Du leser nå
Holistisk modell for helse, sykdom og helbredelse

29 minutter lesetid



Holistisk modell for helse, sykdom og helbredelse

Vi ser nærmere på hva en holistisk modell for helse og sykdom innebærer, og hvorfor skolemedisinens metafysikk må avvises.

Først presenteres en holistisk modell for helse, sykdom og helbredelse som gjør det mulig å integrere innsikter fra hele værenkjeden: Ånd, psyke, sinn, emosjoner, kropp. Så presenteres en rekke allerede integrerte innsikter. Den holistiske og den bio­medisinske modellen lar seg ikke integrere; men den holistiske modellen vil naturligvis ta til seg skole­medisinens beste komponenter.

Innhold:

1. Holistisk kontra biomedisinsk modell

2. Praksiser og terapier innen de enkelte nivåer i værenkjeden

3. Psykosomatikk

4. Fra gendeterminisme til epigenetisk Jeg-styring

5. Veien mot et genuint helsevesen

 

1. Holistisk kontra biomedisinsk modell

Hvorvidt bevisstheten eller materien utgjør tilværelsens primære dimensjon, er det viktigste av alle eksistensielle og filosofiske spørsmål. Det individuelle svaret på dette spørsmålet former livsstrategien til alle reflekterende mennesker. Det individuelle svaret på dette spørsmålet blir også bestemmende for grunnsynet på helse og sykdom, helbredelse og behandling. De som velger å tro at materien og det fysiske planet utgjør tilværelsens primære dimensjon, vil velge en biomedisinsk tilnærming der fenomener som bevisstheten og psyke, tro og forventninger, er faktorer uten medisinsk betydning. De som velger å tro at bevisst­heten utgjør tilværelsens primære dimenjon, vil velge en åndsvitenskapelig tilnærming basert på den hierarkiske væren­kjeden (eng.: Great Chain of Being). Her vil fenomener som bevissthet og psyke, tro og forventninger, samt vitallegemets subtilenergier, være av over­ordnet betydning da de representerer årsaksnivåer i forhold til den fysiske organismen og det biologiske planet.

 

Skolemedisin ble etablert i tidsrommet 1910-1920 som en allianse mellom tre parter: den bio­medisinske skole, farmasøytisk industri, og Wall Street-eliten. Dette er nærmere beskrevet i min artikkel Skole­medisinens opprinnelse, hovedaktører og hovedprinsipper (NyS, 2012). Skolemedisin har idag en nærmest enerådende stilling i samfunnet. Dag Viljen Poleszynski skriver i sin bok Fremveksten av medisinske alternativer (2001):

 

”Etter 150 års tradisjon for å undersøke og ta opp i seg nye spesialiteter og metoder, dispo­nerer skolemedisinen minst 99 % av samfunnets ressurser innen forskning, utdan­ning og klinisk praksis (s. 105)… Skolemedisinen er nært forbundet med samfunnets makteliter innenfor politikk, offentlig byråkrati, næringsliv og forskning.” (s. 382).

 

Skolemedisinen er i det skjulte styrt av en ”medisinsk mafia”, som Ghislaine Lanctôt så godt beskriver i sin online-bok The Medical Mafia (2. utg. 2002). Her går hun helt til bunns i vårt nåværende ”helse”system. Skole­medisinen er av profitthensyn intensjonelt sykdoms­fremmende, ikke bare i valget av terapeutiske metoder, men også ved å inngi oss den holdning at vi som mennesker er hjelpes­løse og svake organismer omgitt av farlige mikrober. Skole­medisinen fremmer den holdning at vi ikke har indre ressurser, eller at disse ressurser er ubetydelige hva sykdom angår, og at vi derfor må overlate beslutnings­prosessene og behand­lingen av et hvert symptom til skolemedisinens utøvere. Lanctôt avslører skole­medisinens tre store bløffer: Det gjeldende synet på vaksinasjon og vaksina­sjonens historie; det gjeldende synet på kreft og kreftterapi; og HIV=AIDS-dogmet. Lanctôt fremmer i stedet en medisinsk modell basert på værenkjeden. Hun henter frem i lyset igjen eldre litteratur og innsikter som skolemedisinen har prøvd å undertrykke, som f.eks. Béchamp og Raymond R. Rife.

 

”Alternativ medisin” er en sekke­betegnelse for behandlings­metoder som noen ganger repre­sen­­­terer et alternativ til skolemedisin per se, og andre ganger bare representerer et alter­nativ til det gjeld­ende syn innen skolemedisin på et bestemt emne. Begrepet ”komple­mentær medisin” brukes når alternativ medisin brukes sammen med eller i tillegg til skolemedisinsk behandling. Begrepet ”holistisk medisin” refererer generelt til behandlingsregimer der målet er å fremme de selvhelbredende prosesser og styrke personen helhetlig. Det holistiske perspektivet betrakter sykdom som et resultat av et samspill mellom flere nivåer i personen og mellom personen og omgiv­elsene.

