Du leser nå
Sekulær humanisme – ”skeptisisme” – konspirasjonsfornektelse-bevegelsen

8 minutter lesetid



Sekulær humanisme – ”skeptisisme” – konspirasjonsfornektelse-bevegelsen

CSI/Skepsis-bevegelsen liker tryllekunstnere, ut fra den logikk at alt som KAN fakes MÅ være fake.

Sist oppdatert: 7. mars 2012.

Artikkelen gir en kort introduksjon til den bevegelsen som fronter sekulær humanisme, ”skeptisisme” og konspirasjonsfornektelse. Hvorvidt dette er en desinformasjons­bevegelse i regi av NWO-nettverket, eller bare er en sær sekt som fornekter det meste både i Kosmos og i vårt verdenssamfunn, kan diskuteres.

Paul Kurtz

Paul Kurtz, født i 1925 og nå 86 år gammel, utdannet seg til å bli filosof, og har i mange år vært professor i filosofi (Wiki-artikkel: Paul Kurtz). Han har publisert over 800 artikler, og har forfattet eller redigert over 50 bøker. Flere av bøkene har blitt oversatt til over seksti språk. Av hans bøker kan nevnes «The Transcendental Temptation,» «Forbidden Fruit: The Ethics of Secularism,» «The Courage to Become,» og «Multi-Secularism: A New Agenda.» Hans publiserte bibliografi, som dekker perioden fra 1952 til 2003, er på over 79 sider.

Paul Kurtz regnes som faren til sekulær humanisme (Wiki-artikkel: Secular humanism). I 1973 forfattet han Humanist Manifesto II. I 1976 grunnla han Com­mit­tee for the Scientific Investigation of Claims of the Paranormal (CSICOP), som i 2006 skiftet navn til The Committee for Skeptical Inquiry (CSI) (Wiki-artikkel: Committee for Skeptical Inquiry). Noen av hans tidligste medlemmer var trylle­kunstneren James Randi og astronomen Carl Sagan.

Paul Kurtz

 

Marcello Truzzi (1935-2003), som i 1976 ble invitert av Kurtz til å være med-styreformann av CSICOP, var den første som avslørte at CSICOP hadde en dogmatisk fremfor skeptisk agenda (Wiki-artikkel: Marcello Truzzi). CSICOPs agenda var ikke å undersøke diverse påstander om det paranormale og ET/V, men på dogmatisk grunnlag å debunke og latterliggjøre forskning og forskere som konkluderte i positiv retning. Truzzi lanserte da ordet pseudoskeptisisme for den aktiviteten som CSICOP sto for (Wiki-artikkel: Pseudo­skepticism). At denne bevegelsen avviser all parapsykologisk forskning fra 1850 og frem til i dag med et håndkast, samtidig som de liker å kauke ”Vis oss bevisene!”, avslører deres agenda og vitenskapelige sekterisme. Som lesestoff anbefales George P. Hansens grundige artikkel fra 1992, CSICOP and the Skeptics: An Overview, som opprinnelig ble publisert i The Journal of the American Society for Psychical Research.

Marcello Truzzi (1935-2003)

 

CSI har også som agenda å fornekte alle større konspirasjoner begått av myndighetene og akademia, og bruker mye tid og energi på å forsvare myndigheter og akademia mot konspirasjonsanklager. Daniel Drasin har på humoristisk vis beskrevet deres debunking-teknikker i den klassiske artikkelen Zen… og kunsten å debunke. Del I (NyS, 2010).

 

Den norske Skepsis-avdelingen

Den norske ”avdelingen” av det globale CSI-nettverket heter Skepsis, som ble stiftet av forskningsjournalist og høgskolelektor Erik Tunstad. Tunstad har hatt en aktiv rolle i mange populær­vitenskapelige råd og programmer.

Mens det alltid har vært et visst samarbeid mellom Skepsis og Human-Etisk Forbund (HEF), har HEF ideologisk sett generelt antatt en mer åpen og agnostisk posisjon enn direkte sekulær. Dette endret seg dramatisk i 2011, da ledelsen i HEF, tilsynelatende kuppet av Skepsis, lanserte Ingen Liker Å Bli Lurt-kampanjen. HEF hadde aldri tidligere påberopt seg medisinsk kompetanse, eller spesiell kompetanse i å tenke kritisk, eller spesiell kompetanse i noe som helst. Dag Fallet har i bloggen Garden of Serendipity skrevet en serie artikler, Sekulært angrep (Del 1-5). Her ser han nærmere på de siste krumspringene til CSI og Paul Kurtz, som nå visstnok har brutt med hverandre, samt de siste krumspringene til Skepsis og HEF. Fornøyelig lesing!

 

Bevegelsens forkjærlighet for tryllekunstnere

CSI-nettverket har helt fra begynnelsen av hatt en ualminnelig stor andel av tryllekunstnere. På deres større samlinger er det alltid en eller flere tryllekunstnere som viser frem noen korttricks. Man kan undre seg hva formålet med dette skal være. Logikken deres synes å være at alt som KAN fakes (fuskes med), ER fake! Skal vi tro at psi-evner er fake FORDI de kan fakes? Hva med orgasmer? Er orgasmer også fake FORDI de kan fakes? Er ALT som kan fakes fake? Hvem skal bestemme hva som er fake? Den prosentandelen som ikke kan oppleve det genuine? Skepsis’ernes argumentasjon, via tryllekunstnere, om at psi-evner er fake FORDI de kan fakes, er så uintelligent og skrullete at dette er årsaken til at normalbefolkningen betrakter skepsiserne som en sekt. Det var muligens et glimt av denne sekteriske skrulletheten som fikk ”The Amazing” James Randi til å uttale det som er sitert på bildet under.

 

 

Når vi først er inne på fake og orgasmer, kan det nevnes at gutteavdelingen på det norske Skepsisforumet nylig har begynt å diskutere hvorvidt kvinner kan ha vaginalorgasme (tråd). Ingen av kvinnene der inne har ennå sagt et ord. Med denne diskusjonen regredierer de minst femti år bakover i tid.

 

Om Carl Sagan

Carl Sagan (1934-96) – som ble verdenskjent gjennom TV-dokumentarserien Cosmos: A Personal Voyage (1980) – var en CIA-sponset astronom som ga Sekulær humanisme & ”skeptisisme” & konspirasjonsfornektelse-bevegelsen et populært og akademisk ansikt utad (Wiki-artikkel: Carl Sagan). Han elsket å spille rollen som den autoritative og populære ”Mr. Science”. Han appellerte tydeligvis til mange grupper, ikke minst tenåringsgutter som ønsket seg en mer maskulin og skråsikker pappa. For dem ble han en farsfigur.

Carl Sagan (1934-1996)

 

Det er også verdt å nevne hvem som var Sagans mentor ved Harvard University, nemlig astronomen og astrofysikeren Donald Howard Menzel (1901-76) (Wiki-artikkel: Donald Howard Menzel). Menzel var medlem av det topphemmelige statlige organet Majestic-12, som var det øverste organet i USA for å ta seg av ET/V-saker (ET/V: Utenomjordiske intelligente vesener, deres romfartøyer og artefakter) (Wiki-artikkel: Majestic 12). Som én av USAs topp-innviete personer i ET/V-saker, ville man kanskje tro at Menzel valgte å holde en lav profil i disse spørsmål. Men nei; han ble i stedet en av de første i USA som latterliggjorde emnet ved å skrive tre populære bøker der han avviste UFO-fenomenet som tull: Flying Saucers (1953), The World Of Flying Saucers: A Scientific Examination of a Major Myth of the Space Age (1963), og The UFO Enigma: The Definitive Explanation of the UFO Phenomenon (1977). Et eget brev fra 1963 har blitt bevart der Roscoe H. Hillenkoetter – som var den første lederen av Majestic-12 samt den første CIA-direktøren – takker Menzel for hans latterliggjørende innsats. Menzel var også sikkerhetsrådgiver for CIA og NSA, og kjent for sin sterke kritikk av Velikovskys kataklysme-teorier. Det var denne rollen som desinformasjonsagent for NWO-nettverket og NASA som Carl Sagan etter all sannsynlighet overtok fra Donald Howard Menzel.

 

Sagan var assosiert med det amerikanske romfartsprogrammet fra dets begynnelse på 1950-tallet. Sagan var en av initiativtagerne til de NASA-sponsede SETI-prosjektene (Search for ExtraTerrestrial Intelli­gence) fra slutten av 1960-tallet og frem til 1993. SETI-prosjektene gikk ut på å lytte etter radiosignaler fra det fjerne verdensrom, i tilfelle noen ET-grupper skulle ønske å sende oss en beskjed. Mens millioner av dollar og arbeids­timer rant bort på menings­løs lytting etter slike signaler, skjulte NASA for det ameri­kanske folket sitt grundige kjennskap til tilstedeværelsen av ET-grupper og romskip-aktivitet på vår egen planet, samt tilstede­værelsen av kunstige strukturer både på Månen og Mars. Da det ble media-oppmerksomhet rundt ”Ansiktet på Mars”, var Sagan en av dem som fikk i oppdrag å debunke dette som kun et spill av lys og skygger.

”Ansiktet på Mars”, i Cydonia-regionen.

 

Den 20. august 1993 leverte Stanley V. McDaniel – professor i filosofi, vitenskapshistorie og vitenskaps­etikk – ett eksemplar av sin rykende ferske The McDaniel Report til NASAs hoved­kvarter i Washington. Rapporten tar for seg den 17 år lange Cydonia-saken og NASAs behand­ling av denne. Rapporten inneholder særdeles sterk kritikk av NASA, som beskyldes både for å holde tilbake informasjon og for å villede almenheten. Carl Sagan kritiseres for å komme med direkte løgner. Dette var første gang en uklanderlig, akademisk tredjepart, hvis objektivitet og kompetanse ingen tvilte på, blandet seg inn i saken. NASA har aldri respondert offisielt på denne rapporten.

 

Sagan dummet seg ut i 10-15 år ved å reise rundt til forskningens virkelige pionérer for å prøve å fortelle dem hvordan de burde tolke sine forsknings­data. Dette gjaldt pionérer som f.eks. Erich von Däniken, Stanislav Grof og Immanuel Velikovsky. De fleste gjennomskuet ham etter et par minutter som en simpel, og trolig sponset, debunker. Grof har beskrevet sitt møte med Sagan i online-kapittelet When Science becomes Scientism, fra boken When the Impossible Happens: Adventures in Non-Ordinary Reality (2005).

 

I Steven M. Greers bok Disclosure: Military and Government Witnesses Reveal the Greatest Secrets in Modern History (2001) er gjengitt en vitneserklæring fra Philip Corso, Jr., sønn av Philip J. Corso (1915-98) som var forfatter av den kontroversielle boken The day after Roswell (1997). I denne vitneserklæringen (s. 467-475) uttaler Jr. bl.a. følgende:

”My dad said many times that Carl Sagan was CIA-sponsored and he had actually seen his payroll and credentials. He said he was a paid debunker.”

 

Steven M. Greer føyer så til: “We know two other colleagues of Sagan who are astronomers who confirm this.” (s. 474).

 

Sagans siste bok, The Demon-Haunted World (1995), var enda et forsøk på å fremme scientisme og latterliggjøre åndsvitenskapen. Etter Carl Sagan har biologen Richard Dawkins tatt over rollen som den mest markante talsmann for scientismen og det materialistisk-naturalistiske verdensbildet.

 

Anbefalt lesestoff

Hansen, George P. (1992) CSICOP and the Skeptics: An Overview. The Journal of the American Society for Psychical Research. Vol. 86, No. 1, January 1992, pp. 19-63.

Allen, Marcus (1994): Behind the Hoaxers: physicists, scientists, stompers and the secret history of circle faking.

 

*******************************

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
80%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
20%
Om forfatter
Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

9 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *