Du leser nå
Meningen med livet!

5 minutter lesetid



Meningen med livet!

Hvem er du og hva vil du ... egentlig?

Min definisjon: Den mest grunnleggende motivasjon en person har for å leve, overleve og/eller utvikle seg som menneske.

Dette innebærer:
a) Hvis noen er dødelig lei av livet (kanskje også vurderer selvmord) og søker etter en mening, en grunn for å holde seg i live.
b) Hovedfokuset i et menneskes liv, altså vår viktigste substans i livet. Vår viktigste kilde, kjernen i måten vi faktisk lever våre liv på, den absolutt viktigste søken etter eksistensgrunn, det å leve, ha mening i livet og utvikle oss som mennesker.
c) Måten mennesker skal ta vare på seg selv, andre, moder Jord, universet og alt som finnes her.

Logikken starter med påstanden (I):

Alle mennesker søker alltid etter et godt liv og/eller noe som gjør livet bedre for seg selv. Her er jeg støttet av Aristoteles og Den nikomakiske etikk (Stigen 1999), hvor det sies at det høyeste målet for et menneske er å søke etter edaimonia, lykke.

Hvordan finner vi lykke?

Vi prøver å tilfredsstille våre behov. Når vi finner og forstår våre egentlige behov, er det lettere å ta de riktige valgene som tilfredsstiller dem.

Når våre egentlige behov er tilfredsstilt, er vi i stand til å oppleve lykke, og vi har mer eller mindre det livet vi ønsker. Martin (Martin 2005) hevder f.eks at behovet for å utvikle gode vennskap har stor betydning i forhold til hva som gjør folk glade. Han hevder også at folk som bryr seg om andre mennesker er gjennomsnittlig mer lykkelige enn de som er mer opptatt av seg selv og materielle verdier.

Oppfyllelsen av behov fører ikke nødvendigvis til lykke eller opplevelsen av lykke, og det jeg presenterer her er  en slags «hovedformel», en slags matematisk-filosofisk grunnformel som jeg mener viser hovedlogikken i hvordan mennesket på langsiktig vis vil nærme seg et liv i mer og mer lykke. Det er mange oppturer og nedturer på denne veien, men slik jeg ser det, er dette veien å gå for å komme frem til den langsiktige kvalitetslykken, som da blir motsatt av f.eks hyppig bruk av narkotiske midler, som mer fremmer kortsiktige, kvantitative lykkeopplevelser med ekstreme opp- og nedturer, der den langsiktige lykkepilen peker i negativ retning.

Men hvordan finner vi våre behov? Hvordan kan vi være klar over hva slags behov vi faktisk har? Hva slags behov har duegentlig?

Her vil jeg presentere en annen påstand (II):

Vi  mennesker kjenner ikke oss selv godt nok!

Her henter jeg støtte hos Freud (Freud 1992), som hevder at det alltid er noe i underbevisstheten som vi ikke kjenner til eller har forstått. Jeg presenterer herved det jeg mener er den ene og alene meningen med livet:

Bli kjent med seg selv!

Denne formuleringen støttes av Walsch (Walsch 1997), som i sine bøker «Himmelske samtaler» hevder at det viktigste Gud ønsker mennesker skal gjøre, er å forsøke å finne ut hvem vi egentlig er.

Når du finner ut mer om hvem du er, så vet du bedre hva slags behov du har, og du kan lettere ta de valg som fører deg til et bedre liv – og du vil bli mer lykkelig!

Det er likheter mellom min idé og Maslows behovspyramide, den har bare fått et ekstra, åndelig trinn.  Det vesentlige i logikken jeg fremstiller, er å få mennesket til å forstå at det kun er en selv som kan finne ut av sine egne behov, og at de da bør begynne en prosess med å kjenne etter hva de egentlig har behov for. Og da er det snakk om de virkelige behov, ikke de innbilte. I dag lar de fleste mennesker seg altfor mye styre av familie, venner og ikke minst media- og markedskrefter.

Deretter kommer det som er minst like viktig, og det er at alle har muligheten til å ta sitt eget frie valg; altså menneskene må begynne å forstå at de har autonomi, at de har et fritt valg til å velge det livet de selv vil leve (med mindre de er i ulike variasjoner av strenge fangenskap). Problemet her er at de fleste ikke tør å velge selv: de lar «de andre» velge for seg.

Hovedbudskapet

Kjernen i min idé er å bevisstgjøre mennesker og å stimulere dem til å forstå at dersom de begynner å kjenne etter sine egentlige behov og drømmer, og så begynner å ta de valgene som kan føre til at disse behovene og drømmene kan nås, da vil de på lang sikt blir mer lykkelige; og verden vil bli et bedre sted å være.

Dette handler også om åndelighet! Ved å vende fokuset innover og lytte til vår indre stemme, kommer vi også bedre i kontakt med Gud, eller det guddommelige i oss selv. Jeg tolker det å være religiøs først og fremst som en kommunikasjon mellom mennesket og Gud. Religion kan praktiseres alene eller sammen med andre; men dersom en bare lytter til regler og prester uten å lytte til seg selv og sin indre stemme, handler det ikke for meg om religion, men om å underkaste seg et system eller en autoritet, ofte fordi en er redd for å ta ansvar og ta livet i egne hender.

 

Referanser:

 

Aristoteles, Stigen A.: Den nikomakiske etikk. Oslo: Gyldendal, 1999. 3. utg.

Freud, S.: Nytt i psykoanalysen: nye forelesninger til innføring i psykoanalysen. Oslo: Gyldendal, 1992.

Martin, P.: Making happy people: the nature of happiness and its origins in childhood. London: Fourth estate, 2005.

Walsch, N. D.: Himmelske samtaler; en uvanlig dialog. Oslo: Hilt & Hansteen, 1997.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
100%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Børge M. Oftedal
Børge M. Oftedal er født i 1974 og er opprinnelig fra Sandnes i Rogaland. Han har i en årrekke interessert seg for filosofiske spørsmål og forfattet ideer om f.eks meningen med livet og årsaker til sykdom og homofili.Børge er dobbelt norgesmester i taekwon-do og utdannet idrettsfilosof (mastergrad) ved Norges idrettshøgskole. Han har også mellomfag i psykologi fra Universitet i Oslo, to-årig etatsutdanning fra forsvaret, samt ett års utdanning som klarsynt og healer ved en alternativ privatskole i Oslo.Børge bor nå på Bali der han utvikler og underviser i sitt Dr. PhiloArt International Creative Academy, hvor ideen er å veilede elevene i deres utvikling av sitt fulle potensial som menneske.Høsten 2009 gav han ut bøkene "Filosofiske ideer, et historisk paradigmeskifte,"Kampen mellom knock out og menneskelig velferd," og "Visdomstekster og bilder," alle på Kolofon forlag.

112
Kommentarer

avatar
39 Comment threads
73 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
23 Comment authors
FalcondevachangjokengudfridHenning Michael Recent comment authors
Nyeste Eldste
no problem
Abonnent

eg kan svare deg på din påstand, for du stillte ikke et spørsmål selv om du svare

og jeg kan si det til deg med en gang og tipper, der er veldig få her som er erlig nok med seg selv til å god ta, det jeg skriver.

Jeg når aldri opp til din utdanels eller erfaring utfa profilen din men kansje dette også gjør forskjellen på vårt syn, jeg er en enkel skjel uten noen utdanelse.

Grunn til at vi lever og er

Grunen er DNA vider føring av gene våres og den sterkeste over lever som alltid i naturen.
GUD er og har gitt oss vår veiledning til livet og vi kan følge han eller ikke og det er lett og bli distrahert av SATAN på alle mullige måter men der er kun en sanhet og ikke rom for tolkninger.

Julia
Abonnent
Julia

Jeg tror vi er skapt med fri vilje, og dette er målet vårt… å bestemme selv, for så å selv finne ut hva vi skal bruke livet på – og ja, kanskje dreier det seg om å bli kjent med seg selv. Å oppdage seg selv og erfare og gjenkjenne. Jeg tror jo på sjeleutvikling eller ånderlig oppvåkning. Jeg tror Kjærligheten er meningen med livet!

Cavalli
Abonnent
Cavalli

Jeg tror meninga med livet er å nyte det, til siste åndedrag :)

BelzeBob
Abonnent

Gjør deg selv glad – gjør andre glad.

Cavalli
Abonnent
Cavalli

Helst i den rekkefølgen ja ;)

BelzeBob
Abonnent

Eller kanskje omvendt? Uansett, jeg tror de to hører sammen.

Apoteose
Abonnent
Apoteose

En julegave av en tekst!

Jeg har imidlertid et spørsmål:

I definisjonen brukes ordet «person».

Vil definisjonens mening forandres i forfatterens øyne dersom «person» erstattes av «menneske»?

Takk for en treffende tekst.

Lars Thorsen
Skribent

Hei Børge, takk for en god artikkel.

Det å finne sitt virkelige Jeg i dagens samfunn er ikke lett. Mange vil nok kalle karrieren på jobben for personlig utvikling, aktiviteter/underholdning med venner for glede og kjærlighet. Men dette er jo bare basert på å dekke Selvets behov for å få anerkjennelse, bekreftelse og personlig vinning.

Det virkelig sanne mennesket er til for helhetens skyld, ikke for å bygge sitt ego. Personlig utvikling er å nå en høyere bevissthet. Glede og kjærlighet er å gjøre noe godt for andre. For vi er selv fra helheten. Vi er selv fra ALTET som vi bærer i oss som en gnist fra den guddommelige ilden.

Kroppen vår er tempelet hvor sjelen bor. Menneskets oppgave er å ta vare på kroppen slik at den kan tjene ånden. Kroppen skal ta ordre fra ånden, ikke ånden fra kroppen. I dagens samfunn bestemmer kroppen i stor grad over de fleste mennesker, der de jager etter å tilfredsstille sine sanslige behov og begjær.

Mennesker er feilinformert over hva som menes med å kjenne seg selv. Å kjenne seg selv er å få kontakt med sitt høyere jeg og ta avstand fra egoismens umettelige behov.

Som det står i joh 12:25: Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

Den som elsker sin kropps begjær, skal miste livet. Den som tar avstand fra kroppens begjær og lever i harmoni med sitt sanne jeg etter Guds ønske, skal leve for evig.

Geir Raastad
Abonnent
Geir Raastad

Om jeg kan få komme med en liten presisjon, så har jeg et innspill Iazarius.

Personlig utvikling KAN være å nå en høyere bevissthet.
For mennesker uten interesse for bevissthetsnivået, så er ikke personlig utvikling der.

For veldig mange, så er ikke sjelen en del av regnestykket, og da er jordlige verdier, omsorg og det å få det beste ut av en «vanlig» hverdag det som styrer de personlige utviklingene i livet.

I så tilfelle, så faller både joh 12:25 og alle bilbelske assosisasjoner til jord, og det å elske blir en benyttelse av livets goder på jorden.

Det er vanskelig å akseptere den andre siden av saken når man har et standpunkt, men jeg mener at også det er en del av meningen med livet.

Lars Thorsen
Skribent

Takk for fint innspill, Geir. Ja det er ikke alle som tror på det samme eller har ønske om å utvikle sjelen til en høyere bevissthet. Min sannhet trenger ikke å være din sannhet. Det er vår frie vilje å velge vår egen sannhet, vår egen vei.

Men det er vel kanskje også det som er selve kjernen i problemet med verden vi lever i idag? Om alle verdens innbyggere kun skal bygge opp sin egen egoisme, nyte livets frukter, så får vi nettopp de problemene vi har i dag?

For meg er valget enkelt. Når jeg ser på den fysiske verden slik den er i dag, forstår jeg at den er et resultat av materiell tankegang og levesett. En åndelig vei vil gitt et helt annet resultat.

Så, for å finne lykken i livet er man også avhengig av sine omgivelser, derav helheten. Mitt poeng er da at man kan ikke bli lykkelig i egoismen i det lange løp, fordi man er avhengig av helheten. Og for å tenke, reflektere og kunne bry seg om helheten, må man også som menneske heve seg over sine egne kroppslige behov og begjær, derav den åndelige utvikling.

Geir Raastad
Abonnent
Geir Raastad

Gode poenger.

Jeg kjenner veldig mange som er mer opptatt av fasade enn indre ro, og så kan man jo selv definere hva man mener med indre ro.

Selv er jeg tilfreds med en tilværelse hvor jeg har barn som har det godt, hvor jeg selv trives i en jobb og hvor vi kan utforske naturen og verden sammen som et nysgjerrig folk.
Omgivelsene er kjempeviktig, og jeg omringer meg stort sett bare med mennesker som gir noe av seg selv og som deler med sin visdom og sine opplevelser.

Å bygge lykke på livsinnhold og glede er bedre enn å bygge det på dyre biler og masse gjeld.
Det er i hvertfall min mening, og jeg har muligheten til å velge begge deler selv, så jeg vet hva det vil si.

Den fysiske verden slik den er i dag er alt for konkurranseutsatt.
Alle skal bli best og tjene mest og ha de dyreste flotteste tingene, og så blir de hule inni når de oppdager at det ikke bringer noe lykke.

For meg er livet selv lykke. Kjærlighet, musikk, natur, barnelek, samt gode forhold til venner og familie er de viktigste ingrediensene.

jegeryo
Abonnent
jegeryo

Bra kommentar Lazarius.

Å finne seg selv på nytt. En psykologisk revolusjon.

For å begynne med så er jeg en utlenning , så noen eller mange feil i språket vil dere oppdage. (smiller)

Lykkelig er den, hvis hode samarbeider med hjertet.

Den sanne og virkelig identitet av vårt vesen er en harmonisk utvikling av essensen og personlighet.
Mennesker er født med essensen, men ikke født med personlighet. Sistnevnte er nødvendig å skape.
Personlighet og essensen bør utvikles på en harmonisk og balansert måte.
I praksis har vi kunnet verifisere at når personligheten utvikles overdrevet
på bekostning av essensen, er resultatet det skurken. Og observasjoner og mange års erfaring har gjort oss i stand til å forstå at når
essensen er fullt utviklet, uten å utvikle personligheten, er resultatet det mystiske uten intellekt, veldig godt i hjerte men helt mistilpassete.

En harmonisk utvikling av personlighet og essens gir som resultat fantastiske menn og kvinner.
I essensen har vi alt som er oss, kjærlighet uten grenser, ømhet, skjønnhet også videre… I personligheten har vi alt som er lånt, det vi har lært av våre eldste, hjemme, på skolen, på gaten.
Derfor er det så utrolig viktig at personligheten får næring av gode eksempel fra våre eldste, de kloke, riktige skoler, riktige omgivelser ect…
Noe som ikke skjer i dagens samfunn og som gir alvorlige konsekvenser for velferden i samfunnet.

En falsk og uvitende bilde av oss selv gir som resultat existensen av en kjøtt klump som vet den må spise, sove, og pule mye.
Den ignorere sin essens og den riktige personligheten. Derfor må den utrykke seg som et dyr.

Gjennom dette, vil menneskene ignorere den sanne kjærligheten for seg selv og sine medmennesker, ha en veldig dårlig selvbilde, ha feil forhold til sine kjønnsorganer, en absolutt uvitenhet om hva seksuell energi er, feil foreldre, rett og slett IKKE riktige menn og kvinner og katastrofal samfunn.

Å finne seg selv på nytt, vil være å vite hva vår essen er og hva vi har lært som er feil.

OMPROGRAMERING,
Dette vil kreve en mentalt trening. Underbevisstheten programmeres under oppveksten, men kan også programmeres senere i livet.

Dette temaet er veldig bred, siden det er mange aspekter som gjelder.

Jeg kan bare si at, den Guddommelige gnisten er latent i dere og den ventet på å bli oppdaget og rørt.

Lars Thorsen
Skribent

Kjempefint og vakkert innspill jegeryo. Vi formes av våre omgivelser og er i stor grad produktet av vår egen oppvekst. I dagens samfunn er man praktisk talt omgitt av reklame og medier som vil bestemme våre handlinger, verdier og levesett, til enhver tid. Man formes av omgivelsene og blir som alle andre, sauer som går i flokk og godtar alt og tror det er normalt.

Men det betyr ikke at vi må være slik hele livet, som du beskriver. Det er muligheter for å endre seg, omprogrammere underbevisstheten og bli den vi virkelig er. Bli harmoniske, bli forbilder for barna og skape et samfunn basert på sunne verdier og gode handlinger.

jegeryo
Abonnent
jegeryo

Ja, helt riktig Lazarius.
Selv tenker jeg ofte på hva som hviler bak de forskjellige maskene og ansiktsuttrykkene, smilene og de triste blikkene. Alle de sauene som løper på Oslo S eller sitter på toget. Alle de ungdommene som kler seg likt og skrikker som ulver, jentene som kler seg som,( her er jeg ta meg). Jeg har lurt mange ganger på om det er bare meg som tenker annerledes, men Nei. Jeg er helt sikkert på at noen andre har sett meg som en sau også. Vi er trost alt sauer i andres øyne.

Vi Mennesker må bare forsette å bruke alle ressursene vi har og forsette å hjelpe hverandre gjennom denne utviklingen eller oppvåkningen.

jegeryo
Abonnent
jegeryo

En siste ting, Mening med livet, det er det egentlig artikkelen handler om.

Det finnes nok ikke noe konkret eller riktig svar. Hvert menneske i verden kommer til å forklare det på sin egen måte ut i fra sin religion, personlig erfaring, utdanning, bosted også videre. Noen vil si at meningen med livet er å nyte hvert sekund, men hva er å nyte hvert sekund?
Andre vil si at det er kjærligheten, men hva er kjærlighet?
Hadde vi mennesker vært primater, hadde vi brukt den primitive delen av hjernen så hadde meningen med livet vært å føre genene videre, det hadde vært hovedoppgaven.
Alle mennesker er forskjellige, og alle mennesker har forskjellige tanker, det derfor vanskelig å si eksakt hva meningen med livet generelt er, siden det er så mange forskjellige meninger om dette og mange aspekter som henger sammen.

Men min egen mening om livet er, først og fremst er å ha en sann identitet av meg selv, gjennom dette kan jeg leve i fred og kjærlighet/harmoni med meg selv og mine medmennesker. Da vil jeg nyte mitt eget liv med mine medmennesker på den måte som mitt eget vesen vil/føler riktig uten å ha en fast regel på hva meningen med livet er.

Konklusjonen er er hvert mennesker har sin egen oppgave her i verden, og det er opp til hvert menneske å finne sin egen meningen med livet ved å finne sitt eget vesen.

Theaitetos
Abonnent
Theaitetos

Det forundrer det meg at du ikke bruker primærkilde på kjæreste Aristoteles. Dog det kan forklare at du forenkler hans eudaimonia med vårt begrep av «lykke» – det blir vel neppe korrekt. Begrepet, det meget innholdsrike begrepet, betyr så mye mer enn «lykke». Si meg, hva er nå lykke? Er det en øyeblikkelig følelse? Er den vedvarende? Kan den komme av små ting? Eller er det å finne meningen med livet som gir oss lykke? Eller sikter du til tilfredshet, kanskje?
Jeg finner også et lite paradoks i begynnelsen din hvor du snakker om å søke etter meningen med livet – neste punkt omtaler du livet som skal fylles med mening: «ha mening i livet» som du skriver. Ser du disse om ulike? Og vil du dermed også mene at enhver har sin egen mening – og opptil flere, mens en annen stakkar ikke finner noen?

Mot slutten raser du avgårde. Du parafraserer det delfiske imperium «kjenn deg selv» og ber oss se innover, samtidig som du nettopp har fortalt oss at i dagens samfunn skjønner vi ofte ikke at vi har fri vilje og lar oss lede/påvirkes av utenforstående stemmer. Så hva mener du vi må gjøre for å finne denne meningen, som enkelte kanskje har mange av og andre ingen ?Og er så denne meningen oppskriften på lykken, hva om det viser seg at livet er uten mål og mening? Kan man ikke være lykkelig uten mening?

Personlig er jeg av den tro at vi ikke må la oss rive for mye med av søken, av bråket og av stresset – men huske å nyte hvert sekund. Og ikke minst huske og nyte de gangene det bobler (min definisjon av lykkefølelse). Samt å føle på rosen og tilfredsheten – de er former for lykke. En norsk vis filosof svarte så fint på spørsmålet om meningen med livet «Meningen med livet? Jamen, det er jo å gi livet mening!» DET tror jeg også!

Jeg synes det du skriver er fint, det er litt som troen – så lenge vi har den gir vi ikke opp. Hva vi tror på er ikke like relevant, men _noe_ tror vi på hvertfall. Jeg er enig med deg i at vi må «finne seg sjæl», se innover, høre på den indre stemmen fremfor alle de ytre. Og ja, du har rett – det er ikke lett i dag. Jeg håpet du skulle gi et svar, noe konkret – for spørsmålet om mening og lykke og å kjenne seg selv har blitt stilt i flere tusen år. Det var ikke mange som kom tilbake fra Oraklet i Delfi…:)

Hilsen filosofen

Uenur
Abonnent
Uenur

Jeg tror mye av meningen med livet ligger i å ikke bare leve dette livet som et forspill for det som skal komme etterpå. Det blir litt som at mye vil ha mer. Vi må leve dette livet for det det er,og gjøre det beste ut av det vi har her og nå.Det som kommer etterpå,tar vi da.
Ikke noe galt i å forberede seg,noe som det meste av religion går ut på,men jeg mener det blir feil å leve sitt liv kun som på et venterom for det neste. Da får man mindre tid til å gjøre noe godt i dette livet,samt at man kontinuerlig er opplært til å ha dårlig samvittighet for det meste man gjør i dette livet.Lev og la leve.Det er det vi er her for!

jokko
Abonnent

hei nå nærmer det seg jul igjen.
sporsmål man stiller seg hve er juj
hva er det vi feirer hva er det som skjer
hvaer det som er i fokus
hva tenker du på
jeg tenkte plutselig hva skal jeg kjøpe til min kjære
hva skal jeg kjøpe til den og den
hva skal jeg kjæpe
er det å kjøpe lage eller tenke på noenen gave
er den ultimate gave den perfekte gave
er det en perfekt gave
er det en eller noen som helst mening i noen gavnåe noen mene det å gi en gave er å få noe igjen
jeg ga deg noe.jeg forventer noe igjen
men vent jeg elsker å gi elsker at du blir glad for det jeg gir
så da er det jo for min skyld at jeg gir
jeg ønsker å gi deg den ultimate gaven uansett
den som gir meg følelsen av at jeg elsker deg at jeg bryr meg om deg
at jeg tenker på deg
b bryr meg
elsker deg
men hvordan kan jeg gi deg en slik gave uten å tenke på meg
uten ego
uten å tenke jeg gir deg og dermed får
jeg ønsker det skal være slik men hvordan blir det
det ultima må jo være jeg gir deg alt jeg trenger
og jeg trenger ingen ting jeg har alt jeg trenger jer er perfekt hel og fullkommen
jeg elsker deg som meg jeg sekv og jeg elsker meg selv som fullkommen,jeg er perfekt hel og fullkommen,jeg er elsket godtatt akuyrat slik jeg er alt er perfekt helt og fullkoment.jeg er.
det er den perfekte gaven du er den perfekte gaven for de du er den du er den perfekte fullkomne gaven til livet som er ded
det er ikke noe mer enn det å være du bare er du kan ikke bli noe mer uansett du kan håpe du kan tro du kan gjøre du kan osv mwn du er ikke mer enn du er akkurat no
det du gjør akurat no er det du er godta det og dermed er du perfekt hel og fulkommen
noe vi alle er hele tiden og vi kan ikke bli noe mer….

jokko
Abonnent

masse skrive feil.og mye rart. men det jeg kanaliserer med er ikke så opptatt av det, for som det sier det er ingen budskap det er ingenting, alt er en ilusjon du skaper i din egen hjerne,du er du bare er,alt og ingenting.perfekt hel og fullkommen.ikke noe mer.ikke noe uten for,ikke noe borten for,ikke noe mer ikke noe mindre.du er alt som er,du kan ikke bli noe mer,er det ikke herlig å bare være kjærlig,elske alt å alle som det de er…..ikke noe mer ikke noe mindre…..

Jostein Wold
Abonnent

Meningen med livet, er kanskje så enkelt, som rett og slett å Leve det!
Livet, er for mange begrensninger, i en verden som kan virke vanskelig samt fæl til tider, men som samtidig er uendelig vakker. Er vi her for å erfare begrensninger?
Å » overvinne » begrensningene, og kunne se seg selv som noe Mer, noe Verdifullt, Vakkert, er kanskje litt av utfordringen. Disse vil takles på forskjellige måter, noen ytre måter hvordan vi forholder oss til mennesker osv.., men de fleste virkelig store forandringene skjer når vi åpner vår indre tilstand, transformerer den til det å bare Være..Være i øyeblikket, og nyte dens kraft, lykke og skjønnhet. Vi er hverken form, vår kropp, våre tanker eller følelser, vi er bevisstheten, vi ER Liv. Gleden ved å være til kan ikke komme i noen form, eiendeler eller i noe utenforstående. Den kan ikke KOMME til oss..vi er allerede glede og liv, dette stråler utifra oss, fra en formløs dimensjon, og den er ett med den vi er. Gud er oss, og alt som Er.. Vi kan heller ikke finne kjærlighet, vi ER dette..så da igjen er det opp til oss hvor bevisst vi er, i og være denne kjærligheten i møte med alle mennesker, i alle handlinger vi gjør, tanker, og hvordan vi manifisterer den ubetinget ut, uten tanke på å få noe som helst igjen.

jegeryo
Abonnent
jegeryo

Vakkert skrevet Crusis!

Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.
Og hva er Gud?
at Gud er Alfa og Omega, begynnelsen og slutten, alt sammen, da må vi nødvendigvis konkludere med at Gud eksisterer inni oss. Mange mennesker tror at Gud er overalt, men tror ikke at Gud befinner seg på innsiden av dem selv. De sier kanskje dette ut av ydmykhet, men faktisk er det toppen av arroganse å innbille seg at Gud eksisterer overalt i Universet unntatt i deg selv. Det ville gjort din kropp, sinn og sjel til en temmelig eksklusiv eiendom. Gud og jeg er ett. Med dette menes ikke at “jeg er Gud” dette menes at ”jeg er det Gud er, Gud er hva jeg er.”
Du ønsker kjærlighet? Du er kjærlighet. Du ønsker overflod? Du er overflod. Du ønsker medfølelse, tilgivelse, forståelse? Du er medfølende, tilgivelse også. Du er du trenger.

Vi må begynne fra oss selv, det er den eneste måte å leve virkelig.
Gud i dere!

Jostein Wold
Abonnent

Takk for et fint svar Børge, jeg er enig med deg…er sant som du sier, løsningen kan være veldig enkel, men til tider vanskelig i praksis. Det er vel fordi egoet vårt ønsker å hindre oss i å se hvem vi virkelig er, da egoet alene ikke kan overleve på en slik bevissthetsforandring/oppfatning som følgelig skjer i menneskene. Vi må gjøre det til en dedikasjon, og handle i kjærlighet, samt være bevisst hvert gitte øyeblikk. Når vi har våknet opp og sett vår essentielle natur som bevissthet, vil vi gjenkjenne denne i alt vi møter..så herlig:)
… tilslutt blir denne transformasjonen uungåelig.

jegeryo
Abonnent
jegeryo

Helt sant Crusis! Det er så fantatisk å lese dere!

Kjærlighets største fiende. Den uvitende heter Ego.

Egoets ressurser og oppfinnsomhet er nesten uuttømmelig, og i alle faser av den åndelige utviklingen kan egoet sabotere og fordreie vårt ønske om å bli fri fra det.
Sannheten er enkel og belæringene er ytterst klare, men med bedrøvelse har jeg sett, igjen og igjen. Det er smertefull for de fleste.
Så snart belæringene har fått begynne å virke, så begynner egoet å forvanske og komplisere dem, fordi det vet at det på en grunnleggende måte er truet.
Nå begynner vi å bli sinte for alvor og klager bittert. Og hvor er egoet da? Trofast står det skulder til skulder med oss og hisser oss opp.
Når så egoet lystig betrakter oss bli sittende mer og mer fast i sitt nett, begynner det å gi skylden for smerten, ensomheten og vanskelighetene som vi går gjennom, fordi vi begynner å lære oss selv å kjenne, på belæringene og til og med på ens åndelige lærer.

Egoet er så smart at det kan fordreie belæringene til sin egen fordel og det sies jo at «djevelen kan sitere skriftsteder for å oppfylle egne hensikter.

På den annen side, uansett hvor hardt egoet prøver å sabotere dine åndelige anstrengelser, så vil du, hvis du virkelig fortsetter og arbeider dypt med meditasjonstreningen, etter hvert langsomt begynne å forstå hvor lett du har falt for egoets tomme løfter, falske forhåpninger og unødvendige frykt.

Uffda
Abonnent
Uffda

Jeg forstår ikke din artikkel og bør derfor holde munn. Meningen med livet er et sentralt tema som alle bør reflektere over.

Kortversjon:
1. Balansere karma.
2. Finne og fullføre den Guddommelige plan med livet.
3. Oppstå fra «kroppens» begrensinger.

Spørsmålet er hvordan?
Sterke indikatorer viser at det gjøres ved å ødelegge orginalen, slik at kopien kan teleporteres til destinasjon.
Derfor er det viktig å lære seg hva slags kropp/instrument bevisstheten bor i, og hvordan man ved hjelp av den kan bli lyset.