 

Kvantefysikeren Amit Goswami har siden sin bok The self-aware universe: how conscious­ness creates the material world (1993) vært kjent for sitt forsøk på å bygge opp en vitenskap basert på det premiss at bevisstheten utgjør tilværelsens primære dimensjon. En slik ånds­vitenskap kaller han på engelsk science-within-consciousness. I 2004 utga han boken The quantum doctor: a physicist’s guide to health and healing, der han prøver å sette konven­sjonell og alternativ medisin i system fra et værenkjedeperspektiv. Han spesifiserer fem nivåer, og sier at årsakene til somatiske sykdommer kan springe ut fra hvert av disse nivåene. Dermed får vi fem mulige terapinivåer. Hvor mange nivåer som skal spesifiseres, og hva det spesifikke innholdet i hvert nivå skal være, er det ikke nødvendig å krangle om. Dette vil være bestemt av situasjonen og behovet. I diagrammet nedenfor kommer en personlig versjon med fem nivåer.

 

Værenkjeden

Generelt arbeid

Eksempler på praksiser og terapier

Væren og eksistensEksistensielt arbeidEksistensielle spørsmål, forhold til livet og døden, autensitet, grunn­holdninger, livs­administrasjon.
Bevissthet og sinnMestre bevissthetsnivåer. Evnen til å slå sinnet av, integrere innsikter og sjonglere med perspektiver.Meditasjon, årvåkenhetsøvelser, hjerne­bølge­kontroll, Silva-metoden.
Personlighet og essensInnsiktsterapi, skygge­arbeid, selvutforskningSkrive selvbiografi, NLP, hypno­terapi, Byron Katie-metoden, Grofs psyke­deliske eller holotropiske selv­utforskning…
VitallegemetVitallegememedisin(chi/prana-nivå)Energimedisin, akupunktur, homø­opati, blomster­medisin, vibrasjons­medisin…
Fysisk legemeSomatikkErnæring. Utvikling av styrke, kondi­sjon, fleksi­bilitet og balanse. Kirurgi, fysioterapi, massasje, yoga…

 

Når en sykdom/symptom oppstår, gjelder det å finne ut hvor i værenkjeden primærårsaken ligger, og la primærbehandlingen springe ut fra dette nivå. Metoder fra de andre behandlings­nivåene vil da kunne betraktes som komplementære.

Amit Goswami

2. Praksiser og terapier innen de enkelte nivåer i værenkjeden

Den holistiske og den biomedisinske modell har hvert sitt syn på hva som ligger i begrepene helbredelse og behandling. I likhet med Lanctôt (2002) vil jeg her hevde at det øverste nivået i værenkjeden, bevissthet-i-seg-selv, er evig hel, hellig og helbredende. Dette nivået er den høyeste kilden til all hel­bredelse. Sykdommer og symptomer manifesteres når blokkeringer og forstyrrelser oppstår i de lavere nivåer. Hvert av de lavere nivåene har sine potensielle patologier, og sine særegne helbredelsesmekanismer.

 

Andrew Weil – amerikansk lege utdannet i botanisk biologi, og forfatter av ti bøker om helse – er USAs mest kjente talsmann for ”integrativ medisin” der det beste fra alternativ medisin og skolemedisin forenes (Wiki: Andrew Weil). I sin bok Spontan helbredelse: kroppens iboende og ubegrensede evne til å helbrede seg selv (1995), skriver han:

 

”Jeg vil hevde at den egentlige felles årsaken til all helbredelse er helbredelsessystemet, enten man blir behandlet eller ikke. Når en behandling virker, er det fordi den aktiverer medfødte helbredelsesmekanismer. Behandling – med medikamenter og kirurgi – kan lette helbredelsen og fjerne hindringer for den, men behandling er ikke det samme som helbredelse. Behandling kommer utenfra, helbredelse kommer innenfra. Likevel kan det være tåpelig å avvise behandling mens man venter på helbredelse. ” (s. 117)

 

”Den biomedisinske modellen som konvensjonell medisinsk teori og praksis bygger på, gjør det svært vanskelig å legge frem et syn på helbredelse for leger under utdannelse… Ordet ”helbredelse” blir sjelden eller aldri brukt, og uttrykket ”helbredelsessystem” er ukjent.” (s. 70)

Andrew Weil

 

Jo mer harmonisk og ublokkert hver nivå i værenkjeden fungerer, dess mer effektivt vil helbredelseskraften forplante seg nedover i det psykosomatiske systemet. På det biologiske planet er helbredelses­systemet representert av det intracellulære immun­systemet. I konven­sjonell kreftbehandling gjøres alt galt, både når det gjelder selve behandlingen av den fysiske kroppen og når det gjelder ignoreringen av personens psyke og subjektive situasjon.

 

Pasienter som mot alle odds opplever spontan tilbakegang (remisjon) av sykdom er viktig studiemateriale når det gjelder å oppdage de faktorer, egenskaper og kvaliteter som synes å styrke helbredelses­systemet. Den første omfattende oversikten over tilfeller av spontan remisjon som var rapportert i medisinsk litteratur, utkom i 1993 som en tykk kommentert bibliografi med mange hundre henvisninger, Spontaneous Remission: An Annotated Biblio­graphy av O’Regan og Hirshberg. Forfatterne bemerker at ”en gjennomgåelse av remisjons­litteraturen viser at nesten alle – for ikke å si alle – rapportene om remisjon har dreid seg om kreft.” Når man studerer slike tilfeller blir det soleklart at den psykisk-subjektive siden har stor betydning for helbredelse. I 1996 kom en langt mer lesbar og populær bok ut om samme tema, Remarkable recovery: what extraordinary healings, av Hirschberg og Barasch.

 

Vi skal i det følgende gi eksempler på praksiser og terapier innen hvert av hovednivåene i væren­kjeden. Med ”praksis” menes her evolusjonært og forebyggende arbeid. Den beste generelle boken er uten tvil Integral Life Practice (2008) av Ken Wilber et al.

 

– Væren og eksistens

Å arbeide med de eksistensielle spørsmål er alltid vanskelig og tungt. Det krever at man går dypest mulig inn i seg selv og Kosmos. Når nye og dypere innsikter nås, må ens personlige kosmologi og livsstrategi reorganiseres. Dette er også vanskelig og tungt. Eksistensielt arbeid er til gjengjeld det som har dypest transformativ effekt.

 

Hva er tilværelsens primære dimensjon: Bevisstheten eller materien? Vil min essens overleve døden? Vil min essens reinkarnere? Lever jeg i et guddommelig Kosmos eller i et meningsløst univers? Er jeg et guddommelig evig vesen ikledt en midlertidig drakt som menneske, eller er jeg bare en tilfeldig fusjon av elementer, ”a moment in space”?

 

Eksistensielt arbeid innebærer en kontinuerlig utforskning av Virkeligheten. Eksistensielt arbeid innebærer livsadministrasjon. Eksistensielt arbeid innebærer å undersøke hvilke grunn­holdninger man har til Livet og Døden, Kosmos og seg selv.

 

Livsadministrasjon inkluderer at man tegner ned mål og visjoner for seg selv. Problemet er ikke alltid mangelen på glimtvise visjoner, men at vi ikke er flinke nok til å bevare og dyrke dem. Vi lar hverdagen overmanne oss. For å komme nærmere våre tidligere visjoner og det hellige i vårt liv, kan det for noen bli en åpning å finne frem igjen de romaner, fagbøker og musikkstykker som har inspirert mest. Å finne frem visjonær kunst som personlig tiltaler én, har blitt en egen terapiform. Web-siden Visonary Artists Gallery anbefales dem som vil prøve ut om visjonær eller kosmisk kunst kan hjelpe dem til å få bedre tak i sine visjoner. Visjonene kan være personsentrert, eller omfatte hvilket samfunn og verden man ønsker å leve i; hvilken fremtid man ønsker å arbeide for.

 

– Bevissthet og sinn

Fra et værenkjedeperspektiv utgjør bevisstheten tilværelsens dypeste fundament, så bevissthets- og årvåkenhetsøvelser kunne også ha blitt plassert under kategorien ”Væren og eksistens”. Av praktiske hensyn velger vi her en annen løsning. Med ”meditasjon” menes generelt forsøk på å oppnå bevissthetstilstander der sinnet eller tankeaktiviteten er slått av. Veien til å slå den automatiske tankeaktiviteten av er lang, så de første faser i meditasjon består i å observere tankevirksomheten uten å bli identifisert med tankeinnholdet.

 

Årvåkenhetsøvelser er også et nyttig redskap for dem som vil utforske bevisstheten. Vigyan Bhairav Tantra (VBT) er et eldgammelt verk som tillegges Shiva. Verket innledes med at hans hustru Devi under et samleie sitter på hans fang og kjærlig stiller ham de dypeste eksistensielle spørsmål. Resten av verket er hans svar i form av 112 årvåkenhetsøvelser presentert i telegramstil. Den indiske opplyste mesteren Osho (1931-90) ga utfyllende kommen­tarer til hver av øvelsene i en foredragsserie i 1972-73, som ble utgitt i tobindsverket Vigyan Bhairav Tantra: The Book of Secrets: a new commentary. VBT og Oshos kommentar­verk er nærmere omtalt her.

En moderne versjon av Shiva og Devi i dyp kommunikasjon.

Gjennom bl.a. Silva-metoden lærer man å gå ned i dypere bevissthetstiltander på alfa- og theta-nivåene. Disse nivåene åpner dørene for evner og fenomener som ikke er tilgjengelige på beta-nivået. Generelt sett er det vestlige menneskets dagsbevissthet på et unormalt høyt beta-nivå, og de dypere alfa- og theta-nivåer blir bare opplevd på ekspresstoget mellom våken tilstand og søvn og tilbake igjen. Livet blir rikere og dypere når man kan gå ned på de dypere nivåer og bli værende der. Dette kan man lese mer om i bøkene til José Silva og Anna Wise. Gjennom visualisering kan man snu negative tankemønstre til positive. Men bak ens tanke­mønstre ligger grunnholdningene, som i vårt skjema arbeides med under kategorien ”Væren og eksistens”.

José Silva

Det er på theta-nivået at de tankeforestiller, trosholdninger og forventninger ligger som kan resultere i somatiske endringer, og som kan utløse mirakelhelbredelser og placebo/nocebo-effekter (Wiki: Placebo; Nocebo). Man regner med at placebo-medisin resulterer i helbredelse av ca. 1/3 av alle mottakere, noe avhengig av type sykdom. Ved å beherske theta-nivå kan man til en viss grad selv visualisere og programmere inn de fysiologiske effekter man ønsker.

 

I meditasjonslitteratur blir sinnet ofte behandlet som ”fienden” som skal beseires. Dette skal ikke oppfattes absolutt, men bare fra det partiske perspektiv der målet er å utvikle evnen til å slå sinnet av. Våre evner til å konseptualisere, analysere, integrere og sjonglere med perspek­tiver når det gjelder ”informasjonsbitene” i vårt erfaringsmateriale, er blant de ferdigheter som skiller oss fra dyrene. Som Ken Wilber påpeker, vi har fortsatt et par erkjennelsesmessige utviklingsnivåer igjen før toppen er nådd!

 

– Personlighet og essens

Begrepene ”personlighet” og ”essens” er hentet fra Gurdjieffs system. Med ”essens” menes vår evolusjonære kjerne som overlever døden og reinkarnerer på ny; med ”personlighet” menes den mer overfladiske ”masken” som dannes i det enkelte liv. Både essens og person­lighet bør utforskes for å fjerne negative karaktertrekk, overfladiske og dyptsittende.

 

Verdien av en kronologisk skrevet selvbiografi, der hver av de kronologiske hovedfasene er tematisk inndelt, kan ikke overvurderes. En slik selvbiografi blir man aldri ferdig med. Den kan stadig forbedres etter som man selv modnes og inntar dypere, bredere og mer objektive perspektiver. Hvis man beliver biografien med fotografier fra ens liv, blir den enda bedre. Hver gang man reviderer verket, blir de negative emosjonene som er knyttet til enkelte minner mer utlevd og forløst. Dermed oppnås større objektivitet og klarhet til ens fortid.

 

I denne introduksjonsartikkelen er det ikke plass for å drøfte forskjellige typer innsikts­terapier, eller hvilke innsiktsterapier som passer best til hvilken type mennesker og problemer. Det over­ordnete poenget her er at karakterarbeid sammen med en dyktig psykolog kan være effektivt og i mange tilfeller er nødvendig for å få prosessen i gang. Men… Det koster penger, det tar tid, kjemien mellom klienten og terapeuten bør være god, man har ingen garanti for at terapeuten er dyktig, og terapeuten bør helst ha et arsenal av metoder og teknikker til disposisjon.

 

Når prosessen med karakterarbeid har kommet godt i gang, kan klienten lettere gå videre på egen hånd, i hvert fall hvis problematikken ikke er alvorlig. I boken Integral Life Practice (2008) av Ken Wilber et al. er den ene av de fire hoved­modulene for et holistisk-modulært evolusjonsprogram kalt Skyggemodulen. Her presenteres øvelser og 1-2-3-teknikker for å komme nærmere innpå ubevisste og negative ”skyggetrekk” i ens psyke.

 

De fleste metoder for selvutforskning blir mer effektive med en hjelper tilstede; som i Byron Katie-metoden, Grofs holotropiske og psykedeliske metoder, og i hypnoterapi. Etter en sesjon der viktige innsikter har kommet frem, gjelder det å være flink å skrive ned disse innsiktene og integrere dem i ens selvbiografi. Ellers går de før eller senere tapt.

 

Å rydde opp i sin fortid innebærer ikke bare å bli bevisst gamle og fortrengte minner, men å arbeide aktivt med de mest negative emosjonene knyttet til de verste minnene. Det ideelle er jo å kunne tilgi dem som har gjort en vondt (ikke for den andres skyld, men for sin egen skyld). Mer realistisk er å kunne føle, eller gjenføle, kraften i ens aggresjon, hat, raseri eller frykt. Bare dét er å komme godt i gang.

 

Meditasjon og psykoterapi kan aldri erstatte hverandre, da de virker i hver sine sfærer av psyken. Uansett hvor verdensmester man måtte bli i det ene, må man likevel gå veien fra A → Å i det andre.

 

– Vitallegemet

Vitallegemet og dens livsenergi går under mange navn. I tradisjonell kinesisk medisin brukes begrepet chi, og i den indiske veda-filosofien og yoga-tradisjonen brukes begrepet prana, om livskraften som sirkulerer i vitallegemet. I vestens okkult-esoteriske litteratur blir vitallegemet omtalt under navn som ”den eteriske dublett” og ”astrallegemet”. Den russiske elektrikeren Semyon Davidovich Kirlian (1900-1980) kom ved en tilfeldighet på sporet av vitallegemet i 1939 da han oppdaget at høyvolts­fotografier avbilder levende objekters energi­felt. Dette energifeltet kommer fra vitallegemet, ikke fra den fysiske organismen. Sammen med sin kone Valentina arbeidet han videre på denne oppdagelsen resten av sitt liv. I Vesten ble man først oppmerksom på deres betydningsfulle arbeid da Sheila Ostrander og Lynn Schroeder i 1970 utga bestselgeren Psychic discoveries behind the iron curtain (2. utg. 1997).

 

Vitallegemet er matrisen som bærer livsenergien til det fysiske legemet. Egentlig er det fysiske legemet en dublett av vitallegemet, ikke omvendt. Vitallegemet representerer årsaks­planet i forhold til det fysiske legemet. Eksempler på tiltak som styrker vitallegemet er hatha yoga, pusteøvelser, tai chi og for mannen ejakulasjonsfri sex (hvilket bare forsterker orgasmen). Naturen virker styrkende. Man kan gå turer, og man kan bringe naturen inn i huset.

 

Vitallegememedisin omfatter mange metoder og teknikker, og det er ikke lett å kategorisere dem. Én bred hovedkategori er det som går under samlebegrepet energimedisin (Wiki-artikkel: Energy medicine). Én av autoritetene her er James L. Oschman, med bøker som Energy medicine (2000) og Energy Medicine in Therapeutics and Human Performance (2003). Under dette samlebegrepet finner vi elektro­magnetisk terapi (som inkluderer Rife-generatoren), magnetterapi, akupunktur, homøopati og Bach blomstermedisin. Den indiske tradisjonelle medisinen ayurveda er et omfattende system, der de enkelte kompo­nenter faller inn under flere nivåer og kategorier. Tradisjonell kinesisk medisin er også et omfattende system med mange komponenter. ECIWO-biologi synes å inkludere vitallegemets doméne. Vilhelm Schjelderup har skrevet boken ECIWO-biologi: et nytt grunnlag for akupunktur og soneterapi (1998).

Vilhelm Schelderup

– Det fysiske legemet

Den holistiske og den bio­medisinske modellen lar seg ikke integrere, men den holistiske modellen vil naturligvis ta til seg skole­medisinens beste komponenter. Blant de beste kompo­nenter kan nevnes: Akuttmedisin, kirurgi, anestesi (bedøvelse) og symptomdiagnostisering. Ernæringslæren trenger en kraftig revisjon. Den nåværende læren er alt for mye preget av utdaterte dogmer og av profitthensynene til visse mat- og matingrediens­produsenter.

 

Det finnes mye god litteratur om hvordan det fysiske legemet kan pleies, styrkes, ernæres og behandles på en riktig og positiv måte. Noen hovedkvaliteter ved et sunt legeme er styrke (vektløfting, helsestudio), kondisjon (høy puls over lengre tid), fleksibilitet og balanse (yoga, stretching), rytme og koordinasjon (dans). Noen runder med detoksifisering vil de aller fleste ha nytte av; det kan fjerne stressrelaterte og allergilignende symptomer. Giftstoffer i hjemmet og i nærmiljøet bør man prøve å få fjernet, evt. at man flytter til et annet sted.

 

Generelle råd når det gjelder kostholdet. Mer grønnsaker og frukt, som helst skal være organisk dyrket. Mer mørkt brød, unngå hvete og hveteprodukter. Mer fisk. Vitamin- og mineraltilskudd, gjerne megadoser med C-vitamin. Minimér inntaket av rødt kjøtt, hvitt mel-produkter, boksmat, raffinert sukker og sukker­varer. I helsekostbutikker får man nå kjøpt pølser og hamburgere som soya-produkter, som smaker minst like godt. Grønn te (som erstatning for kaffe og svart te), hvitløk, ginseng, rosenrot og ingefærrot styrker immun­forsvaret. Reduser andelen karbohydrater til fordel for fett og proteiner. Det er karbohydrat­mat som skaper fedme, ikke fett og proteiner.

 

3. Psykosomatikk

Psykosomatisk medisin har blitt et tverrfaglig forskningsfelt som inkluderer innsikter fra psyko­­analytisk terapi; transpersonlige metoder, psykiatri, nevrologi og psykonevro­immunologi (Wiki-artikkel: Psychosomatic medicine). Disse innsiktene blir imidlertid ikke inkludert i skolemedisinens biomedisinske modell. Tvert imot; der er målet å fortrenge og ignorere fullstendig psykens innvirkning på kroppen. Andrew Weil (1995) skriver:

 

”Det er faktisk bare få personer i det medisinske fagmiljøet som tar psykosomatisk medisin alvorlig, og de mest ansette forskerne, de som bestemmer prioriteringene og har innflytelse på bevilgningene, forakter kolleger som arbeider med dem. Det lille som er av forskning, er ofte av dårlig kvalitet. Det blir ikke undervist i psykosomatisk medisin på medisinske fakulteter, når vi ser bort fra enkelte spesialtilfeller. I mellomtiden gleder talsmenn for den biomedisinske modellen seg over det de betrakter som en nær fore­stående seier over det endelige grenselandet: menneskets bevissthet. I den etablerte vitenskap vinner oppfatningen om at sinnet bare er et produkt av hjerneapparatet og biokjemien, stadig større terreng, og man forestiller seg at dette er noe man er i ferd med å klarlegge ned til den minste detalj. Fra dette perspektivet – der sinnet alltid er en virkning snarere enn en årsak – er det vanskelig å se at forskerne kan få idéer til studiet av sinnets virkning på kroppen… (s. 95)

 

Da jeg var student i slutten av 1960-årene, anerkjente hele det medisinske samfunn fire sykdommer som psykosomatiske i sin opprinnelse: bronkial astma, reumatoid artritt (ledd­gikt), magesår og ulcerøs kolitt. I dag er denne korte listen redusert til to: astma og leddgikt, men forskerne er travelt opptatt med å utfordre også disse antagelsene.” (s. 95)

Jeg er overbevist om at stress er en primær årsak eller en forverrende faktor i mange av de lidelsene som får pasientene til å oppsøke lege… Et annet samsvar ser vi når et alvorlig medisinsk problem forsvinner fordi pasienten blir forelsket. Jeg har opplevd dette i forbindelse med auto­immunitet (særlig leddgikt og hudtuberkolose), kroniske smerter i skjelett­muskulaturen og kronisk tretthet. Jeg skulle ønske jeg kunne få pasientene til å bli forelsket oftere… Jeg har også opplevd at helbredelsessystemet blir mobilisert ved uttrykk for raseri. (s. 104-05)

 

Flere forskere har bidratt med verdifulle psykosomatiske innsikter. Det gjenstår å integrere disse innsiktene. Her nevnes noen av forskerne.

 

         a) Lege og psykoanalytiker Franz Alexander (1891-1964) var en av pionérene innen psyko­somatisk medisin. I 1950 ga han ut boken Psycho­somatic medicine: its principles and appli­cations. Denne boken anses fortsatt som meget god og nyttig, av f.eks. primal­terapeuten Arthur Janov.

 

         b) Den amerikanske psykoterapeuten Arthur Janov ga i 1970 ut boken Primal­skriket: kuren mot nevrose. Denne boken er fortsatt et uover­truffent mesterverk i dype innsikter og særdeles gode formu­leringer omkring nevrosens karakter og hva vellykket behand­ling av nevrose inne­bærer. Nevrose er et psykobiologisk fenomen som gjelder hele vesenet: grunnholdninger, personlighet, tanker, emosjoner og kropp. Kapittel 10 i denne boken tar for seg nevrose og psykosomatiske sykdommer. I 1990 ga Janov ut The new primal scream: primal therapy twenty years on, der særlig kapittel 11 er interessant.

 

         c) Den tsjekkisk-amerikanske psykiater Stanislav Grof, en av pionérene innen LSD-terapi, ga i 2000 ut boken Psychology of the future: lessons from modern consciousness research. Kapittel 3 har tittelen Architecture of emotional and psychosomatic disorders.

 

         d) Den bestselgende selvhjelpsforfatteren Louise L. Hay ga i 1984 ut boken Du kan helbrede ditt liv. Kapittel 14 og 15 er her relevante. Kapittel 15, Metafysiske årsaksforhold, er en lang liste over sykdommer med respektive forslag til psykiske forklaringer samt forslag til affirmasjoner som kan bidra til mer positive tankemønstre. Hay er ingen forsker, så hvor mye empiri som ligger bak hennes påståtte årsakssammenhenger kan jeg ikke si noe om. Kapittelet kan likevel ha stor nytteverdi for enkelte. Man slår opp på en sykdom som nettopp har rammet en selv eller andre, leser et interessant forslag til hva som kan være den psyko­logiske årsak, og reflekterer over dette.

 

         e) John E. Sarno, lege fra New York, ga i 1991 ut boken Healing back pain: the mind-body connection. Gjennom sin store behandlingssuksess viser han at ryggsmerter som regel skyldes fortrengte og ubevisste emosjoner. Kuren fra smertene ligger i å bli sitt stress bevisst. I leseranmeldelsene som man finner på internett-bokhandelen Amazon.com kan man selv studere hvilken virkning hans behandling og bok har hatt, responsen er enorm! I 1998 ga Sarno ut en mer generell bok, The mindbody prescription: healing the body, healing the pain. Denne boken tar for seg en rekke forskjellige sykdommer, samt smerter i forskjellige deler av kroppen, og viser hvordan svært mange av disse tilfellene har psyken som opphav.

 

         f) Navnet ”psykonevroimmunologi” ble lansert av Dr. Robert Ader (1932-2011) i 1975, og i 1981 hjalp han denne disiplinen på beina med utgivelsen av første utgave av verket Psychoneuro­immunology. I 2006 kom fjerde utgave, et tobinds­verk på 1320 sider til 372 dollar. ”Alle” er enige i at dette er en lovende spesialitet med stort potensial, men den vil neppe få konse­kvenser for biomedisin.

 

         g) Den tyske legen og filosofen Thure von Uexküll (1908-2004) spesialiserte seg på psykosomatikk, og skrev flere tyske lærebøker om emnet. Én av dem har blitt oversatt til engelsk, Psycho­somatic medicine (1997).            

 

Psyko­­somatikk bør imidlertid ikke begrenses til hvilke fysiologiske effekter som den normale og den nevrotisk-psykotiske psyke kan frem­bringe, men bør også inkludere studiet av hvilke positive fysio­logiske effekter som kan frembringes av dem som mestrer avanserte og dype hjerne­bølge­mønstre (som f.eks. yogier).

 

4. Fra gendeterminisme til epigenetisk Jeg-styring

Fra ingressen i min artikkel Epigenetikk: Hvordan du og omgivelsene styrer genene (NyS, mai 2012):

 

”Sammenbruddet i 2001 av molekylærbiologiens sentrale dogme ble det store gjennom­bruddet for epigenetikk. Da hvert gen fungerer som sjablong eller mal for å lage alt fra ti eller 500 eller 38.000 ulike proteiner, men genet selv ikke påvirker hvilke av disse proteiner som skal lages fra kontekst til kontekst, ligger den aktive, styrende kraften altså ikke i genene selv. Det er signaler i omgivelsene som styrer hvilke proteiner som skal lages. Denne styringen involverer at et passende gen (sjablong) velges, fortrinnsvis det gen hvis informasjonsinnhold lettest kan endres til spesifik byggeinstruks for det ønskede protein. Med ”omgiv­elsene” menes cellen, vevet, organet og organismen SOM HELHET, samt psyken, viljen og troen til organismens eier! Mens psykens direkte innvirkning på kroppen tidligere har blitt fulgt og dokumen­tert ned på cellenivå, er det nye å følge denne innvirkningen helt ned til gen­ekspresjonsnivå. Implikasjonen herav er at Jeg’et kan ta kontroll over gen­ekspresjonen, i en ennå uutforsket grad, fremfor forestillingen om å være ”et offer for genene”. De overordnete implikasjoner av de epigenetiske innsikter blir sjeldent diskutert. I populærvitenskapen, mainstream media og hos folket råder fortsatt gensentrismen. I et evolusjonært perspektiv vil Jeg’et engasjere seg stadig mer i personlig livs­administrasjon, inkludert å styre sinn og kropp via positiv program­mering i dype bevissthets­tilstander.”

 

Som det fremgår av artikkelen, har idéen om at det er genene våre som styrer organismen kollapset fullstendig. Fokus har skiftet fra genene til genekspresjonen, og genekspresjonen er kontrollert av cellen, vevet, organet og organismen som helhet, samt av psyken, viljen og troen til organismens eier. Både gamle dogmer og økonomiske motiver synes å hindre populari­seringen av de overordnete implikasjoner av epigenetikken. Artikkelen oppsummerer de viktigste innsiktene i boken til cellebiologen Bruce H. Lipton, The Biology of Belief: Unleashing the Power of Consciousness, Matter & Miracles (14. utg. 2011).

Bruce H. Lipton og hans bok.

 

5. Veien mot et genuint helsevesen

Helsemyndighetene i Norge har begynt å vise interesse for komplementær og alternativ medisin (KAM). I år 2000 ble Nasjonalt forsknings­senter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) opprettet, som skal stimulere til, utføre og koordinere norsk forskning innen KAM. I 2006 ble Nasjonalt Informasjons­senter for Alternativ Behandling (NIFAB) opprettet, som er et kontor med informa­­sjonskonsulenter tilknyttet NAFKAM. Dette er meget positive tiltak, og NAFKAM/NIFAB gjør et viktig arbeid i å samle inn dokumentasjon omkring de forskjellige KAM-metoders historie, behandlingsprinsipper og grad av effektivitet på de forskjellige sykdommer og lidelser. Skolemedisinen vil meget motvillig måtte akseptere at KAM blir stadig mer stuerent og klarer å etablere seg som en komponent i det offentlige helsevesen.

 

Når helsemyndighetene åpner for at en rekke alternative metoder kan gis komplementær status i forhold til skolemedisinen, er det viktig å holde tungen rett i munnen og forstå at dette ikke er synonymt med integrativ medisin. Den komplementære status betyr at skole­medisinen med sin forståelse av Kosmos og mennesket, av psyke og kropp, fortsatt er sjefen som NAFKAM/NIFAB og KAM-metodene må være forsiktige med ved ikke å utfordre og provo­sere for mye. Selv om helsemyndighetene nå begynner å legge til rette for KAM som noe sekundært rundt skolemedisinens primærstatus, så er det opp til den enkelte helsebruker (deg og meg) å praktisere integrativ medisin ved å velge ut de komponenter fra begge leirene som man personlig har tro på, og selv integrere dem. Dette krever naturligvis at man selv tar et et stort ansvar, og setter seg inn i mange emner.

 

Her i Norge er overlege Audun Myskja den fremste representanten for integrativ medisin. I 2008 fikk han utgitt den grundige oversiktsboken På vei mot en integrert medisin, og nylig har han fått antatt sin doktorgradsavhandling om musikkterapi i eldreomsorgen (disputas juni 2012). Sammen med naturterapeut Reidun Myskja driver han Senter for Livshjelp. Myskja ble intervjuet om integrativ medisin av magasinet Visjon i februar 2012, som kan leses her.

Audun Myskja

 

Den holistiske og den bio­medisinske modellen lar seg som nevnt ikke integrere, selv om den holistiske modellen naturligvis vil inkludere skole­medisinens beste komponenter, som f.eks. akuttmedisin, kirurgi, anestesi (bedøvelse) og symptomdiagnostisering. Skolemedisin er styrt av en profittdrevet medisinsk mafia. Skolemedisin er generelt sykdomsfremmende, ikke helse­­fremmende.

 

Den fremtidige vitenskap, kultur og helsevesen vil være basert på et åndsvitenskapelig grunnsyn der bevisstheten utgjør tilværelsens primære dimensjon. Bare i en slik kultur vil et genuint helsevesen være mulig, der 90 % av helsebudsjettet går til helsefremmende og sykdoms­forebyggende tiltak, og de siste 10 % går til behandling av sykdom og skader. I en slik kultur vil individet selv ta ansvaret for sin helse, sine sykdommer og sin helbredelse. Behandling utenfra vil støtte hans og hennes egen helbredelse innenfra.

 

Kilder og ressurser

Ader, Robert & et al. (4. utg. 2006): Psychoneuroimmunology. Academic Press, England.

Alexander, Franz (1950): Psycho­somatic medicine: its principles and appli­cations.

Goswami, Amit (2004): The quantum doctor: a physicist’s guide to health and healing. Hampton Roads Pub. Company. 297 sider.

Grof, Stanislav (2000): Psychology of the future: lessons from modern consciousness research. State University of New York Press, New York.

Hay, Louise L. (orig. 1984): Du kan helbrede ditt liv. Damm, 2005.

Hirschberg & Barasch (1996): Remarkable recovery: what extraordinary healings.

Janov, Arthur (orig. 1970): Primal­skriket: kuren mot nevrose. Abacus, London, 1992.

Janov, Arthur (1990): The new primal scream: primal therapy twenty years on.

Lanctôt, Ghislaine (2002, utg. 2): The Medical Mafia (online).

Myhre, Rolf Kenneth: Skole­medisinens opprinnelse, hovedaktører og hovedprinsipper (NyS, 2012).

Myhre, Rolf Kenneth: Epigenetikk: Hvordan du og omgivelsene styrer genene (NyS, mai 2012).

Myskja, Audun (2008): På vei mot en integrert medisin: En innføring i komplementær og alternativ behandling. Fagbok med grundig gjennomgang av de samme hovedtemaer som i RKM-artikkelen, med mange utdypende eksempler. Fagbokforlaget, 310 s.

Poleszynski, Dag Viljen (2001): Framveksten av medisinske alternativer: fra konkurranse til samarbeid. Høyskoleforlaget, Kristiansand. 471 sider.

Sarno, John E. (1991): Healing back pain: the mind-body connection. Warner Books, England. 208 sider.

Sarno, John E. (1998): The mindbody prescription: healing the body, healing the pain. Warner Books, England. 240 sider.

Weil, Andrew (orig. 1995): Spontan helbredelse: kroppens iboende og ubegrensede evne til å helbrede seg selv. Hilt & Hansteen, Oslo, 1996.

Wilber, Ken et al. (2008): Integral Life Practice.

Frontbilde: Grotto Guardians, av Cynthia Ré Robbins (homepage).

 

Rolf Kenneths helseside

 

************************************************************

 

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
0%
Opplysende
100%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Rolf Kenneth Myhre

Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken «Åndsvitenskapelige visjoner». I februar 2013 utga han boken «Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk», og i august 2013 kom boken «ET/V-erfaringer 1947-2013». Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

12 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *