The Urantia Book (1955)

6.9K visninger
10 minutter lesetid
11

The Urantia Book på 2100 sider og 196 kapitler er som en stor åndsvitenskapelig buffet. Man smaker på de forskjellige retter, velger ut det man liker, og lar resten ligge. I denne artikkelen anbefales noen av de religionshistoriske kapitler som er relatert til Bibelen.

Introduksjon

The Urantia Book er et kanalisert verk på 2100 sider som kom ut i 1955. Verket består av 196 kapitler eller artikler, fordelt på fire hoveddeler:

Part I: The Central and Superuniverses. 31 kapitler, 355 sider.

Part II: The Local Universe. 25 kapitler, 294 sider.

Part III: The History of Urantia. 62 kapitler, 657 sider.

Part IV: The Life and Teachings of Jesus. 76 kapitler, 774 sider.

Bak hver artikkel oppgis et mystisk åndenavn som forfatter. Vi gis altså forståelsen av at et større team av høytstående ånder står bak produksjonen av tekstene. Det var også et team av personer som stilte spørsmål til åndene, og som hjalp til med å få boken utgitt (se Wiki-artikkelen The Urantia Book). Navnet på mediet har blitt holdt hemmelig, i samsvar med dennes ønske. Det sentrale paret som holdt teamet sammen, stilte spørsmål og som bidro til bokens utgivelse, var William S. Sadler (1875-1969) og hans hustru Lena Sadler (1875-1939). Begge arbeidet som leger, og de praktiserte sammen (Wiki-artikler: William S. Sadler; Lena Sadler). William praktiserte også som professor i medisin og som psykiater. Han var en kjent skeptiker og debunker av psykiske fenomener, og skrev flere bøker der han avslørte bedragere og charlataner. For ikke å bli regnet som en naiv tulling ifm. sin aktivitet rundt The Urantia Book, skrev han en artikkel om hvordan boken ikke ble til, How We Did Not Get The Urantia Book. Lena arbeidet som kirurg og obstetriker, og skrev flere bøker og artikler om helse. Begge levde eksemplariske liv, og de påtok seg mange og store verv både innenfor og utenfor deres profesjoner.

William S. Sadler

 

Sadlers kontakt med mediet begynte i 1911. Mediet fungerte da allerede som medium for det ånde­teamet som skulle komme til å produsere bokens innhold. Mediet var alltid i dyp koma under seansene, og var generelt lite interessert i åndsvitenskap og esoterikk. Mediet i våken tilstand viste liten interesse for det innholdet som ble kanalisert. Det var først i 1924 at mediet begynte å motta foredrag som etter å ha blitt skrevet ned viste seg å være fullt ferdige artikler. Dette arbeidet ble avsluttet i 1935. Det var først i 1955 at åndeteamet ga dem tillatelse til å publisere boken. The Urantia Foundation, som er bokens forlag, ble opprettet i 1950.

Bokomslag for 2008-utgaven

 

The Urantia Book ligger gratis tilgjengelig online, her. Boken har blitt oversatt til 14 språk, inkludert svensk. Flere oversettelser er underveis, inkludert norsk. Det engelske språket og vokabularet i boken er ualminnelig avansert og sofistikert, forfinet og abstrakt. Å oversette deler av denne teksten til norsk, eller til et hvilket som helst annet språk, krever et stort vokabular. ”Urantia” er navnet på Jorden.

Denne korte artikkelen har ingen ambisjon om å gi en objektiv evaluering av bokens innhold. Dét ville kreve et mangeårig studium som ville måtte munne ut i en avhandling. Denne artikkelen skal heller ses på som en kort og enkel introduksjon til verket, med anbefaling av enkelte kapitler.

Del I og Del II vil jeg personlig oppsummere som en nærmest uleselig kosmologisk meta­fysikk med en forferdelig terminologi. For sammenligning vil jeg nevne Martinus’ kosmologi, der en betydelig mer imponerende og forståelig esoterisk kosmologi kan uttrykkes på langt færre sider (se f.eks. min bok Ifølge Martinus).

Del III er en åndsvitenskapelig beretning om Jordens utvikling som planet, om hvordan livet på Jorden oppsto og utviklet seg, og om hvordan mennesket oppsto og utviklet seg som biologisk, kulturelt, sosialt og religiøs-åndelig vesen. Mange av disse kapitlene minner mest om analytiske artikler av høy akademisk standard, bortsett fra at det aldri henvises til andre verk enn Bibelen. Den naturvitenskapelige forståelsen som kommer til uttrykk i The Urantia Book (UB) overgår imidlertid ikke samtidens naturvitenskapelige forståelse (1920-1955), og flere akademiske verk har blitt identifisert som på en eller annen måte har blitt brukt. Det er ikke snakk om plagiat av innholdet, men lån av idéer, oppsett og struktur. Da åndeteamet bak UB hevdet at de ikke fikk tillatelse til å uttrykke fremtidige naturvitenskapelige innsikter, faller kritikken av bokens mangel på post-1955 naturvitenskapelige innsikter delvis bort.

Bibelen – både Det gamle testamente (GT) og Det nye testamente (NT) – er viet særskilt oppmerksomhet i UB, som om åndeteamet her hadde en særlig agenda, noe som måtte ”rettes opp”. Og det hadde de, for de to åndelige lærerne som forfatterne tillegger aller størst betydning og som de gir en spesiell plass i det kosmologiske hierarkiet som beskrives i Del I og II, er Melkisedek (kongen fra Salem som i Første Mosebok velsigner Abraham) og Jesus fra Nasareth.

Del IV er en 770 siders biografi om Jesus, og dette er på flere vis bokens klimaks. Denne biografien er så fantastisk detaljert, intim og levende at den simpelthen må leses for å kunne erkjenne dens mange kvaliteter. En beskrivelse av biografiens kvaliteter er ikke nok. Den uhyre detaljerte og intime beskrivelsen gjelder ikke bare det ytre livet til Jesus, hans familiemedlemmer og disipler, men gjelder også karakteristikkene av relasjonene mellom dem og deres indre liv. Biografien minner mest om en film hentet rett ut fra Akasha-arkivet. Biografien blir ikke nærmere omtalt her, da den fortjener en egen artikkel.

 

Rolf Kenneth anbefaler:

Nedenfor anbefales kapitlene 93-97 fra Del III. Her er mange perler å finne for religions­studenten som søker idéer og inspirasjon til utforskningen av hva som virkelig skjedde i den legendariske fortid, og om hvordan diverse sagnomsuste læremestre og personligheter egentlig var. Disse analysene og karakteristikkene kan ikke tillegges noen ytre autoritet. Kanalisert informasjon har som kjent ingen autoritet i seg selv, og må evalueres minst like kritisk som alle andre typer informasjon. Det blir opp til leserne å avgjøre selv hvilken indre autoritet disse tekstene skal tillegges.

  • Paper 93 – Machiventa Melchizedek. Et 12-siders kapittel om Melkisedek – ”kongen i Salem” [det fremtidige Jerusalem] og ”prest for Den høyeste Gud” – som velsignet Abraham etter at han vendte tilbake fra Slaget ved Siddim-dalen (1Mose14). UB presenterer Melki­sedek som forberederen til Jesu’ komme. Melkisedeks misjon var å legge grunnlaget for læren om den allkjærlige Allgud; denne misjonen skulle så bli fullbyrdet av Jesus. Ifølge UB var GTs fremstilling av samtalene mellom Abraham og Yahweh i virkeligheten samtaler mellom Abraham og Melkisedek. For oversatte utdrag av kapittelet, se web-boken Menneskets historie, kap. 9, d-f.
Melkisedek velsigner Abraham etter Slaget ved Siddim-dalen. Ukjent kunstner.

 

Paper 94 – The Melchizedek Teachings in the Orient. Et 15-siders kapittel som analyserer de forskjellige religionene som oppsto i det fjerne Østen – India, Kina og Tibet – fra UBs perspektiv om at det evolusjonære målet ved religion er læren om en allkjærlig Allgud. Uten å kunne tillegge meg religionshistorikerens autoritet, synes disse analysene å være originale, og for meg var de meget interessante. Hvordan den enkelte religion presenterer den guddomme­lige dimensjon – enten i form av et evig personlig vesen med bestemte egenskaper (som i Shivas tantra), eller i form av bestemte kosmologiske komponenter med evighetskarakter (som i brahmanismen og buddhismen) – har definitivt betydning for kulturens og individets religiøs-ånde­lige utfoldelse og streben. Opplever individet den åndelige veien som et ”enslig prosjekt” mot en upersonlig salighetstilstand? Eller opplever individet den åndelige veien som ”datteren” eller ”sønnen” som glad og ivrig klatrer oppover evolusjonens fjell for å komme Hjem til den Evige Fader-Moder? Den veien hver av oss velger å gå, og det perspektiv vi har på den guddommelige dimensjon mens vi går veien, bestemmer i hvilken grad vi ekspanderer innen de forskjellige dimensjoner og sfærer. Hvordan fungerte religionene i Det fjerne Østen fra dette perspektivet?

 

UB omtaler også den radikale faraoen Akhenaten som i sin regentperiode kuttet alle forbind­elser til det etablerte Amon-presteskapet og i stedet innførte sin egen monoteistiske lære om en allkjærlig Allgud. Ifølge UB var det Akhenatens mor, dronning Tiye, som overbeviste sin sønn om Melkisedeks lære. For oversatte utdrag av omtalen av Akhenaten, se web-boken Menneskets historie, kap. 13, punkt b.

Den iranske profeten og filosofen Zoroaster med sin handlingsbaserte religion blir også omtalt (Wiki-artikkel: Zoroaster). Mens religionshistorikerne er svært usikre på i hvilken periode han levde, alt fra 1700-tallet til 900-tallet f.Kr., hevder UB at han levde på 500-tallet f.Kr. Ifølge UB presenterte den opprinnelige zoroastrianismen Kosmos som primært godt, der det onde som fenomen kun er noe sekundært. Senere, etter Zoroasters død, fikk denne læren et mer dualistisk preg der de gode og de onde krefter i Kosmos er like sterke.

 

  • Paper 96 – Yahweh- God of the Hebrews. Et 10-siders kapittel om hvordan semittene gjennom tidene hadde forskjellige guddoms­idéer om Yahweh. Opprinnelig ble Yahweh dyrket som en animistisk vulkangud knyttet til Horeb/Sinai-fjellet i det nordvestlige Arabia. Yahweh som vulkangud ble dyrket av hundrevis av arabiske beduinstammer, som i perioder trengte inn i det sørlige Kanaan.

Ifølge UB var det Moses som sto for den første store transformasjonen av guddomsidéen av Yahweh, fra en vulkangud til en streng og mer antropomorf nasjonalgud. Denne trans­formasjonen skal ha begynt da Moses hadde ledet slavebefolkningen – som kanskje besto av langt flere arabere enn dem som tilhørte Jakobs ætt – til Horeb/Sinai-fjellet, og der slo leir. Vulkanen hadde noen uker senere et utbrudd, og Moses utnyttet slave­befolkningens tro på at dette var en åpenbaring fra Yahwehs side, til å skape et nytt bilde av Yahweh. I det nye bildet fremsto Yahweh som Frigjøreren og Beskytteren av befolkningen så lenge de viste seg trofaste mot Ham.

UB og bibelforskningen er samstemte i at det var først under Det babylonske fangenskap (586-539 f.Kr.) at Prestekilden (den ene av de fire kildene bak Mosebøkene) brukte Enuma Elish (Det babylonske skapelsesepos) som utgangspunkt for å skrive Skapelses­beretningen som innleder Første Mosebok. Skapelsesberetningen er således et av de sist skrevne bidragene til Mosebøkene og GT, hvilket nok kommer som en overraskelse på folk flest. Det var først med Skapelsesberetningen, skrevet under Det babylonske fangenskap, at Yahweh endelig ble transformert til Skapergud og Allgud. Den videre transformasjonen av Yahweh til en kjærlighetens Allgud ble først fullført av Jesus. For oversatte utdrag av dette kapittelet, se Menneskets historie, kap. 12, punkt c.

 

  • Paper 97 – Evolution of the God Concept Among the Hebrews. Et 15-siders kapittel om: 1)  Saul, David, Salomo og deres ”kongedømmer”; 2) om guddomsbildet til de etterfølgende profeter; og 3) om de alvorlige tekstforfalskninger og destruksjon av historiske dokumenter som prestestaben gjennomførte under Det babylonske fangenskap (586-539 f.Kr.). Dette kapittelet er et av de mange høydepunkter i UB, ihvertfall for dem som er interessert i Israels og jødenes historie. Mange av kapittelets påstander samsvarer med bibelforskningen. For oversatte utdrag om Saul, David og Salomo, se Menneskets historie, kap. 13, punkt c.

UB hevder at det hovedsakelig var under profeten Elia (800-tallet fvt.) at Yahweh (norsk oversettelse: Herren) fikk navneformen ”Elohim” (norsk oversettelse: Gud). Det var jo Elohisten – den andre av de fire kildene som bidro til å skrive Mosebøkene, og som skrev sitt bidrag i det nordlige Israel ca. 850 fvt. – som konsekvent brukte navneformen ”Elohim”, i motsetning til Jahvisten som brukte navneformen ”Yahweh”. UB hinter om nær kontakt mellom profeten Elia og forfatteren Elohisten, og man kan mistenke dem for å være samme person.

UB er meget positiv til profeten som bibelforskningen kaller ”Den andre Jesaja” (Devtero­jesaja), og bekrefter bibelforskningens teori om at denne personen under Det babylonske fangenskap skrev kapitlene 40-55 i Jesajaboken [Wiki-artikkel: Jesajaboken]. Det positive ved ”Den andre Jesaja” var hans betoning av Yahweh som kjærlighetens Allgud. Her fungerte Den andre Jesaja altså som en forløper til Jesus.

Når det gjelder Prestekilden – som bibelforskningen antar var en hel stab av prester som samarbeidet både under og etter Det babylonske fangenskap -, så skriver UB rett ut det som bibelforskerne svært så forsiktig antyder.

”Det var ergrelse over tapet av deres nasjonalgud som ledet de jødiske prestene til slike ytterligheter som konstruksjonen av fabler og mangedoblingen av mirakuløse tilsyne­komst­­­hendelser i den hebraiske historie. Dette var et forsøk på å gjenopprette troen på jødene som det utvalgte folk, utvalgt av selv den nye og utvidete idéen om en inter­nasjonalisert Gud for alle nasjoner. Under Det babylonske fangenskap ble jødene sterkt påvirket av babylonske tradisjoner og legender. Det bør nevnes at jødene konsekvent forbedret den moralske tonen og den åndelige betydningen av de kaldeiske fortellingene som de adopterte, til tross for at de bestandig forvrengte disse legendene til å reflektere ære og heder på forfedrene og historien til Israel.

De hebraiske prestene og skriverne var besatt av en eneste idé: å rehabilitere den jødiske nasjon, å herliggjøre de hebraiske tradisjoner, og å opphøye deres etniske historie…

Etter at prestene i Det babylonske fangenskap hadde forberedt den nye versjonen av Guds angivelige mirakuløse gjøremål med hebreerne, dvs. Israels hellige historie slik den frem­stilles i GT, gikk de grundig til verks i å fullstendig utslette de eksisterende nedtegnelser av de hebraiske anliggender – slike bøker som Gjøremålene til kongene av Israel og Gjøre­målene til kongene av Judea, sammen med flere andre mer eller mindre nøyaktige nedtegnelser av den hebraiske historie.”

Under Det babylonske fangenskap var den hebraiske nasjonalfølelse og forholdet til Yahweh i krise. Prestenes løsning: skrive et nasjonalepos der historien er forfalsket.

Wencke Johansen anbefaler:

* Paper 1 – The Universal Father og Paper 2 – The Nature of God. Redegjørelse av hvem og hva Gud er.

* Paper 113 – Seraphic Guardians of Destiny og Paper 114 – Seraphic Planetary Govern­ment. Engler er i skuddet for tiden, med engleskoler osv. De to artiklene behandler dette emnet grundig.

  • Paper 93 – Machiventa Melchizedek. Ifølge The Urantia Book har Melki­sedek hatt stor innflytelse på utviklingen av mange religioner, samt på Abrahams og Moses’ syn på Gud.
  • Paper 122 – Birth and Infancy of Jesus. Juleevangeliet med ny vri. Jeg ble positivt over­rasket, spesielt da dette er min favoritthistorie fra Bibelen. Mitt barne-glorifiserte bilde ble ikke ødelagt.

 

Kilder og ressurser:

 

***************************************************************************

Rolf Kenneth Myhre

Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

5 1 stemme
Artikkelvurdering
Varsle om nye kommentarer
Varsle om
guest

11 Kommentarer
Nyeste
Eldste Mest populær
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
Lars
Lars
Abonnent
13 år siden

Bra Rolf Kenneth! Leser gjerne flere artikler om Urantia-boken.

Urantia-boken inneholder mye interessant stoff som jeg vil anbefale alle – men jeg må få understreke hva Rolf Kenneth skriver i innledningen (som gjelder all kanalisert materiale): “Man smaker på de forskjellige retter, velger ut det man liker, og lar resten ligge.”

Selv er jeg uenig i forfatterens utsagn “Del I og Del II vil jeg personlig oppsummere som en nærmest uleselig kosmologisk meta­fysikk med en forferdelig terminologi.” Her finner jeg den metafysiske beskrivelsen både konsistent og klar – det er en indre konsistens av stoffet som legges frem her (som i resten av boken), som er intet mindre enn imponerende.

Hvis du planlegger å lese boken perm-til-perm, må jeg advare om at forordet og de første fem paper’ene, som omhandler det vi kaller Gud, er noe tungdrygt stoff (dog svært interessant).

Flere Urantia-bok lesere jeg har snakket med syntes det var lettest å begynne med stoffet som omhandler Jesus’ liv:

http://www.urantia.org/en/urantia-book-standardized/paper-120-bestowal-michael-urantia

Det må også legges til at de spirituelle entitetene som ga oss Urantia-boken har fortsatt å gi ny, oppdatert informasjon til dags dato. Disse kanaliseringene (av varierende kvalitet) blir ivaretatt av “The Teaching Mission Archives”:

http://tmarchives.com/faqs.php

Spesielt synes jeg det er spennende å lese om entiteten Monjoronson:

http://tmarchives.com/glossary.php#a462

Du kan lese en historikk om “TM Archives” og “Correction of Time”, som er hva de kaller tiden vi er inne i nå, i dette dokumentet (kanskje mest for spesielt interesserte):

http://www.lichtundleben.net/uploads/media/New_Time_Line_V010211.pdf

Julia
Julia
Abonnent
13 år siden

Når Allah snakket til Mohammed eller Gud snakket til Moses, var de ikke synlige. Altså en slags kanalisering det også. Hvis man ikke godkjenner kanalisering, så vil en del historier fra Bibelen falle ut.
Medium som f.eks Lisa Williams ber alltid om bevis, altså opplysninger som beviser at rett ånd har tatt kontakt.

arifkarim
arifkarim
Abonnent
Svar til  Julia
13 år siden

Ja, og derfor en 100 % objektiv kanalisering er ikke mulig. Det viser seg at enhver åpenbaring / kanalisering / kontakt med spirituelle vesener har en tendens til å være “påvirket” av samtidens alminnelig kunnskap. Se på dette eksempelet:
Hvis Moses eller Mohammad ble vist dagens moderne fly, stridsvogner, cruiseskip i en av sine kanaliseringer om fremtiden, hva tror du de ville ha “tolket” dette i forhold til samtidens gjeldende kunnskap? “Flygende, løpende og flytende monstre skal herske på jordens siste dager” burde vært de rette ordene til å beskrive slike ting for den tiden, men som er dessverre allmennkjente for oss idag. :) Defor er min konklusjon om helligdom følgende:
Alle hellige bøker inneholder naturvitenskapelige feil fordi de gir rom for fortolkninger, noe som i sin tur skaper flere retninger innen samme “troen” over tid. Lignende har vel skjedd i alle verdens religioner fra Jødedom til NewAge religionene. Noen av vitenskapelige feil I Urantia-boken kan leses her:
“Skeptics like Martin Gardner see the science in The Urantia Book as clear reflections of the views that prevailed at the time the book is said to have originated. The claim by the authors that no unknown scientific discoveries could be imparted is seen as a ruse to allow mistakes to be dismissed later. That presentation of post-1955 scientific knowledge is avoided is taken to be evidence it was written by humans and not by celestial beings with superior knowledge.”
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Urantia_Book

Forskjell på tro og vitenskap: Troen forander seg ikke / lite over tid, vitenskap forandrer seg hele tiden!

Ulven
Ulven
Abonnent
13 år siden

Knallbra saker, RK. En 6-er er avlevert.

Og hvis jeg kan si det: Jeg savner ikke Zeta-Nancy sine synserier om The Urantia Book. Jeg foretrekker faktisk å sette meg inn i og synse om sakene selv.

Men uten din dybdekunnskap hadde jeg vel neppe fått vite om dette verket.

Du overgår jo en norsk universitets-professor med din vidstrakte kunnskap.

Thunder
Thunder
Abonnent
13 år siden

“Vulkanen hadde etter noen uker et utbrudd, og Moses utnyttet denne hendelsen og slavebefolkningens tro på at dette var en åpenbaring fra Yahwehs side, til å skape et nytt bilde av Yahweh.”

Egypt, slaver og Yahweh er aktuelt som aldri før. Kristne, muslimer, ikke-troende, fattige og rike står side om side og roper om frihet.

Moses hadde sitt første hendelse knyttet til Gud på fjellet. Han ble bedt om å dra tilbake til Egypt for å befri slavene. Han spurte Gud, hvilket navn han skulle bruke på Gud. Han fikk til svar: Jeg er hvem jeg er. Norsk passende navn JEHVJE :-) Moses ble ikke trodd når han fortalte om sine opplevelser med gud, men når han nevnte YAHWEH trodde de på han. Det var forbudt å nevne det navnet. Det er også viktig å merke seg at slavefolket ikke hadde lov til å bære våpen. De var ikke et krigerfolk og det var Moses som senere fikk de til å dra våpen. Moses sa også at gud var overalt og ikke på Horeb/Sinai. Gud var i vårt indre.

Moses valgte selv å følge gud og prøvde så godt han kunne å lede sitt folk ved å prøve å forstå gud. Når Moses fulgte sitt hjerte, fikk han hjelp til å lede folket. Moses feilet gang på gang og når han returnerte til fjellet med sitt folk mange år senere, stod han lenger unna gud enn noensinne. Han forstod ikke hvorfor han som ikke hadde bedt om å lede folket kunne bli behandlet så dårlig. Han var under hardt press fra folket og skuffet over sin gud.

Moses’ åpenbaring som førte til at han skrev De ti bud, var at han forstod hvordan han hadde feilet og skrev de ti bud utifra anger over de feil han og folket hadde gjort på ferden. Alle budene er å finne i Moses’ liv. Når han kom ned fra fjellet og fikk se folket hadde laget en gullkalv, knuste han dem. De var ikke fullkommen, han returnerte og tilføyde et bud til. Gud er ikke noe vi skal lete etter hos andre, men finne i vårt hjerte. The force som Jarle kaller den.

De ti bud er en veldig enkle etiske regler som de aller, aller fleste mennesker følger, troende og ikke-troende. Det burde ikke være noe annet å legge til. Pakten mellom gud og folket var at de skulle overholde disse budene og de ville være guds folk. Historien endte vel med at de prøvde å gjennomføre pakten med sverd i hånd som viser at de aldri klarte å overholde pakten. De fikk aldri leve i det landet som var lovet og som lå rett foran deres føtter.
Fritt tolket :-)
Kanskje er tiden inne for en ny sjanse? Vi kan hvis vi vil :-)

Useless
Useless
Abonnent
Svar til  Thunder
13 år siden

Thunder sier:
Vulkanen hadde etter noen uker et utbrudd, og Moses utnyttet denne hendelsen

Makan – hvem er det som sier dette – er dette noe som har kommet gjennom kanalisering? Svært typisk eksempel på å umyndiggjøre Guds ord. Det er en løgn, enkelt og greit en løgn.

Thunder
Thunder
Abonnent
Svar til  Useless
13 år siden

Det er klippet fra artikkelen Useless. Har du ikke lest artikkelen?

Useless
Useless
Abonnent
Svar til  Thunder
13 år siden

Jeg har lest artikkelen, og den skiller seg ikke fra andre kanaliseringsskrifter.

« Forrige artikkel

Point of Return kaller kongen til råd

Neste artikkel »

Armageddon-skriptet

11
0
Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
()
x