscribed with Menkaure’s name and containing human bones” (Wiki: Pyramid of Menkaure). Denne trekisten må ikke forveksles med den tomme sarkofagen i mørk basalt som lå inne i “begravelses­kammeret”, og som nå ligger på bunnen av Middelhavet da skipet Beatrice som skulle frakte den til British Museum forliste et sted mellom Malta og Spania.

 

Funnet av denne trekisten med noen skjelettlevninger i ble gjennom hele 1800-tallet nevnt i lære­bøker som et supplerende argument for at Khufu, Khafra og Menkaure var byggherrene av Giza-komplekset. Men så sluttet plutselig alle nyere lærebøker å nevne dette funnet og argumentet, uten å forklare hvorfor. Sitchins nysgjerrighet ble vakt, og han tilbragte flere uker i British Museum Library der han studerte forskningsrapporter om Egypts pyramider. Det viste seg at over 100 år etter funnet av trekisten hadde moderne karbon­daterings­metoder avslørt at trekisten er fra ca. 660 f.Kr., og at skjelettlevningene er fra det første eller andre århundret e.Kr!

 

Egyptologene er dermed konfron­tert med et høyst ubehagelig problem: Hvor­dan havnet trekisten med Menkaures navn på, og med skjelettlevninger i som er minst 700 år yngre enn selve kisten, i Pyr-3? Egyptologene unngår å nevne og diskutere den mest nær­liggende løsningen.

* * *

 

Uten inskripsjonen av navnet Khufu i avlastningskammeret i Pyr-1 som evidens, og uten trekisten med navnet Menkaure i Pyr-3 som evidens, rykker egyptologien tilbake til Start, der de befant seg i tiden før 1837. Hva så med Khufu i egen person? Har vi noen imponerende statuer av ham, denne faraoen som skal ha vært byggherren til verdens største og mest impo­nerende bygg­verk? Den eneste kjente avbildning av Khufu er en liten statuette i elfenbein på 7 cm.

Khufu-statuetten på 7 cm.

 

På 1850-tallet ble en sensasjonell oppdagelse gjort som satte forfalskningene til Vyse i fare. Den franske egyptologen Auguste Mariette fant en stein­tavle med inskrip­sjoner, idag kjent som the Inventory Stela, i et Isis-tempel på østsiden av Pyr-1. I stelaen hyller Khufu seg selv for sine bedrifter. Hva er det så han skryter av? Han tar æren for å ha bygget selve Isis-tempelet, og han nevner Isis som gudinnen for ”pyramiden som står inntil sfinxen”. Dette passer dårlig med den rådende teori at Sfinxen ble bygd av Khufus sønn Khafra. Stelaen kan altså tolkes dithen at både Pyr-1 og Sfinxen sto der da Khufu entret scenen. Den eneste pyramiden som Khufu selv tok æren for å ha bygget, var den ene av de tre dvergpyramidene som ligger på østsiden av Pyr-1. Denne dvergpyramiden, kalt G1c, bygget han til ære for prinsesse Henutsen.

 

The Inventory Stela er nå gjemt og glemt et eller annet sted i Cairo Museum. Den står oppført i deres katalog, men hvis du (som Sitchin gjorde) spør en av museumsvaktene om å få se den, har vakten verken hørt om den eller greier å finne den. Så lenge egyptologien har som implisitt dogme at Giza-komplekset ble bygget av Homo sapiens i dynastisk tid, må genuine artefakter som Inventory Stela klassifiseres som forfalskninger, og bedragene til Vyse må holdes i live.

Khufu tok bare æren for å ha bygget G1c-pyramiden.

 

Myten at Pyr-1 ble bygd av Homo sapiens

Vi tar her utgangspunkt i Erich von Dänikens bok om Egypts fortidsmysterier, Sfinksens øyne (1989). I forarbeidet til boken har Däniken pløyd gjennom ca. 60 bøker med teorier om hvordan Pyr-1 kan ha blitt konstruert [Wiki: Great Pyramid of Giza].

 

Khufu satt som farao i 23 år (ca. 2589-2566), så la oss si at bygge­tiden for hans ”gravkammer” maksimalt var tyve år. Supreme Council for Antiquities in Egypt beregnet i 2002 at Pyr-1 består av ca. 1 million kalksteins­blokker, ikke 2,3 millioner som tidligere antatt. La oss her gå ut fra at 1 million kalksteins­blokker er korrekt. Den gjennom­snittlige kalk­steins­­blokken veier 2,6 tonn, og de tyngste granitt­monolittene veier 40-50 tonn. Det nærmeste stein­bruddet hvor de kan komme fra er Aswan, som ligger 1000 kilometer borte.

 

Hver stein skal hugges ut, slipes, måles, poleres, transporteres og legges riktig på plass. Hvis vi sier at arbeidsstaben jobbet ti timer dagen, 320 dager i året i tyve år, blir regnestykket at hver eneste arbeidstime gjennom tyve år ble 15 steinblokker satt perfekt på plass! Et slikt lyntempo er vi ikke i nærheten av selv idag. Da har vi ikke tatt hensyn til utvinnings- og planleggingsarbeidene, fremstilling og reparasjon av verktøy, oppsetting av ramper og stillaser, det generelle material­ombudet eller forpleiningen av arbeidsstaben. Da Khufus sønn Khafra overtok, kom byggingen av Sfinxen i tillegg til byggingen av Pyr-2 hvis vi skal tro den rådende teori.

 

Tre har alltid vært mangelvare i Nildalen, så det er utelukket at arbeiderne kan ha brukt tre som rulle­stokker eller som bygge­materiale til stillaser. Det har blitt beregnet at en rampe i forhold til pyramidens høyde måtte være 3,3 km. lang, og at dens volum måtte være mange ganger så stor som selve pyramiden. For hvert trinn høyere pyramiden ble bygd, måtte hele rampen ha blitt justert. Monolitter over et par tonn utelukker bruken av hamprep, og repvinsjer fra den tiden har aldri blitt funnet. Egyptologene har med sikkerhet fastslått at noe slaveri hadde ikke egypterne den gang. Så hvor kom arbeidskraften fra?

Rampen måtte ha vært 3,3 km lang.

 

Ingen forfatter eller tegner fra 2500-tallet f.Kr. har gitt uttrykk for å ha sett Pyr-1 bli bygget. Ingen farao har noensinne hevdet å ha bygget Pyr-1. Det har aldri vært noen indikasjoner på at Pyr-1 noensinne har blitt brukt som gravkammer. Det såkalte Kongekammeret er et rektangulært nakent rom med unntak av granittsarkofagen på 2x1x1 meter. Sarkofagen er uten lokk, og gravplyndrere kan ikke ha vært i Kongekammeret før kalifen av Bagdad Al-Ma’mun bante seg frem i år 832. At det ikke har vært gravplyndrere før Al-Ma’mun kan man si med sikker­het fordi den stigende korridoren inne i Pyr-1 som leder frem til Det store galleriet var da både stengt og skjult av tre granitt­steiner som fungerte som plugg. Al-Ma’mun måtte fra den nedadgående korridoren grave seg rundt de tre granittsteinene for å komme til den stigende korridoren. Da han så kom frem til Kongekammeret sto sarkofagen der like ”skuffende” tom som idag.

 

Pyr-1 har flere avanserte særtrekk som gjør den unik blant de egyptiske pyramidene, foruten å væe den største. Sitchin konkluderte at Pyr-1 ble mønster­pyramiden som alle pyramidebyggerne i dynastisk tid prøvde å etter­ligne i den grad de kjente til Pyr-1 sine hemmeligheter. Pyr-1 er den eneste vellykkete pyramiden der veggene har den bratte vinkelen på 52°. Pyramide­byggerne i dynastisk tid prøvde på det samme, men mislyktes. Hvorfor gikk ikke ingeniørkunsten som sto bak Pyr-1 videre til de kommende generasjoner?

 

Pyr-1 er den eneste egyptiske pyramiden med en stigende korridor med komplekse indre komponenter høyt over bakkenivå. Sitchins forklaring på at pyramidebyggerne i dynastisk tid ikke prøvde å imitere disse indre strukturene, er at de ganske enkelt ikke kjente til dem. Disse strukturene ble først kjent med inntrengningen til Al-Ma’mun i 832 e.Kr.

 

Pyr-1 er et totalt anonymt byggverk, fri for absolutt all forfengelighet (vi ignorerer her grafittikunsten til Howard Vyse). For å være et av oldtidens syv underverker er dette meget merkelig dersom et jordmenneske sto bak, gitt menneskets natur å ta æren for sine skaperverk og mesterverk.

 

Kilder

Artikkelen er et utdrag fra kap. 6D i Rolf Kenneths web-bok Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk.

 

*******************************************************

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
33%
Opplysende
0%
Inne på noe
33%
Usikker
0%
Dårlig
33%
Om forfatter
Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

19 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *