Du leser nå
Det er valg – Har vi noen valg?

33 minutter lesetid



Det er valg – Har vi noen valg?

Snart er det valg i Norge. Men valg mellom hva? Nyhetsspeilets gjennomgang viser at det er svært liten forskjell på de store partiene. Kan det være på tide å heve blikket og tenke nytt?

Valg – den evige runddans om stemmegivers gunst er snart i gang igjen. De sedvanlige løftene om bedring av skole, helse og eldreomsorg vil prege spaltene. Vi vil høre at velferdsstaten blir truet hvis skattene senkes. Vi vil høre at næringslivet og investeringsvilligheten blir truet hvis skattene økes.  Det skal deles ut roser og andre reklameartikler. Så plutselig så står man der med stemmeseddelen. Har vi noen alternativer?

I valgkamp, og ellers i det politiske liv, skilles det mellom ulikhetene. Men hva med likhetene partiene imellom? Jeg har besøkt hjemmesidene til partiene på Stortinget.  Dette er de for eller aksepterer taust (de få tomme feltene er altså aktiv politikk imot):

SVApSpKr. F.VHFrP
DemokratiXXXXXXX
MonarkiXXXXX
PengesystemXXXXXXX
EUXXX
EØS-avtalenXXXXXXX
SchengenXXXXXXX
GATT/WTOXXXXXXX
NATOXXXXXX
FNXXXXXXX
KlimaavtaleXXXXXX
Staten IsraelXXXXXX
Krig mot terrorXXXXXXX
OljefondetXXXXXX
NarkotikaforbudXXXXXXX
FengselXXXXXXX
NRKXXXXXX

 

Som vi kan se er enigheten påfallende stor når det gjelder de store sakene, helst med internasjonalt snitt.  Ap, H og V er faktisk enig i alt, mens Sp bare er uenig i én sak. Er det sunt at vår utenrikspolitikk er så samstemt? Hvorfor er alle enige? Finnes det ikke alternativer? Hvis det ikke finnes alternativer, har vi da frihet? Det hører med til historien at partiene har vært uenige, som NRK, NATO, Schengen og GATT, men det legges åpenbart lokk på saker der avgjørelser er tatt.

Som vi kan se, må det være svært belastende for SV å være i Regjering når hovedprinsippene om monarki-avskaffelse og NATO-utmeldelse brytes. Tilsvarende vil FrP også oppleve hvis partiet skulle inngå regjeringssamarbeid med H.

Så kan man selvfølgelig si at Stortinget reflekterer befolkningen, og dermed også vår politikk. Men når ulike emner ikke blir debattert blant politikere, blir de sjeldent debattert blant folk. Derfor vil det være interessant å se på bakgrunnene til motstand mot disse sakene, den gangen de ble debatterte.

Demokrati

I tidligere dager var Norge styrt av stammesamfunn, med høvdinger og småkonger, kan minne om Afghanistan. De fleste hadde stammeråd, som tok avgjørelser og dømte. Så kom kristningen av landet, med påfølgende rundt 100 års borgerkrig før makten i Norge ble samlet under en konge; Håkon Håkonsson av Sverres ætt i 1240. Så fulgt over 500 år med ulike konger, ikke minst danske og svenske. Kongen var eneveldende, men søkte støtte hos adelen, som hjalp regenten med blant annet skatteinnsamling. Den norske adelen besto stort sett av danske, svenske og tyske slekter. Så kom Napoleon-krigen, og Danmark-Norge ble en del av den tapende part.

I et forsøk på å få Norge selvstendig møttes utvalgte menn (ca 110, alle var ikke tilstede hele tiden) på Eidsvoll i april 1814. De fleste var fra embetsverket, men adelen, kjøpmenn og bønder var også representert, og de fleste representerte enten Unionspartiet eller Selvstendighetspartiet. Grunnloven ble bestemt, og det var stor debatt om hvem som skulle få lov til å stemme ved valg, men alle ønsket en form for demokrati. Det endte med at stemmeretten omfattet omtrent halvparten av den myndige mannlige delen av befolkningen. Antall stemmeberettigete falt ned til 7,5 % til 1870, så i 1898 ble det vedtatt at alle myndige menn kunne stemme. I 1909 fikk kvinner fra adelen og middelklasse avgi stemme, og fire år senere fikk samtlige norske borgere over 18 år stemmerett. Så dagens styresett har 100-årsjubileum i 2013.

Ja vel, men hvorfor?

Demokrati betyr folkemakt eller folkestyre. Det finnes i utgangspunktet to former for demokrati: direkte og representativt. Førstnevnte var den opprinnelige formen fra antikkens Hellas, der man stemte på hver enkelt sak. Det skal legges til at alle fikk ikke stemme og av praktiske grunner var det mange som ikke kunne stemme, for man måtte være tilstede. Men det er representativt demokrati som benyttes i dag. Det betyr at vi velger et mindre antall personer (i dag 169) til i å representere oss på det vi kaller Stortinget. De vi kan velge i mellom har allerede først blitt utvalgt av sin valgkomite og så godkjent av sine respektive partiers landsmøter. Etter at stemmene er telt blir mandater fra de forskjellige fylkene fordelt, og dette danner Stortinget. Som regel samler det største partiet eller den største blokken til Regjering. Det er partiets statsministerkandidat som oppnevner regjeringen. Man trenger med andre ord ikke være valgt til plass på Stortinget for å sitte i regjeringen. Eneste krav er at man er medlem av partiet.

Det er da intensjonen at representantene skal føre politikk i sine velgeres interesse. Det er ikke like lett. Det er bare å se på alle brutte valgløfter. Når politikerne fører upopulær politikk, skylder man på at mindretallet må beskyttes, økonomi eller man er bundet opp i avtaler. Stortinget kan med andre ord skalte og valte i begrunnelser for sine avgjørelser. De kan fritt velge om det vil følge flertallet i folket eller ikke.  I teorien kan 51 % av befolkningen i et demokrati for eksempel bestemme at de resterende 49 % kan drepes eller alle mørkhudede skal kastes ut av landet. Nå tviler jeg på flertallstyranni inntreffer, men i teorien. Det er heller ingen automatikk i at flertallet har rett, det kun får rett. For øvrig er det noen som mener at dagens system bør kalles polyarki.

Et demokrati er et utmerket system for ansvarspulverisering. Det er særdeles sjelden noen politikere som blir stilt til ansvar for sine beslutninger, selv om de skulle være Grunnlovsstridige. Velgerne kan kanskje straffe dem slik at de mister posisjonen sin, men blir da ofte satt til en annen offentlig oppgave. Demokratiet er også egnet for illusjonen av medbestemmelse blant borgerne. Samtlige partier på Stortinget vil ha enda mer demokrati, spesielt etter 22/7. Hva partiene legger i “enda mer demokrati” er urovekkende ulikt og dermed anbefalt studie for alle.

Er dagens styreform ideell? Hva med direktedemokrati igjen? Kunne man gjennom levering av selvangivelsen bestemt hvilket departement som skulle få skattepengene? Hva med enstemmingstyre, der det må være enstemmighet på Stortinget før noe kan gå igjennom? Eller meritokrati? Anarki? Debatten bør tas, men dagens politikere vil selvfølgelig ikke delta, for resultatet vil bli at de mister makt.

 

Monarkiet

Dagen norske kongeslekt starter med unionsoppløsningen i 1905. Selv om det lå i vår kultur å ha konge, så var motstanden mot et nytt norsk kongehus ganske stor, rundt 40 % av befolkningen. Folk var spesielt skeptisk at dette skulle være en utlending, mens andre mente republikk var tingen. Fra politisk hold ble Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, alias Prins Carl av Danmark, forespurt. Prins Carl sa ja, flertallet i folket sa ja, og han tok navnet Haakon VII, mens arveprinsen Alexander Edward Christian Fredrik tok navnet Olav. Prins Carl tilhørte fyrstehuset Schlesvig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, mens hans kusine og kone Maud var engelsk, og kom fra den tyske slekten Sachsen-Coburg-Gotha.

Det har blåst på toppene, men bør vi ha kongelige på toppen?

Olav V giftet seg med sin kusine Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra, datter av Prins Carl, hertugen av Västergötland i Sverige.  Olav og Märtha fikk tre barn, det siste Harald, som er dagens regent. Kronprins Harald giftet seg med Sonja Haraldsen fra Vindern i Oslo. Dermed var rekken av innavl brutt. Denne trenden har deres etterkommere fortsatt.  Kongehusets budsjett for 2011 ligger på nesten 200 millioner kroner. Apanasjen til kongeparet er på 9,3 millioner, mens kronprinsparet får 7,8 millioner (Märtha får ikke, da hun har frasagt seg sin tittel). Det er ikke regnskapsplikt på apanasje i Norge.

Apanasje kommer fra latin, og betyr “til brød”. Det må med andre ord være mye brødspising blant våre kongelige og deres gjester. Både SV og FrP er imot monarkiet, og begge ønsker republikk. Argumentet de fronter er at posisjon/makt ikke skal gå i arv. Det samme argumentet kunne de brukt mot Aps interne maktpyramide, men gjør det ikke.

Sist forslaget om å avskaffe monarkiet var til votering på tinget var i 2010. Da stemte 26 representanter for, mens 126 i mot oppløsning. Det var lite om dette i massemedia både før og etter avstemningen. For øvrig er det verdt å merke seg at det er de to yngste partiene på tinget som er i mot monarkiet. Er monarki riktig? Hvis det ikke er det, er republikk det eneste alternativet?

Pengesystemet

Da Norges Bank solgte gullet og ga opp gullstandard i 2004 ble det innført fiat-penger. Penger som ikke har støtte i realverdi, som gull eller sølv, kalles fiat-penger. ”Fiat” kommer fra latin, og betyr “la det skje”. Med andre ord har dagens hundrelapp kun en symbolsk og psykisk verdi. Det er ca 50 milliarder i kontanter i omløp i landet. I tillegg er det nesten 1500 milliarder digitale kroner i norske banker. Den reele verdien vil gå opp og ned avhengig av tilliten til kronen og andre valuta. Hvis tilliten de kronen forsvant helt, så vil dette altså bare være papirlapper og tall på en computer. Tilsvarende monetære systemer er det nå i hele den vestlige verden. Som vi opplevde for noen år siden er dette systemet veldig sammenvevd og skjørt.

Hvis tilliten til en valuta forsvinner, er det stor sannsynlighet for at mange flere blir tatt i dragsuget. Problemet med fiat-penger er at dette øker inflasjonen, for det er lett å trykke penger for å få fortgang i økonomien. Når det er sagt vil jeg påpeke at det er problemer med å ha backing i en realverdi, da det etter hvert vil bli manko på både penger og metall i systemet, hvis man ønsker vekst.  For øvrig er informasjonen om Norges Banks salg av gullet fjernet fra deres hjemmeside.

Funny money skifter eier

Vi har et rentesystem. Renten medfører at pengene mister sin verdi. Dette er dermed inflasjonsdrivende, og er i realiteten med på å gjøre folk og nasjoner fattige. Renten gir også bankene er garantert inntekt – som et kasino, som kalkulerer med tap på spill kun en dag i året. Med stadig flere muslimer i Norge, som allerede har etablert sharia-banker i landet, vil trolig debatten om rentesystemet komme. Den er hjertelig velkommen.

Fraksjonssystemet som bankene benytter, altså å kunne låne ut 8,5 ganger egenkapitalen, er en gavepakke til bankene. Disse pengene kan de også legge renter på. Så når du betaler 1000 kroner tilbake på lånet ditt, kan banken låne ut disse igjen, pluss 7500 kroner. Slik fortsetter pyramidespillet. I USA har enkelte banker lånt ut over 300 ganger EK. Dette gjør at gjelden er større enn mengden penger. I Norge er den samlede innenlandske gjelden på 3664 milliarder (mars 2011), hvor husholdningene står for 2149 av disse. Dette medfører at Norge har en samlet nettogjeld. Som vi vet vil alltid et pyramidespill kollapse, og som vi vet er de alltid de som sitter på toppen av pyramiden som vinner, det er tross alt dem som startet spillet. Det ble ikke tatt diskusjon rundt fraksjonssystemet ved siste bankkrise, kanskje det er lurt å ta den før neste?

Dessuten er Norge med i omstridte IMF og Verdensbanken, systemer som ødelegger økonomien og selvrådigheten i land som kommer i gjeld til disse. Norge er tydeligvis veldig for, og det er bare å tenke på den kalde skulderen Norge (utenriksminister Gahr Støre) ga våre islandske brødre etter deres bankkollaps/bankran. Er det riktig å være bidragsyter til IMF og Verdensbanken når vi vet hvordan dette “fungerer”?

EU

Den Europeiske Union, gamle Europeiske Felleskap, begynte i det små som en liten handelsavtale om metall, ble et prinsipp om fri flyt av varer, tjenester og mennesker, og nå er argumentet at EU ble skapt for å skape fred i Europa. EU har nå utviklet seg til et byråkratisk monster. Som eksempel kan nevnes hvordan direktiver blir til. Et direktiv låter litt mindre formelt og ufarlig enn lov, men det er samme ulla. Det kan også kalles diktat eller instruksjon. Første er det møter blant EUs 27 kommisærer. Kommisærene er oppnevnte byråkrater, et fra hvert land, og møtene holdes bak lukkede dører. EU-kommisjonen består av to avdelinger (TFEU og TEU) og utgir nytt direktiv hver 3 arbeidstime året rundt. Det er uvisst hvor mange byråkrater kommisjonærene har under seg.

Etter at kommisærene har gjort sitt går direktivforslaget videre til neste ledd: Commitee of Permanente Representatives. Som det ligger i navnet er dette faste representanter, og de er også oppnevnte byråkrater. Deres oppgave kan sammenlignes med en lovkomite. Møtene foregår i lukkede rom. Så går turen til Council of Ministers. Også de er oppnevnte byråkrater og følger systemets møterutiner. De kan si nei til direktivet, og da er det slutt. Sier derimot ja, blir diktatet framlagt EU-parlamentet, som er eneste EU-organ med innvalgte personer. Parlamentet har anledning til å uttrykke sin mening om direktivet, men det har ingen besluttende myndighet.

EU-parlamentet har anledning til å uttrykke sin mening om et fremlagt direktiv, men parlamentet har ingen besluttende myndighet (!)

Er parlamentet negativt, kan EU-kommisjonen velge å overse dette. Sier de ja, går instruksjonen tilbake til kommisjonen, som da videresender (hendt at godkjent direktiv har blitt stoppet) dette til debatt blant medlemslandenes parlamenter. Som vi vet blir de aller fleste direktiver ikke debatterte på Stortinget. Sier medlemslandene nei, kan EU-kommisjonen velge å overse dette. Kommisjonæren kan gi medlemsland som ikke implementerer direktiv bot etter godt befinnende inntil medlemslandet innfrir. Det kan virke som om “Kommisær” ikke var en tilfeldig valg stillingstittel. Argumentet mot EU er like gangbart i dag som den gangen; at vi mister selvrådigheten.

Ved begge folkeavstemningene ble det hevdet at Norge ville bli et u-land og en teknologisk sinke hvis vi sto utenfor. Ap og H er for EU. V er for, men vil følge flertallet. FrP vil ikke ta standpunkt, men vil følge folkeflertallet, mens SV og Sp er imot. Blant det norske folk er det flertall i mot EU, motstanden øker og partiene kvier seg for å ta tak i saken. Merkelig, for dette er den eneste utenrikspolitiske saken det er stor uenighet om, og den debatteres ikke. Synd, for EU er verdt å debattere. Er for eksempel EU demokratisk? Er det folket, næringslivet eller politikerne som trenger EU? Trenger vi EUROen?

EØS-avtalen

Europeiske Økonomisk Samarbeid kom blant annet som en følge av norsk nei til EU i 1994. Nå hadde Norge og Statsminister Brundtland allerede skrevet avtale med EU, den såkalte Korfu-avtalen. Etter folkets nei måtte Korfu-avtalen tilpasses, og man implementerte i realiteten den gamle EF-modellen. Dette etter 130-35 i favør på Stortinget, som var over ¾ flertall som kreves ved Grunnlovsendring. SV og Sp stemte imot. EFTA (Liechtenstein, Island og Norge) ble opprettet, samt en tilhørende domstol (EFTA-domstolen) og ESA (overvåkningsorgan). Personer i disse organer er oppnevnte byråkrater.

EØS-avtalen er som EU-medlemskap å regne, bortsett fra at vi ikke har noen maktposisjon i systemet. Riktignok var mannen som foretrekker hemmelig diplomati, Thorvald Stoltenberg, avbildet som EUs fiskeriminister, men i følge han selv beror det hele på en misforståelse. Norge har delegater i over 200 komiteer, men ingen i de sentrale. EØS-avtalen koster oss årlig 10 milliarder kroner. Så langt har vi implementert 99,7 % av direktivene EU har pålagt nasjonen. Ca 70 % av lovene som blir innført kommer i fra EU, dette til tross for folkets 2x nei. Nå skal heldigvis avtalen snart fornyes. De som er for EU og ny EØS-avtale mener at Norge vil bli et isolert u-land om vi velger så stå utenfor, et nytt Nord-Korea, dog uten slemme lederne, vel og merke.

I og med at flertallet i folket er mot norsk medlemskap, og en EØS-avtale ikke må til folkeavstemning, blir det sannsynligvis ny EØS-avtale. Dessuten er det flertall i folket for EØS. Kjenner folket EØS-avtalens omfang og innhold? Er avtalen til befolkningens beste? Debatten har allerede begynt i visse kretser, og den kan komme til å prege høstens valgkamp.

Schengen-avtalen

Dette har etter hvert blitt en avtale omfattende 26 europeiske land, som omhandler grense- og pass-kontroll. Kongstanken var at dette skulle bli en avtale lik den de nordiske landene hadde seg imellom. Det var egentlig motstand mot Schengen-avtalen i Norge – man fryktet blant annet smugling. Men fordi Sverige, Danmark og Finland var for, og man ønsket å opprettholde den nordiske passfriheten, bøyet Norge av. Dette var i 2001. For de som husker passkontrollen 30 år siden har Schengen-traktaten egentlig ikke endret ting til det bedre, snarere omvendt. Du må fremdeles vise pass på flyplasser og ferger, både før avreise og ved destinasjon, og det foregår randomisert passkontroll. Nå blir vi og bagasjen skannet i metalldetektor før flyreise, og såkalte kroppsskannere er i ferd med å bli installert på flyplasser og havner i Europa. Det er fremdeles tollere på grensene, og varer må fremdeles fortolles.

I dag er tausheten øredøvende fra Stortinget om Schengen-avtalen, den har med andre ord blitt stilltiende akseptert. Kanskje det er på tide å ta debatten igjen? Skal vi ha grenser eller skal vi ikke?

GATT/WTO

General Agreement on Tariffs and Trades har vokst fra 23 nasjoner i 1947 til World Trade Organization og 125 stater i dag. Fra kun å omhandle industrivarer og handelspolitikk, har dette blitt til en svært omfattende og regulerende avtale. Norge tiltrådde GATT i 1948, og var “automatisk” med i overgangen til WTO i 1995. Det var lite debatt rundt overgangen, men det var motstand mot GATT i Norge fra flere hold, med dette dabbet ut da EF-spørsmålet kom opp på 70-tallet. Både proteksjonister, nasjonalister, bønder og fiskere var i mot GATT. De mente dette ville gå ut over sine næringer og vår handelsfrihet. Krigsveteranene mente at det var dette de blant annet kjempet i mot under krigen, og var derfor i mot GATT. Industrien og kapitalen var – og er, naturlignok for. I dag er motstanden mot WTO størst i de landene med dårligst økonomi.

WTO er likevel noe som igjen vil bli tema, ikke bare blant blitzerne, for avtalen må fornyes om noen få år. På de politiske nettsidene er det litt å lese om WTO. Det lille som blir sagt er at en god avtale er viktig. Så da er det vel innforstått at avtalen blir fornyet uten debatt? Trenger vi WTO? Er denne ordningen til folkets beste? Er denne ordningen til det beste for utvikling og frihandel, eller legger den begrensinger?

NATO

North Atlantic Treaty Organization ble grunnlagt utfra The North Atlantic Treaty i 1949, der 12 land undertegnet en forsvarsallianse. Norge ble med, men motstanden mot medlemskap var stor. Spesielt for regjeringspartiet Ap var dette en strihåret kamel å svelge, de hadde sett for seg en nordisk allianse. Grunnlaget for dannelsen av NATO var todelt: sikre fred i Europa og militært forsvar mot kommunistene i øst. I dag omfatter samarbeidet 28 land, og enkelte medlemmer av den tidligere kommunistiske Warsawa-pakten er nå innlemmet i NATO-alliansen, dette i takt med utvidelsen av EU. En teori som NATO nå følger er at angrep er det beste forsvar. NATO-styrker har vært i det tidligere Jugoslavia, er nå i Irak, Afghanistan og Libya, samt piratjakt utenfor Somalia og franske soldater er i Elfenbenkysten. Hvilket land får smake NATOs militære krefter neste gang?

Det kunne ha vært deg eller meg

Vi har soldater i Afghanistan for tiende år. Nesten 7000 nordmenn har tjenestegjort i landet. Det har kostet omkring 15 milliarder kroner og 10 soldater livet. Inntil nylig påsto forsvaret at de ikke hadde oversikt over antall skadde. Tallene de nå har lagt frem forteller at 839 soldater har fått fysiske mén. Argumentene for deltakelse har skiftet fra først å ta bin Laden, så frigjøre kvinner, for så å opprette demokrati og være lojal overfor våre alliansepartnere. Bin Laden er endelig bekreftet død, og andre nasjoner har fullført tilbaketrekning. Norge har hele tiden unnlatt å si noe om hvor lenge dette “engasjementet” skal vare, men nå har Obama sagt at USA skal begynne tilbaketrekning i 2014. Norge, ved utenriksminister Støre, har kommet til at den amerikanske beslutning er klok og Norge vil gjøre det samme – hvis situasjonen tillater det. Dette er taktisk smart, for det kveler diskusjonen om krigen og tilbaketrekning de neste 3 årene. Kanskje må man ha soldater der også etter 2014 – hvis situasjonen tillater det.

Etter at det begynte et mindre væpnet opprør i Bengazi (Libya), som Gaddafis militære naturligvis slo ned på, bestemte FN at sivile i landet skal beskyttes med bomber. Dette av humanitære grunner. Avgjørelsen ble tatt etter at flyforbud først ble innført, noe Gaddafi også godtok. Den skjulte begrunnelsen for invasjon er trolig gull og olje. Norge deltok aktivt med F16-fly. På 103 dager ble 570 “norske” bomber sluppet over ulike mål, som militærforlegninger, jernbane, broer, vannrenseanlegg, barnehager, skoler, sykehus og sentrale menneskers hus, som Gaddafis sønn og generaler. Deltakelsen kostet Ola og Kari Nordmann omtrent 2 millioner kroner daglig, altså totalt omkring 200 millioner kroner. Totalt er det sluppet over 5000 bomber over Libya siden den humanitære operasjonen begynte. Hvor mange drepte og skadde libyere er uvisst. Det er ikke offisielt rapportert om tap av vestlige liv i konflikten, men intervju med militært ansatt på likmottaket i USA sier at det kommer to-tre døde soldater fra Libya daglig. Det er allerede før den kommende bakkeinvasjonen, som er planlagt i september/oktober. Disse godt bevæpnede og trente soldatene er ment å bringe med seg fred til landet. Dessverre vil det bli et rent blodbad, da Gaddafi har delt ut minst en million Kalashnikov, samt granatkastere og antitankskyts til befolkningen. I følge Webster Tarpley har hver familie nok ammunisjon til å møte fire stridsvogner og 2-3 kompanier.

Avgjørelsen med å blande seg inn i et annet lands indre anliggender ble i Norge tatt over telefon (og SMS), av en enstemmig utvidet utenrikskomité – Stortinget ble altså ikke innlemmet i avgjørelsen om offensiv krigføring. Bare det er betenkelig. Fredsprisvinner Obama gikk altså til militært angrep på en nasjon med aktiv støtte fra fredsprisutdeler Norge. Det er grunn å diskutere hva våre politikere legger i begrepet “fred”. Spørsmålet blir: når har de sivile fått tilstrekkelig beskyttelse slik at bomberegnet kan opphøre?  Det har ingen ledere, verken politiske eller militære, klart å svare på. Er det når Gaddafi har gitt fra seg makten, noe som ikke var den offisielle intensjonen da flyforbud ble vedtatt? Det er allerede krig i Jemen og Pakistan, så da er det vel Saudi-Arabia eller Syria neste? Hadde det ikke vært mer riktig (og underholdende) at ledere som var uenige møtes til duell istedenfor å sende torpedoer?

På Stortinget er kun SV imot NATO, men har tydeligvis lært kamelsvelging av Ap. Men når makt og posisjon er viktigere enn partiprogrammet er det vanskelig å vite hvor dypt motstanden mot NATO egentlig er. Uansett må politikerne våre ta en alvorlig prat om vårt militære, dets funksjon og oppgaver. Er det tid for debatt rundt NATO-medlemskap, som de nå tar i Tyskland?

FN

Folkeforbundet ble dannet i kjølvannet av 1. VK, men ble kjølig mottatt, spesielt i USA. Folk der borte kjente de som sto bak organisasjonen. Norske politikere jobbet ved siden av, karrierepolitiske ambisjoner var lave og globalist var et fremmedord. Folkeforbundet visnet derfor og forsvant fra agendaen. Men ting endret seg med 2. VK. Det norske Storting var samlet for første gang etter krigen 25. juni 1945, det uten Statsminister Nygaardsvold. Dagen etter signerte Norge FN-pakten i San Fransisco. Her har det tydelig gått fort i svingene, og hvis man ikke tok debatten den gangen, da er det på tide nå. Noen mener at Norge ikke er medlem av FN, på bakgrunn av Stortinget ikke har diskutert eller stemt om dette. Var det derfor Trygve Lie ble utnevnt til den første Generalsekretæren, som motytelse?

FN har uansett vokst seg til et omfattende system som påvirker oss i stor grad. Så langt har over 60.000 nordmenn deltatt i fredsbevarende styrker. FN er dog mer enn våpen og uniformer, det er også Codex Alimentarius, Agenda 21 (og den tilhørende Fredrikstad-erklæringen), Verdens Helseorganisasjon, Befolkningskommisjonen, Torturkomiteen, IPPC (klimapanelet), Kontoret for utenomjordiske saker, Komiteen for fredfullt bruk av verdensrommet, Kontoret for nedrustningsspørsmål med mer.

Samtlige partier på Stortinget er for et sterkt FN. Men trenger vi egentlig FN? Ingen i FN er folkevalgte, men oppnevnte. Er FN demokratisk? Hva ville skjedd om vi ikke var tilsluttet FN?

Klimaavtale

Dette springer ut fra teorien om at vi har menneskeskapt globaloppvarming, fordi vi har brukt for mye såkalt fossilt brensel de siste 60 årene. Det er verdt å nevne at olje ikke er fossilt, men et organisk stoff. Begrepet global oppvarming har blitt erstattet med klimaendringer. Dette har medførte at alle endringer i klima, uansett om det er varmere, kaldere, våtere, tørrere, mer eller mindre vind, pekes det på menneskelig aktivitet og karbondioksid (CO2) som synder. FrP er tvilende til problemet, mens de andre partiene på tinget mener problemet er reelt, og at tiltak, som skatt på CO2, er nyttig. Dessuten jobbes det hardt for å få til en internasjonal avtale om begrensinger på utslipp av karbondioksid. Dette ble knust da det viste seg at IPPC hadde manipulert data, i den så kalte Climategate-skandalen, samt at de afrikanske landene skjønte at avtalen var i deres disfavør. Norge jobber aktiv med å fange den naturlige gassen, med den såkalte “månelandingen”.

Så får vi håpe at chemtrails ikke ødelegger for soling og bading. Er det mulig at den søkkvåte juli måned skyldtes det topphemmelige ”RAINDANCER”-programmet?

 

Vår luft består i hovedsak av (og avrundet) 78 % nitrogen, 21 % oksygen, 0,9 % hydrogen og 0,04 % CO2. CO2 er en liten, men viktig komponent i luften, spesielt for plantelivet som trenger CO2 i fotosyntesen. Kan fangst av CO2 medføre at vi kveler planteliv?  I og med at vi ekshalerer og promper CO2, vil det bli skatt for å eksistere? Debatten om menneskeskapte klimaendringer pågår livlig blant folk, men fra Stortinget er det taust. Det er leit.

Heldigvis er temaet en “on going” debatt på Nyhetsspeilet.

Staten Israel

I henhold til Balfour-avtalen som ble inngått under 1. verdenskrig, og det påfølgende “The British Mandate” ble jødene annektert et område i 1947 i datidens Palestina fra britene, som erstatning for nazistenes grusomheter mot dem. Etter britisk ønske ble avgjørelsen om tildelingen tilslutt tatt av FN, begge avgjørelsene imot araberlandenes vilje. I 1948 erklærte Israel seg som selvstendig stat, noe som skapte mer strid, da dette ikke var intensjonen til FN.

Det er derfor enkelte fremdeles ikke anerkjenner staten Israel. Etter tildeling av området har Israel stadig ekspandert (nesten tre ganger så stort) og konfliktnivået har vært særdeles høyt. Dette er en svært betent sak, som omfavner historie og religion langt tilbake i tid, med mange involverte og synspunkter. Samtlige parter i saken har skyld i hvordan saken står i dag, og samtlige parter benytter mange av sine ressurser for å ødelegge motstanderen. Situasjonen er ulidelig for den jevne israeler og palestiner. Den ene parten i angst og frykt, den andre i frustrasjon og nød. Det virker som om ingen av de semittiske lederne ønsker fredelig løsning, men stadig flere jøder i Israel har begynt å motsette seg myndighetenes politikk, blant annet med militærnekt og demonstrasjoner.

Det er kun SV som taler israelernes politikk i mot, og fronter boikott av varer, stopp av våpensalg samt selge israelske aksjer fra Oljefondet. Men ingen av partiene våger å ta kjernen i debatten: er Staten Israel løsningen? Hadde det vært mulig å lage Palestina/Israel til et religiøst fristed – uten våpen? Et Abrahams land? Stedene, monumentene og historien er der uansett, så det burde være mulig å få til en felles løsning. Samtlige semitter; både jøder, palestinere og arabere, fortjener og trenger fred. Ingen av de andre partiene våger å ta debatten.

Krig mot terror

Etter 11. september 2001 gikk verden av hengslene og vi fikk plutselig en ny fiende: terrorister i huler med skjegg og turban. President Bush lanserte” krig mot terror”. Enten var man med, eller så var man i mot, ergo terrorist. Norske politikkere valgt lett side. Å gå til krig med fysiske midler mot en ideologi virket som en god ide. Med “krigen mot narkotika” og “krigen mot fattigdom” i mente, så er det ikke vanskelig å gjette hvilken “suksess” dette blir. Etter “krig mot terror” ble etablert har det blitt bred innføring av overvåkning og kontroll. Nå skal kriminelle tas før handling, dermed er vi alle mistenkte. Dette for å avverge terror. Som vi vet er det større sjanse for å dø av et bistikk, drept av hjort eller drukne i eget badekar enn å bli drept som følge av terror. Det har blitt rapportert om at enkelte terrorceller har blitt pågrepet, men dette kan anses som skuespill, på lik linje som når tollere årlig minner norske avislesere på hvor farlig smuglersprit kan være. “De rammer oss med terror fordi de er misunnelige på vårt samfunn og friheten vår. Vi kan ikke la terroristene vinne”. Dette er vanlig fraser å høre. Men å innføre mer overvåkning og kontroll lar vi jo terroristene vinne. Den som gir opp frihet for sikkerhet får tilslutt ingen av delene. “Krigen mot terror” har utviklet samfunnet i retning av politistat.

Krig mot terror har styrket politiet, men ikke sikkerheten…

 

Dette har vært et brennhett tema de siste ukene etter attentatene 22/7, selv om attentat og terror har to ulike definisjoner. Så langt har “krigen mot terror” kostet store summer, og tiltakene har vist at Staten ikke engang kan beskytte seg selv. Det er nå viktig å debattere om frihet er viktigere enn illusjonen om sikkerhet. Det er på tide at partiene tar diskusjonen om retningen dette går – før det er for sent.

 

Oljefondet

Oljefondet, eller Statens Petroleumsfond, ble etablert i 1990, og første innskudd gjort 6 år senere. SV og FrP var den gang i mot Oljefondet. SV fordi de var i mot børsen, mens FrP fordi man burde bruke midlene når man fikk dem inn. Det er etablert etiske retningslinjer for hvilke bedrifter/næringer man skal holde seg unna, men det dukker med jevne mellomrom opp saker hvor disse er brutt. I dag er fondet på over 3 billioner kroner og har blitt det største i verden. Fondet vokser med 5708 kroner i sekundet.  Dette er blendende tall, men selve prinsippet om at Norge, som nasjon, skal drive med børsspekulasjon/markedsmanipulasjon bør igjen diskuteres. Rart kollektivistene i SV og Ap ikke tar debatten om dette.

En undersøkelse i Aftenposten nylig kunne fortelle at 4 av 5 nordmenn ikke visste hva handlingsregelen var. Dette er en avtale partiene på tinget, men unntak av FrP, har skrevet seg i mellom, om at det ikke skal brukes mer enn fire prosent av inntektene fra Oljefondet i Statsbudsjettet. Partiene mener dette hindrer overforbruk og inflasjon.  FrP vil bruke større del av inntektene, hvor disse i hovedsak skal gå til infrastruktur. De mener dette ikke vil drive inflasjonen. V mener at man ikke bør ha en mekanisk prosentsats, men være mer konjunkturtilpasset. Disponeringen av Oljefondet burde flere partier uansett være interessert i å diskutere, hvis man i det hele tatt skal ha noe slikt.

 

 Narkotikaforbud

I alle tider har mennesket ruset seg. Behovet for dette kan diskuteres, men det er en realitet. Før man begynte å sette vin og brygge mjød/øl, benyttet man stort sett naturens gaver, som urter, blader og bær. I Norge er fleinsopp mest kjent. Inntil på 30-tallet kunne man kjøpe alle narkotiske stoffer, som marihuana, heroin og morfin, på apotek. Sakte, men sikkert kom flere og flere forbud og i 1965 kom forbudet mot hasj/marihuana. Forbudene har skjedd i takt med at myndighetene har tatt over ansvaret for folks helse. Det er ingen naturlov som sier at narkotika er ulovlig, og hva som er narkotika er et definisjonsspørsmål. Dette er med andre ord et selvpålagt forbud vi har valgt.

Narkotikamarkedet fungerer som i alle andre markeder: så lenge det er etterspørsel vil tilbydere prøve å dekke behovet og maksimere sin profitt. Staten har i utgangspunktet fire muligheter: foreta intet, ta kjøperen, ta selgeren eller ta markedet. Logisk burde Staten tatt markedet, for da ville dagens selger forsvinne og man ville fått brukbar kontroll over kjøperen. Var det ikke det vi lærte under alkoholforbudet i årene 1916-1927?  Som vi har erfart har dagens politikk medført ulykke for en rekke brukere og gitt oss et stort kriminelt nettverk. Diverse politimenn (for eksempel Frank Serpico og Michael Ruppert) har d stått frem og sagt at det er CIA og politiet selv står bak det meste av dagens narkotikatrafikk. Det går med enormt mye skattekroner på myndighetenes kamp i å motarbeide virksomheten. Toll-, politi-, retts- og fengselsvesen benyttes, og andelen innsatte med narkotikarelatert dom er rundt 70 %.

Med noen år mellomrom dukker debatten om legalisering av hasj opp. President Clinton har innrømmet å ha prøvd hasj, men han inhalerte selvfølgelig ikke.

Stoltenberg vil la jointen gå rundt

Statsminister Stoltenberg har innrømmet å ha inhalert, og han kan erfare hvordan søsteren sliter med narkotika. Mulig dette påvirket det internasjonale panelet (GCPD) med bl.a Thorvald Stoltenberg i, som mente at krigen mot narkotika var en fiasko, og at flere land bør legalisere stoff, i første rekke hasj og marihuana. Hvorfor han sier “flere land” og ikke “alle land” er uvisst. Uansett er det lite bevegelse, selv om Portugal har myknet opp sin politikk. Lærdommen som følge av dagens narkotikapolitikk må gi ny debatt. Hvordan ville samfunnet sett ut hvis narkotika ble legalt? Som det var tidligere eller vil samfunnet kollapse i rus? Hvor mye penger hadde Staten klart å snu i sin favør og hva kunne disse ressursene gått til? Det er en evig debatt, og det er gode grunner til alltid å diskutere saken.

Avslutning om valg

Om et lokalsykehus skal ligge der eller der er med andre ord av liten betydning. Det samme er om en kraftkabel skal gå i luftlinje eller under jorden. Det er de store internasjonale sakene som påvirker oss mest, men det er dem det prates minst om.  Nå er det riktignok lokalvalg, men som vi vet er det ikke lokalsaker som blir diskutert i nasjonalt media. Enten så debatteres detaljer og retorikk, eller så er det generelt svada og tåkeprat. Om hvor mye mer som skal bevilges dit, men da må det tas derfra. Om at vi må velge mellom skole og helse, men militær eller skole ikke er et alternativ. De varme hendene det offentlige skal gi oss, som om de er noe varmere (eller kaldere) enn private hender. Det skal satses mer på helse, som de har gjort de siste 40 årene, i samme periode som befolkningens helse stadig har blitt dårligere. Det skal mer kvalitet inn i skolen, som om de ikke har sagt tilsvarende før. Hvorfor kunne de ikke innført mer kvalitet i løpet av de 6 første årene de “rødgrønne” har vært i regjering? Og hvordan definerer og måler man kvalitet?

Det er fattigdom som det offentlige må bekjempe. Etter at fattigdom ble tema i Norge etter krakket på 80-tallet har det aldri vært flere fattige, over 215.000 i følge regjeringens egne tall. Det er kriminalitet som skal bekjempes. Derfor lages det flere lover lages, og flere kriminelle skapes. Politiet har aldri fått flere midler, mens det aldri har vært færre patruljerende i nasjonens gater og fjorder. Det er alltid noe feil, de blir aldri ferdige, selv om Staten eser ut. Det virker egentlig som om politikerne skaper sin egen arbeidsplass. For hvorfor løser de et problem med å skape et nytt? Eller er det egentlig ingen problemer å løse? Trenger vi egentlig politikere? Har vi reelle valg, eller er systemet bare å vrake?

 

Det er valg. Har vi noen valg?

Partienes nettsider

SV: http://sv.no/

Ap: http://arbeiderpartiet.no/

Sp: http://www.senterpartiet.no/

KrF: http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/forside

V: http://www.venstre.no/

H: http://hoyre.no/

FrP: http://www.frp.no/

Videre lesning

Se også: Det er valg – Har vi noen valg? Del 2 av 2

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
87%
Opplysende
13%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Johannes Kvam
Samfunnsinteressert akademiker i 40-årene, som vet at "noen" endrer terrenget for at virkelighetens kart skal stemme. Samtlige artikler er opphavsrettbeskyttet/copyright. Alle kan kopiere deler av mine artikler, så lenge det henvises til denne nettsiden og forfatter. Ønskes en hel artikkel publisert på trykk eller annen nettside, vennligst kontakt forfatter.

Kommentarer

149 kommentarer på "Det er valg – Har vi noen valg?"

avatar
Nyeste Eldste
Palst
Abonnent

Fylkesting og Kommunevalg

Hans Gaarder
Moderator

TABU nr. 59 for norske redaktører og journalister: De store politiske partiene er en konspirasjon; Norge er ikke et demokrati, men et diktatur:

«I årene etter krigen ble grunnlaget for dagens norske dukketeater-demokrati, mao. diktatur lagt. Drapet på den staute Bondepartilederen Nils Trædal i 1948 bidro til å gjøre dette mulig.

Kjernen i det som skjedde har sitt opphav i den politiske kokelimonken rundt de enorme NORTRASHIP-beløpene som Arbeiderpartiets maktpolitikere hadde fraranet norske krigsseilere i kjølvannet av krigen. Dette store og skjulte pengebeløpet bidro til at flere umoralske politiske handlinger fant sted og en ikke-konstitusjonell praksis ble etablert gjennom stilltiende samtykker fra de andre partiene på Stortinget.

Et av punktene i denne uhellige og ikke-konstitusjonelle ”non-gentlemens agreement” var at Arbeiderpartiet, som ble styrt av en liten maktelite-klikk, den gang som nå, av de andre partiene ble gitt fri adgang til å begå grunnlovsstridige handlinger. Dette var konkret manifestert i at de andre partiene forpliktet seg til å unnlate å reise Riksrett mot de ansvarlige for Arbeiderpartiets brudd på lov og/eller Grunnlov, uansett hvor grove Arbeiderpartiets lovbrudd eller andre former for rikssvik måtte være.

Takket være medias svikefulle TABU-taushet mot Norges demokrati har denne praksisen vedvart i tiår etter tiår fremfor å ha blitt rykket opp med roten og avviklet, slik at det norske demokratiet kunne ha blitt gjeninnført.

Det faller inn i dette mønsteret at Loven om riksrett ganske enkelt ble fjernet fra Norges Lover for få år siden, praktisk talt uten debatt eller kritiske innvendinger fra media.»

Nyhetsspeilets har tidligere skrevet om dette, bl.a. her og her.

Hentet fra: Den samlede TABU-oversikten for norske media

Testen på om Norge er et demokrati eller et diktatur i 2011 er hvordan den høyst påkrevde oppvasken etter den norske regjeringens «frivillige» deltagelse i 3 måneders bombetokt over Libya vil arte seg.

Dersom Norge er et demokrati, må forsvarsminister, utenriksminister og statsminister – mao. hele regjeringen Stoltenberg II nå gå av.

De bør også stilles for en domstol – i mangel av riksrettsordningen som de selv har vært med på å fjerne for å gi seg selv frie tøyler og unngå å kunne bli stilt til ansvar for sitt maktmisbruk og kriminelle handlinger. Kanskje krigsretten vil være egnet?

Nå skal vi se hva det blir til.

FRIMANN
Abonnent

I disse høy tekniske dager burde da gå ann å lage følgende utiopisk parti.

Medlemmer i partiet, sender stemme på ENKELT saker til parti ledelsen, som igjen fremmer sine parti saker på vegne av parti medlemmene.

Kan jo ikke ha folkevalg for hvert enkelt sak, det kan jo til og med jeg skjønne. Og ikke alle ønsker å involvere seg så mye. Men da trenger enn ikke være med i partiet, bare stemme på partiet.

Kan lage det tekniske systemet jeg, er du med?

arifkarim
Abonnent

«Kan jo ikke ha folkevalg for hvert enkelt sak, det kan jo til og med jeg skjønne. Og ikke alle ønsker å involvere seg så mye. Men da trenger enn ikke være med i partiet, bare stemme på partiet.»

Der tar du nemlig feil. At folk flest idag ikke ønsker å engasjere seg i lokal, nasjonal og internasjonal politikk, har noe med 1000 års indoktrinering av eliten. Eliten, uansett form, vil aldri ønske seg et opplyst og kritisk folk som hele tiden er ute etter å ta disse maktmenneskene fra tronen. Derfor har de laget en syk komplisert penge- og skattsystem, der selveste statsministeren av landet ikke skjønner noe av reformsystemet som hans egen regjering har stemt under på:
«Det er et demokratisk problem at det er nesten umulig å forstå reglene for pensjon, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) da han møtte Norsk Pensjonistforbund i Bergen i dag.»
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article420040.ece

Når et godt utdannet samfunnsøkonom og lederen for nasjonen Norge ikke har en peiling på sin egen pensjonsreform, er det ikke så overraskende å vite IQ-en til de sauene han leder :D

Folket = makten, hvis man følger definisjonen på demokrati bokstavelig. Dagens representative demokratier er i praksis ubrukelig, og ekstrem urettferdig ovenfor nye ukjente partier, da våre medier dekker over 90 % av politiske nyheter fra partier som har regjert her i minst 50+ år: AP, Høyre, FRP, SP osv. Resterende gruppe av partier får ikke engang så mye som 1 % av mediedekningen, og de går under som planlagt i systemet:
«Selv om de stiller lister i alle fylker, blir ikke småpartiene garantert plass i NRKs valgsendinger. Nå anklager Pensjonistpartiet statskanalen for lovbrudd.»
http://www.dagsavisen.no/innenriks/valget2009/article430514.ece

Når det er sagt, anbefaler jeg alle å lese demokrati-komedie som oppstår ved følge av parlamentarismen:
«Det fins 26 partier å velge mellom før et valg i dag. Vår hjerne liker å tro at når vi velger å gi et parti vår stemme, så er dette et valg basert på fri vilje. Men er det egentlig det? Ca. 1 % av befolkningen stemmer på mindre partier og resten velger et av de store på streken og sånn har det vært lenge. De som styrer showet i dag er media og media styrer hvem du skal stemme på om du ikke er klart bestemt på hvem du vil velge. For media gir deg informasjon om hva de forskjellige partiene mener om saker, de går til angrep på enkelte politikere som snubler i karrierer og kan ødelegge mye i forhold til stemmer. Faktisk så er det media som styrer hva politikere forteller deg gjennom sine spørsmål når journalistene er ute i felten.

Toppen av isberget var parodien av en valgkamp i 2009 hvor media hauset opp Jens mot Jensen, hvor Erna fikk en statistrolle på slutten og folket kjøpte det. “Hvem av dem skal du stemme på?” var det mange som spurte i den perioden, hehe, var alltid svaret – ingen. Foruten de faste stemmene til Arbeiderpartiet tipper jeg godt over 80 % av de nye stemmene deres ved dette valget var fra folk som ikke ville ha Siv Jensen inn i regjering. En cocktail av tv-skjermer, forsider i de største avisene og mye radio førte til hard kamp mellom de “rød-grønne” og de borgerlige, en sjarmerende og manipulativ måte å sørge for at ingen småpartier får oppmerksomhet og at statsministerrollen står mellom tre personer.»
http://www.abcnyheter.no/meninger/borger/110415/demokratiet-norge

Når så lite som 5 % av befolkningen har noen gang hørt noe om de nye småpartiene i mainstream medier, er det ikke så rart at ubevisste sterkt manipulerte «velgere» bare stemmer på det udemokratiske media (fjerde statsmakt) «anbefaler» til dem å velge. Ingen frie valg, kunn spill for galleriet. Hvem skal endre dette tulle valgsystemet? :D

FRIMANN
Abonnent

Veldig glad om jeg tar feil i den politiske interessen blant folket, desto bedre for det fremlagte konseptet.

Så hva synes du om tanken på at parti medlemmer stemmer over enkelt saker om hvordan saker skal fremmes?

Gjerne gjennom en nettside med liste over, og tilhørende objektiv informasjon fra begge sider, kan hvert parti medlem stemme hva de mener er riktig. Ergo plasseres makta i folket, der hvor den hører hjemme.

Om noe slik kommer fra grasrota (noe nesten ingenting gjør lengre), tror jeg det kan nå langt. Nøkkelen er at det kommer fra rota, og ikke blir tredd ned fra det etablerte.

FRIMANN
Abonnent

Ideelt sett, og som mål hadde det vært flott om alle kunne stemme på enkelt saker direkte.

Men der er vi ikke i dag. Og ønske tenking alene vil ikke kunne få oss dit. Gjeldene system må brukes for å endre systemet.

Det vi kan gjøre i dag, er å samle par tusen underskrifter, og stifte parti. Opprette et teknisk system hvor partimedlemmer setter partiets agenda,
Noe spesielt blir det da at de som oppretter partiet vet ikke selv hva partiet står for, annet folkets stemmer. Kan jo spekulere hvordan det blir, kommer jo veldig an på «typer» personer som er med i partiet.

Fult mulig det ville ende opp med en agenda jeg personlig ikke er for, men så handler det heller ikke om hva jeg liker, men å gi makten til folket.

Bb
Anonym

«Gjeldene system må brukes for å endre systemet.»
Men hvis det systemet vi har er gjennomkorrumpert til det punkt hvor det er umulig å få til noen som helst slags endring, hvordan kan du bruke et slikt system til å forandre noe som helst

discodisco
Abonnent

av ren nysgjerrighet, mener du at absolutt alle saker burde blir lagt ut til direkte avstemning? Eller bare et utvalg? Hva slags retningslinjer foreslår du om det bare er et utvalg saker som skal stemmes over?
Og hvem er det som skal utarbeide forslagene til hva det er som skal stemmes over?

arifkarim
Abonnent

«Så hva synes du om tanken på at parti medlemmer stemmer over enkelt saker om hvordan saker skal fremmes?»
Indireke demokrati er gammeldags, fra tiden da det var vanskelig å få kontakt med stortinget direkte for alle og enhver. Derfor valgte man å dele landet i soner og representanter basert på folketall. På den måten kunne representantene stemme / bestemme politikk på vegne av sitt folk. Denne måten på demokrati var veldig lurt og praktisk i gamle tider, men ikke idag, da over 98 % av norske hjem har tilgang på nett, der norske 5-åringer befinner seg på nett, og så å si «alle» videregående elever har med sine egne pc-er. Derfor kan ikke ukjennskap til pc være hinder for ikke-innføring av direkte-demokrati der velgerne kan stemme over alle mulige saker istedenfor korrupte globalist politikere. Hvis folket velger «feil» i begynnelsen, «lærer» de av sine feil og dermed stemmer riktig etterhvert. Media kan da ikke lenger «selge» sine nyheter om skandale-politikere, heller selger de nyheter om de belyste sakene publikum skal stemme over. Da kan heller ikke de «forskjellige» partiene med hvert sitt agenda komme med «forslag» over hva folka skal stemme på. Folka gjør dette selv etter menneskelig fornuft. Dermed skapes ekte-demokrati over dagens falske-demokratiens grav!!!

arifkarim
Abonnent

Jens Bjørneboe om makt og religion:
http://www.youtube.com/watch?v=_jGxeEp7L8Q

Jens Bjørneboe om anarkisme og frihet
http://www.youtube.com/watch?v=36VT6BfKIVU

Jens Bjørneboe som forfatter og samfunnskritiker var sterkt imot dagens parlamentarisme der «vinneren» for valget blir gitt 4 år med ukritisk makt ovenfor en hel nasjon. Selv med bestandig mulighet for mistillitsforslag mot sittende regjeringen, har den blitt brukt i praksis bare 2 ganger. Mao, samtlige regjeringer Norge har hatt, har vært stortsett «enige» i det politiske landskapet, og en reell radikal opposisjon har ikke eksistert på Stortinget bortsett fra de få overnevnte tilfellene.
http://snl.no/mistillitsforslag

Dagens demokrati = parodi :D

FRIMANN
Abonnent

Jeg tror dagens demokratier er nøyaktig hva det var ment til å være av dens oppfinnere. Men ikke hva folket ble fortalt det skulle være.

Jens Bjørneboe og flere andre sier veldig mye bra, så de har lagt et grunnarbeide. Men det hjelper ingen, dersom ingen gjør noe. Og bare trøster seg med det som er sagt. Mens vi venter på at «superhelter» skal komme og redde dagen, slik vi er blitt vant med i filmer og bøker.

De kommer ikke, den eneste superhelten vi har er, DEG. Den eneste superhelten du har, er DEG.

Det er tid for HANDLING, ikke kritikk av det som allerede er.

ye
Anonym

Valg? Ja, det har vi. Et personlig valg om vi vil fortsette å la oss lure av et teater av en Regjering og et Storting der presidenten og representantene under ed ville få problemer med å si at de jobber for Norge og norske interesser og forklare hvordan det er mulig å være med i partiet En Verden, med den politikken det jobber for, SAMTIDIG som de er representanter for et annet!

The PHARISEES are the politicians.
———–
God’s PERFECT Laws are called «The Laws of LIBERTY» because they are designed to leave people perfectly free to do whatever they like, providing that they keep HIS Laws.

They are not OPPRESSIVE like man-made laws which selfish men made-up to suit themselves and their own greedy desires and to force others into submission and slavery to themselves and their home-made rules.

God’s Laws are also The Laws of TRUE justice, not man’s distorted opinions of what is justice to them. Each man’s idea of justice is only what seems just to himself and as men are unjust themselves, so is their idea of justice. So therefore there can NEVER be TRUE justice under man’s rule. Only God is impartial, unbiased and just and therefore His Justice, IS JUSTICE.

His Laws guarantee freedom from OPPRESSION by selfish powerful people.

You all know about The Ten COMMANDments because you were taught about it in school. They left out the part about The Laws and Economic Policy to keep you in the dark, so that you would not rebel against their laws and economic policies under which they rob and oppress you. You are here because you did.

They know that, if you read God’s Laws and Economic Policy, you would throw man-made laws out of the window and set yourselves free from their oppression.

The Bible is NOT a religious book in the way that you understand religions with churches and ceremonies.

It is a Book sent by God – The King and Ruler of The Universe and in it are the answers to ALL the ills of the world and to your own personal problems.

It teaches you unselfishness; love; the right way to live; how to relate and behave towards your neighbours; how to teach your children the right values and bring them up correctly and everything you need to know in order to live in harmony with your surroundings, both people and nature.

Jesus the Nazarite needed no gun or other weapon to fight evil. The only weapon he used was the greatest and most powerful weapon on Earth, which is far more powerful than any gun or even nuclear weapon, the TRUTH.

The Truth will remove any mountain of evil.

http://jahtruth.net/prison.htm

Terje
Skribent

Det spiller ingen rolle på hvem du stemmer, det blir ingen forandring. Det som er merkelig, om jeg sier jeg ikke skal stemmer blir folk forbanna. Her kan man tydelig se hvor hjernevasket folk er. Jeg stemmer ikke på noen, det er min måte å si fra hva jeg synes om demokratiet.
Vi lever i en illusjon og i et kamuflert diktatur. De som kommer til makten har kun en liten ramme de skal styre innenfor alt på utsiden av denne ramma kan de ikke bevege seg. Min oppfordring til folk ikke stem på noen av de.

bardun
Abonnent

Terje sier, la oss si at alle stemmer De grønnes liste, Hva skjer så?

Da skjer det at De grønnes liste får hundre prosent av stemmene og ikke femtifem – og dem grønne ville dominere alene på stortinget.

Og hvem er det som skulle informere om hvilke rammer?

Handlingsregelen, ”bruk av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland” er det bred enighet om i stortinget.
Men etter å ha fått hundre prosent av stemmene, kan De grønnes liste forandre denne regelen som dem vil.

”Men uansett ville ikke denne regjering blitt gammel”
Nei? men det er det vel velgerne som bestemmer …?

”Hopp ut av systemet og la være å stemme …”

Hvordan tror du det hadde blitt i landet om absolutt ingen – altså ikke en eneste én hadde gått til valgurnene?

Hvis ingen hadde ønsket en demokratisk mulighet til å velge dem folka som en hadde mest tru på …

Hadde ordninga med valg av lokale og rikspolitiske pratmakere blitt opphevet da?

Tror du ikke resultatet da hadde blitt det diktaturet som du snakker om … ?

Gratulere.

Terje
Skribent

Det er bedre med et åpen diktatur en en kamuflert diktatur. Når jeg sier 55 % var det bare et eksempel for da ville de få full flertall. Om ingen stemte ville de selvfølgelig gått inn i seg selv og prøvd å funnet ut hva som er galt. Dette med rammer, du er en smule naiv hvis du ikke tror de har en ramme på hvordan de kan lede dette landet.

BelzeBob
Abonnent

Hmm ja, jeg bodde lenge i Vietnam. Et typisk «åpent diktatur.» Der la jeg merke til at folk flest hadde ingen illusjoner om at de levde i … et diktatur. Mens her i de «frie landene» kan vi aldri bli fri så lenge vi er overbevist om at vi allerede er fri.

Samtidig: med det lovverket vi faktisk har burde det ikke være umulig å få til forandringer. Hovedproblemet tror jeg ligger i det jeg nevner: at alle tror de allerede er fri og at alt (bortsett fra små detaljer) egentlig er i skjønneste orden.

BelzeBob
Abonnent

Jeg tror faktisk jeg er uenig. Systemet vi har er gjerne greit nok – spørsmålet er bare om vi kan bruke det til vår fordel. Hadde 9 av 10 stemt på Kystpartiet så hadde nok Kystpartiet fått fullmakt til å gjøre de forandringene som de vil gjøre.

Det jeg ser som det store problemet er at 9 av 10 med stemmerett kommer til å stemme på de store partiene som i bunn og grunn er samme parti, men i forskjellige innpakninger. Eller – de lar vær å stemme. Når flertallet av stemmene er for AP/SV/Høyre/FrP så må man jo si at dette er «folkets vilje» og at det er helt demokratisk og rettferdig at disse partiene kommer til å fortsette å styre – for det er jo det folket sier de ønsker.

Joda – vi kunne også demonstrert i gatene og krevd at Norge drar seg ut av EØS, ettersom det norske folk faktisk stemte imot EU-medlemskap. Men noen må organisere en slik demonstrasjon. Jeg nevner EØS ettersom dette er den eneste saken jeg kommer på der folket klart og tydelig sa nei til noe som regjeringen allikevel gjennomførte.

Det vi mangler er en gressrot-bevegelse. Dessverre fins det ikke i Norge for (nesten) alle tror at de store partiene kan representere deres interesser. Jeg skal stemme på Kystpartiet fordi de står for verdier jeg er ganske enig i, men det hadde vært mye bedre om det var et parti som var mye større og som favnet om majoriteten av de som er misfornøyde istedenfor bare en liten minoritet.

Hvorfor har vi i det hele tatt partier? Jeg mener det er helt unødvendig. Det rekker at vi har en grunnlov – og velger inn representanter som skal håndheve denne grunnloven på våre vegne.

BelzeBob
Abonnent

Jeg skal stemme Kystpartiet og oppfordrer alle til å gjøre det samme.

Taita
Abonnent

Hvor bor du? Er du ikke redd for den store bølgen?

skeptisque
Abonnent
skeptisque

Hvorfor skal man være redd for bølger?

Taita
Abonnent

Vi trenger ikke frykte døden i den forstand at sjelen varer evig, men vi har et ansvar i å ikke la vår art dø ut. Selv om vi ikke er helt perfekte i gensammensetningen er vi absolutt verdt å redde, millioner av år er lagt inn i den vi er nå, så det ville være synd om alt ble slettet.

Terje
Skribent

Det finnes ingen død så det er intet å frykte.

Taita
Abonnent

Godt spørsmål, skeptisque, egentlig har vi jo ingenting å være redd for :-).. men noe må man underholde seg med mens man er her. Hvis mange har fortalt deg at det er store sjanser for en bølge på 200 meter, vil du etterhvert tenke at en tur på fjellet kanskje ikke er så dumt. Veldig mange av de klarsynte sier at dette er bare tull. Hyttetur er koselig uansett.

BelzeBob
Abonnent

Jeg bor ved kysten. Nei, jeg er ikke redd for den store bølgen. Vi skal alle dø en dag.

bardun
Abonnent

Slapp av gudfrid, BelzeBob lever evig – døden er en illusjon?

Plutselig en dag, skal du se, om hundreogfemti år eller så, kommer han nok stille og umerkelig gjennom hytteveggen din på fjellet.

Der vil dere sitte med hver deres ko-ko og speide etter bølger som kommer rullende og buldrende innover de langstrakte vidder mens BelzeBob spiller hardrock på sin harpe …

Men ute på tunet ved solens barm,

danser to alver arm i arm.

BB og gudfrid i heftig sving,

med Nyhetsspeilets lesere i ring omkring.

Taita
Abonnent

Bli med på hytta mi på fjellet? Reiser 26. okt, jeg må på PJ Harvy konsert 25., ellers ville jeg helst reist tidligere. Jeg vil ikke at du skal dø enda.

MAJA
Abonnent

Det later til at de fleste menensker i Norge idag er overbeviste om at vi har demokrati , spesielt etter tragedien 22/7 , da de fletse synes statsminister Jens Stoltenberg taklet ulykkenså flott, Selv stod han og talte med en retorikk som minnet underlig om retorikken tilBush etter 2001 , han snakket om «mere demokrati, inkludering og åpenhet » . Enten har man demokrati eller man har ikke .
Etter denne tragedien hadde vi en diskusjon på facebook om grunnene til at detet skjedde i Norge , i fredelige lille Norge som aldri gjorde noen fortred . Hvis noen tror det, bør de se Erling Borgens»Ett lite stykke Norge » hvordan Norge lånte ut disse Arthur- missilene som kan spore opp menenskelig aktivitet på flere kilometers hold .
En venn ringte fra ett annet fylke, han hadde fått beskjed av lensmannen i bygda at han måtte komme inn til en samtale med PST på bakgrunn av noen kommentarer han hadde skrevet på en diskusjon ang, 22/7 , nemlig at dette jkan AP skylde seg selv . Vi bestemte oss for å dra opp og vœre vitne til dette utstyrt med opptaker , vi vet alle at en vanlig metode for å tie ihjel menensker i Norge , er innesperring på psykiatrisk sykehus med tvangsmedisinering.
Lensmannen var ikke videre glad for vår tilstedevœrelse , men han fortalte Lars Rønbeck og meg at det var barnevernet som hadde kontaktet PST , som igjen hadde kontaktet lensmannen og han kontaktet denne mannen. Bakgrunnen var at denne mannens datter og svigersønne, som i 5 år har blitt tyrakkassert av barnevernet hadde innkalt disse til ett møte hvor foreldrene fikk beslkjed om å finne fosteforeldre selv til de to barna sine ellers ville barnevernet finne noen langt borte, slik at de ikke ville se barna sine igjen . Det ahr aldri foreligget ett eneste vedtak , moren har ett liten talefeil , som er en fødselsskade og har blitt tvunget inn til latterlige IQ- tester som bare barnevernet har fasit på.
Lensmannen opplyste at PST var blitt frahindret fra å møte , men i utgangspunktet var hele saken grei, han ansa plutselig ikke denne mannen som noen fare for samfunnet og smilte blidt da vi spurte grunnen til at barnevernet trakkasserte familien, brøt Grunnlovens §102, menneskerettene og Barnekonvensjonen .
Vi har aldri hatt demokrati i Norge , men Norgespartiet ønsker å innføre DIREKTEDEMOKRATI etter mønster fra Sveits.
Fler og fler kommer til den erkjennelsen at vårt Demokrati ikke fungerer etter intensjonen som skal være – «Et Representativt Folkestyre».

Vi har istedet fått et fullstendig udemokratisk og langsiktig gjennomført PARTIKRATI.

Det er et Partikrati som over lang tid nå har vist seg å ta sine beslutninger langt over hodene på Det norske folk.

Vi ønsker altså å få etablert et realistisk demokrati, et reelt demokrati, et realdemokrati som er ensbetydende med Direktedemokrati.

I et Direktedemokrati er det folket som bestemmer og politikerne som ydmykt må stå med lua i hånda.

Vær oppmerksom på – kjære leser – at Norgespartiet har definert seg ut av den tradisjonelle Høyre/Venstre aksen fordi vi ikke vil være en del av dette politiske illusoriske og direkte udemokratiske rammeverket. Les her om vår «Ideologi»

Vår «ideologi» for å si det sånn, er folket og nasjonen Norge. Og med det som grunnlag vil vi bygge et Norge basert på Direktedemokrati, altså et realistisk og reelt demokrati. Et realdemokrati som er det samme som Direktedemokrati.

Under et Direktedemokrati så vil denne såkalte Høyre/Venstre aksen automatisk bli avviklet og gå over i historien. Dette fordi vi ikke behøver disse ideologiene lenger da det er folket og nasjonen som skal være «ideologien».

Et flerpartisystem vil fremdeles være nødvendig under et Direktedemokrati, men partiene vil måtte kjempe på en annen måte enn i dag for å profilere sin politikk.
«Les mer»:http://norgespartiet.no/component/content/article/228-vi-vil-gi-norge-direktedemokrati.html

Maarit M. Hanssen
Skribent

http://valg.tv2.no/velgerguiden/soek/?query=maarit%20hanssen

Jeg synes at Nyhetsspeilet bør oppordre folk til å stemme ved årets kommunevalg.Det finnes mange alternative små lokale partier å velge mellom.Jeg selv har valgt å stå på De Grønnes liste i Drammen denne gangen.Jeg tenker som sådan at om jeg overlever dimensjonsskiftet sammen med en gruppe bevisste mennesker,så kan overgangen bli lettere.

Terje
Skribent

La si alle stemmer De grønnes liste, Hva skjer så? Om de fikk la si 55% av stemmene ville de selvfølgelig komme i regjering alene. Det første de ville blitt informert om er hva rammen de skal holde seg innfor inneholder. Altså i teorien må de følge handlings reglene og kun flytte noen milliarder hit eller dit. Altså den politikken som føres i dag vil i virkeligheten føres videre. Om de skulle bevege seg utenfor de gitte rammer vill de på sikt funnet en måte og avsette denne regjeringen. Siden de har 55% kunne de selvfølgelig ikke bruke mistillitsforslag. Men uansett ville ikke denne regjeringen blitt gammel. Det systemet vi har i dag funker ikke så lenge vi bor i et kamuflert diktatur. Så min oppfordring er ikke sløs energi på et korrupt system, om du stemmer er du med på og støtte dette kamuflerte diktaturstyret. Hopp ut av systemet la være og stemme.

Terje
Skribent

Jeg vet men stemmer heller ikke ved lokale valg, det gir meg ikke noe om de bestemmer hvor lenge de skal være lov og skjenke. De gjør uansett hva de vil. Har de bestemt å legge ned en skole gjør de det uansett hva folket måtte mene. Det er det jo flere eksempler på rundt om i landet. De unge har ikke noen tilbud pga av spare tiltak i kommunen. Så hvorfor bry seg egentlig?

Maarit M. Hanssen
Skribent

Du snakker om stortingsvalg,Terje. Dette valget den 11. og 12. september er kommune,-og fylkestingsvalg. De nære ting. Derfor synes jeg det er viktig. Forresten, som utlending kan jeg stemme kun ved kommunevalg. Er ikke norsk nok for å få lov til å stemme ved stortingsvalget.

bardun
Abonnent

Maarit, du som finsk; hvordan er den finske valgordning når det gjelder utlendinger i Finnland og dem som ikke er finsk nok?

BelzeBob
Abonnent

gudfrid sier:
24. 08. 2011 kl. 08:58

«Bli med på hytta mi på fjellet? Reiser 26. okt, jeg må på PJ Harvy konsert 25., ellers ville jeg helst reist tidligere. Jeg vil ikke at du skal dø enda.»

Takker for tilbudet! Du er snill, men jeg har dessverre andre planer. Neida, bølgen tar meg ikke. Jeg har redningsvest og gummibåt + avtale om direkte levering til paradiset om noe allikevel skulle gå galt.

Valg:

Enig med Maarit i at vi bør stemme. På et av de små og uavhengige partiene. Kystpartiet, Vigrid, Pensjonistpartiet, Norgespartiet e.l. Er personlig litt skeptisk til De Grønne ettersom jeg frykter de vil ha mer øko-fascisme – noe jeg er imot. Agenda 21, lyspærebytting, øko-skatt osv. Anyway: alt er bedre enn sosialistene/AP-mafiaen.

rarplanet
Abonnent

Er Norgespartiet bare et prosjekt ennå? Trenger de underskrifter for å etablere seg?

Vi trenger en Ron Ola Norman Paul. Demokrati i Norge har vært en illusjon siden krigen. Det slo meg når jeg så på partiene bed forrige valg. Da var jeg såvidt det var mydig. Så bestemte meg for å boikotte…
Når man blir noe eldre forstår man at man ikke kan endre ting på den måten. Hehe…

BelzeBob
Abonnent

Gudfrid: en hyttetur med deg hadde selvfølgelig vært kjekt. Men jeg er redd jeg har andre forpliktelser i oktober. Men la meg tigge om hytteplass når jeg ser bølgen i horisonten.

Mole
Abonnent

Arbeiderpartiet har fått over syv millioner kroner fra «rike onkler» i fagbevegelsen. Venstre har bare fått 20.000 kroner.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4205596.ece

Mole
Abonnent

Der påstår han at det er sludder at valgkampen startet 13. august. I stedet hevder kommunikasjonsrådgiveren at Arbeiderpartiet, med Jens Stoltenberg i spissen, har drevet valgkamp siden statsministeren ble intervjuet direkte på NRK i 20-tiden fredag 22. juli.
http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg2011/1.7766452

BelzeBob
Abonnent

bardun sa:

«Der vil dere sitte med hver deres ko-ko og speide etter bølger som kommer rullende og buldrende innover de langstrakte vidder mens BelzeBob spiller hardrock på sin harpe …

Men ute på tunet ved solens barm,

danser to alver arm i arm.

BB og gudfrid i heftig sving,

med Nyhetsspeilets lesere i ring omkring.»

:D Winner!

DocTore
Abonnent

Terje har rett, – i hvertfall når det gjelder de partiene som nå er i posisjon. (De er som et flerhodet troll. Deres moral er avskyelig!)

Det er imidlertid hederlige enkeltmennesker, på de fleste lister, men de eneste brukbare «partiene», har liten mulighet i dagens system, som favoriserer de store.

Jeg liker Gerald Celente, når han kaller seg en «politisk ateist». og går inn for Direkte Demokrati. («Democracy 2.0» – «Let the people vote !»). http://www.youtube.com/watch?v=xduuDFkp1O4
Prøv å tåle Alex Jones – som intervjuer, selv om han er litt «underlig»…

(Det kan hende jeg går og ser på listene, men jeg tviler på at jeg stemmer… Jeg støtter ikke det styresettet vi har, selv om det finns værre…)

Monica Waade
Skribent

I henhold til valgloven kreves det ikke mindre enn 5000 underskrifter i løpet av et kalenderår, så Norgespartiet behøver underskrifter for å bli registrert i Partiregistret ja. Man kan laste ned liste og bidra til innsamlingen av underskrifter, se nettsiden deres.

http://norgespartiet.no/forside.html

Kravet om hele 5000 underskrifter er regjeringens middel for å holde andre borte fra styresettet deres og man kan spørre seg hvorfor de er redde for konkurranse. De vil selvfølgelig ikke at noen skal tråkke i salaten og jobbe mot deres agenda som er å la internasjonale krefter oppløse Norge som selvstendig nasjon.

Fordi Norgespartiet, så vidt jeg vet da, er de eneste som jobber for at landet vårt skal forbli i våre hender samler jeg underskrifter for dem.

Monica Waade
Skribent

Dette svaret mitt er til rarplanet, det skjedde en feil da dobbelpostingen hans ble slettet så svaret mitt havnet her bak. :-)

Sigr Huginsson
Skribent

Veldig bra og utdypende artikkel. Men du har glemt noe uvesentlig. De små uvesentlige partiene som bla, kystpartiet, miljøpartiet de grønne, DLF, Pensjonistpartiet, og Samfunnspartiet. Hvorfor er det slik at micropartier forblir micropartier?

Småpartiene er vant til å være i skyggen av de etablerte partiene, hvor de må slåss om oppmerksomheten.

– Det er enda tøffere for oss å komme gjennom media når valgkampen er såpass kort. Derfor satser vi enda mer på sosiale medier og å være ute på stand for å møte folk direkte, sier Marcussen.
– Frustrerende

Selv om hun har forståelse for at mediene skriver mer om stortingspartiene, blir hun ofte frustrert.

– Jeg blir irritert når vi har prøvd å få en sak i media i en uke, uten å få respons. Så kommer Venstre eller Senterpartiet og mener akkurat det samme, og får store oppslag. Da handler det ikke om saken, og det er frustrerende, sier Marcussen.

Men vi holdes utenfor når det arrangeres større møter og TV-debatter. Hvordan gagner dette demokratiet, når bare partiene i posisjon får komme til ordet?, spør Svend Haakon Jacobsen, leder for Norges kommunistiske parti (NKP).

Han viser blant annet til det planlagte folkemøtet i Trondheim 7. september, hvor bare 11 av de 13 partiene som stiller til valg, er invitert. NKP og Kristent Samlingsparti får ikke komme.

– Når vi ikke er sammen med de andre partiene i mediene, oppfattes vi ikke som seriøse. Det er sjikanering og en måte å usynliggjøre oss på, sier Jacobsen.

På Karl Johan har også Kristens Samlingsparti, Det Liberale Folkeparti og Pensjonistpartiet stand.

– Vi har ikke økonomi til å kjøre annonsekampanjer slik de store partiene gjør, og får ofte beskjed om at det ikke er plass til leserinnleggene våre i avisene, sier leder for Pensjonistpartiet, Einar Lonstad.
http://www.abcnyheter.no/nyheter/110823/smapartiene-foler-seg-utestengt

Fakta: Private gaver i 2011

Arbeiderpartiet
Totalt: 7 035 000 kr
5 millioner kr i fagpolitisk støtte fra LO hvert år.
250 000 kr fra Fagforbundet hvert år.
1,2 millioner kr i valgkampstøtte fra Fellesforbundet
300 000 kr i valgkampstøtte fra Norsk nærings- og nytelsesmiddelforbund (LO-forbund)
225 000 kr i valgkampstøtte fra Forbundet for ledelse og teknikk (LO-forbund)
50 000 kr i valgkampstøtte fra Norsk Arbeidsmannsforbund (LO-forbund)
225 000 kr i valgkampstøtte fra Forbundet for ledelse og teknikk (LO-forbund)
Gaver under 10 000 kr ikke inkludert.

Høyre
Totalt: 1 155 000 kr
50 000 kr fra Mustad Industrier AS
100 000 kr fra Bjørgvin AS
250 000 kr fra Sundt AS
50 000 kr fra Belships AS
200 000 kr fra Parra Eiendom AS
225 000 kr fra Høeg Autoliners AS
50 000 kr fra Harald Moræus-Hanssen
30 000 kr fra Lorentzens Skibs Management AS
50 000 kr fra Nordic Shipping AS
150 000 kr fra Wilh. Wilhelmsen ASA
Gaver under 30 000 kr ikke inkludert

FrP
Totalt: 624 415 kr
250 000 kr fra Sundt AS
150 000 kr fra Willhelmsen Holding ASA
50 000 kr fra Ferncliff TIH AS
75 000 kr fra Høegh Autoliners
Andre: 99 415 kr

Senterpartiet
Totalt: 1 395 943 kr
285 943 kr fra privatpersoner
110 000 kr fra Fellesforbundet
1 000 000 kr fra Fagforbundet

KrF
Totalt: 1 204 000 kr
15 000 kr fra organisasjoner
1 189 000 fra privatpersoner

SV
Totalt: 307 825 kr
12 825 kr fra privatpersoner
15 000 kr fra Norsk Arbeidsmandsforbund
60 000 kr fra Norsk Nærings- og Nytelsesarbeiderforbund
220 000 kr fra Fellesforbundet

Venstre
20 600 kr fra enkeltpersoner

Rødt
Har i følge valgkampansvarlig Marie Sneve Martinussen ikke fått noen større private gaver til årets valgkamp, men har en valgkampinnslamling blant medlemmer og støttepersoner frem mot valget. Tidligere har det kommet inn 150-200 000 kr.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4205596.ece

Valgresultatet er derfor i grunn et resultat at partiske medier og hvilket parti som har størst kapitalistisk nettverk og «uavhengige» proxy organisasjoner som fremmer deres politikk i forskjellig look slik som LO, som i gjen bruker medlemskontigenten til folk arbeiderpartiets valgkampanjer.

FRIMANN
Abonnent

«5 millioner kr i fagpolitisk støtte fra LO hvert år.
250 000 kr fra Fagforbundet hvert år.
1,2 millioner kr i valgkampstøtte fra Fellesforbundet»

Dette er jo horribelt, hvorfor finner «opposisjonen» seg i dette?

Med fare for å høres kommunistisk ut, så burde vel alle parti mer eller mindre ha like støtte. Regjerings og kommune politikere får vel lønn uansett?

Johannes Kvam
Anonym
Johannes Kvam

Det kommer en del 2 om noen dager, som vil inneholde de innenrikspolitiske sakene, samt også litt om småpartiene du nevner.

knut bye
Abonnent

Jeg velger å avstå fra å stemme, og synes det er riktig å spørre om vi har et reelt valg. Er demokratiet vårt så fritt og velfungerende som vi ønsker? .
Anbefaler en kikk på hjemmesida til Norulf Øvrebotten, forhenværende statssekretær for Johan Jørgen Holst. Øvrebotten gir en forklaring på hvordan etterkrigstidas Norge ble til:
http://www.oevrebotten.com/

MortenB
Anonym

Jeg mener å ha lest at å stemme blankt gir en stemme til det største partiet, ikke stemme vil også gi fordeler for største part. Og det største partiet er selvsagt også de som i stor grad har laget valgloven…
Pass på at du ikke gir Ap fordeler iallfall :)

MortenB
Anonym

Valget ? Jeg har velg et valg å enten stemme på Bilderberg eliten eller stemme på de som innordner seg og dilter… Siden det er kommune- og fylkes-valg er det mest det siste.

Jeg tror det eneste fornuftige er å stemme på nye folk og prøve å fu ut alle Quislingene.

Sigr Huginsson
Skribent

Et spørsmål. I artikkelen står det at SP er for staten Israel. Det er jo ikke helt riktig.

Israel må ta ansvaret!
http://www.senterpartiet.no/article56325.html

Israels militæraksjon mot hjelp til Gaza
http://www.senterpartiet.no/lier/israels-militaeraksjon-mot-hjelp-til-gaza-article65827-5384.html

Rystet over Israels aksjon
http://www.senterpartiet.no/nyheter/rystet-over-israels-aksjon-article65565-4342.html

…så ting er kanskje litt nyansert. Vi ser også at AP ønsker en 2-statsløsning samtidig som de er overlojale til Israel og erkefiender med Frp. Hvordan er det mulig?. Stikkordet er internasjonale politisk allianser.

Mens Frp synes å ha et samarbeid med det sionistiske partiet Likud, er det Norske arbeiderpartiet tilsluttet det samme internasjonale organ (sosialistiske Internasjonalen) som det Israelske nasjonalsosialistiske partiet Ha’Avoda.
http://nn.wikipedia.org/wiki/Avoda

Vi vet at venstresiden har hatt problemer med å akseptere hamas, men hvilke motiver skulle det norske arbeiderpartiet ha for å opprette en 2-statsløsning med røtter i Fatahs filosofi?. Medmenneskelighet?. Nei, begge partene er inn under det samme internasjonale oligarkiet, og høyresiden i Israel har vært dominerende i flere 10-år. Det er en internasjonal politisk allianse, nothing more, nothing less. Da Israel var sosialistiske støttet forøvrig AP Israel, mens høyresiden var kritisk.
http://www.dagbladet.no/2009/01/19/magasinet/historie/palestina/israel/gaza/4390127/

Al-Fatah vart skipa på slutten av 1950-talet av unge palestinarar, mellom dei Yassir Arafat. Målet deira var å frigjere Palestina frå det dei såg som ein israelsk okkupasjon. Somme har sett organisasjonen som ein terror-organisasjon, særleg i Israel. Partiet Fatah er i dag konsultativ medlem av den Sosialistiske Internasjonalen.
http://nn.wikipedia.org/wiki/Fatah

Palestina fortjener selvsagt sine 67 grenser (om ikke mere), men gjøres dette via internasjonale sosialister og Fatah, blir det i beste fall en bananrepublikk.

SV er imot EU, men er dette på grunn av nasjonalfølelse?. SV er imot monarkiet, men er det fordi det er udemokratisk?. SV er i mot Israel, men er det fordi Israel er en destruktiv stat?. SV er imot nato, men er det fordi de bomber land tilbake til steinalderen og grafser til seg naturresurser?. Tvilsomt. Alt det SV er imot er selve definasjonen for den internasjonale sosialismen. Men er ikke SV et sosialistisk parti?

Tja…det kan vell diskuteres.
I tiden etter den kalde krigen, har det versert flere debatter om norsk venstresides forhold til de autoritære og totalitære kommunistiske regimene i øst. Mens det ser ut til å være nær konsensus om at AKP (ml) ga ukritisk støtte til venstreekstreme diktaturer, er det fortsatt uenighet om hvordan SVs arbeid under den kalde krigen skal vurderes. Det har vært hevdet at en rekke ledende politikere i SF og det senere SV var fascinert av østeuropeiske regimer som DDR og Titos Jugoslavia. For eksempel har Bernt Hagtvet hevdet at det kunne «bikke over i ukritisk begeistring»[25]. I en studie gjort av Kåre Dahl Martinsen og Pål Veiden om SVs forhold til østblokken, publisert i Arbeiderhistorie (Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 2007), pekes det på hånlig omtale av den sovjetiske dissidenten Andrej Sakharov, mottaker av Nobels Fredspris i 1975 i Ny Tid, og av hvordan Berit Ås, SVs første leder, beskrev Sovjetunionen som «en fredspioner» i 1977.[26]. Historikeren Einar Kr. Steffenak har hevdet at AKP (ml)s støtte til venstreekstreme diktaturer og den påfølgende kritikk av denne, har skygget for det faktum at også SV har støttet eller latt være å kritisere sosialistiske diktaturer.
http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialistisk_Venstreparti

Når det gjelder de 3 siste partiene; V, AP, og høyre, så er de alle internasjonalsosialistiske partier med lojalitet til brussel. Det viser også din (artikkelforfatter) sammenligning, da de 3 partiene er helt identiske på de vesentlige spørsmålene. Vi ser også at mange slektsnavn går igjen i de partiene som bla. Stang.

Johannes Kvam
Anonym
Johannes Kvam

Sp er for at den israelske stat skal eksistere, men de er, som mange andre, svært kritiske til nasjonens fremferd. Jeg har ikke funnet noe annet på deres hjemmeside, men det er selvfølgelig mulig jeg tar feil. Det har vært litt av problemet i denne og artikkelen som kommer, at det er vanskelig å finne synspunkter på saker som ikke omtales. Men jeg prøver så godt jeg kan :-)

Det viktigste er dog å få i gang en debatt om de politiske likhetene og mangel på alternativ tenkning og velgeralternativer. Det virker som det er en automatikk i at partiene blir mer og mer like hverandre, både innen- og utenriks. Om dette skyldes «velgertilpasning», samarbeid partiene imellom eller globalisering kan sikkert andre svare på, men det er trolig en kombinasjon. Det er ikke utenkelig at SV og Ap slår seg sammen (evt SV legges ned) om noen år. Det samme kan Sp, KrF og V gjør, samt også FrP og Høyre, slik at vi får et tre-partisystem.

Sigr Huginsson
Skribent

Om SP mener at Israel bør opphøre å eksistere?. Nei det tror jeg ikke de vil, men det virker heller ikke som at de har noen partifeller der nede heller. SP er kanskje et av de partiene jeg ikke klarer å plassere, annet enn at det er det eneste partiet på tinget som etter historien å dømme ikke er stiftet av internasjonal adel. Men vi ser jo også oligarkiste tendenser innad i SP, og de er heller ikke fri fra frimurere. Probleme som du sier er at det kan være vanskelig å finne partienes synspunkter, og hva de sier er ofte i strid med hva det de faktisk gjør. Så jeg synes du har gjort en fabelaktig god jobb med artikkelen.

Når det gjelder det 3-parti systemet du snakker om, så er ikke det umulig. Det har noe med at all makt sentraliseres. På en annen side er man tjent med flere tilnærmet like partier, fordi det skaper en illusjon av demokrati, hvilke leder oss til spørsmålet hva er demokrati?.

Svare er gjerne det samme som hva er IKKE ekstremisme. Nasjonalisme og kommunisme defineres av sosialistene som udemokratisk og ekstremt. Det vi egentlig ser er at den eneste styringsformen internasjonalsosialistene definerer som demokratisk er internasjonalsosialisme, og når man snakker om å innføre demokrati i arabiske land, så er det ikke folkestyre man snakker om, men internasjonalsosialisme. Slike holdninger og handlinger gjør Norge og andre vestlige land til et sosialistisk diktatur.

Jeg vil uansett klassifisere partiene slik:

Internasjonale kommunister:
Tjen folket

Internasjonale sosialistiske kommunister:
Rød, SV

Internasjonale sosialister:
AP, V, Høyre

Internasjonale sionist-konservative:
Frp, demokratene

Norske partier:
Kystpartiet, SP

Så vi har på mange måter 5 blokker (med overlappende agenda), men vi ser også at de partier som er kommunistiske og sosialistiske er størst på alle måter, som bla. økonomi, egen hær, eget hemmelig politi, medier, styrer skole og kirke, egne organisasjoner som stempler alt som ikke er sosialistisk som rasisme, ect. Så jeg tror det er mange grunner til at den lille oposisjonen ikke klarer å utfordre den internasjonale giganten. Det er en grunner til at ingen partier tør å si hva som foregår, og gå til valg basert på ærlighet og åpenhet. Alle politiske organisasjoner må etter alt å dømme være infiltrert og overvåket av rivaliserende organisasjoner. Dette er noe av grunnene til at grasrotorganisasjoner aldri klarer å vokse seg store.

Sigr Huginsson
Skribent

Cosmomind

Med forbehold om feil vil jeg anta at uenighetene rundt enkelte detaljer skyldes ulikt språk og vinkling. Selv om jeg ordlegger meg på en annen måte ser jeg imidlertid ikke noe direkte feil i det du sier.

Du sier bla.
«Det er vel ikke nasjonalismen som regnes som ekstrem? Det er vel ikke udemokratiske ekstremister som går i 17.mai tog? Nasjonalfølelsen står sterkt i alle samfunnslag, ja selv de som hater sitt lands styresett elsker sitt land og sitt folk. Det ville vel være riktigere å si at nasjonalsosialismen og kommunismen regnes som udemokratiske og ekstreme av sosialistene.»

– Det var i grunn det jeg sa, «Nasjonalisme og kommunisme defineres av sosialistene som udemokratisk og ekstremt». «Alle» har det man kan kalle nasjonalfølelse, men når jeg snakker nasjonalisme i denne sammenheng, så tenker jeg på en politisk bevegelse som ønsker ar Norge skal være selvstyrt i henhold til Norsk grunnlov. Nothing more, nothing less. Det vi da der er at nasjonalister uavhengig deres syn på kultur og rase, blir stemplet som høyreekstreme, rasister, nazister av sosialister. Når det gjelder 17. mai, så er det riktig å si ar det er nasjonalfølelse, men den betydningen av 17. mai er død. 17. mai har blitt en slags vag folkefest hvor årsaken til feiringen havner i skyggen for det man faktisk feirer. 17. var grunnlovsdagen som markerte vår løsrivelse fra sverige/norge unionen, og da er det paradoksalt at man roper hurra, når vi den dag i dag i stor grad er underlagt en annen union og har ledere som bryter grunnloven. Så jeg vil ikke kalle 17. mai feiring for nasjonalisme, men nasjonalfølelse.

Du sier videre:
«Norge er ikke et sosialistisk diktatur, dette fordi det har vist seg at diktatur i lengden ikke er noen smart styringsform.»

– Men Norge ledet av den eliten vi har i dag er ikke eldre enn 66 år. Og man må vite at i førkrigstiden og frem til 1945 så var det flere statskupp utført av bla, nasjonal samling, arbeiderpartiet, england, og nazi-tyskland. Historien før der igjen og helt tilbake til 1000 tallet bærer preg av en internasjonal og nasjonal maktkamp som viser seg i form av flere borgerkriger. Med sosialistisk diktatur mener jeg at det er kun sosialisme som er akseptert av eliten, og at alle utfordrere blir behandlet nådeløst, samt revet i fillebiter av et formidabelt nettverk. Så i praksis er det trolig umulig å utfordre eliten ved å spille deres spilleregler. Så hvordan kan det være et diktatur når man har en forholdsvis bra ytringsfrihet?.

Det er viktig å skille på ytringsfrihet og demokrati (folkestyre).
Man taler om ulike typer diktatur alt etter hvor mange (eller hvem) de styrende er og hvor fullstendig fraværet av frihet er. Er makten konsentrert hos én, taler man om énmannsdiktatur, eller enevelde. Er makten konsentrert hos flere, kan man tale om et kollegialt diktatur eller et fåmannsvelde (oligarki), Dersom et diktatorisk styre fører til nesten total frihetsopphevelse, slik at borgerne ikke engang kan tro og mene hva de vil, taler man om et totalitært diktatur. Beholder borgerne stort sett meningsfriheten, men taper det meste av handlingsfrihetene, taler man om et autoritært diktatur. Jeg opplever det slik at i norge han man gjøre og si nesten hva man vil så lenge man ikke truer sosialismen. gjør man det får det konsekvenser. Ut i fra det er det riktig å kalle styringsformen i norge for et kollegialt sosialistautoritært diktatur.

Du fortsetter:
«Marx mente at kapitalistens største fiende var kapitalisten selv. Dette fordi kapitalisten i sin grådighet ville utkonkurrere de mindre ressurs sterke kapitalister slik at mere og mere rikdom kom på færre og færre hender. Videre mente han at kapitalismen i sitt vesen var tvunget til å vokse og måtte ha stadig nye markeder, slik at den til slutt praktisk talt ville spise opp hele kloden.
Noen som kjenner igjen tendensene?»

Yes, dette er imperalismen (kollonismen), men paradoksalt er det sosialistene og kommunistene (kina) som er størst på dette. Vi vet fra antikken at religion har blitt kapret og brukt som maktverktøy for mange herskere, og slik er det også med politikk. Politikk er et maktverktøy for herskere på lik linje med den romerske og keltiske kirke, og paradoksalt ser vi at herskerene praktiserer en helt annen livsstil enn den de selger ut til sitt folk. I den sammenheng kan vi trekke frem korstog og den norske stats krigføring i afganistan, irak, og libya. Jeg kan ikke se at formålet er noe annet enn det samme, og jeg kan heller ikke se at landrøveri og nedslakting skulle være i tråd med hverken kristendom eller «sosialismens ånd» om likhet og menneskeverd.

Du sier videre:
«Det er ikke internasjonale sosialister som er ute og går!. Det er det internasjonale superborgerskap som er ute og kriger for å innføre sin egen form for “demokrati” som vil gjøre de store selskapene som de eier ennå rikere.
Det er ikke sosialister som eier härer, medier, skoler, kirker, politi, osv.
Det er faktisk kapitalistene som gjennom staten og sin enorme kapital eier verden.»

– Hvis du mener sosialister i form av AUF-ere og borgere som stemmer på sosialistiske partier, så kan jeg ikke bli mere enig. Men man må vite at «alle» ekspanderende ideologier er styrt av et makthirarki som gjerne er i samme familie. De du kaller kapitalistene, er de jeg kaller oligarkiet og sosialistene.
Vi kan bruke Norges første parti Venstre som et eksempel. Johan Sverdrup (født 30. juli 1816 i Sem, død 17. februar 1892 i Kristiania) var en norsk jurist, politiker (Venstre), stortingsrepresentant (1851–1884) og statsminister (1884–1889). Han blir ofte referert til som «den norske parlamentarismens far».
http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Sverdrup

Sverdrup er en adelsslekt med eget våpenskjold som opprinnelig stammer fra en landsby i Sønderjylland (Hertugdømmet Slesvig) med samme navn. Slekten kom til Norge med fogd Peder Michelsen på begynnelsen av 1600-tallet. Blant kjente medlemmer er; statsminister Johan Sverdrup, født på Jarlsberg hovedgård i 1816, polfareren Otto Sverdrup, født på Horstad hovedgård i 1854, statsmannen Georg Sverdrup, født på Laugen hovedgård i 1770, slottsprest Bernt Anker Sverdrup til Frogner hovedgård, kommandørkaptein Fredrik Georg Wilhelm Sverdrup fra Madserud gård.
http://no.wikipedia.org/wiki/Sverdrup
http://no.wikipedia.org/wiki/Hertugd%C3%B8mmet_Slesvig

Du sier også:
«Jeg er av de som mener at vi lever i en farlig tid som kan sammenlignes med 1300 tallet, hvor aristokratiet var kommet så langt at de fikk det de ville med makt, og hvor flertallet tapte det de kunne ha fått.»

– Ja, «alle» politiske partier har etter min et oppfattning aristokrati på toppen, som gjerne overlapper flere partier. La oss se litt på høyre:
Emil Stang (født 14. juni 1834 i Christiania, død 4. juli 1912 i Kristiana) var en norsk jurist, stortingsrepresentant og statsminister (H). Emil Stang var sønn av statsminister Frederik Stang og far til Emil Stang d.y., Fredrik Stang d.y. og Augusta Stang.

Frederik Stang (skrev Friederich frem til begynnelsen av 1830-årene) (født 4. mars 1808 på Rostad i Stokke, død 8. juni 1884) var advokat, universitetslektor og politiker. Han var Norges første regjeringssjef med tittelen statsminister.

Emil Stang (d.y.) (født 22. september 1882 i Kristiania, død 21. desember 1964 i Oslo) var en norsk politiker og jurist. Han var først medlem av Arbeiderpartiet, hvor han var nestleder og leder fra Kyrre Grepps død i 1923 til han brøt ut og var en av stifterne av Norges Kommunistiske Parti i 1923, men meldte seg ut fem år senere og forble partiløs.

Fredrik Stang (d.y.) (født 27. desember 1867 i Christiania, død 15. november 1941 i Oslo) var en norsk politiker (H) og jurist. Han var sønn av tidligere statsminister Emil Stang og Adelaide Pauline Berg. Han var barnebarn av Frederik Stang og bror av journalist og Høire-politiker Augusta Stang og høyesterettsjustitiarius, tidligere Arbeiderparti- og NKP-politikeren Emil Stang d.y..

Augusta Julie Georgine Stang (født 11. desember 1869 i Christiania, død 11. februar 1944 i Oslo) var en norsk journalist og politiker. Hun var datter av Høires stifter, høyesterettsassessor og statsminister Emil Stang d.e. (1834-1912) og hustru Adelaide Pauline Berg (1840-1931) og søster av professor og statsråd Fredrik Stang d.y. (1867-1941) og av høyesterettsjustitiarius Emil Stang d.y. (1182-1964).

Så kan vi se litt på kapitalister slik som Rimi Hagen. Hagens venn og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik låner i dag kontorplass i Oslo av Canica AS. Han er gift med Mille-Marie Treschow. Ifølge finansbladet Kapitals siste rangeringer av rikfolk, var hun den «femte rikeste kvinnen i Norge»Treschow har vært gift tre ganger. Hun har to barn med Andreas Stang, mann nummer to. I 2004 giftet hun seg med Stein Erik Hagen. Hun overtok familieselkapet Treschow-Fritzøe fra sin far i 1986. Treschow er en adelsslekt med eget våpenskjold.
http://no.wikipedia.org/wiki/Treschow

Les også:

Stang kjøpte landsted for Stein Erik Hagen
http://e24.no/lov-og-rett/stang-kjoepte-landsted-for-stein-erik-hagen/3222927

Rimi-Hagen fikk 180 000 skattekroner til varmepumpe av Fabian Stang på kommunens regning.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=586475

Adelsystemet: En prinsipiell forutsetning for adels-institusjonen var synet på ulikhet for loven: Rettigheter og plikter var knyttet til hvilken sosialgruppe man tilhørte, ikke til individet som menneske. I den forbindelse vil jeg poengtere at lovbruddene som er begått av politikere og priveligerte som bla, grunnlovsbrudd, krigsforbrytelse, og spionasje mot Norge (ambasadesaken) ikke blir strafferettslig forfulgt. Loven praktiseres faktisk ikke likt for alle.
http://no.wikipedia.org/wiki/Adel

Slik kan man holde på å grave til det uendelige, og resultatet slår aldri feil. Keep it in the family…

Cosmomind
Abonnent

Sigr, du viser en imponerende kunnskap om emner som vi alle vet er SVÆRT vanskelig å forstå til fulle. Jeg er enig i mye av det du sier, men jeg mener likevel at du ender opp med en noen feile konklusjoner og litt feile distinksjoner.
Vet nesten ikke hvor jeg skal starte, og da tenker jeg på historien og fremveksten av de forskjellige filosofier som en jo heller ikke bare kan harve over i en håndvending, så det er vel best å konkretisere.
Du skriver: «Nasjonalisme og kommunisme defineres av sosialistene som udemokratisk og ekstremt.»
Det er vel ikke nasjonalismen som regnes som ekstrem? Det er vel ikke udemokratiske ekstremister som går i 17.mai tog? Nasjonalfølelsen står sterkt i alle samfunnslag, ja selv de som hater sitt lands styresett elsker sitt land og sitt folk.
Det ville vel være riktigere å si at nasjonalsosialismen og kommunismen regnes som udemokratiske og ekstreme av sosialistene. Så kan man jo grave litt å finne at der er eksempler på likheter mellom fascismen og ulike former for sosialisme. Men dette er som ideologi. I praksis var fascismen et angrep på sosialismen og særlig den marxistiske sosialisme.

Fascismen, eller nasjonalsosialismen er snarere beslektet med kapitalismen, og som massebevegelse ble dette slektskapet med kapitalismen og den anti sosialistiske holdning langt viktigere enn likhetstrekkene en kan finne.

Sigr skriver videre:
«Det vi egentlig ser er at den eneste styringsformen internasjonalsosialistene definerer som demokratisk er internasjonalsosialisme, og når man snakker om å innføre demokrati i arabiske land, så er det ikke folkestyre man snakker om, men internasjonalsosialisme. Slike holdninger og handlinger gjør Norge og andre vestlige land til et sosialistisk diktatur.»
Jeg ser det ikke helt slik:
Norge er ikke et sosialistisk diktatur, dette fordi det har vist seg at diktatur i lengden ikke er noen smart styringsform. Da er det bedre å ha et representativt demokrati slik at folket i alle fall får en følelse av frihet og at de tror at de er med på å ta beslutninger, selv om dette ofte bare er en illusjon.
Vi kommer kanskje ikke utenom Marx her, fordi hans analyser av det kapitalistiske system bl.a. gjør at en hvilken som helst akademiker vil regne ham som en av de største tenkere på sin tid, men også fordi flere idehistorikere peker på at alle senere ideologier vil måtte definere seg som anti marxistisk!
Marx mente at kapitalistens største fiende var kapitalisten selv. Dette fordi kapitalisten i sin grådighet ville utkonkurrere de mindre ressurs sterke kapitalister slik at mere og mere rikdom kom på færre og færre hender. Videre mente han at kapitalismen i sitt vesen var tvunget til å vokse og måtte ha stadig nye markeder, slik at den til slutt praktisk talt ville spise opp hele kloden.
Noen som kjenner igjen tendensene?

Ettersom kapitalismen gradvis utvikler seg fra den klassiske kapitalismen med fri konkurranse til et monopol kapitalistisk system har kapitalistene värt interessert i å utvikle en sterk statsmakt og å samarbeide med statsmakten.

(Marx mener endog i sine analyser at staten er overklassens maktapparat.)

Derfor bruker de mektige super kapitalistene staten og statsmaktene til å innføre sitt såkalte demokrati i arabiske land.
Det er ikke internasjonale sosialister som er ute og går!
Det er det internasjonale superborgerskap som er ute og kriger for å innføre sin egen form for «demokrati» som vil gjøre de store selskapene som de eier ennå rikere.
Det er ikke sosialister som eier härer, medier, skoler, kirker, politi, osv.
Det er faktisk kapitalistene som gjennom staten og sin enorme kapital eier verden.
Når mange trekker fram NWO, Bildenbergerne, og deres planlagte maktovertagelse etc. så sier jeg: Sant!
Men ikke fordi som mange tror eller hevder at det f.eks er den såkalte jödiske Leninismen som ligger bak, selv om man kan trekke ting ut av sin sammenheng og få det til å se slik ut.
Det er det internasjonale borgerskap som gjennom sitt enorme nettverk styrer verden i retning av det korporative samfunn, første gang benevnt av Benito Mussolini.
Jeg er av de som mener at vi lever i en farlig tid som kan sammenlignes med 1300 tallet, hvor aristokratiet var kommet så langt at de fikk det de ville med makt, og hvor flertallet tapte det de kunne ha fått.
Dette er livsviktig å forstå:
Den fascistiske regjeringsform var for kapitalistene det minste onde i en tid da den økonomisk krise gjorde arbeiderne stadig mere revolusjonære.
Det er dette vi nå ser bygge seg opp i land etter land, også i land som England og USA.
Så når Sigr snakker om grasrotbevegelser, så vil de komme, men de vil rette seg mot virkningene av et system som levner det store flertall i verden uten håp, og som gjør at de rike bare blir enda rikere.
Dersom vi ikke evner å rydde opp i begrepsforvirringene og ikke klarer å se hvor de virkelige motsetningene finnes vil vi ende opp med en fascistisk verdenstat eller en total utslettelse dersom verdenskrigen vi ser konturene av i dag ikke stoppes.
Jeg skriver ikke dette for å favorisere den ene eller den annen retning, men fordi jeg frykter utviklingen.
Noen tror f.eks at jeg har en aversjon mot religiøse, det har jeg ikke, jeg har bare reagert fordi jeg mener at noen skriver om samfunnet ut fra ryggmargs refleks, og ikke ut fra reell forståelse av verden, og fordi jeg har ment det har blitt for mye kommentarer på feil sted av folk som skal forklare alt med bibelen.
Det vi ser i dag, uhemmet materialisme, kriger og et moralsk og kulturelt forfall er etter min mening ikke noen ensidig Sionistisk konspirasjon.
Det er en naturlig utvikling av kapitalismen, hvor f.eks sex, våpen, narkotika, alkohol, meningsløs underholdning, ja endog menneske organer er blitt til varer.
Selv om jeg er agnostiker vil jeg mene at både religiøse og ikke religiøse har de samme mål. En bedre verden.
Men vi må alle kjenne vår begrensing. Du kan ikke bruke en bok om f.eks snekring dersom du skal mure et hus. Du kan bare hente noen ideer fra boken om snekring.
Slik jeg ser det er det lite å hente hos de store partier og de små som har overlevd som alle har stivnet og de små partier mangler både kapital og ikke minst de menneskelige ressurser til å utvikle sine visjoner.
Verden i dag styres i dag av selverklærte genier som har forsvunnet inn i den luft de har mellom örene!
For å sitere Hegel: – De har intet lært så de har heller ikke glemt noe!
Hva verden så sårt trenger i dag er en diskusjon om hvordan verden bör være for ALLE mennesker.
Vi må gjenopplive diskusjonene om de konkrete utopier før det er for sent. Dvs. de utopier som ved overgangsordninger lar seg gjennomføre.
En global tenketank om man vil.
Jeg vil sammenligne det litt med Steve Hawkin og hans team som jobber mot å samle Plancks og Einsteins teorier til en teori om alt! ( Selv om det er åpenbart at verden er dynamisk og således må ha nye teorier i samsvar med utviklingen. )
Steve Hawkin har forøvrig nylig tegnet seg for en tur ut i verdensrommet.
Han råder i den sammenheng verdens folk til å se seg om etter andre planeter fordi han mener vi ikke er sikre på om vi har denne planeten i all fremtid.
Man bör lytte til de virkelige geniene!!
Godt valg! :)

Cosmomind
Abonnent

USAs «folkevalgte» truer sine allierte med at en støtte til en to stats løsning i Midt-Östen kan få følger for bilaterale avtaler. Men det kan se ut som om noe er i emning der borte:
http://www.youtube.com/user/October2011org?email=share_youtube_user

Partienes «krangling» om innenriks saker er bare spill for galleriet. Det er snakk om endring av svært få prosenter ettersom det meste er bundet opp i avtaler.
Det er nok som artikkelforfatteren antyder det internasjonale spill som har mest å si for utviklingen.
I dette store sjakkspillet har eliten trekkene klare, mens folk har bind for øynene så lenge media ikke forteller den hele sannheten.
At media maktet å få Schengen avtalen til å fremstå som et spörsmål om pass, mens sider ved politisamarbeidet over grensene ikke ble belyst er et godt eksempel på dette.
Litt rart at Norge er med, mens England og Eire har valgt å stå utenfor Schengen.

Mole
Abonnent

– Går dere frivillig,
eller skal vi gjøre det
«the hard way»?

Det gikk hett for seg da Oslo bystyre onsdag kveld skulle stemme over om de vil ta imot den omstridte parken med kvinneskulpturer på Ekeberg.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2011/artikkel.php?artid=10097871

Ikke noe protest her i gården, dere har å gjøre som vi sier,
demokrati my ass.