Du leser nå
Jerusalems aller helligste

8 minutter lesetid

dome_rock3


Jerusalems aller helligste

Muslimenes Klippedom på Tempelhøyden er bygget rundt og over jødedommens aller helligste objekt.

Sitchin argumenterer for at Tempelhøyden på Moriafjellet – et kunstig bygd høydeplatå på åstoppen med en gigantisk plattform som tak – sto ferdig bygd da kong David kjøpte dette området av jebusitten Aravna ca. 1000 f.Kr. Hvem bygde høydeplatået, når, og til hvilket formål? Jødedommen knytter stedet til Yahweh, men det forklarer ingenting.

 

 

Sitchin og anunnakiene

I denne artikkelen går vi ikke dypere inn i Sitchins anunnaki-kosmologi. Sitchin presenterer imidlertid en del fakta om Jerusalem og bibelhistorien som generelt er lite kjent, og som kan rokke vår tillit til den historiske og/eller den bibelske versjonen. En kort innføring i Sitchins kontekst og oldtidsperspektiv på Jerusalem er likevel på sin plass. Noah-flommen, som vi daterer til ca. 8.800 f.Kr., resulterte i et tykt lag av gjørme og vann over alle lavlandsområder som hadde blitt berørt, inkludert noen romfartssentre i Mesopotamia. Romfartsbasen på Baalbek (Libanon) hadde imidlertid klart seg, og ble inntil videre det nye hoved­­kvarteret til anunnakiene. Det ble bestemt at den nye store romfartsbasen skulle ligge på Sinai-halvøya.

For jordmenneskene kom dette avsperrete gudelandet på Sinai-halvøya til å bli forbundet med mye mystikk og fantasi. Sumererne kom til å kalle dette arealet for TIL.MUN (”Rakettlandet”) [Wiki-artikkel: Dilmun], mens egypterne ga det navnet Duat [Wiki-artikkel: Duat]. Enlils mellomste sønn Nanna ble på et senere tidspunkt gjort til sjef for romfarts­basen. Hans akkadiske navn Sin (”Månen”) ga senere den geografiske regionen dets navn, Sinai-halvøyen. På arabisk var Sins navne­tittel al-Ilah (al=-en; ilah= gud): «Guden», hvilket ble forkortet til Allah. Sin/Allah-kulten ble den domi­nerende religionen i Arabia, og Mekka ble bygd til hans ære. Profeten Muhammed vokste selv opp med denne religionen, og trengte derfor ikke å introdusere Allah for leserne av Koranen.

Nanna/Sin til høyre

 

Sitchin konkluderte at i forbindelse med etableringen av ny romfartsbase på Sinai-halvøya, ble Moriafjellet valgt som lokalitet for kontrollsenteret. Den store kunstige plattformen som nå ligger på Moriafjellet, indikerer at også andre romfartsfasiliteter ble utbygget der. Moriafjellet er en ås ute i ødemarken hvis topp rager 740 m.o.h. Dette stedet ble kun valgt fordi det lå midt i innflyvningsruten til Tilmun.

Et kunstig høydeplatå ble bygd på toppen av åsen rundt en ca. 13 x 16 meter høy klippestein som hviler på grunnfjellet. ”Taket” på høydeplatået ble jevnet ut og gjort til en enorm trapesformet plattform, der toppen av klippesteinen utgjør en svak forhøyning. Klippe­steinen har ett eller flere hulrom på mannshøyde lengre nede som kan ha vært til beskyttelse av meget verdifullt utstyr. Under plattformtaket, nede i det oppbygde høydeplatået, er det fullt av korri­dorer og tunneler som kretser rundt klippesteinen. Rundt hele det kunstige høydeplatået ble fire solide støttemurer bestående av steinblokker satt opp, for å hindre utsklidning av den enorme mengden av løsmasse. Da Moriafjellets åstopp skråner nedover fra nord til sør, er murveggen i sørenden betydelig høyere enn murveggen i nordenden.

 

Tempelhøyden

Plattformen på det kunstige høydeplatået er i dag bedre kjent som Tempel­høyden, som ligger i Gamlebyen i dagens Jerusalem (Wiki-artikkel: Temple Mount). Den trapesformete platt­formen eller Tempelhøyden har følgende lengder: 315 meter i nord og 280 meter i sør, 480 meter i vest og 470 meter i øst. Platt­formen er 150.000 m2 stor. Dagens moderne Jerusalem ligger på vestsiden. Det eldste Jerusalem, dvs. den festningsbyen der jebusittene holdt til og som ble erobret av kong David og omgjort til ”Davids by”, ligger nede i skråningen på sørsiden av Tempelhøyden, utenfor Gamlebyen!

Bildet viser Tempelhøyden med sørsiden til venstre og østsiden nærmest kameraet. På vestsiden ligger det moderne Jerusalem. Omtrent midt på Tempelhøyden ses Klippedomen med den gyldne kuppelen, stående på en egen plattform som også er trapesformet.

 

Helt i sørenden av Tempel­høyden ligger Al-Aqsa-moskéen, som er verdens syvende største moské og ble bygget i 638. Omtrent midt på Tempelhøyden ligger Klippedomen med den lett gjen­kjennelige gyldne kuppelen (Wiki-artikkel: Dome of the Rock). Klippedomen ble bygd i årene 687-91 av kalifen Abd al-Malik. Klippedomen står oppå en egen plattform, 2-3 meter høy, som i likhet med Tempelhøyden er trapesformet. Klippedomen er bygd rundt Klippe­steinen (Wiki-artikkel: Foundation Stone). Klippesteinen regnes som jøde­dommens aller helligste lokalitet og objekt. På toppen av Klippe­steinen skal Abraham ifølge legendene ha vært rede til å ofre sin sønn Isaak ca. 1960 f.Kr. Klippesteinen ble 1000 år senere setet for det aller helligste i Salomos tempel (960-587), og så setet for det aller helligste i Det andre tempelet i Jerusalem (516 f.Kr.-70 e.Kr.). Ifølge islamsk tro ble profeten Muhammed i år 621 e.Kr. bragt til Tempel­plassen av et mytologisk vesen eller flyvefartøy kalt Buraq, for så å få en omvisning i Himmelen (Wiki-artikkel: Isra and Mi’raj). Klippesteinen er derfor like hellig for muslimene som for jødene.

Toppen av Klippesteinen sett ovenfra, inne i Klippedomen.

 

De øvre lagene i støttemuren rundt Tempelhøyden har blitt reparert mange ganger gjennom historien, mens de lavere nivåene har stått der siden det kunstige høydeplatået ble bygd. Det som interesserer oss her, er ikke de bygninger som i dag eller i historisk tid har stått på Tempelhøyden; heller ikke de utvidelser på nord­siden og sørsiden av Tempelhøyden som kong Herodes den store (73 f.Kr.-4 f.Kr.) fikk bygget. Det som interesserer oss her, er det kunstige høydeplatået i seg selv, med sine mange etasjer og korridorer, samt enkelte megalitter som befinner seg i de nederste og eldste nivåene på den vestlige støttemuren. Det er disse strukturene som etter Sitchins mening ble bygget kort tid etter Noah-flommen.

Den vestlige støttemuren på 480 meter har tre eksponerte partier; det midterste partiet på 57 meter er kjent som Klagemuren. De ikke-eksponerte partiene av støttemuren kan studeres nærmere ved å gå gjennom Western Wall Tunnel som ligger under bakkenivå (Wiki-artikkel: Western Wall Tunnel). Tunnelen ble oppdaget i 1867, men ble først gjort ferdig for at turister kunne gå gjennom den og komme ut på den andre siden i 1996. På vei gjennom tunnelen kan man beundre fire megalitter som fungerer som bygningsblokker i støttemuren. Den minste av de fire megalittene veier 90 tonn, hvilket er fem ganger mer enn den største kalksteinen i Khufu-pyramiden. Den største av de fire megalittene, kalt Western Stone og The Master Course, er 13,6 meter lang, 3,3 meter bred og 3 meter høy (Wiki-artikkel: Western Stone). Den veier 517 tonn, og er således en av verdens aller største megalitter!

The Western Stone er 13,6 meter lang og veier 517 tonn.

 

Det kunstige høydeplatået, den enorme plattformen, og megalittene på flere hundre tonn kan bare sammen­lignes med ett byggverk i Det nære Østen, nemlig Baalbek i Libanon. Sitchins konklusjon er at de to lokalitetene må ha hatt samme byggherre. Som en kuriositet kan nevnes at kalifen som fikk bygget Klippe­domen, skaffet den gyldne kuppelen, som opprinnelig skal ha vært i rent gull, ved å fjerne den fra en moské i Baalbek.

Sitchin (2004, kap. 13) oppsummerer:

”Jeg fortalte gruppen min at konstruksjonen av Salomos tempel, som skjedde i henhold til svært detaljerte planer, er beskrevet i Bibelen over mange kapitler. Mange mål- og størrelsesdata gis. Hvor alteret, den store bollen og andre rituelle komponenter ble plassert, står nedskrevet. Men ikke noe sted – ingen steder! – nevnes konstruksjonen av den store plattformen som tempelet, dens inngangspartier og ytre områder sto på. Den eneste plausible forklaringen, fortsatte jeg, var at plattformen allerede sto der, den såkalte ”treskevollen” [se 2Samuel 24:16]. Det er en svær plattform, kunstig bygget, holdt oppe av støttemurer av forbløffende kompleksitet og størrelse. Og hvis plattformen fantes der til og med før jebusittene… da kommer vi til spørsmålet om hvem som bygde den, og hvorfor.

… Det var kong David som begynte, og hans sønn Salomo som fortsatte, å fylle igjen det naturlige gapet mellom Davids by og den unike plattformen [noen hundre meter] lenger nord. Bibelen refererer til dette området som Millo (”Fyllingen”) [se 1Kong 9:15,24]…”

 

Sitchin og hans fan-gruppe besøkte Jerusalem, Tempelhøyden og Klippedomen i september 1997. Sitchins fyldigste beskrivelse av Jerusalems historie, samt sine egne opplevelser i denne byen, er å finne i kap. 13-15 av boken The Earth Chronicles Expeditions (2004). Her kan man bl.a. lese om hvordan Sitchin bestakk en av vaktene ved Klippedomen for å kunne ta en liten avstikker ned i ett eller flere av de kunstige eller naturlige hulrommene inne i selve Klippe­steinen. I det øverste hulrommet snublet han over noen svartkledde kvinner med slør over ansiktet som satt og ba!

Illustrasjon av det øverste hulrommet i Klippesteinen. Fra boken "Picturesque Palestine", vol. 1 (1881) av Charles Wilson.

Kilder

* Artikkelen er en tilpasning av kap. 6b i web-boken Menneskets historie av Rolf Kenneth Aristos.

 

************************************************************

 

Hold deg oppdatert sammen med 111.000 månedlige lesere

Hva føler du om denne forfatterens artikkel?
Topp
0%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Profilbildet til Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

10 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *