Skeptikere og humanister herjer hemningsløst i Nyhetsspeilets kommentarfelt med sin monotone ensidighet. Med sin urokkelige autoritetstro og lavere bevissthet er de nyttige idioter for myndighetene og autoritetene.
I denne artikkelen skal vi skrelle vekk den lett flirende og hånlige masken den såkalte «skeptikeren» gjemmer seg bak. Vi skal rette full flombelysning på det bolverket av usikkerhet og råttenskap som trigger skeptikerens alltid like automatiske og robotaktige reaksjon til enhver bit med informasjon som bryter med samfunnets «aksepterte normer».
Enhver som søker sannhet har garantert opplevd et møte eller to med en såkalt skeptiker. Den lett selvhøytidelige og humørløse måten de proklamerer sin «skeptiske posisjon» på røper dem gang på gang. For la det være sagt med en gang; denne artikkelen er ikke rettet mot ekte skeptikere. Det vil si mennesker som er åpen for alt, men ikke «tror på» noe som helst inntil det er bevist eller ikke-bevist.
Den ekte skeptikeren er komfortabel og trygg nok på seg selv til at han/hun kan leve med at «alt er sannsynligheter» unntatt det du selv har erfart som 100% sant. Den falske skeptikeren derimot, er så usikker og utrygg på seg selv at han/hun må klamre seg til «kunnskap» fra autoritære kilder for å føle seg «på trygg grunn».
Den feige og falske skeptikeren inntar alltid en ego-posisjon hvor han/hun garantert har flertallet i ryggen. På den måten kan den falske skeptikeren med «hele samfunnet og vitenskapen» i ryggen «lene seg» på den ekte skeptikeren og påklebe ham merkelappen «konspirasjonsteoretiker» med en lett hånlig mine eller et falskt usikkert flir.
Historisk sett har vi mange gode eksempler på kjente ekte skeptikere (og mindre kjente falske). Jeg vil trekke fram Albert Einstein som et veldig godt eksempel på hva en ekte skeptiker kan være. Einstein tillot aldri sin vitenskaplige holdning og skepsis å lukke ham inn i en arroganseboble av «absolutthet» (hans mest «absolutte utsagn» var paradokset: «alt er relativt»). Han sluttet aldri å stille spørsmål og jobbet iherdig med nye teorier like fram til sin død.
Det finnes meg bekjent ingen falske skeptikere som har bidratt med noe vesentlig og banebrytende som har brakt samfunnet videre. Dette er et viktig punkt som vi skal se nærmere på.
Den falske skeptikeren er alltid – uten unntak – en nyttig idiot, en vokter, og en løpegutt for det rådende, etablerte, og «autoritære». Den falske skeptikeren kan aldri skape noe virkelig nytt fordi han/hun per definisjon er livredd for å bryte med etablerte «sannheter» og for å «stå alene».
Den falske skeptikeren får all sin «trygghet» fra å være fullstendig identifisert med etablerte normer og «sannheter» uansett hvor sinnssyke disse måtte fortone seg sett med «utenforstående» eller historiske øyne. Nazityskland kunne aldri vokst fram uten hordene av falske skeptikere med sin blinde autoritetstro og sin «sunne skepsis» til all annen informasjon enn den de fikk servert gjennom «offisielle kanaler».
For det kan ikke fornektes. Den falske skeptikeren lider av blind autoritetstro. Han/hun har nemlig aldri våget å stille spørsmål ved all den «kunnskapen» som vi fra barndommen av «tar for gitt». Det er nettopp her vi avslører den falske skeptikeren sin hemningsløse naivitet. Den falske skeptikeren har nemlig aldri inntatt en skeptisk holdning ovenfor sine egne «grunnantagelser» og sin egen indoktrinerte «kunnskap».
Dette medfører naturligvis at i dypet av sin egen undertrykte samvittighet så føler den falske og hemningsløst naive skeptikeren seg ekstremt usikker og utrygg. Hele hans selvhøytidelige holdning og oppblåste identitet er egentlig bare et dårlig forsøk på å kompensere for den bunnløse utryggheten og usikkerheten den falske skeptikeren er konstant på rømmen fra gjennom hele sitt lydige liv.
I dypet av hans vesen ligger begravet samvittighetsnaget som forsøker å lede ham på rett spor – som forsøker å vekke hans nysgjerrighet og hans sannhetssøken. Men den er en spire som aldri får gro og utvikle seg hos den falske skeptikeren. Han er for opptatt med å skaffe seg en «vellykket» ytre fasade for å kompensere for sitt mindre vellykkede indre sjelsliv.
Hvis du ble født inn i en sekt ledet av galninger så ville du bli bejublet av de utenfor sekten om du klarte å bryte løs fra «hjernevasken» og bli et nytt og selvstendig menneske. Alle ville si at du må være en sterkt og bra person som klarte å «komme til deg selv igjen» etter så mange år med hjernevask og indoktrinering.
Samfunnet er akkurat som en slik «sekt» som alle ville være skeptisk til om de sto utenfor den. Styrt av patologiske løgnere og skrupuløse psykopater som har gjort hjernevask til en vitenskap er denne sekten også. Likevel er det ikke så mange som egentlig er skeptisk til denne sekten vi alle er født inn i. Og de som altså er det må tåle hån og latterliggjøring fra alle hold.
Min utfordring til skeptikeren er å innta en like skeptisk holdning til «alt du tror du vet» som det du allerede har til «alt du ikke vet». Først da vil du ha muligheten til å finne balanse. Dette er også den kronglete og noen ganger harde veien til å finne en noenlunde trygg og mindre oppblåst og selvhøytidelige plattform i livet – en plattform som til gjengjeld varer livet ut.
» RSS-feed
» RSS-kommentarfeed
Gard «våknet opp» fra den kollektive transen og sin egen «falske skeptiske holdning» i 2004. Dette ble starten på en vedvarende oppvåkningsprosess på alle plan. Han driver i dag bevissthetsbloggen Konspirasjonsnytt.no
Kontakt forfatter | Flere artikler av Gard Gulbrandsen (1) | Forfatters nettsted
Du må være registrert og innlogget for å legge inn en kommentar. Mistet passordet ditt?
... liker å lese om mye av det dere skriver her og gleder meg til å lese...
til lumpfish.. den 3
er lumpfish 1 og 2 ligeså utvidende som du..?
loading...
Jeg er skuffet!
«I denne artikkelen skal vi skrelle vekk den lett flirende og hånlige masken den såkalte «skeptikeren» gjemmer seg bak. Vi skal rette full flombelysning på det bolverket av usikkerhet og råttenskap som trigger skeptikerens alltid like automatiske og robotaktige reaksjon til enhver bit med informasjon som bryter med samfunnets «aksepterte normer».»
Dette er den meget spenstige innledningen til artikkelen, som jeg faktisk gledet meg til å lese da problemstillingen er relevant og interessant. Og så er den over like raskt som den er påbegynt?
Hvor er den fulle flombelysningen?
Var dette hele artikkelen?
Det er forøvrig en relevant problemstilling som reises, som nevnt;
Er de selvutnevnte skeptikerne skeptiske?
I så fall skeptiske til hva?
Å være skeptisk kan være så mangt;
Du kan være skeptisk til Nyhetsspeilet, og du kan være skeptisk til Skepsis. Hvem som har rett, eller hva som er rett defineres ut i fra hvilket personlig standpunkt man har.
Eller?
Å definere samfunnet som en sekt vi er født inn er forøvrig skivebom slik jeg ser det.
Det er mange «sauer» eller «zombier» som lever aldeles nydelige, harmoniske liv og som ikke ønsker noen form for oppvåkning. Det har jeg respekt for.
Det er forøvrig én egenskap som KT’ere og Skepsisere ser ut til å dele, og det er en tilsynelatende usvikelig tro på egen fortreffelighet, gjerne ledsaget av en provoserende arroganse, noe som ofte bidrar til personfikserte og lite givende diskusjoner.
loading...
Vandalf skrev.
Du kan være skeptisk til Nyhetsspeilet, og du kan være skeptisk til Skepsis. Hvem som har rett, eller hva som er rett defineres ut i fra hvilket personlig standpunkt man har.
Mole.
Det viktigste må vel være å finne sannheten om et gitt emne, å da er det vel ikke det samme hvilken standpunkt man i utgangspunktet har?!?
loading...
Ja, men hva er sannheten? Hvem skal bestemme det? Finnes det en objektiv sannhet om ethvert emne?
Jeg er enig i premissene dine, Mole, men begrepet sannhet er komplisert slik jeg ser det…
loading...
Ja det er forsåvidt sant Vandalf, HVEM bestemmer hva som er sannhet og ikke?
Å hva er sannhet, for meg er det på en måte enklere, enten er det sannhet eller så er det løgn.
For de fleste mennesker er det vondt å brekke et bein i kroppen, noen hevder det ikke er vondt, mange vil da hevde at de som påstår noe slikt lyver, vitenskapen kan feks. bekrefte at personen ikke lyver men mangler nerveceller/tråder slik at de ikke føler smerte,det er for meg en type sannhet.
For de fleste mennesker er guds eksistens en sannhet, for andre er dette ikke sannhet, for de er dette eventyr, eller løgn.
For fler å fler er universet blitt hevdet startet av et stort smell fra intet, noe mange ser på som en logisk sannhet, mens andre mener dette er løgn, vitenskapen på sin side kan kun bekrefte at dette er en teori.
Så en sannhet kan være kollektiv og sannhet kan være en personlig oppfattelse av noe.
Uansett bør det å finne sannheten være det viktigste mener jeg, å historien har vist hvordan sannhet har blitt forsøkt skjult for menigmann, slikt bør vi komme til livs.
Sannheten kommer alltid for en dag vil jeg påstå.
loading...
SANNHETEN er som et stort FJELL! Når du ser fjellet fra den siden du står på så er det lett å tro at den siden av fjellet du ser er det eneste som er verdt å se. Men går du rundt fjellet så ser du at det endrer utseende alt etter hvilken side du ser det fra. Hvis du ser nøyere på fjellet så vil du oppdage at det hele tiden er i endring; det eroderer kontinuerlig og av og til går det små og store ras som endrer overflaten.
Men under overflaten er fjellet likevel solid; det er de grunnleggende og uforanderlige sannhetene som hele universet hviler på. Men ingen levende mennesker klarer å se hele sannheten….og vi kan heller ikke forstå og forklare den. Men når vi dør og forlater dette fysiske livet så blir sløret trukket til side….og vi ser og forstår alt.
Dette er imidlertid MIN sannhet…..og kanskje ikke din.:-)
loading...
Sannheten er alltid subjektiv – det er alltid enkeltindivider som alene eller sammen vurderer. Den er også relativ til sammenheng, og du kan være sikker på at det alltid er en side til som ingen har sett ennå. Sannhet bør håndteres med ildtang og en kilo salt. Også på nyhetsspeilet. Skulle jeg slukt alt her rått ville jeg hatt en meget vond mage.
loading...
Sannheten om de relative sannheters gyldighet og enhvers rett til sin egen sannhet er et sterkt overdrevet premiss. Selvfølgelig er enhver i sin rett til å tro at de besitter den hele og fulle sannheten, også skeptikere, men det betyr ikke at det er slik. Skal en nå Sannheten, må viljen til å undersøke være der først og fremst.
Fakta og bevis skal bedømme hva som er sannhet eller ikke. Der finnes en objektiv sannhet om ethvert emne..
Var der eksplosiver i kjelleren til World Trade Senter?
Svaret er JA eller NEI. Kun ett av dem girr utrykk for den objektive sannhet. Spiller ingen rolle hva jeg eller noen andre rent subjektivt skulle mene. Sannheten er helt uavhengig av enhver observatør.
Den Nye Verdensordens religion
New Age-religionen: Situasjonsbasert moral og relative sannheter.
http://www.nyhetsspeilet.no/2009/05/den-nye-verdensordens-religion/
loading...
-Det finnes etter min mening én objektiv sannhet.
-Det finnes flere subjektive oppfatninger av den ene objektive sannheten.
-Det finnes folk som ønsker å definere den ene objektive sannheten for andre ved å presentere sin subjektive oppfatning som den objektive sannheten
-Det finnes folk som ønsker å presentere den ene objektive sannheten slik de subjektivt oppfatter den, slik at andre folk skal kunne velge om de vil ta dette til seg som den objektive sannhet.
Til Mr.Jingles
Vi kan være enige om at FJELLET står der (en objektiv sannhet)
Noen (f.eks. myndigheter) vil gjerne beskrive og definere FJELLET for andre (befolkningen).
Mange vil si at det er ikke noe fjell der, selv om noen sier at det står der.
Atter andre vil gjerne fortelle at fjellet har flere sider, mens en som hører dette vil benekte dette utsagnet inntil han tar seg bryet med å gå rundt fjellet og gjennom erfaring tilegne seg denne sannhet.
Før han kommer seg rundt fjellet vil han gjerne benekte at det finnes en annen side av fjellet. Hvordan han kommer seg dit kan enten være at han blir tvunget (får servert informasjon) og stritter imot, eller han er åpen og nysgjerrig og vil vandre selv (aktivt søke informasjon) for å utvide sin horisont.
Uansett, FJELLET står der = den ene objektive sannhet, selv om man trekker fra eller legger til.
loading...
Sannheten bestemmes av de «allvitende» her inne.
Her er det ingen objektiv sannhet.
loading...
Mole sier, «Det viktigste må vel være å finne sannheten om et gitt emne, å da er det vel ikke det samme hvilken standpunkt man i utgangspunktet har?!?»
Det var det jeg også trodde, den gang jeg tråkket i Universitetskorridorene Mole. Hva jeg senere lærte og har erfart og også ser som gjennomgangstone blant skeptikere er noe annet. Mange er ikke interessert i sannhet. De synes derimot det er en sport å bruke språkets kunst og makt til å overtale istedet for å overbevise. Behersker du den retoriske nådegave kan du overtale hvem det måtte være til å vedgå løgner som sannheter.
Bare se på eksemplets makt med Donald Rumsfeld og Aspartame saken. Selv om dette ble bevist å være en bestanddel i biologisk krigføring og helseskadelig, brukte sluggeren Domsy overtalelelsens kunst til å brøyte gjennom Aspartames fortreffelighet. Og er ikke det gjennomgangsmelodien på den politiske og også såvel tildels den vitenskapelige arena. Å prate gunstig om forhold, produkter og forbindelser. Overtale, ikke overbevise. Det er hva som gir sannhetsgehalt.
Det er også hva som er modus operandi på skepsis.no. Her prøver vi derimot heller å overbevise. Sannheten har som regel en egen klang. Og nå er bevisbyrden så sterk, at vi har ikke behov lenger for å overtale. Bevisene taler for seg. Og sannheten ligger som en perler på en snor. Vi har snart et helt komplett perlekjede.
Sannhet er ikke komplisert. Når du vet hvor mye du har blitt løyet til.
loading...
Har du ikke sett Seinfeld episoden «leaving on a high note»? Hehe
Jeg gir aldri alt i en artikkel, men etterlater folk med et ønske om mer… Jeg har skrevet flere artikler om samme tema på bloggen min. Jeg er å anse som en gjesteskribent her på Nyhetsspeilet (og er takknemlig for det).
Er ikke alltid nødvendig med milelange artikler for å lande et poeng.
Hvorfor du mener min definisjon av samfunnet som en «sekt» er en skivebom ville være interessant om du utdypet litt…
loading...
Korte artikler er fin fint, jeg bare forventet mer etter den kraftfulle innledningen;o) Det er uansett en innledning til en interessant diskusjon som jeg håper også skeptikerne tar seg tid til.
Samfunnet som en sektbeskrivelsen henger ikke på greip for min del pga hvor mangefalsert samfunnet faktisk er. Jeg bodde tidligere i høyblokk. Kall det gjerne et lite tverrsnitt av Norge. Fint lite som minner om noen form for sekt der i gården. Samfunnet vårt er, i all sin ensrettng, likevel dynamisk og pulserende. Et virrvarr av kryssende interesser, idéer og meninger. En rekke ulike grupper, foreninger, lag og sammenslutninger. Innen religion, kultur, vitenskap, idrett etc etc…
loading...
Ja, det er stort rom for mangfold i denne sekten… bare du ikke berører tabubelagte områder.
Poenget med sammenligning er å sette fokus på hjernevask. Vi vokser opp og tar alle mulige ting for gitt i samfunnet som i mange tilfeller skader og skaper lidelse i livene våre.
En sekt er typisk mer innsnevret, men de samme prinsippene gjør seg gjeldene. Et fiskegarn er framdeles et fiskegarn selv om maskene er noe utvidet…
loading...
Skeptikere skrelles best vekk med sensur og utkastelse………
loading...
Var på havforskningsfartøy i 2007. Vi lå oppe ved iskanten på 81 grader nord. Med på denne turen var en professor i oseanografi, eller noe sånt. Denne hadde lang fartstid som vitenskapsmann og hadde , etter som jeg har forstått, en rådgivende funksjon opp i mot departementene.
Jeg og styrmannen satt i styrehuset og denne kom opp dit. Da kunne han fortelle at iskanten på den årstid vi var der, var for femten år siden så langt ned at den dekket Svalbard. Jeg sa til han at det stemte ikke, og at jeg hadde vært oppe ved 81 grader nord ca. 15 år tidligere på fiske. Jeg sa at fiskefartøy hadde drevet fiske faktisk nord for 81 grader allerede på 60-tallet, og hele tiden etterpå. Styrmannen var enig med meg. Denne trakk seg opp, og sto på sitt. Til slutt forlot han styrehuset meget fornærmet.
Hvor mye skade kan ikke slike «seriøse» forskere gjøre, spesielt med tanke på klimapolitikken med sin uvitenhet eller sin løgn, særlig når en tenker på at deres «forskning» har stor innflytelse og slagkraft når det gjelder avgifter og å skremme folk.
Det er en gru å tenke på hvor mye uvitenhet og løgn som florerer innen klimadeforskningen/debatten. Og alt dette sluker folk og politikere rått.
Og ennå er de så frekk at de skal ha meg til å tro på alt svada de kommer med. I tillegg må jeg betale mange tusen kroner i klimaavgift hvert år fordi noen har funnet seg en gullgruve på å servere og overdrive f.eks. issmeltingen.
loading...
Utrolig bra artikkel:) og når man ser alle kommentarene til skeptikerne her, så beviser de jo virkelig at det artikkelen sier stemmer, men det klarer de selvfølgelig ikke å forstå selv, og vi forventer vel heller ikke noe annet.
Hvis du kommer langt nok ut
får du se solen som bare en gnist
i et sluknende bål
hvis du kommer langt nok ut.
Hvis du kommer langt nok ut
får du se hele Melkeveiens hjul
rulle bort på veier av natt
hvis du kommer langt nok ut.
Hvis du kommer langt nok ut
får du se Universet selv,
alle lysår-milliardenes summer av tid,
bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt
som juninattens stjerne
hvis du kommer langt nok ut.
Og ennu, min venn, hvis du kommer langt nok ut
er du bare ved begynnelsen
-til deg selv.
Rolf Jacobsen
loading...
Colleen Thomas Radio Show Live hvernetter 03-05:
1 http://www.wildcolleen.com/radio-show
2 http://www.talkstreamlive.com/talk_radio/colleen_thomas.stream
3 http://www.blogtalkradio.com/ftr/2011/05/28/wild-colleens-raw-talk-live
loading...