Du leser nå
Libya før og etter NATOs herjinger og den norske «firerbandens» delaktighet

12 minutter lesetid

Misrata_Libya_2007_2011


Libya før og etter NATOs herjinger og den norske «firerbandens» delaktighet

Bildet til h. viser den libyske kystbyen Misrata i 2007. Bildet til v. viser det samme området av Misrata etter at NATO inkl. Norge hadde bombet byen våren 2011.

Resultatene av den kriminelle drapsorganisasjonen NATOs forbrytelser mot innbyggerne i Libya er i ferd med å komme til syne, til tross for de sensurerte vestlige medias blackout i rapporteringen av omfanget av libyernes lidelser. Norge har hatt en vesentlig rolle i å fremprovosere NATO-aggresjonens omfattende lidelser, død og ødeleggelser i Libya, bl.a. fordi «firerbanden» Kristin Halvorsen, Jonas Gahr Støre, Grete Faremo og Jens Stoltenberg i hui og hast og via et par kjappe SMS-meldinger valgte å kaste seg på en fullstendig uetisk og uansvarlig bombeaksjon i Afrika.

Hva sa og gjorde egentlig de fire; «det krigførende Norges militære junta«? Har den norske politiske ledelsen mistet elementær logisk sans? Nyhetsspeilet speiler Norges Libya-bombing ved å se litt på hovedaktørenes utsagn og handlinger i året 2011.

 

Partileder og kunnskapsminister Kristin Halvorsen: «Libya må bombes for å få Norge under FN-ledet verdensorden»

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa på NRK Dagsrevyen 21. mars 2011, 4 dager etter behandlingen i FN og 2 dager etter at USA og Frankrike hadde igangsatt aggressive militære operasjoner mot Libya:

«Det er alltid sånn at det er ulemper ved å delta i en militær aksjon, og mange motforestillinger, men det er også sånn at hvis vi vedtar FN-resolusjoner i sikkerhetsrådet, og ingen er villige til å sørge for at de kan gjennomføres, da har et av SVs veldig viktige mål gått tapt, nemlig at vi ønsker en FN-ledet verdensorden

Det faktum at sikkerhetsrådets deltagernasjoner Kina, Russland og Tyskland ikke nedla veto mot «etablering av en flyforbudssone» el. l. over Libya innebar ikke at SV-Kristin hadde fått blanco fullmakt til å bombe Libya akkurat som det måtte passe det onde Illuminati-imperiets militære gren NATO. Enkeltmennesker står faktisk ansvarlig for sine egne handlinger, det gjelder også politikere fra det norske anti-krigspartiet SV.

Det faktum at Halvorsen ønsker at Norge skal bli fratatt nasjonalt selvstyre (noe SV-Kristin for øvrig ikke har noe folkelig mandat til) og lagt under en FN-ledet verdensorden (kjent som NWO – New World Order – blant de innvidde) førte til at Halvorsen gikk sterkt inn for det som resulterte i at Libya ble bombet i fillebiter og hundretusener av uskyldige mennesker ble påført ufattelige lidelser.

Hvorfor måtte libyerne lide for SV-Kristins politiske agenda?

Spørsmålet må stilles: Hvor er logikken til Kristin Halvorsen?

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Den ivrigste bomberen i NATO-klassen

I annen halvdel av april, da Norges Libya-bombing hadde pågått i drøye tre uker stod utenriksminister Jonas Gahr Støre frem lik en stolt speidergutt fordi han hadde fått skryt av forbrytersyndikatet NATO for Norges intensive bombing av Libya. Rent logisk sett innebærer mer bombing at det forårsakes mer lidelse, mer død og flere lemlestelser, ikke minst av kvinner og barn. Viste ex-Røde Kors sjef Støre sitt sanne ansikt for en sjelden gangs skyld, med hendene fulle av blod?

Forhenværende leder for Norges Røde Kors, Jonas Gahr Støre står frem lik en mafiayngling som søker mer makt, ved å la seg bruke som et lydig redskap i NATOs massemord. Hvorfor var de norske flyenes bombemål unntatt enhver form for offentlighet? Kan de ha bombet tungt i Misrata, som tidlig ble tungt rammet av NATOs luftskyts?

Spørsmålet må stilles: Hvor er logikken til Jonas Gahr Støre; mener han virkelig at han foretrekker å være medskyldig i massedrap så lenge han får klapp på skulderen fra NATO, som bevislig er en av verdens verste forbryterorganisasjoner?

 

Forsvarsminister Grete Faremo sammenlignet de norske drapspilotene med Utøya-ofrene

22. juli ble hovedvannforsyningen til Libya i al-Brega, som forsynte størstedelen av ørkenlandet Libyas 6 millioner mennesker med vann, bombet av NATOs fly, inkludert norske F16-fly.

Dagen etter ble fabrikken som lager reservedeler og utstyr til Libyas hovedvannverk også bombet av NATO-fly som innbefattet flyene til «de nyttigste idiotene i NATO-klassen»; Norge og Danmark. Dette var en uhørt krigsforbrytelse av historisk kaliber.

Oppdraget for de 6 norske F-16 flyene, som hadde deltatt i den intensive fillebombingen av Misrata og andre deler av Libya ble avsluttet i slutten av juli.

De norske pilotene som vendte tilbake til Norge var preget av at "de hadde vært med på noe som ikke føltes riktig".

En drøy uke etter utførelsen av tidenes norske krigsforbrytelse; bombingen av Libyas hovedvannforsyning den 22. juli, kom de lydige norske F16-pilotene; «som bare hadde utført ordre» som det het etter 2. verdenskrig, tilbake til Norge.

Forsvarsminister Grete Faremo (som har en «indre lojalitet» til de kriminelle kreftene som styrer NATO gjennom sitt medlemskap i Trilateral-kommisjonen) holdt 3. august en mottagelse på Akershus Festning for de hjemkomne Libya-pilotene.

Aftenposten har beskrevet denne selsomme seansen slik (se):

«I velkomsttalen sammenlignet Faremo blant annet den norske kontingenten med ungdommene på Utøya.

– Dere skal ha en stor takk for innsatsen. Dere reiste ned med de samme verdiene og grunnholdningen i bagasjen som ungdommene på Utøya.

Hva et engasjement kan koste, har blitt klart nå, sa forsvarsministeren under seremonien for de 70 hjemkomne mannskapene

Grete Faremo til de hjemkomne norske F16-pilotene: "Dere skal ha en stor takk for innsatsen. Dere reiste ned med de samme verdiene og grunnholdningen i bagasjen som ungdommene på Utøya."

Spørsmålet må stilles: Hvor er logikken til tidl. forsvarsminister Faremo?

Hvor rart det enn kan høres ut for en lydig trilateral-puddel som Grete Faremo, med overordnede trilateralister i giga-massemorderklassen som Zbigniew Brzezinski, Henry Kissinger og David Rockefeller, så er begreper som moral, empati og ansvarsfølelse noe som de som selv deltar i krigshandlinger er sterkt opptatt av.

Et uttrykk sier: «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv«. Med tanke på at Faremo i likhet med resten av Norge sørget over tapet av de mange unge i massemordet på Utøya, skulle ikke dette tilsi at Faremo følte et snev av innlevelse i de omfattende lidelsene som de norske kampflyene hadde påført det libyske folket, gjennom sin NWO-Rockefeller-Oil operasjon i Libya?

Et filosofisk spørsmål lyder: «Er det bedre å lide urett enn å begå urett

Like sikkert som at de mange Utøya-ofrene, inkludert de overlevende og ofrenes  pårørende hadde lidd fryktelig urett, hadde de norske kampflypilotene, i likhet med sin norske sjefskommandant Faremo begått fryktelig urett. Men ingenting tydet på at det var et slikt resonnement som trilateralist-Grete hadde i tankene.

 

Statsminister Jens Stoltenberg fikk skryt av Barack Obama for Norges Libya-delaktighet

Jens Stoltenberg viste en henrykkelse lik en speidergutt som har avlagt førstegraden da han besøkte USAs president Barack Obama i Det Hvite Hus den 21 . oktober. Stoltenberg følte i likhet med Støre en stor stolthet og glede over å ha vært en nyttig "utførende idiot" for verdens verste nåværende drapsimperium, NATO i allianse med USAs militære styrker. Statsminister Stoltenberg har ikke måttet forholde seg til et eneste kritisk spørsmål fra norsk presse knyttet til Norges delaktighet i Libya-krigføringen.

Dagsavisen rapporterte slik fra den stolte Stoltenbergs møte med USAs president i Det Hvite Hus:

» – Vi er veldig fornøyd med Norges innsats i Libya, sa Obama, bare timer etter at det var meldt at Muammar Gaddafi var drept. Han gjorde det klart at Norge er en viktig alliert.

– Dette har vært en NATO-operasjon som har vært svært effektivt gjennomført, blant annet takket være NATO-partnere som Norge, som har gjort langt mer enn sin skjerv, sa Obama.

– Norges innsats i den humanitære operasjonen for å beskytte sivile i Libya, og ikke minst innsatsen til de norske pilotene, har vært prisverdig Se

 

Hvor var Norges militære etterretning under Libya-bombingen?

Norges militære etterretning har ikke bare som oppgave å arbeide aktivt for å avdekke mulige terror- og militære trusler mot Norge og det norske folkets sikkerhet i fredstid. I krigstid er den militære etterretningens arbeid svært fokusert, og rettet inn mot å innhente, analysere og bringe videre til politisk ledelse informasjon fra kampområdene, som også omfatter utviklingen av trusselbildet i krigssonen samt hvorvidt de oppnådde militære resultatene er i samsvar med krigsoperasjonens målsettinger.

Det ble ganske raskt klart at NATOs påståtte påskudd for den omfattende Libya-krigføringen om «å hindre libyske opprørere i å bli massakrert av Gadaffis styrker» på ingen måte holdt mål. Utenlandsk helsepersonell på ulike sykehus i Libya, bl.a. i Misrata, rapporterte allerede i krigens første fase at antallet ofre som hadde kommet inn på sykehusene i løpet av noen få dager med NATO-bombing oversteg det samlede antallet ofre fra de tre månedene opprøret mot Gadaffi hadde pågått. Som det ble uttrykt av utenlandsk helsepersonell som hadde førstehånds kjennskap til resultatene av NATO-bombingen:

«Men allerede den første dagen med amerikansk bombing ble antallet drepte og sårede tidoblet. Det er virkelig en merkelig måte å “beskytte sivile” på- ved å drepe dem!» Se

 

Kjell Grandhagen, sjefen for Norges militære etterretning; nok en "speidergutt" som er et selvtilfreds redskap for onde krefter? Hva slags informasjonskilder benytter egentlig Norges militære etterretning i krigstid? Feltrapporter fra black opsagenter som utfører skitne operasjoner for CIA? Aftenposten og NRK? Om Grandhagen og hans menn hadde fulgt litt mer med på f. eks. Nyhetsspeilet kunne de lett ha snappet opp og formidlet videre viktig informasjon fra den virkelige verden, som det er deres fordømte plikt å sørge for.

Det ble tidlig klart at grunnlaget for Norges deltagelse i Libya-bombingen; såkalt "humanitær bombing" ble fullstendig brutt, ved at antallet NATO-drepte raskt var det mangedobbelte av antallet som var drept av Gadaffis menn. Til tross for dette tok den norske firerbanden Halvorsen, Faremo, Støre og Stoltenberg ikke affære, men lot "3 måneders engasjementet" pågå til siste dag, uten noen form for reservasjoner. Mottok Norges politiske ledelse mangelfull og/eller løgnaktig informasjon fra "speidergutt" Grandhagens militære etterretning mens bombingen pågikk for fullt? Eller var NWO-konspirasjonens norske Knoll og Tott - Jonas og Jens - hele tiden fullt innforstått med USA og NATOs kriminelle hensikter bak militærmanøvren, hvilket i så tilfelle neppe vil frita dem for ansvar stilt foran en moderne Nürnberg-domstol. En domstol for de ferske norske krigsforbryterne er noe den anemiske norske pressen ikke har villet nevne høyt. Frykter de for at den militære etterretningssjefen Kjell Grandhagen skal sende noen av sine ansatte utstyrt med strålevåpen opp i redaksjonslokalene for å forhindre at det blir formidlet litt sannferdig informasjon om krigens virkninger og ettervirkninger?

 

Hva sier opposisjonen og de ansvarlige politikerne på Stortinget?

Det er et uomtvistelig faktum at beslutningen om Norges deltagelse i krigføringen mot Libya ble fattet uten at saken først ble forelagt Stortinget for diskusjon og ev. vedtak.

Aftenposten har kartlagt beslutningsprosessen og brakt på det rene at det heller ikke fant sted noe møte i regjeringen før beslutningen om å hive seg på Libya-bombingen fant sted. Bombe-vedtaket ble i twitter-stil fattet via telefon og SMS...!

Dette er ikke bare et grovt brudd på de konstitusjonelle rammene som Norges demokrati er basert på. Det er også et brudd med sunn fornuft,  politisk ansvar og elementære etiske overveielser knyttet til en så alvorlig handling som uprovoserte militære angrep på et fredelig afrikansk land innebærer.

Det er å forvente at det i det demokratisk Norge ble tatt nødvendige parlamentariske grep, både blant opposisjonspartiene på Stortinget og ikke minst på initiativ fra Stortingets Forsvars- og Utenrikskomité, for å få gjennomført en nødvendig gjennomgang av Norges Libya-bombing, også kjent som en politisk oppvask. Dette ikke minst fordi grunnlaget for det militære engasjementet («å redde libyske liv») til de grader ble fraveket, noe den norske firerbanden Halvorsen, Faremo, Støre og Stoltenberg ikke kan ha unngått å få med seg.

NATOs Libya-krigføring ble avsluttet natt til 1. november. Den 4. november,  3 dager senere, befant lederen for Stortingets forsvarskomité Ine Marie Eriksen fra opposisjonspartiet Høyre i likhet med resten av komitéen seg av mystiske grunner i krigshovedstaden Washington hvor de gjennomførte pjatte- og hykler-ritualer ved den norske ambassaden:

Fredag 4. november hedret alle Forsvarets avdelinger, hjemme og ute, minnet om de norske soldater som har gitt sitt liv i tjeneste for Norge. Det var ingen - null - falne nordmenn i Libya-operasjonen. Kunne det ikke ha vært mer naturlig å fokusere på mange tusen urettmessig falne i Libya; som i likhet med Afghanistan er utsatt for norsk militær aggressjon uten å på noen måte å ha truet eller angrepet Norge militært?

Burde ikke Ine Marie Eriksen og resten av Forsvars- og utenrikskomitéen istedet ha vært på Stortinget og blitt briefet av Norges militære etterretning om de virkelige resultatene av Norges bidrag til bombingen av Libya – samt ha stilt kritiske spørsmål til Norges ”junta for uprovosert militær krigføring”, firerbanden Kristin Halvorsen,  Jonas Gahr Støre, Grete Faremo og Jens Stoltenberg?

Krigsforbrytelser bør ikke lønne seg – selv om de er utført av nordmenn i strid med det norske folkets ønsker.

Hvor er ansvarsfølelsen til Stortingets forsvarskomités leder Ine Marie Søreide? I lommen på krigsmakten onkel USA? Hva med Norges status som selvstendig nasjon med en tradisjon som fredsnasjon?

Hva med politikeres og enkeltpersoners ansvar for sine handlinger?

De nevnte norske regjeringspolitikernes krigsforbrytelser i Libya er det ferskeste TABU for norske media. (Og hører inn under TABU-gruppen OFFENTLIG KRIMINALITET).

Jeg holder foredrag om TABU-oversikten for norske media tirs. 3. jan. kl 19-21 på Unity (adr. Møllergt. 23 – rett ovenfor Folkets Hus).

Det blir gjennomgang av mer enn 40 TABU-temaer som norske redaktører og journalister tier om. Dette er samfunnsviktig (og underholdende) informasjon som du ikke får kjennskap til gjennom etablerte media.

For praktisk info, klikk her.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
84%
Opplysende
11%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Profilbildet til Hans Gaarder
Hans Gaarder
Hans K. Gaarder er utdannet siviløkonom og svært tverrfaglig av legning; "mest interessert i det som ikke har med økonomi å gjøre".Hans har arbeidet i mange år med etterforskning i det offentlige og med fri og uavhengig forskning i privat regi. Er frontlinjeforsker på ulike fagområder, bl.a. skjulte maktstrukturer og hemmeligholdt høyteknologi.

104 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *