Er det mulig å beskjeftige seg med personvern på upolitisk vis? Vårt svar er nei. Selvsagt er personvern politikk, og på den arenaen har Datatilsynet en legitim politisk rolle å spille. Men ingen kan på et saklig grunnlag beskylde tilsynet for å bedrive partipolitikk. Skjønt, noen som ikke likte argumentasjonen mot datalagring, mente faktisk nettopp det.

Hvis du likte denne artikkelen, vennligst spre den videre til så mange mennesker som mulig, legg igjen en kommentar eller abonner på RSS-feeden.
Av
NB: Denne artikkelen er kun synspunktene til forfatter. Den representerer ikke nødvendigvis Nyhetsspeilets profil, redaksjonens meninger eller andre forfattere på Nyhetsspeilet. Kun forfatter er ansvarlig for denne artikkelen og bare sine egne artikler.
Samfunn
  11.11.2011 18:51   (Oppdatert 23.11.2011 6:11)

Nasjonal dugnad mot datalagringsdirektivet

Sterke krefter i regjeringen vil ta et «dressuroppgjør» med Datatilsynet. Det brygger opp til strid om det mer enn 30 år gamle Datatilsynet.

Arbeiderpartiet vil vingeklippe Datatilsynet

I over 20 av disse åra var Georg Apenes en høyprofilert sjef. Han har irriterte både statsråder og byråkrater i skiftende regjeringer. Nå har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) lagt fram en rapport der Datatilsynet blir vurdert. Vi må ærlig si at rapporten føles som et bestillingsverk.

Det er ett år siden Apenes forlot personvernets fremste «vaktbikkje». Vi tror at sterke krefter i og utenfor regjeringen mener at situasjonen nå ligger til rette for å ta et «dressuroppgjør» med Datatilsynet. Rapporten kan tolkes som et første skritt. Det er nesten patetisk når direktoratet, etter at Datatilsynet altså har eksistert i over 30 år, nå plutselig finner ut at tilsynets ombudsrolle ikke er tilstrekkelig avklart.

I rapporten heter det blant annet at eksterne informanter som Difi har intervjuet « … berømmer Datatilsynet for solid kompetanse på sine lovområder, og for å være gode rådgivere om håndtering av personopplysninger. Samtidig opplever enkelte av dem at Datatilsynet for ensidig vektlegger personvernhensyn, også i saker der personvern skal avveies mot andre viktige verdier og samfunnshensyn».

 

Bak den siste setningen synger datalagringsdirektivet. Dette direktivet argumenterte Datatilsynet kraftig imot. De argumenterte saklig for at direktivet representerer en alvorlig trussel mot personvernet. Her viste tilsynet en tydelig politisk profil, som i andre brennbare personvernsaker. Vi tror at det er her hunden ligger begravet. Dette skapte mer enn irritasjon hos sentrale politikere, særlig i Ap og Høyre.

Vårt spørsmål blir da: Er det mulig å beskjeftige seg med personvern på upolitisk vis? Vårt svar er nei. Selvsagt er personvern politikk, og på den arenaen har Datatilsynet en legitim politisk rolle å spille. Men ingen kan på et saklig grunnlag beskylde tilsynet for å bedrive partipolitikk. Skjønt, noen som ikke likte argumentasjonen mot datalagring, mente faktisk nettopp det.

I rapporten finnes lite som vitner om at Difi har tatt inn over seg den formidable utfordringen som ligger i den teknologiske utviklingen. Nærmest daglig perforerer den personvernet. Datalagringsdirektivet vil bety et dramatisk bidrag til denne utviklingen.

Vårt inntrykk av rapporten er at Datatilsynet skal vingeklippes for å gjøre det mer komfortabelt politisk og administrativt. Det er å se bakover. Vi reiser vår kritikk mot rapporten ikke minst fordi vi i mer enn to år arbeidet med boka Overvåket (2008). Den handler om den galopperende elektroniske overvåkingen, med personvernet som fremste angrepsmål.

Vi hadde hyppig kontakt med Datatilsynet, og fikk et solid inntrykk av tilsynet som et potent, uavhengig og ikke-opportunistisk organ. I et intervju med Apenes spør han: «Hvorfor er det nesten ingen personer som setter seg ned for å se hvor vi havner om 10 år?» Vi anbefaler statsråd Rigmor Aasrud å søke svar på det spørsmålet. Hun bør også søke svar på hvordan et seriøst tilsyn kan fungere uten samtidig å være et ombud for Det store Vi. I mellomtida bør hun la dagens godt fungerende Datatilsynet være i fred.

Kronerulling mot DLD

Folkets info hadde rett, og søksmålet kommer fra det samme datatilsynet som påla nettvelerandøren NTE å endre sine lovstridige brukervilkår etter en dialog med en representant i fra Nyhetsspeilet. Etter lang tids innbitt motstand mot datalagringsdirektivet, brukte han sin siste offentlige fremtreden som direktør i Datatilsynet, til å brennemerke DLD som «totalitært svermeri». Georg Apenes (71) gikk av med pensjon i april. Bare tre dager senere ble det omstridte EU-direktivet vedtatt etter et knapt stortingsflertall.

Nå skal han bruke pensjonisttilværelsen til å kjempe videre, og står i spissen for en ny protestbevegelse. De skal samle inn penger til en rettssak, som kan begynne straks etter datalagringen innføres 1. juli neste år.

– Vi har tenkt å samle inn midler slik at en eller flere kompetente jurister kan prøve et søksmål for norsk rett når direktivet blir implementert. Vi vil få belyst om disse prinsippene er forenlig med norsk konstitusjonell tenkning, sa Apenes til avisen.

Hvis det ikke fører frem regner Apenes det som realistisk å trekke saken for menneskerettsdomstolen i Strasbourg. DLD-innføringen er tidligere blitt kjent ulovlig av høyesterett og forfatningsdomstolene i land som Tsjekkia, Romania og Tyskland. Det er også iverksatt rettslige prosesser for å stanse direktivet i både Ungarn, Polen og Irland.

Navnet på organisasjonen blir Digitalt personvern. Han skal selv lede protestbevegelsen, som vil få et styre bestående av syv personer, som Apenes sier representerer en «lett blanding av det gamle Høyre og unge Venstre».

Her vil det bli gitt nærmere opplysninger om hvordan meningsfeller kan bistå med penger til saken. Apenes åpner også for at de på sikt kan benytte seg av metoder som den såkalte grasrotandelen til Norsk Tipping, en ordning for donasjoner til frivillige organisasjoner.

Allerede før Stortinget vedtok direktivet med ni stemmers overvekt, lovet leder Anders Brenna i organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet å kjempe videre.

– Vi kommer til å kjøre DLD videre i rettssapparatet. Det er en krenkelse at staten skal lagre informasjon om alle vi prater med og hvor vi befinner oss, sa Brenna til digi.no i slutten av mars.

Det var Arbeiderpartiet og et splittet Høyre som sammen sørget for å banke gjennom forslaget, som innebærer at teleselskaper må lagre nordmenns trafikkdata i seks måneder.

Digitalt Personvern

Foreningen Digitalt Personvern er stiftet som et direkte svar på at Stortinget vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv i norsk rett i april 2011. Direktivet ble vedtatt etter betydelig motstand, og med knappest mulig flertall, og vedtaket medfører at staten pålegger systematisk og kontinuerlig loggføring av hele befolkningens bruk av telefonitjenester og e-post, for lagring i minst seks måneder. Disse dataene skal kunne brukes som bevis i mulige, fremtidige straffesaker. En bevissikring i alle borgeres kommunikasjon, uavhengig av noen konkret etterforskning. Dette er helt nytt i norsk strafferett.

Mål: Uavhengig domstolsbehandling av DLD

Foreningens mål er at de prinsipielle spørsmålene som implementeringen av datalagringsdirektivet reiser i en demokratisk rettsstat, får en ordentlig og uavhengig behandling i uavhengige domstoler. Om nødvendig, med Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMK) som siste instans.

Det er lovvedtakets holdbarhet etter Grunnlovens og EMKs beskyttelse av retten til fortrolig, privat kommunikasjon og retten til ytringsfrihet, som vil være tema for en slik prøving.

Et direktiv «alle» er imot

Foreningen har merket seg at datalagringsdirektivet har blitt kritisert fra så godt som alle uavhengige fagmiljøer innen blant annet jus og teknologi. Spesielt verdt å merke seg er det at så godt som alle sivile faginstanser og -miljøer som utalte seg i høringsprosessen i Norge, stilte seg negative til implementeringen. Den Norske Advokatforening og Den Internasjonale Juristkommisjon, norsk avdeling, vurderte at implementeringen ville være i strid med EMKs beskyttelse av så vel retten til fortrolig korrespondanse som ytringsfriheten.

DLD har blitt prøvd før – og underkjent

I alle de europeiske stater hvor den nasjonale implementeringen har blitt prøvd for nasjonale domstoler, har den blitt ansett som stridende mot grunnlov og/eller EMK.

Det er derfor foreningens oppfatning at det er nødvendig med en rettslig prøving også i Norge. Et slikt søksmål kan reises så snart de lovendringene som Stortinget vedtok våren 2011, trer i kraft – sannsynligvis en gang i 2012.

Behov: Donasjoner fra enkeltpersoner, organisasjoner og fond

For å gjennomføre en rettslig prøving som nevnt må vi etablere et nødvendig finansielt grunnlag. Foreningens styre er kommet til at omkostninger til juridisk bistand med videre vil kunne bli betydelige, og vi har derfor målsatt oss å reise en kapital på minimum 2 millioner kroner for å kunne iverksette nødvendige rettslige prosesser.

Vi vil søke beløpet reist gjennom uavhengige organisasjoner, fond og enkeltpersoner.

Foreningen har engasjert advokat Jon Wessel-Aas ved Bing Hodneland Advokatselskap DA til å bistå i arbeidet med denne prosessen.

Du kan bidra ved å donere her.

 

GD Star Rating
a WordPress rating system
Hvis du likte denne artikkelen, vennligst spre den videre til så mange mennesker som mulig, legg igjen en kommentar eller abonner på RSS-feeden.

   » RSS-feed  » RSS-kommentarfeed


Om forfatter

Sigr Huginsson

Han har en IT-bakgrunn og har studert historie, religion, filosofi, kultur, og sivilisasjoner fra antikken i snart 10 år. Han er en hverdagsfilosof, amatørhistoriker, og samfunnsanalytiker med glimt i øye.

Kontakt forfatter | Flere artikler av (20) | Forfatters nettsted



Kommentarer

33 kommentarer

  1. arifkarim sier:

    Norge er på ingen måte bundet til EUs direktiver, da Norge er offisielt ikke medlem av EU. Norge er medlem av EØS, og denne ordningen gir faktisk rom for at nordmenn kan si nei om innføringen av enkelte EU-direktiver:
    «Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innføre EU-direktiver som gjelder det indre marked i norsk rett. Norge har mulighet til å reservere seg mot EU-direktiver. Dette har ikke blitt gjort i løpet av de årene Norge har vært et EØS-land, men Soria Moria-erklæringen sier at regjeringen kommer til å vurdere å bruke reservasjonsretten vi har, dersom særlige interesser trues. Spørsmålet om bruk av reservasjonsretten har vært debattert ved innføringen av datalagringsdirektivet og tjenestedirektivet.

    EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har til oppgave å kontrollerere at Norge tar direktivene inn i norsk lovgivning.»
    http://no.wikipedia.org/wiki/Direktiv_%28Den_europeiske_union%29#EU-direktiver_og_norsk_rett

    Så da er spørsmålet enkelt: Hvorfor har ikke reservasjonsretten blitt brukt tidligere? Jo, fordi reservasjonsretten betyr i praksis at landet melder seg ut av EØS-avtalen:
    «Formelt sett er det heller ikke Norge som reserverer seg mot et forslag fra EU i EØS-komiteen. Et eventuelt vedtak i Norge om å bruke reservasjonsretten vil dermed også få virkning og konsekvenser for våre EFTA-partnere Island og Liechtenstein. Hvis et EFTA-land bruker reservasjonsretten, har EØS-komiteen seks måneder på å komme til enighet. Etter artikkel 102 skal EØS-komiteen «særlig bestrebe seg på å finne en gjensidig godtakbar løsning dersom det oppstår et alvorlig problem på et områder som i EFTA-landene hører inn under den lovgivende myndighets kompetanse».

    Dersom man ikke kan finne en slik gjensidig godtakbar løsning, skal den likevel etter artikkel 102 nr 4. «undersøke alle andre muligheter for at denne avtale skal kunne virke tilfredsstillende, og treffe enhver beslutning for dette formål, herunder konstatere at lovgivningen anses likeverdig». Hvis det ikke er truffet noen slik beslutning etter seks måneder, vil «den berørte delen av vedlegget» midlertidig tre ut av kraft. Både EU og EFTA-landene må være enig om dette. I mellomtiden skal EØS-komiteen «fortsette sine bestrebelser på å komme til enighet om en gjensidig godtakbar løsning slik at opphøret kan avbrytes så snart som mulig».

    Verken Norge eller noen av de andre EFTA-landene har hittil benyttet seg av reservasjonsretten, selv om dette gjentatte ganger har vært oppe til diskusjon i Norge. Både i forbindelse med datalagringsdirektivet og tjenestedirektivet har det blitt argumentert for at Norge skal bruke reservasjonsretten. Etter landsmøtet i Arbeiderpartiet 10. april 2011 kan rservasjonsretten imidlertid bli prøvet ut, da landsmøtet vedtok å gå inn for ikke å implementre tredje fase av postdirektivet i norsk rett.»
    http://www.europaveien.no/index.php?option=com_content&task=view&id=562&Itemid=88

    Mao; EU, EØS, EFTA svada er udemokratisk i bunn og grunn, skapt for å tvinge frem sentralstyring av frie uavhengige europeiske nasjoner tilbake til nazi-tiden. Et NEI! godtas ikke, fordi et NEI! er ikke lenger ansett som en del av demokratiet :D Ensidig demokrati = Den europeiske unionen. Da nordmenn to ganger besluttet NEI til EU i folkavstemning, valgte Svikertinget med Brundtland i spissen å gå EØS sin bakdør, og på «sosialistisk» innføre EU over hodene til nordmenn akkurat som kommunisme ble innført skritt for skritt via sosialdemokratiet :D

    GD Star Rating
    a WordPress rating system
    • Monica Waade sier:

      At Norge har mulighet til å reservere seg mot EU-direktiver er korrekt informasjon.

      Dette har ikke blitt gjort i løpet av de årene Norge har vært et EØS-land er løgn. De har benyttet seg av reservasjonsretten når det gjelder å klassifisere kosttilskudd til å være legemiddel her i Norge.

      Eksempel, glukosamin og chondroitinsulfat er regnet som næringsmiddel ifl. EU direktivene, i Norge finner man begge deler på legemiddellisten.
      http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-19991227-1565-0.html

      Korrupte norske styresmakter er heldige sånn sett, de kan ta fra oss de få fordelene man finner i EU direktivene og iverksette de som er negative for oss folket. Det viser seg at det er denne praksisen de benytter seg av, men de vil tydeligvis ikke innrømme det.

      GD Star Rating
      a WordPress rating system
  2. Anonymbychoice sier:

    Vet ikke hvorfor men :

    http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/

    funker ikke ……det er ikke første gang jeg prøver…prøvde for noen uker siden da Apenes var i avisene men tenkte kanskje det var for stor pågang….det bør det ikke være lenger nå.

    Har Get som internettlevrandør… er det andre Get brukere her som får åpnet siden?

    God helg!

    GD Star Rating
    a WordPress rating system
  3. MrKennedy sier:

    Jeg har tidligere kritisert Nyhetsspeilet for å være «konspirasjonsteoretisk sludder». Da må jeg også være så ærlig at jeg berømmer site’en generelt og Sigr Huginsson spesiellt for å publisere en veldig bra artikkel som setter søkelys på viktige spørmål.
    Jeg har i det siste fått følelsen av at nyhetsspeilet beveger seg i en reting av mer veldokumenterte artikler, jeg er ikke alltid enig i det som står (jeg er det når det gjelder denne), men det gjør ikke artiklene når dårligere av den grunn.
    I denne artikkelen er dokumentasjonen god, men jeg savnet link til selve rapporten ( http://www.difi.no/filearchive/difi-rapport-2011-8_1.pdf ).

    Veldig bra om Nyhetsspeilet fortsetter på denne måten:-)

    GD Star Rating
    a WordPress rating system
  4. Nilscava sier:

    Må slenge meg på MrKennedy her og si meg enig i det han sier. Bra artikkel, som kaster lys over noe som absolutt bør opplyses.

    GD Star Rating
    a WordPress rating system
  5. Enok sier:

    Akkurat idag 19/11.11,scannes alle norske databaser tilhørende staten, ditt navn og fødselsnummer.
    Vi skal telles,alle som en.
    _____________________________________________________
    Adresseavisa 19/11.11 :

    «Norsk storebror vet mer

    Årsaken er at den norske stat har mye mer data om sine borgere enn de fleste andre land i verden, og dessuten er i stand til å koble databasene. Takket være et felles personnummer i et sentral folkeregister.

    Folkeregisteret gir navn, fødsel og bosted, Matrikkelen gir opplysninger om bolig, mens Nav har informasjon om hvem av oss som arbeider.

    – Vi bruker data som er samlet inn fra andre offentlige etater. Vi er ganske fornøyde med at vi gjør dette så mye billigere, sier seniorrådgiver Harald Utne i seksjon for befolkningsstatistikk i Statistisk sentralbyrå. »
    __________________________________________________
    Kilde : http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1729532.ece

    GD Star Rating
    a WordPress rating system
  6. Americanbeauty sier:

    En representativ andel av norske politikere må vel være noe av det aller verste vi har, av tyranner i verden. Hos de fleste andre nasjoner kan vi faktisk se små horn, vokse ut av pannen på tyrannene. Lett å identifisere. Den representative andel av norske politikere er så dumme, og har så mye vakuum mellom ørene, at de ikke har egenskaper som sørger for at hornene gror ut. De har jo ikke en gang datakortet, og vet knapt hva en datamaskin er. Livsfarlig med elitens nytte- idioter. Så lenge de styres av eliten, så er de like nyttige som poteten. De kan brukes til hva som helst. Storberget fremstår som rene NWO klovnen/fjotten. Han trenger i alle fall aldri ta paracet. Umulig å få vondt i noe man ikke har :-)

    GD Star Rating
    a WordPress rating system

Legg til en kommentar


Du må være registrert og innlogget for å legge inn en kommentar. Mistet passordet ditt?

Zombie-takter fra mase-media for å tåkelegge vaksine-risiko

Samfunn

Zombie-takter fra mase-media for å tåkelegge vaksine-risiko


Begivenheten og Generalen

Bevissthet

Begivenheten og Generalen


Atomvåpen og kjernekraft: Advarsler fra våre utenomjordiske venner

Kosmos

Atomvåpen og kjernekraft: Advarsler fra våre utenomjordiske venner


Martin Luther – 500 år etter

Video

Martin Luther – 500 år etter