Du leser nå
Zen… og kunsten å debunke. Del I

26 minutter lesetid



Zen… og kunsten å debunke. Del I

Her presenteres første del av Daniel Drasins 2010-versjon av sitt klassiske essay ”Zen… and the Art of Debunkery”.

Oppdatert: Juni 2012.

Dette er første del (kap. 1-6) av Daniel Drasins 2010-versjon av sitt essay Zen… and the Art of Debunkery. Essayet er totalt på 19 kapitler. Verbet ”å debunke” (avledet fra ”bunk” og ”bunkum” som betyr sludder, nonsens, tøys og tull) kan oversettes med ”å avvise og latterligjøre det man oppfatter som sludder”. Nyhetsspeilet takker Drasin for tillatelse til å publisere essayet, og takker Inger Lise Nervik for hennes fine oversettelse til norsk.

 

Introduksjon

La oss si at du har hatt nærkontakt med en UFO eller dem inne i den. Eller kanskje du har opplevd en “umulig” healing eller har hatt en klokkeklar samtale med din døde onkel, og du har begynt å få en følelse av at det offisielle synet på virkeligheten ikke utgjør hele bildet. Dersom du nevner noen av disse opplevelser til vitenskapsmenn flest, så vær forberedt på alt fra nedlatende kynisme til nådeløs latterliggjøring. Vitenskapen er jo et hardhudet foretagende med lite tålmodighet for “utvidede” idéer om virkeligheten. Ikke sant?

Feil.

Lik alle systemer for sannhetssøking har også vitenskapen – når den anvendes med integritet – i sin kjerne en kraft til å utvide og frigjøre. Denne “Zen” i hjertet av vitenskapen åpenbarer seg når utøveren setter til side sine trossystemer, kulturell forutinntatthet og gruppetenkning, og nærmer seg tingenes natur med et “nybegynnersinn”.

Når man gir virkeligheten frihet til å uttrykke seg, uttrykker den seg rent og fritt og kan høres tydeligere. Adekvat og relevant testing samt objektiv gyldiggjøring og bekrefting kan – ja, faktisk – komme inn på et senere tidspunkt.

Å betrakte med ydmykhet, nysgjerrighet og klart blikk, var en gang i tiden hovedpoenget med vitenskapen. I dag er realiteten ofte en helt annen. Etter hvert som vitenskapen har endt opp som et foretagende som er vinklet inn mot utnytting, kommersialisme, institusjonalisering, hyper­spesialisering og en ny ortodoksi, har den i økende grad engasjert seg i usammenhengende fakta som svever rundt i et psykologisk, sosialt og økologisk vakuum. Den offisielle vitenskapen har så til de grader blitt adskilt fra de større sammenhenger at den tenderer til å fornekte eller ignorere hele domener av virkeligheten, og finner tilfredsstillelse i å redusere alt ved liv og bevissthet til en livløs fysikk.

Ved å glemme at all kunnskap er provisorisk og gjenstand for nye oppdagelser, går hoved­strømmen av vitenskap den samme utgåtte veien som de forsteinede religioner som den var ment å erstatte. Der hvor fri og uhildet forskning en gang rådde, finner du nå følelsesladde forsvar for en fundamentalistisk ”Viten­skapelig sannhet”. Etter hvert som avvik hoper seg opp rundt et hav av fornektelser, klamrer forsvarerne av ”sin Tro og sitt Kongedømme” seg til bristen i deres sviktende paradigme. Mange ellers så modne vitenskapsmenn regredierer til en slags barnslig skeptisisme karakterisert ved blind tro på det absolutte i det kjente, når de konfronteres med provoserende evidens på fenomener som de aldri har drømt om i sin filosofi.

Ikke rart at så mange lovende forskningfelt forblir tåkelagt av overtro, uvitenhet, fornektelse, desinformasjon, tabuer… og debunking.

Så hva er debunking? Hovedsakelig er det et forsøk på å ugyldiggjøre nye forskningsfelt ved å erstatte vitenskapelig metode med scientistisk retorikk.

Mens kultivert skepsis er en integrert del av den vitenskapelige metode, vil profesjonelle debunkere – også kalt “refleks-skeptikere” – tendere til kun å være skeptiske i navnet, og til å uttale seg med liten eller ingen autoritet når det gjelder det området de er så lidenskapelig skeptiske til. I beste fall kan en debunker en gang i blant påvise andres feil, men for det meste tjener de sin egen type pseudovitenskap, er offer for deres egen overtro og naivitet, og bidrar lite til faktisk framvekst av ny kunnskap. Som sådan representerer de ganske visst viten­skapens høyre fløy.

For å sette denne forkastelige oppførselen i uthevet, for ikke å si en smule komisk, skrift, har jeg satt sammen en “hvordan gjøre det” guide, for aspirerende debunkere. Denne manualen inkluderer egne kapitler for å debunke utenomjordisk intelligens, alternative healingmetoder, astrologi og “fri energi.” Jeg setter søkelyset på disse områdene ikke fordi jeg støtter alle påstander relatert til dem, men fordi de opp gjennom den moderne historie er de temaer som mest aggressivt og tankeløst har blitt debunket.

Mange av debunkingstrategiene som her presenteres er nærmest ordrett gjengitt fra arbeidene til historiens mest framstående debunkere. Selv om den originale debunken ofte krysser terskelen inn i det absurde for egen maskin, må jeg innrømme at jeg et par steder har gitt debunken en liten dytt over, bare for å markere ett poeng.

Når det gjelder resten, som f.eks. debunkernes sviktende ressonering, fanatiske dobbeltstandard, forskrudde logikk eller rene skjære latterlige oppførsel, vil den være frustrerende kjent for dem som har turt å utforske dypene som ligger bakom fornektelse og uærlighet, og som i god tro har forsøkt å avlegge rapport om hva de fant der.

Så uten mer om og men…

 

Hvordan debunke nærmest alt mulig

Kap. 1: Å rigge til scenen

– Før du setter i gang å debunke må du klargjøre utstyret. Utstyr du trenger: En lenestol.

– Innta riktig ansiktsuttrykk. Dyrk frem en nedlatende atmosfære som bekrefter at dine personlige meninger blir støttet av og kommer fra Gud selv. Å innta en foraktfull, ovenfra-og-ned holdning er valgfritt, men sterkt anbefalt.

– Ta i bruk vage, subjektive og avvisende ord som “latterlig”, “triviell”, “tulling” og “nonsens” på en måte som impliserer en iboende kraft av vitenskapelig autoritet.

– La argumentene dine være så abstrakte og teoretiske som mulig. Dette vil sende ut et signal om at den aksepterte teori overstyrer all faktisk evidens som måtte utfordre den, og at slik evidens derfor ikke er verdt å undersøke nærmere.

– La dine subjektive meninger skinne gjennom en forkledning av tilsynelatende objektivitet. Når noen kommer med uortodokse uttalelser, referer til dem som “påstander” som ”fremsettes”, og til dine egne uttalelser som “fakta” som “konstateres”.

 

Kap. 2: Å omdefinere vitenskapen

– Ikke framstill vitenskapen som en oppdagelsesprosess i åpen utvikling, men som en hellig krig mot uhyrlige horder av kvakksalver-tilbedende vantro. Siden målet helliger midlet i all krigføring, kan du bøye, strekke og bryte de vitenskapelige metoder, eller til og med utelate dem helt, for å forsvare dem.

– Fremstill de stringente, rigorøse og kritiske elementer ved vitenskapen som synonymt og identisk med hele vitenskapen, mens du uten videre avviser verdien av undersøkelser, utforskning og oppdagelser.

– Selv om sta negativitet like lite kan likestilles med vitenskap som et bremsesystem kan likestilles med en bil, insistér på at vitenskap kun består av nådeløs anvendelse av tvil. Dersom noen skulle protestere, beskyld dem for å ha et uklart, subjektivt eller mystisk syn på vitenskapen.

– Selv om det ville være latterlig å likestille et framkomstmiddel med et bestemt reisemål, erklær at ”Vitenskap er summen av nåværende vitenskapelige konklusjoner”.

– Forsterk den populære misforståelsen at bestemte temaer og emner ganske enkelt ikke er gjenstand for vitenskapelig undersøkelse. Sagt på en annen måte, prøv å skape forvirring mellom den vitenskapelig metode og emnet som kan være gjenstand for vitenskapelig undersøkelse. Dersom noen skulle påpeke at vitenskapen må være nøytral til emnet som skal studeres, og at bare undersøkelsesmetoden kan være kan være mer eller mindre gyldig eller ugyldig, avvis den slags innvendinger med en metode som generasjoner av politikere har brukt med stor suksess. Du bare beroliger alle med å si at “Det finnes ingen motsetninger her!”

– Samtidig som du insisterer på at den vitenskapelige metode er universell og kan benyttes som et verktøy til å undersøke alt mulig, hevder du at den er mindre effektiv når den anvendes til å undersøke upopulære temaer. Pass på at du forsikrer om, ved konservativt å peke på erfaringer man har gjort opp gjennom historien, at “Noen spørsmål er det best å overlate til teologene!”

– Erklær at vitenskapens fremskritt avhenger av det ukjente forklares i kjente termer. Med andre ord, gjør vitenskap til en reduksjonisme. Den reduksjonistiske tilnærming kan anvendes i en hver situasjon ved å avvise stadig mer evidens inntil det lille som er tilbake kan forklares fullstendig i den etablerte kunnskaps termer.

– Ton ned det faktum at åpne undersøkelser og legitim uenighet er normalt innen vitenskapen.

– Insistér på at ordinær vestlig vitenskap er totalt objektiv, og at den er upåvirket av underliggende tro, ikke-testbare antakelser, ideologisk favorisering, politisk press eller kommersielle interesser. Dersom et ukjent eller uforklarlig fenomen skulle være ansett som sant eller nyttig av en ikke-vestlig eller gammel kultur, avvis dét kontant som “anekdotisk vrøvl”, “kunnskapsløs misoppfatning”, “middelaldersk overtro” eller “gamle myter.”

– Erklær at individuelt temperament, personlighetstype og menneskelige følelser og emosjoner ikke på noen måte påvirker objektiviteten til “ekte” vitenskapsmenn. Ignorér det faktum at følelsesmessig fortrengning, fordommer, særegenheter og helt alminnelig menneskelig usikkerhet kan via underbevisstheten sterkt påvirke det vitenskapelige foretagende, ofte med latterlige uvitenskapelige resultater.

– Unngå å ta opp noen av de mange parallellene mellom framveksten av vitenskapen og demokratiet. Begge var opprinnelig basert på de revolusjonerende idéene om tankens frihet, oppriktig undersøkelse, fri flyt av informasjon, og at man stilte spørsmål ved den etablerte autoritet.

– Forsterk den alminnelige feiloppfatning om at vår vitenskapelige kunnskap er hel og komplett. Gjør dette ved å forsikre om at “Hvis den og den oppdagelse hadde vært gyldig, hadde vi garantert allerede erkjente det!”

– Forsikre alle om at det ikke kan dukke opp noe som kan forbigå Newtons 1600-tallsformuleringer om de fysiske lover. Dersom noen skulle minne deg på at de på 1600-tallet ikke hadde det siste ordet hva gjelder fysikk, skifter du tema så ubemerket som mulig.

– Karakterisér enhver undersøkelse av et genuint mysterium som “forvirret”, samtidig som du uten videre roser avvisning av uortodokse ideer med “intelligent skjelneevne.”

– Dersom noen minner deg på at “innen vitenskap krever det ene synspunktet like mye bevisføring eller falsifisering som ett annet”, sleng ut den irrelevante sannhetsfloskel at “ortodokse sannheter har allerede blitt bevist!”

– Vær kategorisk på at det ukonvensjonelle kan avvises med at det, i beste fall, er en ærlig feiltolkning av det konvensjonelle.

– Dersom du skulle bli stilt til veggs med at du har kreative fortolkninger av den vitenskapelige metode, svar at “intellektuell integritet er et subtilt emne!”

 

Kap. 3: Å frigjøre reglene for evidens

– Når en anomali oppdages, ikke undersøk den faktiske evidensen. Og for all del, ikke gå inn i laboratoriene eller ut i felten der observasjonene har blitt gjort sammen med dem som fremsetter påstandene. Dette gjør at du ustraffet kan si, “Jeg har ikke sett ett eneste bevis som støtter en slik latterlig påstand!” (Husk at denne teknikken daterer seg minst tilbake til Galileos tid, og er fortsatt like virkningsfull. De kirkelige autoritetene vant tre hundre år med ytterligere fornektelse av de astronomiske realiteter ganske enkelt ved å la være å kikke i teleskopet!)

– Når du har klart å unngå å studere evidensen, dekk over dette ved å forsikre kritikere om at du, når det kommer til stykket, “gjerne ville ha blitt hedret tilknyttet et slikt fantastisk fenomen, så hvorfor i all verden skulle du ikke ha studert evidensen?”

– Hvis du ikke lenger kan unngå å ta en kikk på evidensen, gi tilbakemeldingen “Det er intet nytt her!” Dersom du skulle bli konfrontert med et vanntett bevismateriale som har bestått de strengeste tester, avvis det ganske enkelt med at det er “for vagt”.

– Avvis den mulighet at fenomener som ingen har funnet gode forklaringer på, kan eksistere. Ignorér eksempler på det motsatte, som f.eks. at det fantes sykdommer før man oppdaget mikrober, at sola produserte energi lenge før man oppdaget kjernefusjon, og at tyngdekraften fortsatt virker til tross for at vi ennå ikke forstår hvordan.

– Forsikre alle, med en foraktelig tone, at “De fleste vitenskapsmenn anser slike påstander som nonsens!”. Du antyder da at du har sjekket ut meningene til 51 % av verdens forskere, og har funnet ut at de stemmer helt overens med dine egne.

– Overbevis verden om din guddommelige allvitenhet ved å erklære at “Det finnes ingen beviser for X!” For det er jo bare den som måtte vite absolutt alt som kan hevde at det ikke finnes noen beviser for at X eksisterer noen plass i universet.

– Argumentér at “Noen ting kan være mulige, men ikke sannsynlige!” Se bort fra at for å kunne kjenne til alt som er sannsynlig og ikke sannsynlig ville kreve komplett kunnskap om alle dimensjoner av virkeligheten i universet og videre utover.

– Om en erklært debunker skulle komme til å uttrykke vilje til faktisk å dybdeundersøke en påstand om en anomali, flå ham levende for å ha “gitt opp sin objektivitet.”

– Avvis ekspertuttalelser innen uortodokse felt med at de er positivt forutinntatte. Så, ved å bruke deg selv som eksempel, hevder du at bare en som er fullstendig uvitende i emnet kan man muligens stole på til å kunne undersøke saken uhildet.

– Folk flest har vanskelig for å skille klart mellom evidens og bevis. Gjør ditt beste for å bevare denne uklarheten. Dersom absolutte bevis mangler, konstatér kategorisk at “Det finnes ingen evidens!”

– Skulle du bli forelagt et helt fjell av data som støtter eksistensen av en anomali, erklærer du: “Da sannsynligheten for at dette er sant er lik null, ville det kreve en uendelig mengde data for å bevise det!”

– Dersom tilstrekkelig evidens har blitt fremlagt til å autorisere videre undersøkelser av et uvanlig fenomen, argumentér med at “Evidens alene beviser ingenting!” Ignorér det faktum at foreløpig evidens ikke er ment å skulle bevise noe som helst.

– Applaudér offentlig debunkerne som oppfant kravet om “ugjendrivelige bevis”, i den forstand at en uortodoks påstand først må kunne dokumenteres med “ugjendrivelige bevis“ før den fortjener seriøs diskusjon. (Dette var et briljant sjakktrekk, da det må forefinnes bred vitenskapelig enighet om et fenomen før det kan kalles et “bevis“. Slik vil et marginalt fenomen faktisk aldri kunne bli “bevist”).

– Hvis noen legger fram mengder av dokumentert evidens for en uortodoks påstand, avvis det med et håndkast og erklær at “Dette er bare en masse ord på papir, det finnes ingen grunn til å ta noe av det alvorlig!”

– Uansett, la det skinne klart gjennom at beviser går foran evidens. Dette vil eliminere muligheten for å sette i gang en meningsfylt undersøkelsesprosess, særlig hvis det ennå ikke har blitt etablert noen kriterier for bevisførsel for det gjeldende fenomen.

– Insistér på at det ikke er mulig å etablere kriterier for bevisførsel for et fenomen som ikke eksisterer!

– Selv om vitenskapen egentlig ikke skal tolerere vage eller doble standarder, insistér alltid på at ukonvensjonelle fenomener må bli evaluert av egne, ennå dårlig definerte, sett med vitenskapelige regler. Gjør dette ved å erklære at “ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis”, men pass godt på aldri å definere hvor det “ordinære” slutter og det “ekstraordinære” begynner, eller hvem som skal trekke opp grenselinjen mellom de to. Dette vil gi deg muligheten til å fabrikkere en evig tilbakevikende horisont som gjør at ”ekstra­ordinær” evidens til enhver tid vil ligge like utenfor rekkevidde.

– På samme måte bør du insistere på forskjellige typer av evidens som er umulige å framskaffe. For eksempel kan du erklære at uidentifiserte fenomener i lufta bare kan bli vurdert som virkelige hvis man kan ta dem inn i ett laboratorium for å slå på dem med hammere og analysere deres fysiske egenskaper. Overse det som vitenskapen har oppnådd gjennom slutninger. Astronomien har klart seg utmerket uten å bringe planeter, stjerner, galakser og svarte hull inn i laboratoriene for å slå på dem med hammere.

– Bruk enhver mulighet til å forsterke ideen om at alt som er kjent nødvendigvis er rasjonelt. Det ukjente er derfor irrasjonelt, og kan derfor ikke godtas som evidens.

– “Occams barberblad”, eller ”prinsippet om gjerrighet”, sier at den korrekte forklaringen på et mysterium vanligvis involverer de enkleste fundamentale prinsipper. Insistér derfor på at den mest familiære forklaringen pr. definisjon også er den enkleste! La det klart skinne gjennom at Occams barberblad ikke bare er et filosofisk redskap som du kan skjære bort ting med uansett hvor du retter den, men at den er en uforanderlig lov som alltid støtter dine egne syn.

– Fremstill mangelen på familiær, åpenbar og hard evidens som bevis på ikke-eksistens. Hopp elegant over det faktum at mange kortvarige hendelser (en fugl gjennom lufta, en vind, radiobølger, lys osv.) faktisk finnes, selv om de ikke etterlater seg grov evidens som kan samles inn som suvenirer, og at mange ting faktisk kan eksistere selv om evidens for dette ennå ikke har blitt funnet, eller har blitt ignorert, eller er gjenstand for fortolkning.

– Erklær at det som befinner seg utenfor vitenskapens nåværende rammebetingelser, “ikke kan eksistere”. Da evidens for eksistensen av det som “ikke kan eksistere” ikke kan finnes, erklærer du så at anvendelsen av den vitenskapelige prosedyre for å undersøke dette ville være et fullstendig fruktesløst foretak.

– Om nødvendig kan du gjenta den absurde prompen: “Ikke tro på evidens som ikke har blitt bekreftet av teori!”

 

Kap. 4: Å massere konteksten

– Gjør alt du kan for å marginalisere ethvert forskningsområde der betydningsfulle gjennombrudd kan skje. Dette vil garantert tiltrekke seg en gjeng med furtne eksentrikere som så, helt på egen hånd, vil svekke all troverdighet innen dette området for lange tider, uten at du trenger å løfte en finger. Hvis dette ikke skulle starte spontant, tar du stille og rolig kontakt med en eller annen arbeidsløs, furten eksentriker som kan kickstarte en kjedereaksjon.

– Husk på, at så snart et tema har blitt marginalisert med hell, vil som oftest avhandlinger på dette området bli ekskludert fra vitenskapelige vurderinger og utestengt fra publisering i mainstream viten­skapelige magasiner. Så benytt enhver anledning til å hudflette enhver vitenskapsmann som arbeider innenfor dette feltet, for at de ikke har oppnådd å bli publisert i mainstream vitenskapelige magasiner!

– Oppretthold påstanden om at når det gjelder undersøkelser av ukonvensjonelle fenomener, vil en eneste metodefeil ugyldiggjøre det hele. Når det gjelder konvensjonelle studier, derimot, kan du i din opphøyde visdom informere verden om at “Situasjonen tross alt er kompleks, og at vi mennesker ikke er perfekte”.

– Selv om det finnes mangfoldig evidens på det motsatte, må du alltid forsikre alle om at konvensjonell vitenskap er immun mot juks og fanteri, og at evidens på massering av data i mainstream forskning er ”utelukkende anekdotisk”.

– Trivialisér betydningen av et kasus ved å trivialisere betydningen av hele emnet. Karakterisér studier innenfor ortodokse temaer som dype og tidkrevende, mens du bedømmer studier innenfor uortodokse temaer som substansløse og tabloide. Om noen skulle utfordre deg på dette, trekk på skuldrene, hev øyenbrynene og rist på hodet, mens du løfter hendene med håndflatene opp og sier, med oppgitt forvirring: “Jammen, det er ingenting der å studere!”

– Vær negativ til historiske studier som kan avsløre at det som er dogme i dag var gårsdagens kjetteri.

 

Kap. 5: Nyttige tips og triks

– Bruk debunking som et argument i seg selv for apriorisk diskvalifisering. Gestikulér som om du vifter bort ei flue, og bare fastslå: ”Å, det har blitt grundig debunket.”

– Ta på en konservativ mine og slå rolig fast at ekstraordinære påstander “ikke synes å harmonere med eksisterende kunnskap.”

– Praktisér debunking-ved-assosiasjon. Smør sammen alle fenomener som vanligvis klassifi­seres som uortodokse og antyd at både dens tilhengere og forskere snakker med én stemme. På denne måten kan du ubemerket flytte påstander gjennom forskjellige disipliner, eller fra en sak til en annen, alt ettersom du trenger dem for å støtte ditt eget syn. For eksempel, hvis en påstand har en overflatisk likhet med en annen som har blitt avslørt som falsk (eller som vanligvis blir antatt å ha blitt avslørt som falsk), bruk den som et passende eksempel. Med et selvtilfreds smil lener du deg så tilbake i lenestolen og spør rolig: “Trenger jeg si mer?”

– Bruk enhver anledning til å påpeke det ubestridelige i kald logikk. Ignorér det faktum at kald logikk, uansett hvor vanntett den kan virke, aldri kan bli mer sann eller brukbar enn de ubevisste antakelsene og de falske data som den er basert på.

– Ha alltid ett arsenal av vitenskapelig sjargong for hånden. Bevæpnet med disse kan du med uten særlige kraftanstrengelser bortforklare selv de mest anerkjente mysterier med noen få imponerende fraser og litt håndvifting. For eksempel, det er et ubestridelig men samtidig uforståelig faktum at fugler migrerer, noe som definitivt kan tilskrives et “biologisk tid-sted vektor-navigasjonsprogram.” På samme måte kan man bruke slike kvasi-substansielle konsept-overbevisninger som “den biologiske klokka”, “selv-organisering” og “cellulært minne” for å punktere enhver hentydning om at den ortodokse vitenskapen mangler tilfreds­stillende forklaringer på vanskelige og uforståelige fenomener.

– Etabler en forening for å fremme ditt korstog, med navnet “Stiftelsen for Vitenskapelig Sannhet”, der bidragsyterne og de ansatte består av en haug logrende undersåtter. Så proklamerer du at du vil sette opp en belønning på en million dollar til enhver som kan gi gjentatte demonstrasjoner på et paranormalt fenomen. Ikke definér hva paranormalt er. Sett kravet til suksessfulle repetisjoner til et romslig 98 %, slik at du forsikrer deg om at selv normale vitenskapelige studier, som kun krever en overvekt av evidens, eller gjennomsnitts­resultater over tilfeldighetenes terskel, ikke ville ha klart kriteriene for å kreve belønningen. Om noen faktisk skulle klare kriteriene, kan du enkelt avvise deres krav om belønning ved å påpeke at de kun har bevist at fenomenet er helt vanlig!

– Når du så har opprettet “Prisen for Den Vitenskapelige Sannhet”, så avblåser du den… under stor ståhei… med begrunnelsen at den er meningsløs. Ingen har jo gjort krav på prisen, noe som naturligvis må bety at påstandene om det paranormale kun er sludder!

– Om noen skulle konfrontere deg med idéen om at et åpent sinn kan være sunt, svarer du at “man vil jo ikke at sinnet skal være så åpent at hjernen ramler ut!” Om noen da skulle påpeke at det er kraniet, og ikke sinnet, som holder hjernen på plass, eller at et åpent sinn vil få ting til å ramle inn, heller enn ut, tar du på deg et surt og morskt ansiktsuttrykk mens du bjeffer “Å kom igjen, la oss ikke være så alvorlige!”

– Lær å psykologisere på meningsløst vis. Du kan alltid ta på en kappe av tilsynelatende visdom og tygge drøv på åpenbare, universelle sannheter som “Alle finner det de leter etter.” Men pass på at ingen kommer på den tanken at den samme universelle lov, per definisjon, også må gjelde deg selv.

– Bruk ordet “forestille/forestilling” som en etikette som kun anvendes som beskrivelse av å se det som ikke er der, og aldri for å benekte det som er der. For eksempel, du kan beskylde folk for å “forestille seg at de ser UFO’er”, mens du selvfølgelig, forestiller deg at de ikke gjør det.

– Dersom et betydelig antall mennesker er enige om at de har observert noe som går på tvers av den vedtatte virkelighet, kan du bare avskrive det som “massehallusinasjoner.” Unngå å diskutere den mulighet at den vedtatte virkelighet i seg selv kan være en massehallusinasjon.

– Hvis ti team av vitenskapsmenn har klart å kopiere et uortodoks fenomen i hvert sitt uavhengige laboratorium, klag på at arbeidet til de ti teamet, sett samlet, ikke har blitt replikert!

– Når du bruker ordet “kontroversiell”, gjør dette med et blunk, et skjevt smil, og med en undertone av nedlatende avvisning i stemmen.

– Beskyld alle som forsker på uvanlige fenomener for å tro på “usynlige krefter og ekstra­sensoriske virkeligheter!” Dersom disse da skulle forsvare seg med at naturvitenskapen rutinemessig forholder seg til begge disse (gravitasjon, elektromagnetisme, subtil kjemi, nukleære fenomener, kvante­effekter…), svarer du med en nedlatende latter at det er “en naiv fortolkning av fakta!”

– Sett merkelapper som “okkult”, “periferisk”, “metafysisk”, “mystisk”, “underlig”, “over­naturlig”, “paranormal” eller “new age” på ethvert fenomen som er lite forstått. Dette vil få mainstream forskere til umiddelbart å distansere seg fra saken på rent emosjonelt grunnlag. Dersom du er heldig vil dette kunne utsette igangsetting av seriøse undersøkelser av fenomenene med mange tiår, ja, kanskje århundrer!

– Antyd at religion er det eneste filosofiske alternativet til materialistisk vitenskap. Underforstått: enhver som forsker i de ikke-materielle aspekter av virkeligheten må nødvendigvis tro på en menneskeliggjort, Judeisk-kristen Gud.

– Erklær at siden naturlovene synes å være uforanderlige og evige, bør ens forståelse og tolkning av dem være tilsvarende uforanderlig og evig.

– Når et vidløftig parapsykologisk eksperiment resulterer i en score som kan forklares med tilfeldigheter, bruker du dette som et konkluderende bevis på at det ikke finnes overnaturlige evner. Skulle eksperimentet resultere i en score som ikke kan forklares med tilfeldigheter, forklar dette som ”kirsebærplukkende evidens” (at kun de eksperimenter hvis resultater støtter forskerens personlige konklusjon, velges ut).

– Dersom du vil si noe særlig dristig og vågalt som det ikke er så mye vitenskapelig støtte for, kan du si “Det er en utbredt oppfatning at…”, som er en kjekk og universell vending som tillater deg å påstå det meste uten å risikere kritikk, motsigelser eller juridisk forfølgelse.

– Hvis du skulle bli avslørt som forferdelig uvitende innen et aktuelt tema, sier du bare at “Alle har rett til å ha en mening!”

– Din iherdighet innen debunking bør gjenspeiles i en konstant påminnelse om at du hele tiden er i en ufordelaktig posisjon. Tross alt må alle dine teorier kunne støttes 100 % av fakta til enhver tid, mens alle de som forsker innen det uortodokse kun trenger full klaff en gang. Så sikrer du din retrett ved å stue debunkresistente studier sammen i en egen ”restkategori”. Denne ”restkategorien” symboliserer at de debunkresistente studier bare representerer en liten og forventet prosent av anomalier som eksisterende teorier kommer til å forklare før eller senere.

 

Kap. 6: Å kalle en spade for en spade

– Unngå at dine motstandere blir sett og hørt ved at du fremsetter energiske beskyldninger og ugjennomtrengelige barrierer av kraftige og meningsløse retoriske avvisninger som: “ikke engang feil”, “søppelvitenskap”, “kun spekulasjoner”, “kvakksalveri” osv. For å unngå at det blir avslørt at du selv nærer en dyp forakt for de vitenskapelige metoder, dunker du atletisk på armlenet på stolen din mens du høylydt fordømmer “pseudovitenskapen!!”

– Bruk uttrykket “pseudovitenskap” på en måte som gjør at du kan sette likhetstegn mellom forskjellige metoder, slik at du for eksempel kan angripe påstander som i utgangspunktet ikke gav seg ut for å være basert på vitenskapelige metoder (som ved empiriske studier der det ennå ikke har blitt etablert noen teorier, eller som har blitt vitenskapelig testet), og samtidig angripe påstander som er konklusjoner fra fullkomment vitenskapelig arbeid, men som fortsatt er omstridt eller uløst.

– Rett dine mest høylydte anklager om pseudovitenskap mot de feltene der juks allerede har blitt påvist. Dette gjør du til tross for det faktum at slike avsløringer har kommet fra innsiden av miljøene, og ikke fra utenforstående kritikere, og at slike avsløringer faktisk sier mer om miljøenes effektive tiltak mot nettopp juks, enn om deres svakheter.

James Randi, kjent for sin debunking av parapsykologi

 

Kilder og ressurser

* Dresden, Daniel: HomePage.

* Dresden, Daniel: Zen… and the Art of Debunkery (Version 3.4, 2010).

* Skeptikerskolan (Sverige).

* Wiki-artikler: Debunker; Scientism; Naturalism.

 

*****************************************************************

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
0%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Profilbildet til Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

18 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *