Syria under angrep

Det bildet som norsk og vestlig presse tegner av situasjonen i Syria og av landets ledelse er sterkt fordreid. Kanskje kan vi si ”med hensikt!

1. Innledning

USA har nemlig lenge hatt Syria på lista over land de vil kontrollere. For å gå tilbake til George W. Bush så opererte han med skurkestater (rogue states) og ondskapens akse (Axis of Evil) , som han først pekte ut som Irak, Iran og Nord-Korea i januar 2002. Bush sin politikk er å finne både hos forgjengeren Bill Clinton og Bush den eldre. Til sammen hadde de nok en prioriteringslist som besto av Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Iran og Nord-Korea. Bill Clinton hadde også Jugoslavia på lista.

Det som ligger til grunn for at disse landene angripes er at de ikke ville/vil underkaste seg USAs verdensdominans, men insisterer på at de er sjølstendige nasjoner og kan føre en sjølstendig innenriks- og utenrikspolitikk. USAs ledere er selvsagt også ute etter olje og gass og andre råstoffer, som det vil bli stor knapphet på. Men også strategiske geopolitiske interesser ligger til grunn for USAs fremferd. USA har allierte seg med verdens verste diktaturer for å sikre seg olje og baser i Midtøsten . De tenker også på å holde Kina nede /på plass og presser Russland.

Brzezinski forklarer i sin bok ‘The Grand Chessboard’ (1997) hvordan makteliten i USA ser på maktforholdene i Asia og Europa ut fra deres ambisjoner om verdensdominans. Syria er en viktig del av bildet i Midtøsten og videre østover til Russland og Kina. Silkeveien starter ved Syria / Tyrkia. Så USA har lenge hatt Syria på sin angrepsliste og angrepet på landet er nøye forberedt gjennom flere år.

2. Om Syria

I motsetning til USAs allierte i gulfen som Saudi-Arabia, er Syria et sekulært samfunn , altså ikke under noe religiøst styre. Landet har periodevis fungert som parlamentarisk demokrati siden 1947. Makta er fordelt mellom de ulike etniske og religiøse gruppene. Det store flertallet slutter opp om regjeringa og president al-Assad .

Befolkningen i Syria består overveiende av arabere 90 % med kurderne på 9 % som nest største gruppe. Fordelt etter religionstilhørighet er av 90 % muslimer , 10 % kristne og 3 % drusere. Blant muslimene er 74 % sunni og ca 16 % sjia. Av sjiaene er ca 12 % alawitter som er presidents al-Assad stamme. 10-12 % er kristne.

Sunniene har hatt størst representasjon i administrasjonen , mens alawitter, av historiske grunner, har en relativt mer fremtredende plass innen militæret og statsadministrasjonen.

Men en ny grunnlov som stiller alle innbyggere likt, er nå vedtatt.

Folkeavstemning over forslag til ny grunnlov

Syria avholdt 26. februar i år folkeavstemning over forslag til ny grunnlov. Denne grunnloven skiller seg prinsipielt ikke så mye fra den norske, men har nok USA som modell idet landet skal ha president med vide fullmakter, som å være militær leder i krig . Landet skal være republikk med parlamentarisk demokrati. Det har landet periodevis vært siden 1947 da landet fikk selvstendighet fra det franske kolonistyret. Alle etniske og religiøse grupper skal være likestilte ifølge den nye grunnloven. Organisasjonsfrihet skal gjelde. Det presiseres også rett til organisering av fagforeninger og streikerett. Loven likestiller de to kjønn, beskytter barn og garanterer fri utdannelse. Alt dette i sterk kontrast til de fleste gulfstatene som er kongedømmer og diktaturer, og er USAs allierte.

Valgdeltagelsen ved folkeavstemninga om grunnloven var på 56,7 % . Og 89 % stemte for den nye grunnloven. Grunnloven finner du i engelsk oversettelse her:

http://www.sana.sy/eng/370/2012/02/28/401178.htm

57,6 % valgdeltagelse er ikke ulik den norske valgdeltagelsen til tross for at mange syrere ikke turte å gå ut og stemme på grunn av snikskyttere. Særlig farlig var det opp mot grensene til Tyrkia og Libanon, samt landsbyer de militante opprørerne hadde inntatt som Homs. Hvem er i tvil om hvor disse står politisk? Disse som terroriserer lokalbefolkninga, er jo selvsagt ute etter å ødelegge valgene og styrte regimet. Ikke omvent som det til dels påstås i vestlig mainstreem presse.

Parlamentsvalg 7. mai og presidentvalg i juli

Basert på den nye grunnloven skal det nå 7. mai velges representanter til det nye parlamentet . Det rapporteres fra Syria om at 6 partier har stilt opp med sine valglister og at det drives valgkamp over det meste av landet. Det er debattinnlegg i avisene, plakater for de ulike partiene er klistra opp. 7195 kandidater har stilt til valg, herav 710 kvinner. Det er 250 representanter som skal velges. Dette er imponerende, også sett i europeisk målestokk, og særlig i en arabisk og muslimsk målestokk.

Så skal det ifølge den nye grunnloven, velges ny president. Dette valget skal holdes i juli i år. Kravet til å stille som kandidat er at kandidatens skal være over 40 år og har vært bosatt i Syria kontinuerlig i 10 år . Dessuten må kandidaten ha skriftlig tilslutning fra 35 medlemmer av parlamentet. Grunnloven sier at presidenten skal velges for 7 år og kan stille til valg bare to ganger.

Så i juli fratrer al-Assad !

Om han vil eller kan stille som kandidat er ikke kjent for meg , men den syriske ambassaden i Norge har skriftlig bekreftet at det blir arrangert presidentvalg i juli og at det skal gjennomføres i henhold til den nye grunnloven.

3. USAs planer og politikk

Alle disse demokratiske prosessene skaper kjelker i veien for den krigshissende amerikanske makteliten med Obama, Hillary Clinton og FN- ambassadør Rice i spissen. De presser hardt på , i likhet med islamister/Al-Qaida , for å skaffe seg grunnlag for å gripe inn militært med såkalt ”humanitær intervensjon”. Noe legitimitet har ikke USA og allierte. De bryter med overlegg både FN-pakten og Folkeretten ved sin innblanding i Syrias indre anliggender, og ved sine dårlig skjulte våpen og pengebidrag til den væpna delen av opprørerne. Ja, i realiteten at de fører krig med stedfortredere mot en sjølstendig nasjon som aldri har angrepet dem.

Om våpenhvileavtalen blir inngått blir det nok likevel ikke slik at Syria slipper uten nye aggressive framstøt fra USA. Den politikken har ligget fast i over tyve år, og vil nok dessverre bare kunne bli endret av massive protester fra verdens frie stater og folk.

Obamas politikk gikk først ut på direkte involvering (militært) fra USAs side for regimeskifte i Syria. Men makteliten i USA var ikke helt enig. Deres strateg Brzezinski fikk holde et innlegg på CNN hvor han sa han var enig i at Syria burde angripes, men at han ikke vil ha direkte involvering. Han ville i stedet få USAs allierte Tyrkia og Saudi-Arabia, til å gjøre jobben. http://edition.cnn.com/video/#/video/bestoftv/2012/02/24/exp-brzezinski-on-syria.cnn?iref=allsearch

Kort etter la Obama om politikken (i samsvar med hva de som virkelig bestemmer ønsker). Den brittiske statsministeren Cameron møtte Obama og uttalte på trappa til det Hvite Hus 14. mars i år de ikke ville tillate at al-Assad fikk fortsette som president og at de ville øke innsatsen for å oppnå dette.

En liknende delegering fant som kjent sted forut for angrepet på Libya . Også da fikk England og Frankrike ta de innledende skritt. Og både Saudi-Arabia og Qatar har lydig fulgt opp instruksen fra Washington og fordømmer den syriske regjering og sender våpen og penger til opprørerne. De har også forsøkt å få Syria suspendert fra Den Arabiske Liga. Den arabiske Liga , som stort sett består av diktaturer som Saudi-Arabia, Bahrain og Qatar.

La meg bare referere et sitat av president Obama. Her er den viktige biten av teksten:

GOLDBERG: Can you just talk about Syria as a strategic issue? Talk about it as a humanitarian issue, as well; but it would seem to me that one way to weaken and further isolate Iran is to remove or help remove Iran’s only Arab ally.

PRESIDENT OBAMA: Absolutely.

http://www.atimes.com/atimes/middle_east/nc09ak03.html

En annen viktig grunn er Israels interesser. Syria opponerer mot Israel, og særlig deres okkupasjoner at eget territorium på Golanhøydene og deler av Palestina. Med Syria i vestmaktenes kontroll kan Israels okkupasjoner fortsett og mulige gjøre videre erobringer av land.

USA nærmeste allierte i gulfen og i Midtøsten er de mest reaksjonære statene og brutale, som Israel, Saudi-Arabia, Qatar og Bahrain. De tre siste er kongedømmer med absolutt makt , er sunni- muslimske og har forfatninger som bygger på sharia lover. I Saudi-Arabia står den sunni muslimske islamistiske wahabismen sterkt. Al-Qaida er wahabister .

Siden har maktelitens mann Elliot Adams og andre fra makteliten sentrale forum, Council on Foreign Relations, gått ut og bekreftet målsetningen. . Det var litt ulike oppfatninger, men CFR – representanten var klar: Vi skal blande oss inn i dette. Vi skal gi våpen og penger til ”opprørerne” ”slik vi gjorde i Libya”.

Nå understreker de : ”det haster (å styrte regimet) før opprørerne er nedkjempet”.

Se http://itunes.apple.com/us/tv-season/fareed-zakaria-gps/

Så USAs mål er helt klart : REGIMESKIFTE og USA dominans.

USA har mobilisert sin allierte Kofi Annan som ”fredsmegler”. Men en fredsmegler bør være begge parter ”representant”. Annan er bare vestmaktenes og den arabiske ligaen representant. Dette framstøtet er vesentlig en metode for vestmaktene” å komme inn i Syria”, åpne Syria for videre innblanding. Kofi Annan vært Ford Cooperations mann helt fra starten av sin karriere. Han er ingen nøytral megler.

Se http://www.infowars.com/who-is-kofi-annan-the-un-peacekeeper-handpicked-by-the-cia /

Det er ganske klart at USA ikke vil la Syria i fred, men vil male på med stadig nytt internasjonalt press og undergraving innenfra.

4. Islamistenes framstøt , – Al-Qaida

Det er kommet flere rapporter om at islamister har trukket over fra Libya og Irak for å angripe Syrias regime. USAs spionsjef sa 17.02.12: Al-Qaida bak terrorangrep i Syria. www tv2.no

Men hvorfor angriper islamister ofte kalt Al-Qaida, Syria, et arabisk og muslimsk land?

De dreper jo andre muslimer!

Her er der flere momenter, som henger sammen med Al-Qaidas overordnede målsetning, med dets politikk og mål i Midtøsten og deres ideologi.

Al-Qaida har sitt utspring i Saudi-Arabia hvor wahabismen, en intolerant sekt innen sunni, står sterkt. Også Kong Abdullah tilhører sekten og støtter den økonomisk og politisk. Sekten er preget av intoleranse, ja hat både mot ikke-troende og andre muslimer.

Regimet i Saudi-Arabia har uttalt at de støtter angrepet på Syria og at de vil bidra både med finansieringen og med våpen. Osama bin Laden var wahabist. Han blir uriktig tilegnet dannelsen Al-Qaida 1989. Al-Qaida kjemper for statsdannelser med sharia lover. Deres endelige mål er gjenopprettelsen av kalifatet. Al-Qaida er ikke en organisasjon, men et løst nettverk av islamister.

Syria under Al-Assad har lenge vært et sekulært regime hvor de religiøse gruppene har levd uten voldelighet. Dette liker ikke Al-Qaida. Og grunnloven som ble vedtatt under folkeavstemningen søndag 26.02.12 viser tydelig at regimet i Syria ønsker å utvikle en moderne, demokratisk og sekulær stat. Kvinner skal likestilles med menn. Staten skal være sekulær, men presidenten skal være muslim av fødsel og kona det samme. Men wahabistene vil ha sharia lover og liker ikke at kvinner skal ha like rettigheter som menn, at skoleverket ikke skal indoktrinere islam og så videre.

Motsetningene islamistene har mot Syrias utvikling er derfor stor. Så de deltar aktivt inne Syria og opptrer sammen med leiesoldater i den voldelige grupperinga av motstanderne av regimet. Det er meldt om at mange islamister har reist fra Libya til Midtøsten. Og Qatar og Og Saudi-Arabia har åpent erklært at de støtter terroristene og sender våpen og penger. Trolig gjør også USA dette. Under krigen mot Libya tok USA 80 % av drivstoffkostnadene.

Hvorfor angriper USA og vestens makteliter Syria? Al-Assad går jo av om et par måneder? Og landet gjennomfører demokratiske valg.

5. USA og maktelitens taktikk

Når USAs ledere sier at de vil opprette demokrati i Libya og Syria osv, har det ingen troverdighet. Dere hensikt med å angripe Syria og få kontroll over landet har lite med hva landet egentlig representerer og hvordan det utvikler seg. Det har med at Syria ikke vil underordne seg USAs maktelite. Al-Assad har lenge vært en skarp kritikker av USAs og Israels politikk. Baath partiet som Al-Assad leder har helt siden Nassers tid hatt sosialisme i sine formålsparagraf. Dette er jo en rød klut for USA og Vestens fascistoide makteliter. Og USA har lenge med vold satt sine hovedlinjer i politikken ut i livet. De ønsker økonomisk globalisering, det vil si at hele verden skal innrettes etter de fire frihetene vi kjenner fra EU, og de vil ha verdensdominans.

Hillary Clinton gjør nå sitt ytterste for å vinne denne kampen, og har uttalt at det nå er nødvendig å bruke militær makt. Hun har vært i Tyrkia og presser president Erdogan. Hun uttalte 20. april at ”Tyrkia overveier å be om NATOs hjelp til å beskytte sin grense til Syria”. Hva er så foranledningen til at Tyrkia vurderer å be om det?

Jo, det var en trefning mellom leiesoldatene/opprørerne og regjerings styrker ved grensen til Tyrkia den 20.04.12 som ifølge opptak fra opprørerne etter trefingen, skal ha vist at kuler har gått over på syrisk territorium. Bildene, som også er vist på NRKs program Agenda med Ole Torp, viste en leir opprørerne hadde lagt like ved den syriske grensa.

Fra filmen vil jeg anslå at teltleira lå ca 50 meter fra grensa. Noen kulehull ble ikke vist og ingen ble såret på Tyrkisk side. Snakk om overdrivelse! Kanskje gikk noen kuler over på tyrkisk side. Hva så? Opprørene kom fra Tyrkia og angrep inn i Syria for så å bli drevet ut, og for dem, i sikkerhet på tyrisk territorium. Herfra kan de, uten at Tyrkia griper inn, sette inn nye angrep over grensa. At Tyrkia tillater dette er klare brudd på internasjonale lover.

Kan vi anta at den norske regjering under Stoltenberg protesterer, det er jo i de små og mellomstore lands interesse at internasjonale lover respekteres? Det er usannsynlig fordi Stoltenberg, som Cameron og Sarkozy er lojale løpegutter for USAs maktelite. De er Bilderbergere, som Merkel, Barroso og NATOs leder Rasmussen. Og har interesse av, eller støtter GLOBALISERINGEN. Angrepene på Jugoslavia, Irak, Afghanistan, Libya og Syria er ikke bare operasjoner for å befeste USAs dominans, de er også sentrale ledd i maktelitens hovedprosjekt: Globaliseringen. Det legger, som kjent forholdene til rette for de mektigste økonomiske interessene ved at de tvinger fram ”fri kapitalbevegelse, fri etablerings rett, fri bevegelse av arbeidskraft og tollfordeler”. Kan de ønske seg noe mer? Jo, at folk ikke tør å mukke.

For litt informasjon om verdens maktelite se:   http://verdensmaktelite.wordpress.com/

Og hvem er Syrias Venner og hva vil de?

Russlands stemme skriver 01.04.12 :

”Saudi-Arabia og en rekke land ved Persiabukta vil opprette et fond for å finansiere medlemmer i ”Den frie syriske hær” til den syriske opposisjonen. Man regner med at fondet vil ha flere millioner dollar. Tilsvarende beslutning ble tatt på en konferanse i gruppen ”Syrias venner” som fortsetter i Istanbul.
Deltakerne på Istanbul-konferansen anerkjente Det syriske nasjonalrådet som den eneste legitime representant for det syriske folket og støttet ”Annans plan” rettet mot å få løst den syriske krisa.”
http://norwegian.ruvr.ru/2012_04_01/70307020/

Dette sier det meste når de både anerkjenner det London baserte nasjonalrådet, som er et tomt skall over de mangslungne opposisjonsgruppene . De har heller ikke kontroll over det som kaller seg Den fri syriske hæren”. De blander seg inn i Syrias indre anliggende også ved å finansiere de militante. De ferdlige demonstrantene er ikke av interesse for ”Syrias Venner”.

I Egypt ble opprørerne i begynnelsen møtt av kuler fra Mubaraks regime. Med de svarte ikke med våpenbruk.

Demonstrantene var ikke-voldelige. Dette står i skarp kontrast til hva som har skjedd i Syria. Å sette Syria konflikten inn i sammenheng med Den Arabiske Våren er totalt misvisende. De første fredlige demonstrasjonene i Syria ble ganske umiddelbart tatt over av de militante.

Syrias venner, under ledelse av Hillary Clinton bryter både FN pakten og Folkeretten med sin opptreden, sine krav og sin politikk.

6. Kritikken av al-Assad

Kritikk mot al-Assad kommer jo selvsagt særlig fra USA og Vestmaktene, men også fra syrere.

• Han har favorisert sin egen klan alavitene
• Han har vært undertrykkende overfor opposisjonen
• Han er en sterk kritikker av USA og Israel
• Han leder Baath partiet

Noen kommentarer:

• Syria er et klansamfunn, og må forstås som det. Klansamfunn er ”familie” og slektsbasert. Klanledere har nesten absolutt makt. Men klanen har også plikt til å ivareta medlemmene i de fleste spørsmål, som helse, økonomi osv , og vis a via andre klaner og maktfaktorer.
• Kapitalismen vokser fram, og borgelige lover er nå etablert i Syria selv om store deler av landet, særlig på landsbygda, er preget av føydalisme. Opprøret som startet, rettet seg nok ikke mot den framvoksende borgerskapet og dets makt.
• Baath partiet, som al-Assad leder, har (hadde?) sosialisme på agendaen. Opprøret som startet, var nok heller ikke et opprør for sosialisme.
• Sunniene har klart flertall, 74 % av befolkningen, men har nok følt at deres interesser ble bra ivaretatt gjennom deres posisjoner i stats- og distriktsadministrasjonene.
• Religiøse konflikter er heller ikke fremtredende i det sekulære Syria. De islamistiske opprørerne er i alt vesentlig ikke syrere.
• Al-Assad overtok makta etter at faren døde. Dette er blitt kritisert som et familiedynasti. Hvor bredt denne kritikken går er ikke kjent for undertegnede. Men slike familiedynastier er ikke uvanlige i klansamfunn så kanskje er ikke syrere så opptatt av dette. Den nye grunnloven legger på plass en ganske annen utvikling i Syria enn for eksempel i kongedommene rundt Gulfen.

Alle disse punktene er interne syriske forhold som syrerne har rett til å ordne opp i uten ytre innblanding. Denne sjølråderetten er både sikret i Folkeretten og FN pakten.

Vi må la syrerne ordne sin saker sjøl!

7. Fredsforhandlinger?

Kofi Annan har fått i oppdrag av FNs generalsekretær og Den arabiske Liga å søke å stoppe krigshandlingene i Syria. Men oppdraget er lagt opp etter USAs ønske ser det ut til, fordi det ikke stiller krav til de voldelig av opprørerne og krav til Tyrkia om å nekte de militante baser der. Annans plan preges også at han har en rev bak øret. Syrerne er positive til stopp i voldsbruken , men sa umiddelbart at de voldelige opprørerne måtte legge ned sine våpen.

Nå referer NRK saken som om Assad har gått tilbake på løfter, men man finner dokumentasjon på internett som viser nettopp det som påstås. Så NRK står igjen på for USAs prosjekter. Ingen som var kritisk til angrepet på Libya kom til ordet, og nå heller ikke angående Syria i URIX, AKTUELT eller DAGSNYTT. Det siste programmet til Ole Torp var tydelig opplagt for å konsolidere det norske folk på at ”man bør gripe inn mot Syria”.

Kofi Annen er maktelitens mann og vil prøve å åpne Syria for vestmaktenes innflytelse, trenge seg inn i Syrias indre liv og krenke landet selvstendighet.

USA vil ikke gi opp sin generelle politikk med å kreve underkastelse av alle land og angripe de som ikke gjør det. Land som Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya og nå Syria, deretter Iran.

USA er den største terroristen . Starter kriger . Har ikke respekt for FN , Folkeretten . Verdenssamfunnet er ikke i stand til å sette landet på plass. Norges rolle er under ledelse av Stoltenberg, Støre å være lydig løpegutter , slik vi seinest så i angrepet

8. Hvordan ender kampen?

USAs maktelite kommer ikke til å stoppe sin fordekte og åpne angrep. Målet ligger fast.

Islamistene / Al-Qaida liker ikke det sekulære Syria og kommer også til å fortsette med sine snikskyting og bombeangrep.

Disse to punktene innbærer at Syria ledelse og folk ikke kommer til å få fred. Angrepene kommer til å bli langvarige, og kanskje fortette i flere år.

Dette kan komme til å ”male ned” det syriske samfunnet.

Bedriftseiere gir opp og flytter, arbeidsfolk føler det blir uttrykt både personlig og for ungene, og søker ut av landet.

Tendensen til slik utvikling er større i et land som Syria enn i land med ensartet etnisk og religiøs sammensetning, som Norge for 20 – 30 år siden eller under Andre verdenskrig.

Den syriske staten og landets folk fortjener vår beundring og aktive støtte.

Den hensynsløse og brutale amerikanske makteliten er stadig den største trusselen mot verdensfreden og deres prosjekt Globaliseringen, det knuger mange folk og mindre stater over hele kloden og må bekjempes! – også i Norge, selv om petroleumsindustrien går godt og staten blir stadig rikere.

Helge Ramstad er politiker og er tilknyttet Frogner SV, Oslo