Det finnes mange uhørte spørsmål der ute, spesielt i en tid der alle skal være politisk korrekte og så ensrettede som mulig. Men heldigvis finnes det noen som våger, og blant annet stilte førsteamanuensis i økonomi, Keith Chen, spørsmålet: kan vi lære aper verdien av penger?
Amerikaneren Keith Chen lurte på om det var mulig å lære aper om verdien av penger, og gjennom laboratorieundersøkelser skulle han finne svaret. Sammen med Venkat Lakshminarayanan på Yale New Haven Hospital rigget han opp et stort bur, der aper kunne bevege seg fritt, samtidig som et mindre tilkoblet bur ble benyttet for forskningen.
Forskeren brukte 7 aper av arten capuchin til undersøkelsen, og som de fleste andre aper var disse kun opptatte av ting som kunne spises eller ha sex med. Om dette er svært ulikt den menneskelige natur skal vi la ligge, men de valgte ute 3 hanner og 4 hunner. Som i all annen forskning fikk dyrene navn, hvor alfa-hannen ble kalt Felix, etter en karakter fra James Bond-filmene.
Det første de gjorde var å gi apene mynter, ganske lik den gamle norske kronen med et hull i. Resultat? Da myntene ikke kunne spises eller ha sex med var disse helt uinteressante, og forskerne fikk myntene kastet etter seg jo mer de dyttet myntene på apene. Konklusjonen ble dermed at mynter/penger ikke har en iboende verdi for aper. Forskerne måtte med andre ord finne på noe annet.
Det de så gjorde var å gi apene mynter som de kunne bytte i ulike go’biter. Etter noen måneders trening skjønte de at en mynt enten kunne gi en bit fruktgele eller en drue, og de ble etter hvert ivrige handlere. Det som viste seg var at apene hadde sterke individuelle preferanser til de ulike valgmulighetene og handlet i realiteten kun et produkt; sin favoritt. Det var med andre ord kun etablert en bytte handel: en mot en.
Så var forskerne ufine og gjennomførte et prissjokk. Hvordan ville apene reagere på inflasjon? Nå kostet en drue to mynter fra den ene forskeren, mens den andre forskeren ga fra seg to stykker fruktgele for kun en mynt. Hva skjedde? Jo, til forskernes overraskelse, tilpasset apene seg prisnivået, og ble ikke sure av å få færre go’biter for samme antall mynter. Det samme skjedde hvis man prøvde omvendt. Den mest grunnleggende loven i økonomifaget – at etterspørselskurven faller når prisen øker – gjaldt også for aper.
Chen hadde nå funnet ut at apene opptrådde rasjonelt i økonomiske spørsmål, men ville de opptre irrasjonelt? Chen & Co arrangerte derfor to spill, der det sto om kron og mynt. I det første ble det vist frem en drue, og avhengig av hvordan mynten landet, fikk apen enten kun den ene druen, eller vant en bonusdrue. I det andre spillet fikk apen se to druer, og om mynten ikke landet til apens fordel, tok forskeren vekk en drue for å gi apen den andre. Statistisk er dette et nullspill, for apene vil motta det samme antall druer etter en viss tid. 50 % av gangene vil de motta en drue ekstra, mens halvpartene av gangene vil de miste en drue. Tatt i betraktning at aper ikke skal være særlig smarte burde dette ikke ha en slik innvirkning, men det hadde det. Samtlige aper foretrakk forskeren som ga en bonusdrue kontra han som fjernet en. De oppførte seg med andre som om smerten over å tape en drue var større enn gleden over å vinne én. Det er utført tilsvarende tester på mennesker, og resultatene er omtrent identiske. I psykologien kalles dette «tapsaversjon», og Chen kommenterer at dette gjør capuchin-apene «umulig å skille fra de fleste aksjeinvestorer».
Forskningen var nå egentlig på avslutningsstadiet, men så skjedde noe uventet i laboratoriet. Tidligere hadde Felix smettet mellom fellesburet og testkammeret kun som en lek, men denne gangen tok han med seg en hel haug med mynter, kastet dem inn i fellesburet og løp etter. Forskerne var dermed vitner til verdens første registrerte bankran og påfølgende flukt utført av en ape!
Det ble vilt kaos i fellesburet da myntene ble kastet inn. Alle syv aper ville ha alle myntene. Chen med venner gikk inn i buret for å ta fra dem myntene, men apekattene lot seg ikke fange. Apene hadde lært seg verdien av penger, og de hadde lært at forbrytelser lønner seg.
Så skjedde noe utrolig. Forskerne ville bytte inn myntene med go’biter, men hannene ville ikke, de ga heller myntene til hunnene. Hadde forskerne vært vitne til en altruistisk handling? Nei, for etter myntoverrekkelsen ble det sex mellom apene. Det Chen så var det første tilfellet av ape-prostitusjon som er registrert i vitenskapens historie. Grundigheten i apenes lærdom ble ytterligere dokumentert da pengeinnhaver, rett etter sex-akten, gikk bort til forskeren for å kjøpe en bit frukt.
Chens forskning ble nå stoppet av myndighetene. Begrunnelsen var at introduksjon av penger for aper ville ødelegge dere sosiale struktur for alltid. Det hadde de rett i, og da blir mitt spørsmål: vil ikke det samme gjelde oss mennesker?
Artikkelen er gjengitt og oversatt fra:
http://faculty.som.yale.edu/keithchen/papers/Final_PhilTranRoySocB08.pdf
» RSS-feed
» RSS-kommentarfeed
Samfunnsinteressert akademiker i 40-årene
Kontakt forfatter | Flere artikler av Johannes Kvam (15) | Forfatters nettsted
Du må være registrert og innlogget for å legge inn en kommentar. Mistet passordet ditt?
Ja de pengene!
Det er jo mange fine bilder, både på myntene og papirsedlene.
Jeg bruker å si: -Hadde jeg bare hatt god rå, så skulle jeg ikke brydd meg om penger!
Problemet med pengene er jo måten de blir distribuert på.
Når noen f.eks har så god råd at de kan kjøpe opp store partier av ris, og legge de på lager for å vente på at prisene skal stige, mens folk sulter ihjel, da er det noe himmelstormende galt et sted.
Dessverre er det nok apekatter som sitter på det meste av pengene, og de fattige har et vanskelig liv, det vet jeg mye om.
Må si som Islendingene sier: Fattigmanns lenke har mange ledd.
Men jeg har nå likevel kommet til at jeg har fattigdommen som ideal.
loading...
Av alle de gigatonn på gigatonn med sedler og mynter som er blitt trykket opp gjennom tidene, så må man vel nesten velge det minste av to onder: Sedlene. Hvorfor? Jo, fordi de egner seg mye bedre som toalettpapir, når alle butikkene er gått tomme dette året.
Hva skal myntene og bankkortene brukes til?
Hadde jeg visst svaret på det, så hadde jeg vunnet freds- nobelspris. Men så er det også noe juks, så jeg vet sannelig ikke, jeg altså.
loading...
Parabelen om Demon Cratius forteller på en glimrende måte hvordan pengesystemet ble innført fordi han syntes slavene hans var late. Han klekket ut en plan, hvis han innfører et belønningssytem slik at slavene tror de jobber for seg selv, vil de jobbe mye mer.. for ham.
http://discussions.ghanaweb.com/viewtopic.php?t=109693&sid=4c8db048fc637c927b86a8c1c1a4158d
loading...
Det er litt festlig, for hver gang noen skriver om økonomien, så opplever jeg følgende:
De med lite penger sier:
«Verden hadde vært mye bedre uten kapitalismen»
«jeg ser ingen grunn til å ha masse penger, for det betyr bare masse bekymringer. »
«De rike har alt for mye makt»
«Penger kan ikke kjøpe lykke»
De med masse penger sier:
«Det er viktig å holde maktbalansen, og derfor velger jeg kapitalismen»
«Overtid gir mer penger, og mer penger gir mer frihet»
«Folk som ikke har penger er late»
etc. etc. etc.
Det eneste jeg egentlig ser, er den ene og den andres totalt manglende empati og objektivitetssans i forhold til den andres situasjon.
Vi mennesker er FÆLE til å snakke om hvordan andre har det, og hva andre gjør, og hvor galt alt er på «den andre siden».
Selv er jeg fornøyd med å ha havnet greit midt i det, og undres stadig over folks behov for å prate ned samfunnslagene, som faktisk ER her, og som faktisk er en av grunnene til at vi fungerer industriellt, utviklingsmessig, befolkningsplasseringsmessig og masse annet.
Balanse, folkens! noen tror på karma, Yin&Yang, etc. Jeg tror på menneskets bevissthet, og vår evne til å faktisk kunne ta valg basert på mer enn instinktive handlinger og evner.
Vi er fantastiske!!!
loading...
takk for tommel ned for noe jeg selv er stolt av å skrive.
merkelig at man skal kunne være negativ til å ta ansvar for egen situasjon….
loading...
Hva syns du om vårt gjeldsbaserte finanssystem, Eliminazor? Er dette en nødvendighet, eller fins det alternativer?
Slik jeg ser det er det ingen selvfølge at
1. For å klare seg må man ta lån
2. Lånene har renter
3. Rentene er høye
4. Man betaler høye avgifter for ting som burde koste svært lite, for eksempel å bruke et bankkort eller betale en regning
5. De rikeste tjener penger bare på å ha penger
6. Mindre heldig stilte land enn Norge «må» tilbakebetale kolossale lån, med høye renter, til personer vi ikke vet hvem er
7. Nasjoners regjeringer lar internasjonale, og meget pengesterke, aktører bruke nasjonene som et profittmarked istedenfor at man har en politikk som gagner befolkningenes interesser i de respektive nasjonene
8. Avtaler som involverer gigantiske pengesummer blir gjort i det stille, utenfor offentlighetens lys
9. Store, pengesterke aktører har langt bedre betingelser enn små?
10. Et samfunns økonomiske liv er underlagt tilfeldigheter og ikke en stødig statsstyrt plan?
Bare noen småting jeg kom på som for de fleste kanskje er helt «OK», men man kunne altså gjort ting på andre måter. Vårt store problem er at vi er ute av stand til å tenke utenfor den lille sandkassen våre ledere putter våre tenkebokser i.
loading...
Veldig bra BB, det er ingen grunn til at det MÅ være slik, særlig ikke i disse dager, alt mulig er jo overpriset, og særlig «tjenester», man kan jo egentlig ikke kalle det tjenester når det er ran.
Ei jeg kjenner skal selge leiligheten sin nå, leide inn megler, det kostet 50000kr for 6 mnd, han var aktiv en dag, før det ble funnet ut at når huset og leiligheten ble delt opp i seksjoner, så hadde kartverket eller komunen byttet om seksjonsnummer, kartverket og komunen tar ikke noe ansvar, nå har det gått 6 mnd, megleren har ikke gjort noe, og leiligheten er ikke lagt ut for salg ennå, og han skal liksom ha 50000kr til for å fortsette.
Dette er jo bare et lite eksempel på overprising og melking av vanlige folk, men hvorfor skal det være så dyrt og hva får han megleren til å tro at han har gjort seg fortjent til de første 50000 kronene?
Hvorfor skal staten og private gjøre andre vanlige folk til gjeldslaver for at folk skal kunne ha et sted og bo? Noe som burde vært en menneskerett.
Tenker vanlige folk noe på HVEM som skal ha alle de pengene alle land skylder? Det kommer jo rimelig greit frem at det er privatfolk som er langt mektigere enn land og stater, så det burde jo vært noe hvermannsen viste og tenkte på, slik at det største problemet var å få de til å forstå at de private med mer makt enn land og stater samarbeider om det som skjer. Ikke få de til å forstå at det finnes mektige private folk som har mer makt enn land og stater.
loading...
Jeg er faktisk helt enig med deg, Eliminazor, så tommelen opp fra meg
loading...
Tommelen opp for en litt annerledes og humoristisk skrevet artikkel på NyS.
loading...
Takk for en festlig artikkel, som virkelig fikk meg til å trekke på smilebåndet
loading...