Du leser nå
Milliardærklubb og NASA forbereder asteroide-ekspedisjoner

21 minutter lesetid



Milliardærklubb og NASA forbereder asteroide-ekspedisjoner

Vil en amerikansk milliardærklubb og/eller NASA lykkes i å lande på en asteroide fra Nibirus hale, plassere noen atombomber i drillhull under overflaten, og sprenge asteroiden i fillebiter før den treffer Jorden?

To kataklysmefilmer fra 1998, ”Armageddon” og ”Deep Impact”, er i ferd med å bli til virkelighet da både en milliardærklubb og NASA planlegger asteroide-ekspedisjoner. Milliardærklubben hevder at formålet med deres ekspedisjon er gruvedrift! NASA innrømmer at formålet med deres egen ekspedisjon inkluderer å lære ferdighetene for å kunne sprenge astero­ider som har kurs mot Jorden, men hevder så at ekspedisjonen først vil være klar om ca. tyve år. Hva ligger bak disse elleville initiativene? Avslutningsvis ser vi på bakgrunnen for at én astro-webtjeneste ble nedlagt i mars 2012, og en annen har blitt sterkt redusert.

 

1) To kataklysmefilmer fra 1998

Sommeren 1998 hadde to amerikanske katastrofefilmer premiére. Begge hadde som tema oppdagelsen av en komet eller asteroide med kurs mot Jorden, som måtte avbøyes eller smadres for å avverge en global katastrofe på Jorden.

 

Den ene filmen var Armageddon, regissert av Michael Bay med et budsjett på 140 millioner US$ [Wiki: Armageddon (film)]. NASA oppdager at en asteroide på størrelse med Texas vil treffe Jorden om 18 dager, hvilket vil utløse en masseutryddelsehendelse på linje med den som skal ha utryddet dinosaurene for 65,5 millioner år siden [denne ble utløst av en meteoride på ca. 10 km (Wiki: Cretaceous–Paleogene extinction event)]. NASA kontakter verdens beste oljedriller, Harry Stamper (spilt av Bruce Willis), som så setter opp et team av frivillige oljedrillere. NASA sender dem av sted med to militære romferger, og etter flere dramatiske mellomspill kommer de frem til asteroiden. Målet er å plassere kjernefysiske ladninger 250 meter under asteroidens overflate, hvilket forhåpentligvis ved sprengning vil splitte asteroiden i to, og begge fragmentene vil fare forbi Jorden. Ikke alt går etter planene, så Harry Stamper må bli tilbake på asteroiden for å detonere bomben manuelt. Han rekker dette i siste minutt, hvilket skaper to fragmenter som farer forbi Jorden. Kritikerne var generelt negative til filmen, og NASA-eksperter skal ha funnet 168 ”umulig­heter” ved innholdet!

Poster for ”Armageddon”.

 

Den andre filmen var Deep Impact, regissert av Mimi Leder med et budsjett på 75 milli­oner US$ [Wiki: Deep Impact (film)]. Filmen begynner med et forspill om hvordan en komet på vei mot Jorden, men ennå svært langt borte, oppdages privat. Kometen er 11 km bred. Et år senere holder USAs president (spilt av Morgan Freeman) en pressekonferanse der han kunn­gjør at uten intervensjon vil kometen treffe Jorden om ca. ett år og forårsake en masse­utryddelse­hendelse. Myndighetene har imidlertid forberedt seg godt. Fem måneder senere sendes et astronaut-team, ledet av kaptein Spurgeon Tanner (spilt av Robert Duvall), av sted til kometen for å plante atombomber 100 meter under kometens overflate. De lykkes i dette, men detoneringen av bombene (fjernstyrt fra romskipet i trygg avstand fra kometen) deler kometen i ett stort og ett lite fragment, begge med kurs mot Jorden. Myndighetene tar ingen sjanser, og gjennom lotteri velges én million av USAs befolkning ut som får opphold i bunkere. Det lille fragmentet av kometen, 2,2 km bredt, treffer Atlanterhavet nær Bermuda, og forårsaker en skyhøy tsunami som over­svømmer Atlanterhavskystene til Amerika, Europa og Afrika. Besetningen om bord i rom­skipet bestemmer seg for en kamikaze-styrt inn i en sprekk i det store fragmentet av kometen for der å sprenge seg selv med de gjenværende atom­bombene. De lykkes i dette. Fragmentet smadres i mange biter som brenner opp i Jordens atmosfære, hvilket redder den gjenværende menneskeheten.

 

Astronomer mente at Deep Impact var mer vitenskapelig korrekt og nøyaktig enn Arma­geddon. Deep Impact har også en seriøs grunntone, mens Armageddon er mer kommersiell og action-preget. 

Fra ”Deep Impact”. Det lille fragmentet av kometen styrter utenfor Bermuda og utløser en kjempetsunami som rammer New York og hele Amerikas østkyst.

 

2) Milliardærklubb planlegger asteroide-ekspedisjon

Den 18. april 2012 lanserte en gruppe manngemilliardærer selskapet Planetary Resources, hvis angivelige formål er gruvevirksomhet i rommet. Lanseringen ble dekket samme dag av Yahoo! News og MIT Technology Review. De fem milliardærene som fronter dette selskapet er filmregissør og undervannsutforsker James Cameron, Google-grunnlegger Larry Page, Google-styre­formann Eric Schmidt, eiendomstykon Henry Ross Perot Jr., og tidligere Microsoft-direktør og ”space tourist” Charles Simonyi. Larry Page alene har en formue på 18,7 milliarder US$, og summen av deres (offisielle) formuer er på ca. 28 milliarder US$ (hvilket pr. april 2012 vil si 166 milliarder NOK). 

Filmregissør James Cameron er en av frontfigurene i selskapet ”Planetary Resources”.

 

Ifølge ZetaTalk er selskapets hemmelige formål å avbøye asteroider og ildkuler fra Nibirus hale fra å treffe Jorden. Fra ZetaTalk Chat 21. april 2012

”Hva er de igang med? Utgiftene ifm. ekspedisjoner ute i verdensrommet vil definitivt ikke bli kompensert av gruvedrift der ute. Space Guard og andre statssponsede prosjekter hvis intensjon er å avbøye de store månene til Planet X fra en mulig kollisjon med Jorden har lenge vært i operasjon, men den statlige støtten har blitt knapp under den pågående globale økonomiske depresjonen. SpaceGuard har uansett aldri klart å finne en måte for å avbøye de innkommende kampesteinene, tross all den oppblåste PR-reklamen, hvilket vi forklarte for Jonathan Tate ved Spaceguard UK i 2001. Likevel, å avbøye steinskuren under det forventede voldsomme angrepet fra halen til Planet X er presis hva denne grup­pen [i Planetary Resources] akter å gjøre.

 

Normalt er de formuende engasjert i gruvevirksomhet og i å nyte fordelene av de offent­lige tjenester på skattebetalernes regning, for slik å reservere deres millionformuer til å fremme deres personlige komfort eller underholdning. De kan hevde at de bidrar med sin respektable andel av skatteinntektene, men det store flertall av offentlige tjenester blir betalt og vedlikeholdt av den vanlige mann. Faktum er at dersom skatteinntektene fra de rike skulle opphøre, ville man knapt ha merket dette, så ubetydelige er deres bidrag. Imellomtiden, verden over, blir de rike rikere og de fattige blir fattigere, da de rike kjøper seg innflytelse hos dem som står bak lovverket og utvelger dommere.

 

Denne situasjonen  blir det sjeldent stilt spørsmål ved, denne status quo… inntil en situasjon oppstår som f.eks. den innkommende Planet X, og dens trussel mot de rikes verdsatte livsstil blir påtrengende. Den rike eliten fremsetter da først forskjellige krav til verdens regjeringer. Når det blir klart at regjeringene verken kan eller vil sørge for den beskyttelse som de rike mener de har krav på, da begynner de å overveie å ta saken i egne hender. Brandsons Virgin Galactic har etablert en fluktmulighet ut i verdensrommet; men nå som realiteten av steinskuren fra halen til Planet X blir påtrengende i form av ildkuler og kjempesteiner som er synlige selv for den vanlige mann som bruker magnetplaten i gamle disketter [som rødfilter foran kameraet], har frykten grepet tak i de sarte magene til den rike eliten [Wiki: Virgin Galactic].

 

Hva skal man gjøre? Da [den innvidde sektoren av] eliten er pålagt restriksjoner om ikke å avsløre dekkoperasjonen omkring nærværet av Planet X, trenger de unnskyldninger for å bygge et romfartøy. De er vage når det gjelder formålet, da enhver begrunnelse vil fremstå som latterlig. Det finnes ingen mineraler som er verdt utgiftene [med å utvinne dem fra en asteroide], da disse mineralene allerede finnes på Jorden. Brandson tilbyr allerede romreiser med Virgin Galactic, angivelig for underholdningens skyld, selv om flukt fra Jordens overflate i timen for jordskorpeforskyvning er den virkelige grunnen. Det er allerede opplagt fra Camerons nysgjerrighet når det gjelder dyphavsgropene, at han er klar over våre forutsigelser om Nivå 7-10 kataklysmene, og Brandsons dykk ned i Puerto Rico-gropen illustrerer dette ytterligere.

 

Så uten å kunne tilby en gyldig forklaring, og med et mistenksomt publikum som kaster et lystent blikk på deres foretagende, går de fremad for å gjøre… hva? De har ingen planer utover å få en flåte med romskip opp hvor de kan gjøre… noe. Astrofysikere, som har utført tester via romsonder som har landet på asteroider, har ikke metoder for å avbøye en asteroide; de bare fortsetter på deres opprinnelige kurs etter forsøket. Eksplosiver virker heller ikke, som vi forklarte i sci.astro-debattene med Jonathan Tate ved Spaceguard UK, da asteroiden bare skvetter bort fra eksplosjonen.

 

Det sci.astro-debattene viste, i smertefull klarhet, er tunnelsynet som menneskeheten ofte bruker for å forklare hvordan fenomener virker. En enkel demonstrasjon vi utførte under debattene var å vise at to matematiske formler – gravitasjonsloven der kraften mellom to legemer er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem, samt sentrifugal­­effektens lov – ikke lar seg forene. Mennesket kan ikke forklare hvorfor Månen forblir i verdensrommet fremfor å styrte mot Jorden. Har de lært noe som helst i det siste tiåret? Deres arroganse har, om noe, heller tiltatt. Men én ting er sikkert. Den rike eliten har kjennskap til trusselen fra den innkommende Planet X, og du, den vanlige mann, blir nektet denne informasjon.”

 

Sitatet ovenfor refererer bl.a. til at James Cameron den 25. mars 2012 satte ny dypdykk­rekord. I Challenger­dypet i Marianergropen nådde han 10.898 meter under havoverflaten. Dette dypet er på det dypeste 11.034 meter under havoverflaten. Se nyhetsartikkelen James Cameron Now at Ocean’s Deepest Point (National Geographic, 25. mars 2012). ZetaTalk hevder at Cameron også hadde et annet formål med dykket, nemlig å undersøke hvorvidt Marianergropen har kollapset nå som den tektoniske Marianaplaten på vestsiden av gropen er iferd med å kante. To dokumentarfilmprodusenter som samarbeidet med James Cameron og National Geographic døde under en helikopterstyrt i februar 2012 (se omtale i Nat. Geographic), en styrt som ifølge ZetaTalk var arrangert (se ZT Chat 31. mars 2012).

 

Briten Sir Richard Branson – som har en estimert formue på 4,2 milliarder US$, hvilket gjør ham til Storbritannias fjerde rikeste person – planlegger pr. april 2012 et dypdykk ned i Puerto Rico-gropen (Wiki: Richard Branson). Denne gropen er på det dypeste 8.605 meter under havoverflaten. Se nyhetsartikkelen Branson congratulates ‘incredible’ Cameron dive (Inquirer News, 27. mars 2012). 

Levemannen Sir Richard Branson, alltid omgitt av vakre damer og privatfly.

 

3) NASA planlegger asteroide-ekspedisjon

Som om det ikke var absurd nok at en millardærklubb skal engasjere seg privat i gruvedrift på ennå ubestemte asteroider i verdensrommet, har også NASA nylig innledet de aller første forberedelsene til en bemannet ekspedisjon til en ennå ubestemt asteroide langt utenfor Månens bane. I hvilket år ekspedisjonen vil skje, er ennå langt fra avklart. I noe informasjon nevnes 2020-tallet, i annen informasjon nevnes året 2035.

 

European Space Agency (ESA) sin web-base har major og ESA-astronaut Tim Peake postet et innlegg den 29. april 2012, NEEMO 16 – In search of an asteroid. Han forteller her om sin snarlige trening i et undervannshabitat kalt Aquarius, utenfor Floridas kyst, som vil være en del av forberedelsene til NASAs asteroide-ekspedisjon. Den 13. mai 2012 kunne man lese i The Telegraph artikkelen NASA trains astronauts for asteroid mission, der Tim Peake inter­vjues og forteller nærmere om hva NASAs asteroide-prosjekt går ut på.  

Forbereder Tim Peake seg på å hoppe rundt på en livløs asteroide om ca. tyve år når han har nådd pensjonistalder, eller har han blitt innvidd om en betydelig kortere tidshorisont?

 

Fra Telegraph-artikkelen: 

”Et team astronauter blir trent til å lande på en asteroide for å utforske dens overflate, søke etter mineraler, og til og med lære ferdighetene som de vil trenge for å kunne destruere asteroiden dersom den skulle utgjøre en trussel mot Jorden. NASA, USAs offentlige romfartsorgan, planlegger en gang i det neste tiåret å sende mennesker lenger ut i verdens­rommet enn noensinne tidligere før de etablerer kontakt med en asteroide opptil 1.875.000 km fra Jorden. Dette vil bringe astronautene langt utenfor den nåværende grensen for menneskelig virksomhet, nemlig Månen som ligger ca. 150.000 km fra Jorden. Mens prosjektets primære formål med reisen til asteroiden vil være tilegnelse av mer viten­skapelig kunnskap om asteroidenes ugjestmilde omgivelser, vil ferdighetene for å kunne arbeide på deres overflate også kunne bli av uvurderlig verdi dersom forskerne skulle oppdage en asteroide med kollisjonskurs mot Jorden.”

 

Tim Peake har nylig fylt 40 år. Dersom asteroide-ekspedisjonen skulle være klar om 20 år, vil han da være 60 år og sannsynligvis være bestefar til flere barn. Han risikerer å bli vraket pga. høy alder. Oppholdet på selve asteroiden vil max. vare i opptil 30 dager. Er alt arbeidet i form av intensive forberedelser og trening verdt klimakset: Å sveve-hoppe rundt, i den aller tykkeste uniform, på en livløs ”bergknaus” ute i verdensrommet noen få dager? Hvordan skal NASA greie å finansiere dette? Den sjette og siste bemannede Måneferden var Apollo 17 i desember 1972. I 2011 ble det amerikanske romferge­programmet lagt ned, med romfergen Atlantis som den siste.

 

Ifølge zetaene er NASAs planlagte tidsskjema for den bemannede asteroide-ekspedisjonen aldeles ikke ca. tyve år inn i fremtiden. Fra ZetaTalk Chat 19. mai 2012

“Dette [asteroide-prosjektet] er defintivt ikke for 2035, men  for . Trener de astronauter nå for en bemannet ekspedisjon i 2035? Disse personene ville da være gamle, eller i det minste ha nådd pensjonistalder, og ville definitivt ikke være egnet for anstrengende prosjekter ute i verdensrommet. Så hvorfor trene dem opp? Løgnene er ikke en gang smarte lenger. Vi forklarte i forrige måned at foretagendet Planetary Resources ikke dreide seg om gruve­drift men om å avbøye steinskuren fra halen til Planet X. De ønsker å hindre destruk­sjonen av menneskets infrastruktur på Jorden. De ønsker å beholde sine konge­dømmer intakt, og at deres nåværende kontroll og slavebinding av menneskeheten kan fortsette. NASAs vitenskapelige tankesmier kommer til følge deres beste muligheter når tiden kommer, men i mellomtiden vil de gjøre alle bitene klare og ferdige. For, som de tydelig ser, enten de er klare eller ikke, her kommer Planet X!”

 

4) Den offentlige tilgang til astro-webtjenester reduseres

Vi ser her nærmere på bakgrunnen for at NICTs webtjeneste med sanntid-simulatorbilder av Jordens magnetosfære ble nedlagt i mars 2012; og at NASAs webtjeneste med sanntid-bilder av Solen og området rundt i mai 2012 har blitt sterkt begrenset etter flere avsløringer av bildefusk.

 

Webtjeneste for magnetosfære-simulatorbilder nedlegges

National Institution of Information and Communication Technology (NICT) og ISWA-database­systemet har hatt hver sin webtjeneste som har levert sanntid-simulatorbilder av Jordens magneto­sfære. Siden 2003 har anomaliene (avvikene) ved Jordens magnetfelt tiltatt i betydelig grad, og simulatorbildene avslører at en ny magnetisk kraftkilde har kommet til i det indre av Sol­systemet. Denne nye kraftkilden har gjentatte ganger sterkt påvirket den magne­tiske partikkelstrømmen som kommer ut fra Jordens geomagnetiske nordpol og som så strømmer i bueform tilbake til Jordens geomagnetiske sørpol. 

Illustrasjon av hvordan magnetoner strømmer opp gjennom Jordens senter, ut fra den geomagnetiske nordpol og i bueform tilbake til den geomagnetiske sørpol.

 

Jordens magnetfelt har flere ganger de siste årene blitt forvridd (eng.: ”twisted”, ”distorted”) på merkelig vis. [Prøv å google på søkeordene ”magnetic field”, ”Earth” og ”twisting”]. I flere av disse tilfellene har NICTs webtjeneste Real-time Magneto­sphere Simulation, som gir en visuell frem­stilling av magnetosfæren i sanntid, slått av data­programmet, hvilket natur­ligvis resul­terer i konspirasjonsteorier om at myndighetene prøver å skjule viktige hendelser for befolk­ningen. Se f.eks. videosnutten Poles gone crazy (YouTube). For mer om dette, se RKM-artikkelen Virkninger av Nibiru-komplekset, punkt C100.

 

I ZetaTalk Chat 3. mars 2012 hintet zetaene for første gang om at Council of Worlds hadde innledet en krig mot elitens cover-up av Nibirus nærvær, og at Council of Worlds nå ville ta initiativ til en serie overraskende sjokk. Det første sjokket kom ti dager senere. Den 12.-13. mars 2012 viste magnetosfære-simulatorbildene i hele 30 timer at Jordens partikkelstrøm hadde reversert! Webtjenesten ble slått av, men ikke hurtig nok til å forhindre at publikum fikk tatt sine utskrifter. Noen dager senere ble NICTs webtjeneste Real-time Magneto­sphere Simulation nedlagt for godt. Zetaene forklarer i ZetaTalk Chat 24. mars 2012 deres egen versjon av hva som skjedde. Den 12.-13. mars 2012 viste magnetosfære-simulatorbildene i hele 30 timer at Jordens partikkelstrøm hadde reversert! Webtjenesten ble slått av, men ikke hurtig nok til å forhindre at publikum fikk tatt sine utskrifter. Noen dager senere ble NICTs webtjeneste Real-time Magneto­sphere Simulation nedlagt for godt. Zetaene forklarer i ZetaTalk Chat 24. mars 2012 deres egen versjon av hva som skjedde:

 

“I 30 timer ble Jorden tilsynelatende bombardert med magnetoner som kom fra en annen retning enn Solens. Såkalte ”buesjokk” blir på magnetosfære-simulatorer normalt fremvist ved at partikkelflyten kommer fra høyre, fra Solen. Men fra den 12. mars 14:00 UTC til den 13. mars 21:00 UTC ble dette reversert. Legg merke til at det ikke var Jordens magnetosfære som reverserte. Det var bare retningen på bombardementet som reverserte. Da Planet X fortsatt er på Solsiden, fortsatt mellom Jorden og Solen, hva forårsaket denne reverseringen av partikkelflyten?

 

Det var definitivt ikke Solen, som er Etablissementets favoritt-unnskyldning for EarthChanges som skyldes den nære tilstedeværelsen av Planet X. Ett eksempel på denne type unnskyldning er deres siste jodling hvor de kom med en advarsel ang. et koronamasse-utbrudd (CME) som kunne forårsake magnetiske forstyrrelser på Jorden, men som ikke resulterte i noe som helst [se advarsel i Dagbladet]. Vil NASA nå hevde at en magnetstorm kom blåsende inn fra verdensrommet? Hvis de har denne unnskyldningen for hånden, hvorfor kommer de ikke frem med den? De har istedet fjernet all evidensen for reverseringen, og valgt å tie. En storm fra verdensrommet ville ha vært noe NASA kunne ha registrert og annonsert på forhånd, fremfor på etterskudd. Verdens forskere vet dette.

 

Planet X har kommet mot Jorden fra høyre, med dens magnetiske nordpol mot Jorden, hvilket forårsaker en stadig kraftigere slingring i Jordens døgnrotasjon da Jordens nordpol blir skjøvet vekk. Overraskende, denne slingringen ble ikke endret under reverseringen av magnetonflytens retning! Verken piloter eller båtkapteiner rapporterte at deres kompasser gikk amok. Reverseringen var bare tilsynelatende, registrert på flere satelitter som måler den slags. Enkelt å få til, å blåse magnetonvinden i en annen retning, KUN ved disse satelittene. Dette har definitivt fått verdens forskere til å summe, og skapt mye prat på Internet. Hva kunne være kilden som påvirket Jordens magnetosfære?

 

Vi lovet at Council of Worlds ville gå til krig mot dekkoperasjonen [av Nibirus nærvær], og at en serie sjokk ville komme mot dekkoperasjonen. Dette var det første sjokket. Vi kunngjorde at disse sjokkene ville være totalt uventet, ikke engang noe som Nancy og hennes allierte kunne forvente, og dette kvalifiserer. Nå, hva vil det neste være?”

 

Webtjeneste for sanntid-SOHO-bilder innskrenkes

The Solar and Heliospheric Observatory (SOHO) er et solobservatorium installert i en rom­sonde som filmer Sola 24 timer i døgnet (Wiki: Solar and Heliospheric Observatory). SOHO er et samarbeidsprosjekt mellom ESA og NASA, der ESA sto for byggingen av sate­litten mens NASA sto for oppskytingen og stiller med kontrollsenteret. SOHO ble skutt opp fra Cape Canaveral den 2. desember 1995. Pål Brekke skrev i Dagbladet i april 2009 en fin oppsummering av SOHOs liv og nytteverdi, SOHO: Verdens beste romprosjekt?

 

For eliten har problemet med webtjenesten vært at SOHO-bildene de siste årene har vist langt mer enn det eliten ønsker skal vises, nemlig Nibiru-komplekset. Flere eksempler på dette er gitt i min artikkel Vil Nibiru utløse jordskorpeforskyvning? Nancy Lieder har gitt en kort oppsummering i ZetaTalk Newsletter 20. mai 2012:

 

“I løpet av dekkoperasjon-slagene omkring nærværet av Planet X i den indre delen av Solsystemet har Etablissementet selv sørget for noe av den aller beste evidensen. NASA har forgjeves forsøkt å skjule evidensen for Planet X og dens etterslepende månevirvler i dens store [elektrisk] ladete hale. Denne evidensen dukket opp så konsistent på SOHO-bildene at posting av de seneste ”bildefangstene” nærmest har blitt en daglig affære på Pole Shift ning bloggen dedikert til disse fangstene. Det er tydelig at NASA misliker sterkt å skulle fjerne denne offentlige tjenesten der de produserer bilder tatt med forskjel­lige bølge­lengder hvert 20. minutt og leverer disse nesten umiddelbart til publikum. Hvis de skulle stoppe denne tjenesten vil publikum ganske så sikkert spørre: ”Hva prøver de å skjule?” Noen av NASAs forsøk på å begrense skadene har tidligere blitt omtalt i dette nyhetsbrevet:

 

  • Nr. 170 [31. januar 2010] der NASA tillater at bildene i deres arkiv endres med klipp-og-lim-teknikk slik at det gis inntrykk av at Vingeklode-signaturen har forekommet på bilder lenge før 2003,
  • Nr. 197 [8. august 2010] som tar for seg NASAs påstander om at Solen forårsaker EarthChanges,
  • Nr. 202 [12. september 2010] der NASA hevder at bildene av Vingekloden eller av måne­virvlene er av eksploderende asteroider,
  • Nr. 204 [26. september 2010] der NASA helt tydelig har brukt viskelær.

 

”NASA har imidlertid ikke nøyd seg med å vurdere å ta SOHO-bildene offline; de har også gjort dette. Det gjenstår å se om dette blir deres endelige beslutning, da de er, for å si det rett ut, fordømt hvis de gjør det og fordømt hvis de ikke gjør det. LASCO-produktene, de røde og de blå bildene som viser området rundt Solen, har flere tidsgap: et 5-dagers gap 3.-8. mai 2012, og så et 2+ dagers gap frem til 11. mai 2012. EIT-bildene av selve Solen stoppet den 3. mai 2012 13:00 UTC, og kom ikke tilbake før 11. mai 2012. Det er opplagt at SOHO ble koblet ut mens coverup-artistene diskuterte bak lukkete dører. Var dette tids­punktet for å lukke igjen vinduet for publikum? Viser SOHO etter tilbakekomsten færre detaljer enn tidligere?”

 

Zetaene selv ga følgende kommentar i ZetaTalk Chat 10. mai 2012

“Er SOHO-satelitten i vanskeligheter? De godt besøkte LASCO-bildene i rødt og blått har blitt fjernet, mens nærbildene av Solen som støtter NASAs påstander om solflekker og solutbrudd ligger fortsatt tilgjengelig i et eller annet format. Er SOHO-satelitten ødelagt, eller dårlig fungerende, eller trenger en tilpasning? Det er ikke noe i veien med SOHO-satelitten, og den fortsetter å sende datastrømmer. NASA bruker en gammel unnskyldning fra 1998 for å forklare hvorfor de ikke lenger offentliggjør bildene. Etter uhellet med SOHO-satelitten i 1998 ble endringer utført i programmene som kontrollerer satelitten, for å hindre gjentakelse. Dette blir nå avfeid da de trenger en unnskyldning for å holde bildene borte fra publikum, som naturligvis betaler for hele NASA-prosjektet med deres skattepenger. Hva har skjedd? Polariseringen i coverup-krigen har blitt intensifisert.”

                      

Vingeklode-symbolet var kjent i alle oldtidens kulturer i Det nære Østen.

  

SOHO-bilde av Nibiru-komplekset 19. april 2009.

  

Kilder og ressurser

* Yahoo! News (18. april 2012): Is James Cameron launching an asteroid mining company?

* MIT Technology Review (18. april 2012): Are Ross Perot Jr. and Google’s Founders Launching a New Asteroid Mining Operation?

 

* Peake, Tim (29. april 2012): NEEMO 16 – In search of an asteroid.

* The Telegraph (13. mai 2012): NASA trains astronauts for asteroid mission.

 

* NASAs webtjeneste SOHO.

* NICTs webtjeneste Real-time Magneto­sphere Simulation [nedlagt].

 

* Myhre, Rolf Kenneth: Vil Nibiru utløse jordskorpeforskyvning? [artikkel].

* Myhre, Rolf Kenneth: Virkninger av Nibiru-komplekset [artikkel].

 

*******************************************************

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
0%
Opplysende
100%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Profilbildet til Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

7 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *