Du leser nå
Nasjonal dugnad mot datalagringsdirektivet

7 minutter lesetid

dld


Nasjonal dugnad mot datalagringsdirektivet

Er det mulig å beskjeftige seg med personvern på upolitisk vis? Vårt svar er nei. Selvsagt er personvern politikk, og på den arenaen har Datatilsynet en legitim politisk rolle å spille. Men ingen kan på et saklig grunnlag beskylde tilsynet for å bedrive partipolitikk. Skjønt, noen som ikke likte argumentasjonen mot datalagring, mente faktisk nettopp det.

Sterke krefter i regjeringen vil ta et «dressuroppgjør» med Datatilsynet. Det brygger opp til strid om det mer enn 30 år gamle Datatilsynet.

Arbeiderpartiet vil vingeklippe Datatilsynet

I over 20 av disse åra var Georg Apenes en høyprofilert sjef. Han har irriterte både statsråder og byråkrater i skiftende regjeringer. Nå har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) lagt fram en rapport der Datatilsynet blir vurdert. Vi må ærlig si at rapporten føles som et bestillingsverk.

Det er ett år siden Apenes forlot personvernets fremste «vaktbikkje». Vi tror at sterke krefter i og utenfor regjeringen mener at situasjonen nå ligger til rette for å ta et «dressuroppgjør» med Datatilsynet. Rapporten kan tolkes som et første skritt. Det er nesten patetisk når direktoratet, etter at Datatilsynet altså har eksistert i over 30 år, nå plutselig finner ut at tilsynets ombudsrolle ikke er tilstrekkelig avklart.

I rapporten heter det blant annet at eksterne informanter som Difi har intervjuet « … berømmer Datatilsynet for solid kompetanse på sine lovområder, og for å være gode rådgivere om håndtering av personopplysninger. Samtidig opplever enkelte av dem at Datatilsynet for ensidig vektlegger personvernhensyn, også i saker der personvern skal avveies mot andre viktige verdier og samfunnshensyn».

 

Bak den siste setningen synger datalagringsdirektivet. Dette direktivet argumenterte Datatilsynet kraftig imot. De argumenterte saklig for at direktivet representerer en alvorlig trussel mot personvernet. Her viste tilsynet en tydelig politisk profil, som i andre brennbare personvernsaker. Vi tror at det er her hunden ligger begravet. Dette skapte mer enn irritasjon hos sentrale politikere, særlig i Ap og Høyre.

Vårt spørsmål blir da: Er det mulig å beskjeftige seg med personvern på upolitisk vis? Vårt svar er nei. Selvsagt er personvern politikk, og på den arenaen har Datatilsynet en legitim politisk rolle å spille. Men ingen kan på et saklig grunnlag beskylde tilsynet for å bedrive partipolitikk. Skjønt, noen som ikke likte argumentasjonen mot datalagring, mente faktisk nettopp det.

I rapporten finnes lite som vitner om at Difi har tatt inn over seg den formidable utfordringen som ligger i den teknologiske utviklingen. Nærmest daglig perforerer den personvernet. Datalagringsdirektivet vil bety et dramatisk bidrag til denne utviklingen.

Vårt inntrykk av rapporten er at Datatilsynet skal vingeklippes for å gjøre det mer komfortabelt politisk og administrativt. Det er å se bakover. Vi reiser vår kritikk mot rapporten ikke minst fordi vi i mer enn to år arbeidet med boka Overvåket (2008). Den handler om den galopperende elektroniske overvåkingen, med personvernet som fremste angrepsmål.

Vi hadde hyppig kontakt med Datatilsynet, og fikk et solid inntrykk av tilsynet som et potent, uavhengig og ikke-opportunistisk organ. I et intervju med Apenes spør han: «Hvorfor er det nesten ingen personer som setter seg ned for å se hvor vi havner om 10 år?» Vi anbefaler statsråd Rigmor Aasrud å søke svar på det spørsmålet. Hun bør også søke svar på hvordan et seriøst tilsyn kan fungere uten samtidig å være et ombud for Det store Vi. I mellomtida bør hun la dagens godt fungerende Datatilsynet være i fred.

Kronerulling mot DLD

http://www.youtube.com/watch?v=Z8zkMS0t9yg&feature=related

Folkets info hadde rett, og søksmålet kommer fra det samme datatilsynet som påla nettvelerandøren NTE å endre sine lovstridige brukervilkår etter en dialog med en representant i fra Nyhetsspeilet. Etter lang tids innbitt motstand mot datalagringsdirektivet, brukte han sin siste offentlige fremtreden som direktør i Datatilsynet, til å brennemerke DLD som «totalitært svermeri». Georg Apenes (71) gikk av med pensjon i april. Bare tre dager senere ble det omstridte EU-direktivet vedtatt etter et knapt stortingsflertall.

Nå skal han bruke pensjonisttilværelsen til å kjempe videre, og står i spissen for en ny protestbevegelse. De skal samle inn penger til en rettssak, som kan begynne straks etter datalagringen innføres 1. juli neste år.

– Vi har tenkt å samle inn midler slik at en eller flere kompetente jurister kan prøve et søksmål for norsk rett når direktivet blir implementert. Vi vil få belyst om disse prinsippene er forenlig med norsk konstitusjonell tenkning, sa Apenes til avisen.

Hvis det ikke fører frem regner Apenes det som realistisk å trekke saken for menneskerettsdomstolen i Strasbourg. DLD-innføringen er tidligere blitt kjent ulovlig av høyesterett og forfatningsdomstolene i land som Tsjekkia, Romania og Tyskland. Det er også iverksatt rettslige prosesser for å stanse direktivet i både Ungarn, Polen og Irland.

Navnet på organisasjonen blir Digitalt personvern. Han skal selv lede protestbevegelsen, som vil få et styre bestående av syv personer, som Apenes sier representerer en «lett blanding av det gamle Høyre og unge Venstre».

Her vil det bli gitt nærmere opplysninger om hvordan meningsfeller kan bistå med penger til saken. Apenes åpner også for at de på sikt kan benytte seg av metoder som den såkalte grasrotandelen til Norsk Tipping, en ordning for donasjoner til frivillige organisasjoner.

Allerede før Stortinget vedtok direktivet med ni stemmers overvekt, lovet leder Anders Brenna i organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet å kjempe videre.

– Vi kommer til å kjøre DLD videre i rettssapparatet. Det er en krenkelse at staten skal lagre informasjon om alle vi prater med og hvor vi befinner oss, sa Brenna til digi.no i slutten av mars.

Det var Arbeiderpartiet og et splittet Høyre som sammen sørget for å banke gjennom forslaget, som innebærer at teleselskaper må lagre nordmenns trafikkdata i seks måneder.

Digitalt Personvern

Foreningen Digitalt Personvern er stiftet som et direkte svar på at Stortinget vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv i norsk rett i april 2011. Direktivet ble vedtatt etter betydelig motstand, og med knappest mulig flertall, og vedtaket medfører at staten pålegger systematisk og kontinuerlig loggføring av hele befolkningens bruk av telefonitjenester og e-post, for lagring i minst seks måneder. Disse dataene skal kunne brukes som bevis i mulige, fremtidige straffesaker. En bevissikring i alle borgeres kommunikasjon, uavhengig av noen konkret etterforskning. Dette er helt nytt i norsk strafferett.

Mål: Uavhengig domstolsbehandling av DLD

Foreningens mål er at de prinsipielle spørsmålene som implementeringen av datalagringsdirektivet reiser i en demokratisk rettsstat, får en ordentlig og uavhengig behandling i uavhengige domstoler. Om nødvendig, med Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMK) som siste instans.

Det er lovvedtakets holdbarhet etter Grunnlovens og EMKs beskyttelse av retten til fortrolig, privat kommunikasjon og retten til ytringsfrihet, som vil være tema for en slik prøving.

Et direktiv «alle» er imot

Foreningen har merket seg at datalagringsdirektivet har blitt kritisert fra så godt som alle uavhengige fagmiljøer innen blant annet jus og teknologi. Spesielt verdt å merke seg er det at så godt som alle sivile faginstanser og -miljøer som utalte seg i høringsprosessen i Norge, stilte seg negative til implementeringen. Den Norske Advokatforening og Den Internasjonale Juristkommisjon, norsk avdeling, vurderte at implementeringen ville være i strid med EMKs beskyttelse av så vel retten til fortrolig korrespondanse som ytringsfriheten.

DLD har blitt prøvd før – og underkjent

I alle de europeiske stater hvor den nasjonale implementeringen har blitt prøvd for nasjonale domstoler, har den blitt ansett som stridende mot grunnlov og/eller EMK.

Det er derfor foreningens oppfatning at det er nødvendig med en rettslig prøving også i Norge. Et slikt søksmål kan reises så snart de lovendringene som Stortinget vedtok våren 2011, trer i kraft – sannsynligvis en gang i 2012.

Behov: Donasjoner fra enkeltpersoner, organisasjoner og fond

For å gjennomføre en rettslig prøving som nevnt må vi etablere et nødvendig finansielt grunnlag. Foreningens styre er kommet til at omkostninger til juridisk bistand med videre vil kunne bli betydelige, og vi har derfor målsatt oss å reise en kapital på minimum 2 millioner kroner for å kunne iverksette nødvendige rettslige prosesser.

Vi vil søke beløpet reist gjennom uavhengige organisasjoner, fond og enkeltpersoner.

Foreningen har engasjert advokat Jon Wessel-Aas ved Bing Hodneland Advokatselskap DA til å bistå i arbeidet med denne prosessen.

Du kan bidra ved å donere her.

 

Hold deg oppdatert sammen med 111.000 månedlige lesere

Hva føler du om denne forfatterens artikkel?
Topp
0%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Profilbildet til Sigr Huginsson
Sigr Huginsson
Han har en IT-bakgrunn og har studert historie, religion, filosofi, kultur, og sivilisasjoner fra antikken i snart 10 år. Han er en hverdagsfilosof, amatørhistoriker, og samfunnsanalytiker med glimt i øye.

33 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *