Du leser nå
Grunnloven under angrep – igjen

9 minutter lesetid

Grunnloven_under_angrep


Grunnloven under angrep – igjen

10. januar fremlegges et forslag til omfattende endringer i Norges Grunnlov. Utvalget består av globalister, internasjonalister og EU-kjennere. Mangelen på nasjonalister og forsvarere av grunnloven i utvalget er illevarslende. Grunnloven skal blant annet hindre makt- og karrierekåte politikere i å overføre suverenitet fra Norge til andre nasjoner og utenlandske organisasjoner.

10. januar fremlegges innspill til en revidert Grunnlov. Dette vil bli ett av mange innspill til Grunnlovsendringer de kommende årene. Det er all grunn til å følge nøye med på hva som blir foreslått og ev. vedtatt.

Den norske Grunnloven er fra 1814, og dermed en av verdens eldste konstitusjoner.

Grunnloven er delt inn i kapitler; statsformen, den utøvende makt, borgerrettigheter og den lovgivende makt, den dømmende makt og generelle bestemmelser. Hele Grunnloven kan leses her.

Foruten å sikre borgerne rettigheter og beskyttelse mot statlige overgrep, er meningen med loven blant annet å gjøre det vanskeligere for myndighetene å overføre politiske, juridisk og/eller økonomisk suverenitet til utenlandske/internasjonale organisasjoner. I dag setter Grunnloven krav om ¾-flertall i Stortinget for å avgi makt til overnasjonale organisasjoner. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ferdigbehandlet den 20. desember et innkommet forslag fra EU-tilhengere i Ap og H om å endre dette til 2/3-flertall. Dette skal debatteres på tinget 7. februar.

10. januar skal Stortingets Menneskerettighetsutvalg fremlegge innspill på endringer i Grunnloven. Dette utvalget ble initiert av daværende Stortingspresident Torbjørn Jagland, som visstnok var misfornøyd med hvordan jubileet for unionsoppløsningen ble gjennomført i 2005. Dette skulle ikke gjenta seg og utvalget ble opprettet. Her er utvalgets mandat.

Nå er det ikke noe nytt at det gjøres endringer i Grunnloven. Det skjer med jevne mellomrom, men denne gangen er det en omfattende endring. Det er allerede bestemt at til sommeren skal paragraf 2 «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion» endres til «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanetiske arv». I tillegg skal Grunnloven for første gang få en formålsparagraf: «Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne».

– Disse endringene gjør at man må lese hele grunnloven med nye briller, sier utvalgets leder, Inge Lønning, til Klassekampen 27. desember. Han blir intervjuet over tre sider, der hele utvalget er avbildet i klassisk ærverdig stil. Artikkelen kan i sin helhet leses her.

For første gang defineres Norge som en sekulær stat, forteller Lønning. Tidsskiftet Minerva tar opp problemstillingen, og Lønning finner bryet verdt med å kommentere artikkelen her.

I Klassekampen innleder Lønning i generelle vendinger om innstilling blant annet skal omhandle vern mot diskriminering, personvern og barns rettigheter. Etter hvert kommer han inn på problemene politikere, byråkrater og rettsvesen har i forhold til internasjonale lover og regler. Det han egentlig sier er at politikerne og byråkrater har undertegnet avtaler som ikke (lenger) passer med Grunnloven. Fra 1999 har stadig flere internasjonale lover funnet veien inn i det norske lovverket, og disse skal ha forrang dersom de skulle stå i konflikt med norske lover, også Grunnloven. Lønning nevner eksempelet med Høyesterett, som er siste ankeinstans i følge Grunnloven.

– Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD), som er den viktigste instans på internasjonalt nivå, er blitt offer for egen suksess. Nå har de langt over 100.00 saker som står i kø. Derfor har Strasbourg sagt at de enkelte medlemslandene bør gjøre sitt ytterste for å løse problemene på nasjonalt nivå, for å avlaste dem. Man kan se dette som et norsk bidrag i denne prosessen. Vi forebygger at Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen blir en slags siste ankeinstans, sier Lønning.

Det er verdt å dvele litt med denne uttalelsen. For det første viser over 100.000 saker i kø at det står dårlig til med rettssikkerheten i de enkelte medlemslandene. For det andre er 100.000 saker i kø et rettssikkerhetsproblem i seg selv. Å få opp en sak, kan med en slik opphoping, ta flere år. Dette må dessuten koste mange penger og ressurser. Lønning vil altså forebygge køen, med andre ord; hindre at den vokser, og helst få den redusert. Konsekvensen av dette må bli at færre saker går videre fra Høyesterett.  Det kan bare skje på to måter: Enten at Høyesterett avgir avgjørelser som tilfredsstiller partene, slik at klage til EMD unngås, eller at det ilegges restriksjoner på klagemuligheter, slik at klage vanskeliggjøres* (se nederst).

Jeg anser begge alternativene som lite tilfredsstillende. Det første vil nærmest pålegge Høyesterett å være en slags forhandlingsinstitusjon og det andre vil utgjøre en hindring i rettssikkerheten. Dette kan jeg vanskelig forestille meg at dommere i Høyesterett og advokater vil finne seg i.

Utvalgets medlemmer

La oss ta en liten kikk på utvalgets medlemmer, som ble oppnevnt av EU-fanatiker Jagland – «Norges« mann i Brüssel.

Leder er altså Inge Lønning, som er inne i sin siste periode som Stortingsrepresentant for H. Han har vært leder av Europabevegelsen og er EU-venn på sin hals. Jaglands argument for å utnevne Lønning til leder, var at han absolutt ikke hadde greie på jus, noe Lønning innrømmer er tilfelle.

Carl I. Hagen er tidligere Stortingsrepresentant for FrP og en av dem som har fremmet flest forslag til Grunnlovsendringer gjennom Stortingets historie. Han er EU-tilhenger.

Kari Nordheim-Larsen er fylkesmann i Telemark for Ap, og var aktiv innen Nei til EU. Den tidligere bistandsministeren har vært FN-ansatt og må derfor regnes som en internasjonalist.

Jan Erik Helgesen er Førsteamanuensis ved Senter for Menneskerettigheter og President av The Venice Commission (Veneziakommisjonen) – European Commission for Democracy through Law. Han er med andre ord vel integrert i EU-systemet.

Hilde Indreberg er Høyesterettsdommer, men sitter også i EUs Steering Commitee For Human Rights. I tillegg blir hun brukt som kilde når EU skal sjekke den juridiske- og rettssikkerhetsmessige standen i landet. Man kan dermed påstå at hun er godt familiær med EU.

Pål W. Lorentzen er advokat i Thommessen. Han er svært aktiv, med 31 saker for Høyesterett i 2011, og innehar flere styreverv. Lorentzen er/var for øvrig Carl I Hagens advokat. Det er ingen internasjonale spor etter han, men hans respekt for Høyesterett, som er Grunnlovens voktere, er ganske spinkel. I følge referat i Juristkontakt har Lorentzen bl.a. uttalt i et foredrag at Høyesterett har styrt etter innfalls- og synsemetoden, at straffelovens bestemmelser må omarbeides, og at det er få elementer i norsk injurierett fra 90-tallet som har livets rett. Med slike holdninger til Høyesterett burde man ikke sittet i et utvalg som skal behandle Grunnloven, det Høyesterett skal vokte.

Janne Haaland Matlary er professor ved Institutt for Statsvitenskap, med EU og sikkerhet som fagfelt, og fast spaltist i Aftenposten. Hun var statssekretær i Utenriksdepartementet under Vollebæk fra 1997 til 2000 og tidligere medlem av KrF. Hun er rådgiver for Det pavelige råd for rettferdighet og fred og Det pavelige råd for familien. Disse posisjonene må hun ha fått som «dame av Malteserordenen», en organisasjon som blant annet er beskrevet her (pkt 207). Matlary har blant annet uttalt om Afghanistan-krigen at: «Det er betryggende at krigsinnsats ikke bestemmes av opinionsmålinger», med begrunnelse at folket etter sigende ikke forsto «terror-faren» like godt som de gjør i NATOs indre kretser. Hun er internasjonalist.

