Stortinget vil åpne for «sellout» av norsk vannforsyning

Det er nå fremmet et lovforslag for Stortinget som åpner for utsalg av infrastrukturen for norsk vannforsyning, som kan falle i hendene på globalistenes profitt- og kontrollinteresser. Tilgangen på rent og rimelig vann for norske borgere vil bli satt i fare dersom lovforslaget vedtas.

Kort om lovforslaget

Hovedtrekkene i den politiske bakgrunnen er skissert i dette utdraget fra

Vannposten.

Lovforslaget: Prop. 136 L (2010-2011) og

Innstilling fra Kommunal- og forvaltningskomiteen

Innst. 133 L (2011-2012) om

lov om kommunale vass- og avløpsanlegg

Stortingsdokumentene er tilgjengelig her.

Lovforslaget går ut på at kommunene skal eie vann- og avløpsanleggene. Det høres betryggende ut. I virkeligheten er det en troyansk hest. Inni hesten befinner det seg en rekke krigere: Den ene heter konkurranseutsetting, den andre fortjeneste, den tredje ran av abonnentene.

Foreslåtte endringer

Lovforslaget er endret fra Lundteigen/Vedums opprinnelige forslag. ”Offentlig eie” er byttet ut med ”kommunalt eie”.

Og OBS! OBS! ”heleid” er byttet ut med ”eiet”. Dvs. at kommunene kun må ha aksjemajoritet.

Hverken ”offentlig” eller ”kommunalt” eie hindrer kommersialisering. Men trekker vi en parallell til kraftverkene og hjemfallsinstituttet, er det slik at EU ikke godtar at kommuner og fylkeskommuner er unntatt fra hjemfall. Kraftverk eiet av kommuner og fylkeskommuner blir behandlet som private! I dag kan 30% av kraftverk det ellers er hjemfall på (de største), eies av private investorer til evig tid. Skal det bli fremtiden for vannverkene også?

Inst. 133 L (2011-2012)

8. desember la Kommunal- og forvaltningskomiteen frem sin innstilling til Stortinget. Komiteen er delt:

Flertallet  består av Ap, Sv og Sp. Disse går inn for loven.

Ap, Sv og Sp viser til Departementet (Miljøverndeparte-mentet/Erik Solheim/Heidi Sørensen/Audun Garberg), som har vurdert lovforslaget opp mot EØS-avtalens regler om etableringsrett og har funnet at loven faller inn under unntaksbestemmelsen i art. 33. Konklusjonen er at EU ikke vil kunne kreve kjøp og salg av vann- og avløpsanlegg.

Det gjenstår å se hvor mange år denne uttalelsen er gyldig. Garantien fra Gro Harlem Brundtland og Jonas Gahr Støre for at hjemfallsinstituttet ikke ville bli berørt av EØS-avtalen, varte frem til 2008.

Mindretallet består av Frp, H og Krf. Disse vil stemme mot loven.

Frp, H og Krf. hevder at loven svekker lokaldemokratiet og begrenser kommunens frihet til å velge lokale løsninger.

’Lokaldemokrati’ og ’frihet’ til å velge ’lokal løsning’ betyr imidlertid at  multinasjonale selskap skal kunne kjøpe anleggene! Frp, H og Krf. har et noe spesielt syn på hva verdiskaping består i: Jo oftere og dyrere et vannverk omsettes/selges, desto mer øker verdiene i samfunnet!

Mindretallets begrunnelse er ikke i overensstemmelse med Vannbevegelsens grunn til å gå imot loven.

En sektorlov – ny troyansk hest

Både flertallet og mindretallet går inn for at Stortinget skal be regjeringen komme tilbake med forslag til en helhetlig vann- og avløpslov. Begrunnelsen er at ved å samle dagens lover og forskrifter, vil  krav til trygghet, kvalitet, kriseberedskap og ansvarsforhold bli tydeliggjort.

Det er imidlertid Miljøverndepartementets/regjeringens syn at det foreliggende forslag til lov, skal gjennomføres først. Når kommunene er ”sikret” eierskapet til milliardverdiene, kan man lettere skjule ranet av abonnentene i en ny sektorlov. Som nevnt  ovenfor er ’kommune’ ikke identisk med ’det offentlige’, i EUs øyne. Men vi føler oss heller ikke trygge på at statlig eide vannverk er noen garanti mot kommersialisering. Kraftverkene er hovedsaklig statlige. Strømmen er allikevel overlatt til markedet. En sektorlov for vann og avløp vil være en ny troyansk hest.

Parhestene Norsk Vann og KS

Parhestene Norsk Vann og KS (Kommunenes Sentralforbund) har lobbet for en sektorlov i mange år. Ingen av disse organisasjonene har betenkeligheter med en kommersialisering av vann og avløp. Veolia har i mange år vært assosiert medlem av Norsk Vann (tidligere NORVAR). Og tidligere direktør for KS Bedrift, Runa Opdal Kerr, ble i 2008 ansatt som direktør for strategi og samfunnskontakt i Veolia. Så her er det mye samrøre.

Informasjon hentet fra (inhabile) Norsk Vann

Både flertallet og mindretallet i komiteen hevder at tilstanden til ledningsnettet er under enhver kritikk: Noen rør er mer enn 100 år. Med dagens utskiftingstempo vil det ta nærmere 200 år før alle rør er skiftet ut. Dette vil trolig få uheldige miljømessige konsekvenser. Kanskje så mye som 30% av vannet lekker ut. Tall og hypoteser er hentet fra Norsk Vanns ”informasjon”. Norsk Vann lobber ikke, må vite, de informerer.

Faktum er imidlertid at alderen på rørene ikke er proporsjonal med nødvendig utskifting. Rør som er lagt etter krigen er i dårligere forfatning, enn dem som ble lagt tidligere. Men blant de rør som avgjort burde vært skiftet, er rørene av asbest. Der kommer imidlertid Folkehelse-instituttet med ”beroligende” meldinger om at det ikke er så veldig mye kreftfremkallende stoffer å spore i disse rørene.

Det er for øvrig liten grunn for vannverkene til ikke å vedlikeholde rørene. Alle kostnader forbundet med utskifting betales av abonnentene. Det berører ikke kommuneøkonomien.

Det skal også store utskiftinger til før abonnenten (vi) merker noe til det på abonnementsavgiften.  På Nedre Romerike merket ingen at vannverket sponset en afrikansk farm…

Vannet som fellesgode i Norge vil bli satt i fare dersom lovforslaget vedtas. Nederst i artikkelen er et opprop for å sikre Norge kontrollen over norsk vannforsyning.

Tilgang på rimelig og rent vann er en naturlig rettighet. La oss sikre det også for våre barn.

Se forøvrig:

Vannbevegelsens nettsted

http://reddvannet.no/om-lovforslaget/

Vannbevegelsens brev til Kommunal- og forvaltningskomiteen ligger her.

Om du ønsker å signere oppropet kan du gjøre det på

http://www.reddvannet.no/opprop/

Informasjonen er i hovedsak hentet fra Vannbevegelsen.

Epost: watermov@online.no

Nyhetsspeilet har ikke omtalt denne saken som noen form for partipolitisk innlegg. Det dreier seg om at vann er en grunnleggende rettighet som det er viktig at ikke settes på spill, og det er derfor viktig at vi som bevisste borgere setter foten ned for denne typen påfunn som vi har mye å tape men ingenting å vinne på.

Vi husker hva som skjedde med «Terra-kommunene«: Kommunene  Bremanger, Hattfjelldal, Hemnes, Kvinesdal, Narvik, Rana, Haugesund og Vik eide verdifulle realverdier i form av nedbetalte vannkraftverk som ble byttet bort i «vedipapirer» som var så djevelsk innviklede at de endte opp som ikke bare verdiløse men som en gedigen restGJELD på hundrevis av millioner kroner som kommunene satt igjen med som en møllestein rundt halsen etter å ha kvittet seg med arvesølvet.

De finurlige verdipapirene fra Rockefeller-banken Citicorp ble lurt på kommunene av hyggelige meglere med lukrative bonusavtaler uten at hverken kommunepolitikere eller rådmenn skjønte hva spillet gikk ut på før de satt med skjegget i postkassa og kraftverkene var byttet ut med enorm gjeld. En ganske dårlig deal – og nå vil noen risikere at vannet vårt skal lide samme skjebne som Terra-kommunenes kraftverk i form av et lovverk som ser ut til å være så komplekst at ulike konsekvenser ikke er blitt fullt utredet før behandlingen.

Norske politikere har vist en praktisk talt grenseløs evne til å gi etter for forskjellige former for lureri iscenesatt i ulike forkledninger fra den globale penge-, makt- og kontrollmafiaen. EØS-direktiver som norske borgere IKKE er tjent med at gjennomføres er bare et eksempel på dette.

PS.  Jeg har tillatt meg å legge inn et utdrag fra kommentatoren Balle Clorins kommentar (nedenfor) som sammenfatter problemstillingen i et nøtteskall:

«Dette er wikipedias definisjon på konkurranseutsetting: https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/Konkurranseutsetting

Som vi kan se er at altså en tjeneste, i vårt tilfelle vann, som skal legges ut på anbud. Dette betyr altså ikke at selve vannet selges til private aktører, men rensingen og distribusjonen skal legges ut på anbud. Vi kan anta, med dårlig kommuneøkonomi, at de fleste kommuner vil legge ut minst en av de to på anbud.

Da kommunene selv ikke kan være med på anbud, må i tilfelle de opprette et AS, som må konkurrere med private aktører om kontrakten. Uansett vil et AS’ oppgave være å tjene penger. Det har vi sett etter at kraftverk og kraftnettet ble konkurranseutsatt. Resultatet av dette har vært at prisene på strøm har skutt i været. Akkurat det samme vil skje med vann, hvis dette forslaget går igjennom. Vi kan ikke la dette skje.»