Sigr`s Yule-evangelium Del 1 av 4

4K visninger
10 minutter lesetid
31

“Det er mye om vår gamle fortid, tro og feiring av dager som står igjen i dag. Men ikke så klart anerkjent og forstått er at mye av den kunnskap og forståelse har blitt endret og endret. Feiringer av gamle hedenske dager og det hedenske samfunnet som fantes mange steder rundt om i verden har blitt forandret og forandret til å representere kristne og jødiske verdier og trossystemer. Den hedenske kulturen representerte ikke bare et system, men inneholdt også kunnskap og visdom til å skape et langt og sunt liv. Å arbeide med lys av Odin ga forståelsen av at alt var koblet. Å være i ett med alle ting er et system som også skapte friske mennesker inn i fremtiden. Denne kunnskapen og forståelsen var tanken for menneskeheten.”

Historie ble til legender. Legendene ble til myter, og mytene ble til misantropiske trosystemer.

Julemiks

Julenissen og fluesoppen er noe som står julen nært, og har tilknyttning til sjamaniske tradisjoner som fremdeles praktiseres hos korjakkene. Rød fluesopp er den eneste vanlige veksten i nordboreale strøk som har evne til å framkalle hallusinasjoner. Man svelget soppen hel uten tygging. Den ble også  kokt i suppe eller blandet med saft av blokkebær. Man samlet også urin (av noen som har spist soppen) i spesielle lærkar eller sekker, og drakk urinen. Det har noe med å unngå bad trip å gjøre. Det sies også at de spiste og drakk avføring og urin fra rein etter de hadde foret den med sopp, og spiste seg høy av kjøttet, siden russtoffene passerer uforandret gjennom nyrene. Når en mann hadde spist rød fluesopp, kunne andre more seg med å legge en liten pinne i vegen for ham. Han ville da stoppe opp og eventuelt hoppe over den som om hindringen skulle ha vært voldsom.

Vinterboligen til de sibirske nomadene, yurten, hadde en ljore i taket som var støttet opp med en kraftig påle av bjørk. Under midtvintersfestene krabbet shamanen ned gjennom ljoren. Med seg hadde han en sekk med tørket fluesopp eller et lærkar med urin fra folk som allerede hadde spist soppen. Etter å ha forestått seremonien klatret han opp pålen og forlot yurten. Forestillingen om julenissen som klatrer ned og opp pipa kan forklares her, men det er viktig å påpeke at julenissen er en sammensatt skikkelse. Enkelte steder i Mellom-Europa har feier-lauget en fluesopp i emblemet, som har røtter i de sjamaniske ritualene. Julenissen er kledd i rødt og hvitt; fluesoppens farger. Han flyr gjennom lufta ved hjelp av sine reinsdyr, noe nomadene også trodde shamanen gjorde. Fluesoppen som juledekor har eldgammel rot i Europa. For eksempel tror folk i Kocevje at gudenes konge, Wotan, rider på en hvit hest gjennom skogen julenatta, forfulgt av djevelen. Den røde og hvite fråden fra mulen faller på bakken og vokser opp til frodige fluesopper.

 

Julenek ble satt ut som et offer til Odin og fruktbarhetsgudinnen Frøya for å sikre neste års avlinger.  Andre tradisjoner var at neket ble satt ut til Odins hest Sleipner. Neket måtte være av det beste slaget. Juleneket plasseres gjerne i et tre som symboliserer at Odin ofret seg i verdenstreet Yggdrasil. Julenek var også utformet som en bukk av samme format som halmbukken som nå brukes som juledekor under treet, og som symboliserer bukken til Tor, og/eller Tor. Halmbukken skulle æres og traktes hele julen.

Av julefargene er det rød som er mest brukt og har røtter til fluesoppen og Bock (julenissen). Rød er også en alternativ farge til solen og ilden. Grønnfargen er eviggrønne planter og evig liv. Hvitt står for renhet, gjenfødelse av solen, en ny start, et nytt år, og den hvite fargen i fluesoppen. Fiolett står for advent (ventetid), da man venter på at solen skal vokse seg sterkere. Gull står for Odin (solen), mens sølv står for liv i døden, regenerasjon, og månen.

Julegrøten kommer av at festmaten i gamle dager besto av kjøtt og grøt. Mandelen i grøten er derimot en sydlandsk tradisjon som vi har plukket opp i seinere tid, for mandler var ikke vanlig i Norge den gang. Smørøyet i grøten står for solen, og mandelen for fruktbarhet og gjenfødelse.

Klementiner og mandariner har også i senere tid fått sin plass i julen. Med sin runde utforming og farve, representerer de solen. Dette har sitt motstykke med appelsinen (en større sol) som knyttes til påske og vårjevndøgnet.

Julekranser har en sirkulær form som er et solsymbol. Den er også som oftest laget av eviggrønne planter, som gir en dobbelt betydning av evige liv.Tilsvarende kranser med tilsvarende symbolikk, men med sommerlige farver brukes ved begravelse, som trolig symboliserer at den avdøde skal vandre videre (etterliv/evig liv).

Store bål ble tent for å feire solens tilbakekomst. Julekubben, som fremdeles holdes i hevd noen steder i Norge, er det siste sporet etter denne skikken. De tok den største de kunne finne, enkelte ganger en hel trerot. Den ble trukket hjem i spissen for en hel prosesjon og lagt i den store, åpne peisen for å gi varme og lys under festen. Den ble tent på selve julaften, og brente i flere dager. Noen tok til side et stykke av julekubben hvert år og brente det på peisen året etter. Å tenne bål ved vintersolvervet, hadde også sitt motstykke ved sommersolvervet, som i ettertid har blitt endret til å omhavne den katolske Sankt Hans (sankthansaften). Ilden (brísingr) skal tennes ved sommersolverv på berg og fjell langs kysten, og disse skaper i nattens mørke mange avbrutte rekker med skinnende lyspunkter i havet – som godt kan likne Freyjas (månens) smykke (gjenskinn).

Lussi Langenatt

Julen startet ved Lussi natten 13 Desember som regnes som den lengste natten i året, og julen varte i 12 dager.  Man sa også at de tolv juledagene spådde været for de 12 kommende månedene i året. Det var tradisjon at hele familien badet da alt arbeidet var ferdig og huset var klart til julaftenen, alle i samme badestampen etter tur. Julebukken var først kun bukken som ble slaktet til jul, men seinere oppstå skikken med å kle seg i skinnfeller og dra på uventede besøk hos folk. Alle fikk mat og drikke, for noe annet ville bringe ulykke over julefeiringen i huset. Det gamle norrønske kvinnevettet lussi, mor til de underjordiske, og passet på at juleforberedelsene ble gjort i tide. Lussi langnatt var 13. desember.

I Sverige oppstod Luciatoget slik vi kjenner det: En ung kvinne eller ei jente i familien går som Lussi-brud, kledd i hvitt og med lyskrans i håret, gjerne med et følge av andre hvitkledde familie- medlemmer. Sangen er vakker og lussikattene gode. Og slik feirer/feiret vi Sankta Lucia (og gamle Lussi) i våre dager. Lussi var tenkt som en kvinne, og i etterkristelig tid ofte ond, en slags kvinnelig demon som kom kjørende eller ridende om natten og straffet folk som slurvet unna juleforbredelsene. I Norge var natten spesielt farlig for både mennesker og dyr, for tradisjonen sa at i denne natten drev de avdødes ånder, Åsgårdsreien (også kjent som Julereia), sitt spill. Denne natten kunne dyrene i fjøset snakke og beklage seg over at hun var lang som to (natten var lang som 2 korte sommernetter). Når man med dette i bakhodet leser Lucia-sangen med åpne øyne, kan det nesten se ut som om dette opprinnelig var en hedensk sang om den lange mørke natten 13 desember/ Lussi langenatt.

Melodien til Lucia-sangen som i dag er forbundet med Lusse-toget  ble derimot laget i moderne tid, og den har vi innført fra Italia. Komponisten het Teodoro Cottrau og året var 1848. Sangen handler slett ikke om helgenen St. Lucia, men om havneområdet i Napoli som er oppkalt efter henne. Det var først mange år senere, etter århundreskiftet, at svensken Gunnar Wennerberg kom til Napoli og fikk høre sangen. Det slo ham at den skulle egne seg godt som Lucia-sang. I 1927 ble den for første gang sunget i Sverige i forbindelse med første kåring av lussebrud. Det finnes to svenske dikt til melodien, ett av Sigrid Elmblad fra 1924 og ett av Arvid Rosén fra 1925. Roséns er best kjent og mest sunget, men Elmblads er vakrere og mer opphøyet:

Svart senker natten seg i stall og stuer.
Solen har gått sin vei, skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys
Sancta Lucia, Sancta Lucia

Natten er mørk og stum. Med ett det suser
i alle tyste rum som vinger bruser.
Se på vår terskel står hvitkledd med lys i hår
Sancta Lucia, Sancta Lucia

“Mørket skal flykte snart fra jordens daler.”
Slik hun et underfullt ord til oss taler.
Dagen skal atter ny stige av røde sky
Sancta Lucia, Sancta Lucia.

Temple

Den eldste og ekte romerske kult omkring lysfesten var imidlertid viet en annen guddom, nemlig gudinnen Lucina. Alt i 735 f.Kr. ble hennes tempel reist på høydedraget Esquilin i Rom. Hun var en latinsk og sabinsk lysgudinne, og navnet er avledet fra det latinske ord for lys: lux (italiensk: luce). Hennes symboler var en lampe og en offerskål (patera) med kaker. Hun åpnet øynene på nyfødte og skjenket dem synet, og hun hadde helbredende kraft. Senere ble hun oppfattet som en fremtredelse av Juno (den ypperste gudinne og Jupiters viv), der som sådan ble kalt Juno Lucina (eller Lucetia). Den romersk-katolske kirke feirer den kristne helgen St. Lucia på den 13. desember. Dette er etter den gamle julianske kalender årets korteste dag og lengste natt; den dag da man feiret Lucina og lysets gjenkomst.

Legenden om jomfruen (santa lucia) som ikke lot seg flytte har derfor rot i virkeligheten. Den skriver seg tilbake til et Lucetia-tempel der katolske vandaler forsøkte å ødelegge og drepe gudinnen (statuen) ved å plukket ut juvelene som var øynene hennes. Noe tilsvarende skjedde i Egypt, da man ripet vekk øynene til statuer av faraoer for å forhindre dem et etterliv. Det skulle vise seg at statuen var langt vanskeligere å ødelegge enn å fjerne. Det endte med at den ble hakket i stykker og båret ut stykkevis. Historien rundt dette gjorde det til at den katolske kirke anså det som nødvendig å innlemme “Lucia” inn i helgenflokken slik at alt annet enn den romerske versjonen av historien ble blasfemi og kjetteri. Men parallelt med dette ble hun fortsatt tilbedt av vanlige mennesker som den hun en gang var – lysets gudinne, den som åpnet barns øyne og gav dem synets gave.

Det må understrekes at folketro og hedendom levde i beste velgående sammen med kristendommen til langt inn i middelalderen. Etterhvert kom mange til å se Lucia-figuren som en slags kvinnelig Kristus og mange av de samme mirakler som Jesus gjorde kunne hun også gjøre. Hun kunne lege sjuke, og særlig kunne hun gi blinde synet tilbake. Den norske feiringen kommer i all hovedsak fra de svenske tradisjonene nevnt ovenfor, og er en ganske vakker tradisjon. Men det er kanskje på tide å se den virkelige Lucia i øynene? Hun som ble drept ikke av hedninger, men av Katolske tempelrøvere.

Juleøl

Kvad fra 900-tallet.

Úti vill jól drekka,
Ef skal einn ráða
,Fylkir enn framlyndi
Ok Freys leik heyja
;

Ute på sjøen vil kongen drikke jul
om han får råde selv
den framlynte fyrsten
og leike Frøys leik

 

9. Desember er dagen bryggingen av Juleølet begynner. Alle brygget sitt eget øl til julen i gamledager. Dette for å legge sin ætts sjel i ølet. Ved julebordet skal det drikkes til minne om de døde og for æsene, og gude- og fedrebilder skal settes frem i høysetet. Dette skal gjentas når de døde skal reise hjem igjen. Da drikkes det til minne igjen og det sies takk og farvel til de besøkende. Slik drikkes julen ut. Deretter renses gården med sopelime, stokker og pisker og utjaging av alle dem som ikke hører hjemme. Huset renses ved at det brennes einebær, pors, gran og rogn – luften kan ogsa renses med tjærelukter. Ingen skal være ute på julenatten, mens katten ikke får være inne i huset; det får heller ikke noen andre klovdyr eller pelsdyr. Disse skal sammen med Åsgarðsreien se til at julefreden overholdes og at de som bryter den straffes.

Sigrid Strætkvern er stemningsskaper og leder Ringnes Ølsenter. Hun sier at ”de kristne” kuppet skikkene da kristendommen ble innført. Det var påbud om å brygge øl til jul, og folk skulle drikke ”jol”.  Da skulle minst tre naboer komme sammen til et gilde, og julenatt skulle de drikke og skåle for gudene Frøya og Odin. De skålte for godt år og fred. Denne skikken ble overtatt også under kristningen av Norge. Olav Trygvason drømte at St. Martin – skytshelgen for bordets gleder – kom til ham og bad ham holde fast på de gamle øl-skikkene. Da skulle man til hver jul lage så mye malt på hver gård som mannen og kona veide til sammen.

Det var egne kontrollører som passet på at dette ble gjort, og en kontrollør kunne oppsøke opptil tre gårder på en dag. Og på den siste gården hadde han rett til å få overnatting. Det han kontrollerte, var om ølet var sterkt og godt. Det skulle velsignes julenatt til ære for Krist og St. Maria. Det var en kristenplikt å brygge øl, og den som ikke gjorde det, kunne bli forvist fra landet, sier Sigrid Strætkvern. De som ikke ville delta i drikkegildet, kunne få bot. Og en bonde som ikke ville brygge, fikk større bot. Dersom bonden unnlot å brygge øl tre år på rad, ble gården tatt fra ham og delt mellom andre, mens bonden selv ble forvist fra landet. Begrepet at drekka jol var det faste uttrykket for julefeiring til ut på 1500-tallet. Julens gud bar navnet Jolne, og det var Odin. Dette navnet finner vi i et skaldekvad som Jolna sumbl. Det betyr Odins rus eller Odins rusdrikk. Øldrikkingen ga menneskene mot til å henvende seg til gudene. Det skulle skje i rus, for da kom man nærmere gudene.

Vi avslutter med litt tradisjonell Trøndersk førjulstemning


Hovedresurser:

Sigr Huginsson

Han har en IT-bakgrunn og har studert historie, religion, filosofi, kultur, og sivilisasjoner fra antikken i snart 10 år. Han er en hverdagsfilosof, amatørhistoriker, og samfunnsanalytiker med glimt i øye.

0 0 stemmer
Artikkelvurdering
Varsle om nye kommentarer
Varsle om
guest

31 Kommentarer
Nyeste
Eldste Mest populær
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
Wyrd
Wyrd
Abonnent
13 år siden

@ BiggusD, du skrev dette:

“Dessverre for britene (som fortsatt tror på mye av dette innerst inne), har en slik opprinnelse aldri eksistert. Det engelske folk er så og si i sin helhet tysk-fransk – altså enten anglere, saksere eller juter (fra tyskland, nederland og danmark), eller normannere som kom noe senere. Det opprinnelige engelske folket var keltere, og ble enten drept, assimilert, gjort til slaver eller drevet på flukt av germanerne i folkevandringstiden.”

Jeg må bare få påpeke at dette ikke stemmer på langt nær, no offense.
I Englands historie, snakker vi om 3 hovedstrømninger av mennesker som befolket øya: først, har vi den tidlige før-keltiske befolkningen, som første en relativt enkel livsstil som jegere og sankere, og som snakket et innfødt Europeisk språk uten influens fra den senere dominerende Indo-Europeiske språkgruppen som ble innført fra Kaukasus-området.
Før-kelterne (av mangel på et bedre navn for øyeblikket) var av de første Homo Sapiens Sapiens som bosatte seg i Europe (ofte kalt Cro Magnon) og fordrev Homo Neanderthalensis.
De krigerske Indo Europeisk-talende Kelterne “innvaderte” England ca. 500 år før Kristus, og deres kultur og språk ble dominerende i England. Dermed sagt betyr ikke dette at den tidligere befolkningen ble utryddet, alt tyder nok heller på at Kelterne overtok den beste jorda og ble “herskere”, mens den tidlige befolkningen til en stor grad overlevde og førte blodet sitt videre. Etter som årene gikk ble disse folkene gradvis sammenblandet, og alle adopterte den Keltiske kulturen og språket.
Cheddar-mannen er et skjelett de fant i landsbyen Cheddar (ja, det er der Cheddar-osten kommer fra) i England, et perfekt eksmplar av den tidlige Cro Magnon-befolkningen. DNA-tester av nålevende mennesker i landsbyen viste tydelig at flere av dem faktisk hadde en direkte genetisk link til denne mannen, eller andre som var i nær slekt med ham. (Bruk google for mer informasjon om dette). Europas Cro Magnon-befolkning bør ikke sees på som en mer “primitiv”, apelignende menneskeart, for disse tilhørte Homo Sapiens Sapiens, akkurat som alle menneskene på jorden idag.
Ikke mange årene etter Kristus, ble England okkupert av Romerne, og noe blodblanding på liten skala forekom nok.
Etter Romernes tilbaketog, begynte angrepene fra Germansk-talende stammer i syd-Danmark og nord-Tyskland, deriblant ‘Anglere’, ‘Saksere’ og ‘Juter’. Germanernes språk tilhørte, i likhet med Kelternes, den Indo-Europeiske språkfamilien som ble innført av innvaderende folkeslag fra Kaukasus-området, men alt tyder på at disse blandet seg med Europas ‘opprinnelige’ Cro-Magnon befolkning, så de Germanske folkene var altså ikke på noen måte ‘100%’ Indo-Europeere fra Kaukasus. (Grunnen til at den hvite “rasen” er blitt kalt Kaukasoid/Caucasian, er at Indo-Europeernes “hjemland” var i Kaukasus).

Ok, men la oss komme til saken:
Den teorien du fremla, var en stund for mange år siden populær hos engelskmenn som var opptatt av at engelskmennene skulle være et “rent” Germansk folk, og da foretrakk de teorien om at Kelterne rett og slett ble helt og holdent fordrevet fra de fleste engelske områder, eller utryddet. mange år var det vanlig blant engelskmenn å mene at Kelterne var en underlegen og laverestående ‘rase’ (selv om kulturen deres tyder på alt annet) som ble erstattet av de mer ‘siviliserte’ Germanerne (Angel-Sakserne).

Nyere forskning (deriblant genetisk, f.eks. ‘haplogrupper’ og sammenligning med andre Europeiske folk) peker derimot mot at moderne engelskmenn har både før-keltisk, Keltisk og Germansk influens. Konklusjonen blir altså at det foregikk en sammenblanding av disse folkene, selv om visse elementer er mer dominerende i noen områder enn i andre.

Her en grei side om kjente folkevandringer til de britiske øyene: http://www.ksc.kwansei.ac.jp/~jed/EGG/index.html

Ellers, veldig bra artikkelserie av Sigr Huginsson her på Nyhetsspeilet.

Singoalla
Singoalla
Abonnent
13 år siden

NÅ, ganske snart.. Tirsdag morgen 21. desember inntrer måneformørkelsen, i det jorda skygger for sollyset til månen. Dette skjer over flere timer, med total måneformørkelse klokken 08:40

– Kom dere ut og se! Dette kan bli riktig vakkert, oppfordrer Dahl Olsen, hobbyastronom i Svolvær, som i mange år har studert himmellegemer – og fotografert. En vanlig prismekikkert er nok til å se godt.
3D-effekt

– Det kan være litt av et skue. Ved total måneformørkelse oppstår en tre-dimensjonal effekt, sier Dahl Olsen, som mener dette lar seg se på fotografiet til denne artikkelen, som han tok i Alta i mars 2007.

Linken er skaffet til veie av vår søte smurf :-)

http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7432112

mikael
mikael
Abonnent
13 år siden

Takk til S. huginsson.

I norge har det i de siste århundrene, siden den Gremanske invasjonen fra gammelt av, skjøvet ut vår egen tro. Hvorfor vi i dag ikke vet noe kommer av den massive kristne historieforfalskningene og løgner.
Vår nordiske religion er langt eldre en samtlige Midelhavsreligioner, det nermeste en kommer den gamle sjamanistiske truen er Zhoroastenes religion. Som er omtrent den samme, der solen/ilden er i sentrum.
Vi har ingenting å skjemmes over, tvertimot, det er en grunn til at vi i Norden er der vi er i deg. Glemden latterlige Vikinge sagaene, de speiler bare et koprt øyeblikk av vår flere tusenår lang historie og tro.
Jeg ser yggdrasil vær dag, uten fleinsopp eller fluesopp. Hamp er også noe vi har brukt i uminellige tider, nettopp pga vår evne til å reise.

Dette er rein fornøyelse å lese, så takk igjenn.

Thunder
Thunder
Abonnent
13 år siden

Oh no! This is earth isn’t? Thor vs illimunati? Søren, mens alle gikk og ventet på Jesus, så kom Tor med hammern!!! :-). I will end this! Kommer april.
trailer Dagbladet.
http://www.dagbladet.no/tv/index.html?clipid=36854
Thor Hollywood-style, men vi thundere og er stolte selvfølgelig :-)

Ulven
Ulven
Abonnent
13 år siden

Santa is a demon (Danish w. Eng subs)

Ergon
Abonnent
13 år siden

Trivelig med litt nordisk kulturstoff her på Speilet. Håper det kan motivere flere til å gripe tak i våre egne tradisjoner som har utviklet seg i takt med vårt folks egen genetiske utvikling. Å ta til seg ørkenbeduinenes forestillinger eller strupekutternes løgner og forestillinger pådyttet oss som hersketeknikker er så dumt at det er vondt å tro at det har skjedd.

De samme forførerne og lurendreierne som tvang og lurte kristendommen på oss for 2.000 år siden spiller idag med andre religiøse forestillinger som Kabbalah, New Age og sist , men ikke minst, HoloCa$h.

Gleder meg til fortsettelsen:)

Singoalla
Singoalla
Abonnent
13 år siden

Sigr Huginson: Jeg sier takk for denne interessante og omfattende artikkel som ser ut til å gå i dybden, når det gjelder en del tradisjoner, myter osv, som folk bør ha mer bevisst forhold til, hva kommer av osv. Det er så mange ting vi alle gjør, fordi det er tradisjon, knyttet til jul. Og dette er altså bare del 1 av 4..

En som jeg var gift med en gang, kalte jul for “Den store hedninge-dagen” –
og dette kan man si han har rett i. Han siktet til at det var en viktig høytid lenge før kristendommen og kristendommens symboler og verdier ble bare lagt oppå eller tilpasset/blandet med alle de gamle tradisjonene.

Dine kunnskaper er imponerende, også i forhold til alder. Dine kommentarer også, er som regel verdifulle og innehar innsikter som er sjeldne og unike, noe jeg setter stor pris på, virkelig.

Det virker som du har studert mye fra våre forfedres arv, og vil ta noe av det tilbake, det er en interesse jeg deler med deg og arbeider en del med det et annet sted, sammen med andre. Jeg sendte deg et par mailer, på FB – disse har jeg ikke fått noe svar på. Sjekk gjerne om du har fått noe, for det er mye rart på FB for tiden, mailer, kommentarer og profiler forsvinner.

Det jeg har lurt på lenge, er om du tilhører noe spesielt miljø, hvor du henter disse kunnskapene om gamle norske tradisjoner osv, som så få har. Er det mulig å få et ærlig svar på det, så sier jeg på forhånd takk.

Satte spesielt pris på noen få ord jeg så i en kommentar fra deg om juletreet som Yggdrasil, den tanken har jeg faktisk ikke tenkt på før, men det var kjærkomment nå i forkant av jul, for jeg elsker trær og Yggdrasil :-)

TH
TH
Abonnent
13 år siden

Kjempetommel opp til deg Sigr, dette var veldig bra.

Kan jo på mange måter si at artikkelen din er ganske lik denne: http://www.folkets.info/2010/juleforberedelser/ Dere har tilogmed samme sitat fra Haraldkvedet :)

Gleder meg stort til de neste delene…

Jeg har blitt lovet mjød nærmere jul ;) Gleder meg til det og.. God jól!

PS! Du som har lest Vikernes sin Germansk mytologi og verdensanskuelse; er det der han skriver om at vi før hadde 13 måneder i Norge? (vet det er bittelitt utenfor tema). Etter hva jeg har forstått så het vel den siste måneden jól?

TH
TH
Abonnent
Svar til  Sigr Huginsson
13 år siden

Det hevdes at vi før i tiden hadde 13 måneder i ett år, 7 dager i uken, 4 uker i måneden. Også fikk vi en dag til overs(25. des etter germansk) hvor vi feiret at året startet på nytt(fruktbarhet/Frøya). Bl.a. Vikernes mener dette. Så tenkte om du hadde lest mye av ham så kunne du bekrefte/avkrefte. Har vanskelig selv for å finne kilder som bekrefter dette 100 %.

T
T
Forfatter
13 år siden

“Historie ble til legender. Legendene ble til myter, og mytene ble til misantropiske trosystemer.” Topp artikkel Sigr, ser frem til å følge evangeliumet ditt fremover i Yulen (hvis jeg får det til vel og merke, det er rimelig drøye energier i spill for tiden, ondskapen flekker tenner i vintermørket).

BelzeBob
Abonnent
13 år siden

Spennende info, Sigr.

Dette med Lussia visste jeg ikke. Mye annet også.
Ja, at kirken kapret slike gamle tradisjoner er ingen overraskelse.

13 desember sier du? Men den 21 desember er vel den mørkeste dagen/vintersolverv, er den ikke?

“Julens gud bar navnet Jolne, og det var Odin.” Dette visste jeg heller ikke.

Forøvrig: anbefaler filmen The Mists of Avalon. Den handler mye om dette; hvordan tradisjoner om guddommer glir over fra den gamle religionen til den nye. http://www.imdb.com/title/tt0244353/ Har du ikke sett den så last den ned. Garanterer at du vil leke den.

BelzeBob
Abonnent
Svar til  BelzeBob
13 år siden

hehe. leke den… mener like den.

BiggusD
BiggusD
Abonnent
Svar til  Sigr Huginsson
13 år siden

Er ikke The Mists of Avalon den noe småfeministiske bokserien hvor legenden om Arthur sees fra “den andre siden”?

BelzeBob
Abonnent
Svar til  BiggusD
13 år siden

Hei Biggus

Jo, det stemmer visst og jeg var selv skeptisk til å se filmen. Men filmen er bra den. “Den andre siden”, i filmen ihvertfall, er den paganistiske siden. Arthur-legenden presenteres altså i et annet lys og filmen går mer i den mytiske dybden enn Excalibur gjorde. Selv om det på en annen måte kanskje er en enda større film. Men en annerledes film.

BiggusD
BiggusD
Abonnent
Svar til  BiggusD
13 år siden

Ja demoniseringen av den paganistiske, keltiske kulturen i de senmiddelalderske helte-eposene som Le Morte de Arthur er basert på (hovedsaklig fra Frankrike) passer overraskende dårlig til det historiske aspektet av legenden om Kong Arthur.

Grunnen er at Arthur som britisk konge, slik han fremstår i mainstream popkultur, ikke kan ha eksistert.

På tolv-trettenhundre tallet var disse heltesagaene svært populære, og settingen for dem var plassert før normannerne, og til og med før danskene kom. Altså tilbake i folkevandringstiden 400-800 e.kr. Altså til britenes urtid, før de i det hele tatt ble invadert av noen som helst. Tilbake til den tiden den engelske opprinnelighet ble unnfanget.

Dessverre for britene (som fortsatt tror på mye av dette innerst inne), har en slik opprinnelse aldri eksistert. Det engelske folk er så og si i sin helhet tysk-fransk – altså enten anglere, saksere eller juter (fra tyskland, nederland og danmark), eller normannere som kom noe senere. Det opprinnelige engelske folket var keltere, og ble enten drept, assimilert, gjort til slaver eller drevet på flukt av germanerne i folkevandringstiden.

Rundt 400 dro Romerne hjem, stort sett på grunn av at germanerne angrep fra sørøst og skottene og pikterne fra nord – og de klarte ikke å holde Britannium lengre.

Det var i dette historiske miljøet at de første mytene om en konge som skulle samle landet i kamp mot fienden dukket opp. King Arthur – the once and future king. Britenes redningsmann!

Dessverre for dagens briter var _disse_ britene keltere, og det vil si at Arthur kjempet på romersk-keltisk side MOT anglerne, sakserne og jutene. Sistnevnte vant til sist, som kjent. Kelterne bor på Irland og i Wales.

Dermed blir den kristne, anti-paganistiske Arthur historisk feil i seg selv (man trenger ikke å påvise uhistorisiteten med at riddere ikke eksisterte før 11-1200 tallet i England). Derfor er det interessant å lese The Mists of Avalon – det blir på en måte et mer realistisk bilde av Arthurs England, selv om disse bøkene inneholder magi.

DocTore
DocTore
Abonnent
Svar til  Sigr Huginsson
13 år siden

Det med 13. desember tror jeg henger igjen fra den tiden man brukte “juliansk” kalender, vs. “gregoriansk”, som vi gjør i dag. Den Norrøne kalenderen var helt annerledes, og i den begynte året (sommerhalvåret) rundt det son nå er 20. april. Osv.
http://www.arild-hauge.com/uke.htm

Den røde fargen tror jeg mer er en assosiasjon til guden Thor, “Rødskjeggen”.
Rødt er Thors farge.

Jeg innrömmer at man kan bli litt slöv hvis man inntar avkok av godt törket röd fluesopp, men det skal oftest over 4 hatter/sopper til. Det sies at A. muscaria, er hallusinogen, -hm jeg vet ikke, det kan väre en myte. Derimot kan den inneholde et stoff (iboténsyre) som likner pá glutamat el. MSG i virkn. Og et stoff som er litt likt alkohol i effekt, muskimol. Jeg har aldri funnet tilforlatelige kilder, eller opplevd ved selv som forsökskanin, (pà 80-tallet, var jeg litt mindre forsiktig enn i dag) – med alt fra helt fersk til gammel, svelget hel el. som infusjon eller avkok, annet enn kvalme, og senere tretthet. Som regel ingen effekt. Urindrikking har jeg ikke prövd…
Det er andre vekster fra nordomrádene som er sterkere, som finnmarkspors, pors og bulmeurt (disse ble brukt i öl og mjöd til tider. Som forsterkere, smaks tilsetn. mm).
Som det stár i “Hávamál:
13.
Óminnishegri heitir
sá er yfir ölðrum þrumir,
hann stelr geði guma;
þess fugls fjöðrum
ek fjötraðr vark
í garði Gunnlaðar.

14.
Ölr ek varð,
varð ofrölvi
at ins fróða Fjalars;
því er ölðr bazt,
at aftr of heimtir
hverr sitt geð gumi.

Jeg liker heller ikke á miste hukommelsen, men enkelte mente at ölet var bedre jo törstere man ble av det…. Derfor heter bulmeurt ogsá “Bilsenkraut”. Og ble tilsatt en type öl kallt “pilsen”.. Byen ligger i Tsjekkia.

arifkarim
arifkarim
Abonnent
13 år siden

Som en muslim, har jeg vel ingeting med den kristne jul å gjøre, men skal tilføye at de idiotiske norske barna som har importert den amerikanske halloween ufrivillig (takket være mediamakten og markedskreftene), kan godt leke julebukk og gå fra dør til dør og synge for oss, og kanskje få godteri som takk uten at vi får råtne egg tilbake i trynet :D
http://no.wikipedia.org/wiki/Julebukk

BiggusD
BiggusD
Abonnent
Svar til  arifkarim
13 år siden

Vel Norge er et kristent land med kristne skikker, kristen kultur og kristen konge.

… you wish…

Slik jeg ser det har Norge aldri vært så voldsomt kristent. Tror heller at når man fikk valget mellom å være hodeløs eller å erklære seg kristen for tusen år siden, så valgte man fornuften og beholdt hodet sitt. Det vil ikke si at alle som ble “kristnet” nødvendigvis var så voldsomt religiøse av seg. Var vel heller snakk om en sunn pragmatisme.

Slik er det i dag også. Det som man kaller “den norske kristne kulturarv” er i realiteten vikingskikker og urgermansk kultur adoptert av Kirken.

Jeg syns muslimer kan feire jul med god samvittighet. Spise pinnekjøtt til dere sprekker og skåle for profeten Jesus. Blir ikke mindre kristent enn det…

BiggusD
BiggusD
Abonnent
13 år siden

Er ikke bare jula som Kristendommen adopterte som sin egen tradisjon. Alle ritualer (eller det aller meste som står i både det gamle og det nye testamentet) som Kristendommen har eller har hatt er adoptert fra andre, eldre religioner og kulturer.

Kristendommen er på en måte “Best Of Religion – the greatest hits”.

Forøvrig så tror jeg “den lange natten” – som global myte: den dagen sola ikke stod opp – er mye eldre og har en større betydning enn vi tror i dag. Jeg setter med andre ord Lucia-feiringen som ur-germansk ritual i sammenheng med andre sol-relaterte feiringer verden rundt. Det var visst veldig viktig at alle satte alle kluter til for å passe på at sola faktisk står opp hver morgen… som om folk som levde i og av naturen skulle ha noen grunn til å tvile på det liksom.

BelzeBob
Abonnent
Svar til  BiggusD
13 år siden

Kristendommen er på en måte “Best Of Religion – the greatest hits”.

Ha ha! Jeg må le.

« Forrige artikkel

Plan B: Skape krig i Korea

Neste artikkel »

Religiøse Bakstrevere

31
0
Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
()
x