Benedikte M. Høgberg er utvalgets sekretær. Hun innehar juridisk doktorgrad, med EU-rett og forbudet om tilbakevirkende lover som spesialfelt. I hennes doktoravhandling fremkommer det at forbudet ikke burde være så absolutt. Hun mener altså at (denne delen av) Grunnloven er en unødig hindring. Hennes politiske holdning, samt hvorvidt hun kan betegnes som nasjonalist eller internasjonalist, er ukjent for forfatteren.

Når man ser på hvem som har opprettet denne gruppen og hvilke medlemmer den innehar er det grunn til å være på alerten. Her sitter det altså folk som kun er sentralister/globalister/internasjonalister og/eller misliker Grunnloven. Mangelen på Grunnlovsforsvarere og nasjonalister er påfallende. Grunnloven skal blant annet hindre makt- og karrierekåte politikere å overføre suverenitet til andre. Men det har ikke stoppet implementering av lover og regler fra EU, FN og WTO, men Grunnloven har gjort det vanskeligere for dem. Det er trolig disse hindringer Menneskerettighetsutvalget vil gjøre noe med.  Og hvis ikke de gjør det vil det meste av Stortinget prøve, da det er varslet omfattende endringer i Grunnloven til 200-årsjubileet i 2014. Er ikke det en merkelig gest med en jubilant? Her skal den altså feires med endringer.

Om motivet for endringer i Grunnloven gjengis følgende replikkveksling i Klassekampens artikkel:

– Man kan ikke si at det er et folkekrav å revidere grunnloven, sier Inge Lønning.

– Er ikke det et paradoks?

– Det er vel en refleks av det klimaet vi har i Norge. Vi er veldig opptatt av vår egen vellykkethet. Vi lever «i verdens rikeste land». Hva skal vi med menneskerettigheter i grunnloven? Alt er jo dekket. Det er ikke noen politisk sult, som gjør at noen føler at her må vi stå på barrikadene og slåss. Det er en del av et metthetssyndrom, og kanskje også en del av en selvtilfredshet, sier Lønning.

– Hvorfor er det nødvendig?

– Nettopp derfor tror jeg det er nødvendig. Er vi nå egentlig verdensmestre? Er vår egen konstitusjon på høyde med det du finner i sammenliknbare land? spør Lønning, og viser til at i våre naboland Sverige, Finland og Island har de nettopp vært igjennom omfattende grunnlovsrevisjon.

Så Grunnloven skal endres på grunn av metthetssyndrom, selvtilfredshet og fordi andre har gjort det.  Dette er merkelige begrunnelser, selv om man summerer dem. Nå er det svært sjeldent at det forekommer folkekrav om Grunnlovsendringer, rett og slett for fordi folk generelt er fornøyd med dagens utgave. Alt er jo dekket allerede, som Lønning sier. Når det heller ikke er noe politisk sult, i følge ham, så hvorfor bruke masse tid på å endre noe som er bra? Her er det nok én offentlig og én skjult agenda for opprettelsen av Menneskerettighetsutvalget.

Det er verdt å ha i mente at EU er ment som «forente kommunistiske nasjoner».

Nyhetsspeilet har tidligere tatt opp politikernes svik mot Grunnloven, som her.

For øvrig foregår det ingen undervisning i Grunnloven på Politihøyskolen. Kanskje det er passende å endre dette til jubileet?

Disse endringene gjør at man må lese hele grunnloven med nye briller, sier altså Inge Lønning. Vi får se hva som fremlegges den 10. januar og i årene fremover. Jeg håper folk følger Lønnings oppfordringer, og helst bruker lupe, for dette er viktig.

*Nå er det mulig at utvalget har sett på hvilke norske saker som ender i Strasbourg, og dermed vil tillate ting som er ulovlig i dag (slik at færre saker ender i rettssystemet), men jeg tar forbehold, da jeg mener de da i tilfelle ville gått utfor sitt mandat.

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
67%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
33%
Om forfatter
Profilbildet til Johannes Kvam
Johannes Kvam
Samfunnsinteressert akademiker i 40-årene, som vet at "noen" endrer terrenget for at virkelighetens kart skal stemme. Samtlige artikler er opphavsrettbeskyttet/copyright. Alle kan kopiere deler av mine artikler, så lenge det henvises til denne nettsiden og forfatter. Ønskes en hel artikkel publisert på trykk eller annen nettside, vennligst kontakt forfatter.

32 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *