Du leser nå
Er sparepærene modne ennå?

4 minutter lesetid



Er sparepærene modne ennå?

Pærer og rør - grønt lys for miljøet betyr rødt lys for sparepærer.

Høsten er kommet, dagene er kortere og mørket lenger – men er pærene modne? Å trumfe gjennom en overgang fra vanlige lyspærer til sparepærer i et såpass kaldt land som Norge kvalifiserer helt klart til medlemskap i Dusteforbundet.

Tiden er inne for å skifte til sparepærer i det en har av lysinstallasjoner; dette fordi myndighetene vil ha oss til å spare strøm. De gode, gamle pærene ”fases ut”, som det så festlig kalles. Men hjelper det noe å spare strøm i et privatisert, profittbasert marked, der kravet til inntjening øker omvendt proporsjonalt med strømreduksjonen? Og er sparepærene egentlig sparsomme mot naturen?

Kort lyshistorikk før jeg går videre: Den elektriske glødelampen overtok for stearinlys, gass- og oljelamper på slutten av 1800-tallet. På 1920-tallet ble lysrøret vanlig og revolusjonerte opplystheten i klasserom, industrilokaler, kontorer og andre arbeidsplasser. Riktig lese- og arbeidslys er en vesentlig bakgrunn for den opplyste verden vi har fått, om enn med noen bi(metall)virkninger. Etterhvert snek rørene seg inn i de tusen hjem, og etter den andre verdenskrig finnes lysrørarmaturer på kjøkken, bad, i kjeller og garasje; og det finnes også regulerbare anlegg med indirekte belysning i finstuer. Rørene er blitt bedre enn lyspæren hva angår fargegjengivelse og fargetemperatur. Det finnes knapt mennesker idag som snakker om grelle, fæle rør og dårlige morratryner i baderomsspeilet. Og hele hovedpoenget med lysrør er at de er mye mer effektive enn pærer, dvs en får et langt større lysutbytte (lumen per tilført watt). I store lokaler beregnet på allmenn bruk ville det heller ikke være mulig å ha nok og riktig lys uten store varmeproblemer. At lysrørene inneholder kvikksølv og tidligere hadde kondensatorer med PCB-kjølevæske, er noen av ulempene.

Over til sparelamper for privat bruk, disse med skrusokkel, E14 og E27, som skal inn i alt av interiørbelysning: Det er myndighetene i Norge som tvinger oss til å skifte ut glødelampene fordi de bruker for mye strøm (akkurat som vi ikke skulle ha nok av det i dette våte fjellandet, der hver innbygger kunne hatt sin egen foss). De som har greie på regning og statistikk har funnet ut at innsparingene er betydelige, og da har de forhåpentlig tatt høyde for at det er kaldt og mørkt samtidig, og at lyspærer avgir 90% varme og 10% lys, og at de fleste av oss har termostatregulerte varmeanlegg som oppdager og nyttiggjør seg pærevarmen, at det koster langt mer å produsere sparepærer og at de inneholder kvikksølv. At de skal destrueres på en forsvarlig måte er en annen ting som må med i regnestykket. Når myndighetene står bak, må en regne med at dette er litt gjennomtenkt. Eller? – står vi foran en ny ”dieselbilskandale”? For uinnvidde: myndighetene tvang forbrukerne over på diesel for noen år siden; og rett etterpå fant de ut av dette stoffet forurenser mer enn bensin. Svineinfluensavaksineskandalen er vel heller ikke akkurat med på å øke troverdigheten. Myndighetene har et troverdighetsproblem. Ja, og så glemte jeg å nevne DAB-radio-skandalen.

Okay, så vi er vi altså kommet inn i en opplyst tid og da er det bare å godta og gå til innkjøp av nye lyskilder! Prisen er 129,- mot 10,- tidligere. Det finnes fremdeles liten og stor sokkel, men der stopper det. Ingenting er helt likt de velkjente pærene i utforming eller wattstyrke; skjermer og glass passer ikke automatisk lenger. Du har valget mellom det som egentlig er tradisjonelle lysrør, men utformet på alle mulige rare, kreative og fantasifulle måter med kruseduller og mønstre, halogenlamper utformet som vanlig pære eller de nye LED-lampene (som kanskje ikke inneholder kvikksølv, men som vi over hodet ikke vet noe om ennå). Og effektmerkingen er mildest talt frustrerende: pærer angis i watt (som vi har et fungerende forhold til), lysrørpærene også i watt med sammenligning i forhold til vanlige pærer (både angående brenntid, fargegjengivelse og wattstyrke), men siden utforming og lysytelse er annerledes finner du ikke ut av hvor kraftig lyset blir før du får den i sokkelen hjemme. LED-pærene angis i watt og lumen. Lumen er egentlig en god måte å måle lyset på, bortsett fra at den vanlige forbruker ikke aner hvor mange lumen han trenger. Butikkene vet like lite om dette og det ender med at en bare tar en pære (til hundrevis av kroner) og prøver om den virker tilfredsstillende.

Noen som har giddet å lese helt hit? Tuklete og komplisert hele greia? Huff, ja. Derfor velger jeg fremdeles de gode gamle glødelampene når jeg handler i nærbutikken. Men du skal vite at jeg har brukt mange timer på å lese og spørre meg frem uten å ha blitt mer opplyst i knollen.

Er så sparepærene modne? Nei, det er de ikke – de er på kartnivå så lenge de inneholder kvikksølv; og jeg oppfordrer forbrukerne til å velge dem vekk. Etterlys heller tradisjonelle pærer som varer lenge, f.eks slike som brukes i lysekroner i kirken. Koster mer enn vanlige pærer, men ikke 129,-.

Noen som aner konturene av en ny skandale?

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
0%
Opplysende
100%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Geir Hellum
Geir Hellum er en skribent som har gitt opp å sende stoff til dagspressen. De har sine egne journalister som skal sette sitt preg på samfunnet, andre slipper ikke til i særlig grad.

Kommentarer

61 kommentarer på "Er sparepærene modne ennå?"

avatar
Sorter på:   Nyeste | Eldste