Du leser nå
Sosial konflikter i Frankrike-tid for omtanke

16 minutter lesetid



Sosial konflikter i Frankrike-tid for omtanke

Med Frankrike som eksempel, elller hvor som helst i verden, er konflikter i ferd med å ta kvelertak på storsamfunnet. Styringskrefter på mange plan er i konflikt med et større flertall av sine borgere. Konflikten minner om en "pasient" med et stort behov for "psykoterapi" for å komme på banen og bli "hel" igjen. Løsningen er klar!

I skrivende stund er det en stor konflikt i Frankrike som ”lammer” landet. Et stort antall borgere i befolkningen demonstrerer mot ”Austerity Reforms” som regjeringen ønsker å gjennomføre i samfunnets økonomisk struktur. Situasjonen er et godt eksempel på hva vi trenger alle å gjøre for å komme oss ut av konflikter og fremover i harmoni.

Jeg ønsker med denne artikkelen ikke å tilby en løsning. Det kunne jeg foreslå men da vil det kreve at alle tenker slik som jeg gjør. Det kan jeg verken forvente eller kreve. Derfor forsøker jeg å sette lys på strukturen av konflikter ved å bruke Frankrike som et eksempel på hva konflikter gjør, hvordan de forsøkes ofte å bli løst, og hva en mer hensiktsmessig måte å gå frem på må være.

Mens jeg skriver dette er John Stewart intervjuet av Larry King Live på CNN. Stewart sier følgende, ”Hit and miss reforms are being projected on top of a crumbling infrastructure, and the problems are only getting worse. I find it amazing on what people are focusing their attention on”. Jeg deler hans betraktninger fullt ut. John Stewart, med hans satirisk betrakting på storsamfunnet på hans ”Comedy Hour”-på Tv er en viktig kilde til omtanke blant folk flest. Meningsmålinger viser at han har større troverdighet blant folket enn vanlig nyhetsformidlere.

Konflikter har den samme strukturen for deres oppstandelse og forløsning – uansett deres årsak og forhold rundt. Løsninger har også et fellesstruktur. I bakgrunn av å være konsulent for næringslivet og terapeut over lang tid er konflikt løsning en betydningsfull del av min virksomhet. Denne erfaringen forteller meg at det er alltid en god og en dårlig måte å løse konflikter på. Det er faktisk bare én måte som alltid fungerer. Den fremtangsmåten er noe vi alle kan bruke.

Konfliktens innhold

På overflaten, mener den Franske staten at befolkningen må gjennomgå en kraftig reduksjon i de sosiale godene som har blitt en del av samfunnets struktur i arbeidslivet over tid. Situasjonen er også lik i Island, England, USA og mange andre land. Et stygt mønster konfronterer mange millioner mennesker på samme tid. Derfor er temaet relevant for oss alle.

Statens posisjon er i saken er at årsaken til problemet er befolkningens ubalanse i forhold til verdiskapning og belønning for innsatsen. Budskapet er at befolkningen må skape flere verdier for å kunne ha en bærekraftig utvikling fremover. De som demonstrerer mener at staten må heller se på årsaken til problemet å være grådighetskulturen i blant de som forvalter mye penger i systemet og regelrett korrupsjon blant mange ledende krefter på toppen av samfunnet er årsaken. Demonstrantene mener at fordi andre er ansvarlig for problemet, bør ikke befolkningen måtte stramme inn livreimen og jobbe mer, men at de som er ansvarlig for problemet også har ansvar for å rydde opp i rotet. Statens oppgave er å løse problemet på denne måten. Styrings maktene har selvfølgelig tette forbindelser og noen ganger, personlig interesser i større økonomiske forhold og følgelig er til og med staten som er ansvarlig for problemene, ikke befolkningen.

Konflikten handler om uenighet om årsak, virkning og ansvar. Uenigheten handler om grenser for ansvar og den bakenforliggende årsaken.

Ledere i staten er fast bestemt på å gjennomføre endringene, som den påstår er den eneste rette måten å gå frem på for resten av landet. De som demonstrerer ute i gatene, og mange av de som ikke gjør det, er så uenig at de har begynt å sabotere statens forsøk på å gjennomføre ”reformene” i den grad de kan. Situasjonen er en maktkamp. Hvordan den vil utarte seg er det ingen som vet.

Situasjonen er slik den er, sett fra en leders posisjon, er basert på antagelser i vitenskapelig forståelse i ”sosial politikk”, politisk vitenskap, og hvordan samfunnet best kan formes for å prestere gode resultater. Hva ”gode” resultater er, er en subjektiv opplevelse for alle involverte parter i konflikten.

Denne situasjonen er et godt speilbilde av det som alle enkelt individer har opplevd inne i seg selv fra tid til annen. En indre konflikt mellom ”deler” i seg selv som tilsynelatende ønsker to motsetninger, går i veien for hverandre. Som visdomsord fra gammelt av, forstår vi alle at et ”delt hus kan aldri bestå”.

Hos mennesker, er den ”kontrollerende delen” av psyken det bevisste sinnet og dens viljekraft. Den andre delen, sett fra et informert ståsted, er alltid representert i det vi kjenner som menneskets ubevisst sinn, via følelser – den delen av oss som har ansvar og som ivaretar all automatisk atferd. Det er ikke en anerkjennelse blant folk flest om at følelser, tanker og handlinger alltid må gå samme vei for effektiv fremgang i livet – dessverre. Følelser som er felles for alle mennesker, og som enda ikke er ”godtatt” av mange ”autoriteter” er at følelsen av frihet er en fellesnevner som driver alt i livet – søken etter stadig mer frihet og muligheter.

Særlig når det gjelder ”dårlig vaner”, er denne formen for konflikter et godt speilbilde av strukturen på konflikter i en større skala. ”Reform tiltakk” er statens måte å fortelle deg at de oppfatter en ”dårlig vane” som trenger endring. Fordi mønstre i alle menneskelig sammenhenger alltid er de samme, uansett hvilken nivå av abstraksjon vi bruker, kan vi lære fra løsningsteknikker som fungerer fra den ene siden av skala, over til den andre. Det er hensikten med det jeg forsøker å formidle. Vi sammenlikner individets evner til å løse konflikter og overføre innsikt i prinsippene til storsamfunnet.

Interne menneskelig konflikter – fra et psykoterapeutisk ståsted

Psykoterapi i praksis handler ofte om å løse opp i fastlåste indre konflikter. I alle slike konflikter er strukturen den samme. Begge sider av personligheten vil forskjellig på ett nivå av funksjon. Disse går i veien for hverandre. I verste fall vil konflikter kunne skape en tilstand av total stans i fremgang. Situasjonen kalles en ”depresjon”. Vanligvis oppfattes depresjonen som en årsak til fravær av bevegelse så løsningen er å kutte ut følelsen. Når en forstår at fravær av bevegelse er en naturlig respons til en konflikt som ikke synes å ha en løsning, så er den eneste løsningen å løse opp i floken. Hva er løsningen?

I praksis vil bruk av tvang eller kompromisser som metode for å løse konflikten, aldri løse problemet på sikt. Det pleier alltid å være en erkjennelse som individet har kommet frem til i seg selv lenge før konflikten har blitt forsøkt løst med vanlig midler. Når smerten er for står og man står fortsatt fast i sitt eget liv, er ”terapi” den mest korrekte beskrivelsen av det en trenger for å komme ut av uføret. Dersom terapeuten forsøker seg på samme metodetilnærmingen som klienten, vil også terapeuten møte veggen i forsøket på å være en ”styrende kraft” i endringsprosessen.

Mine erfaringer har for lenge siden gitt meg en forståelse om at konfliktløsning må bruke prinsippet ”fri vilje” i alle ledd av endringsprosesser, for at endringer ikke skal skape skjult eller åpenbar motstand fra deler av systemet som ikke er ”enige”. Det er også slik at den delen som ønsker å styre utviklingen med sin viljekraft er underlegen de kreftene som representerer resten av systemet. Emosjoner er alltid sterkere enn viljekraften dersom det er en konflikt. I store systemer, er staten alltid en styringsorgan bare i den grad flertallet er enig om at den styringen er hensiktsmessig. Massene bestemmer alltid til slutt. Det er derfor vår historie er preget av en uendelig lang kjede av konflikter mellom de som styrer og de som blir styrt.

Fra mitt ståsted er det også en erkjennelse om at opphavet for konflikter alltid har sin hovedårsak i at begge eller en av delene i konflikten bruker en forståelsesmodell som ikke er en hensiktsmessig representant for ”virkeligheten”. I konflikter med virkeligheten, er det alltid virkeligheten som vinner til slutt. Derfor er virkeligheten og innsikt i den på et høyere nivå av tenkningen en vei til ekte og gode løsninger.

Denne forståelsen er i tråd med observasjonen gjort av Albert Eienstein da han uttalte, ”Problemer kan aldri løses ved å bruke det samme nivået av tenkning som skapte problemet”. Det er mange som ikke egentlig forstår hva Eienstein mente med ”nivåer av tenkning”. Min faglig trening har gitt meg anledningen til å avmystifisere konseptet.

Ønsker og intensjoner

Ord er alltid bare ”merkelapper” for noe som er langt mer spesifikk. På en måte er verbal kommunikasjon med språk en oversetting mellom opplevelse og en representasjon av opplevelsen – akkurat som forskjellen mellom menyen og maten du spiser. Menyen og maten vil aldri være det samme. Derfor er det en klok beslutning om å spise maten fremfor menyen. I praksis har mange mennesker fått problemer fordi de ikke har forstått prinsippet – jeg også har falt mange ganger i denne fellen.

Når vi ønsker oss noe, har vi et nivå av tenkningen som selve ”ønsket” representerer. Et høyere nivå av tenkning oppnåes ved å tenke på hvilken intensjon vi måtte ha som bakgrunn for det vi ønsker oss. Denne intensjonen er alltid mer abstrakt enn selve ønsket. Fordi alle intensjoner har enda mer abstrakte måter å uttrykke det vi ønsker å oppnå – kan vi flytte vårt nivå av tenkning opp eller ned en skala av nivåer av tenkning og betrakning.

Når vi har konflikter og forflytter vår tenkning rundt konfliktens essens til et høyere nivå av tenkning, vil vi alltid finne et nivå der alle parter i konflikten er enig i sine mest abstrakte former. Enighet om intensjoner er et faktum – alltid! Det vi alle vil ha, i sine mest abstrakte former, når deg gjelder konflikter er, ”et bedre liv”.  Derfor er det en fin utgangspunkt for å diskutere uenigheter. Det er et tegn til større forstand og intelligens å ha denne tanken i baklomma. I forhold til konflikter.

Det er også en kjensgjerning om at begge sider av en konflikt står steilt opp mot hverandre om hva et ”bedre liv” faktisk betyr og hvordan det skal oppnåes. Konflikten er en konsekvens av mangelfull innsikt på en eller annen måte.

Herfra kan en forsøk å arbeide ned  til mer spesifikk endringsmetoder og endelig mål. Det er også viktig å oppnå felles forståelse av hva det målet betyr i praksis, hva en må oppleve fra alle sider for å forstå at målet er faktisk nådd. Denne beskrivelsen er en fin og abstrakt måte å forstå strukturen på alle konflikter på en måte som frigjør kreftene som tidligere var fastlåste, slik at individet, gruppen, staten eller verden går den måten fellesskapet er enig om. Alle parter må være enige i seg selv om at det lønner seg å samarbeide rundt en felles intensjon. Konflikten er egentlig aldri løst før dette er et faktum.

Kompromisser, bitterhet og motstand

Kompromisser som konflikt løsningsmetode, er aldri helt tilfredsstillende fordi ingen av partene egentlig oppnår full resolusjon av sine ønsker i det tempoet og på den måten en vil ha. I sannhetens navn, er løsningen alltid noe som fører til følelsen av tap. Følelsen fører til bitterhet hos den delen som sitter inne med følelsen. Mennesker som lever i følelsen av frihet tar aldri kompromisser i forhold til denne ledende følelsen av livet.

Når konflikter løses på en mer intelligent og systemisk måte – noe som ivaretar konseptet med fri vilje og tenkning på et høyere nivå, kan konflikten forsvinne fullstendig i det øyeblikket at alle har en felles forståelsesplattform. Det vil si at alle parter i konflikten jobber fra det samme kartet og at kartet og terrenget stemmer overens med hverandre. Når konflikter løses på denne måten oppstår det alltid en frigjøring av positiv energi som bringer systemet til et høyere nivå av funksjon og prestasjon – alle er interessert i det!

Samfunnets tilnærmingsmodell for konflikter i et nøtteskall

Alle steder der makt forsøkes brukt fra en side av samfunnet til å tvinge frem endringer på et annet nivå av samfunnet, vil samfunnet som et system oppleve en bremsende effekt på systemet i sin helhet. Delene slutter å samarbeide med hverandre og mange krefter brukes på å bremse fremgang, mens andre bruker mange krefter for å tvinge frem bevegelse. Systemet slites. Full fart fremover med bremsen på. Uansett hvor svak disse bremsene er på, er de fortsatt en begrensningen for farten fremover og slitasje på de delene som skal faktisk bevege seg i en eller annen retning.

Fra krig til krangel, er det slik som livet er.

Konflikten i Frankrike

Med konflikten i Frankrike som godt eksempel, vil vi se om visdom utfolder seg eller ikke. Større bruk av makt mot demonstranter vil kunne tvinge frem løsningen som staten ønsker, men motstanden vil bare bli mer skjult og vanskelig å ha en styring med. Når motstanden er åpenbar, bør alle parter i et system sette seg ned og snakke sammen om felles intensjoner. Derfra trenger de hjelp til ryddig tenkning. Den hjelpen må komme fra noen som evner å tenke på et høyere nivå enn partene i konflikten og den hjelpen er tjent med å sitte inne med kunnskap og innsikt i sitt eget ”kart” som faktisk fører frem til en ekte resolusjon, gjennom å forstå hvordan tenkningen går i veien.

Naturen som foregangseksempel

Naturen er aldri i konflikt med seg selv. Den er det den er og den har et symbiotisk forhold mellom alle delene på en måte at all ting går akkurat som det skal i balanse. Naturen har en form for visdom mennesker ikke har. Det trenger vi å ta inn over oss. Naturen har mye å lære oss og vi er tjent med å speile naturens mønstre for å finne frem til visdom i oss selv.

Noen tenker kanskje at naturen er i konflikt med hverandre og at naturen speiler et tankesett som speiler ”Den sterkestes rett”, også kjent som ”survival of the fittest”. Det er derfra mange får sin konfliktløsnings forståelse i fra. Når en ser på de tilsynelatende konfliktene i naturen, så behøver vi også å tenke oss på et høyere nivå av tenkning, forstå intensjoner, før en kan oppfatte at ”den sterkestes rett” er i seg selv bare en illusjon. Denne erkjennelsen er en del av det som skjer når vi ser på naturen over tid. Vulkanen som spyr røyk og aske over et stort område faktisk er et ”problem” på kortsikt, men så er det også en prosess som skjer på et større logisk nivå av hendelser som tillater forhold ellers i naturen å utvikle seg på en hensiktsmessig måte. Asken fungerer som en fornyer av naturen, som gjødsel for jorden. Det er bare å se på landskapet i Island for å så hvor grønt det har blitt etter at ting har roet seg ned.

Naturen alltid er en symbiotisk samspill mellom krefter som skaper balanse gjennom endring og utvikling. En må forstå seg bedre på naturen gjennom observasjon før denne erkjennelsen er et faktum. Det som er det store problemet ved å observere naturen er at observatøren også har sitt eget oppfatningsståsted for å forstå. Jo større den forståelsen er, desto mer må en bøye seg i støvet for den intelligensen som ligger bak.

Konflikten i Frankrike, slik jeg ser den, er så dypt inne på et nivå av tenkning som er full av feil og mangler at alle parter må løfte seg opp til et nytt plan og stille spørsmålet, Hvordan kan vi skape et positivt, konstruktivt, harmonisk og utviklende samspill med oss selv og resten av tilværelsen? Før konflikten kan løses må alle involverte delta i diskusjonen om de antagelser og konflikter i tanke og forståelse som måtte dukke opp underveis. Hver gang det er en konflikt innenfor konfliktens enda mer abstrakte nivåer, er disse enda mer viktig å løse enn de som lager overflate konfliktene. Det tar tid å sortere gjennom all ting. Det er derimot den eneste intelligent måten å gå frem på.

Omtanke til høyere intensjoner fremmer enighet og samarbeid uten konflikt. På dette planet, er alle enig. Alle ønsker seg harmoni og fremgang. Da kan vi også snakke om hva som faktisk gir harmoni og fremgang, fremfor konflikt. Da, og bare da, vil konflikten ha en sjanse for resolusjon. Folk må finne ut av dette selv. Erkjennelse gjennom erfaring er den beste læremesteren. Spør du mer, er det derfor vi alle lever, for å finne ut av hvordan vi best kan skape harmoni.

Løsningen er først å finne ved å inkludere den formen for tenkningen som virkelig setter fokus på hva vi alle ønsker dypest, innerst inne. Den dagen storsamfunnet har funnet en måte å integrere forskjellene i seg selv, vil være den dagen det frigjøres krefter som vi ikke drømte var mulig å ha. Det gjelder også for deg som individ og deltaker i samfunnets fellesskap. Er det ikke på tide at vi setter fokus på det, fremfor konfliktene?

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
100%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Mike Cechanowicz
Om forfatteren: Mike Cechanowicz er Norsk statsborger, tidligere prisbelønnet reklamefotograf og kunstmaler. Han har viet sitt liv til forsking rundt bevissthetens essens siden 1987. Han er sertifisert NLP-instruktør siden 1994. Han har holdt en omfattende praksis med psykoterapi siden 1990 og undervist NLP, hypnose og systemtenkning. Han har skrevet en rekke bøker. Den første var ”Den Psykososial Arbeidsplassen” for LO-Industri, ”Livets Håndbook” 2007, ”Skjult Agenda” og ”Spillet” - 2008.

11
Kommentarer

avatar
6 Comment threads
5 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
8 Comment authors
VandalfcoyoteBalle ClorinMike CechanowiczRolf Kenneth Myhre Recent comment authors
Nyeste Eldste
Thunder
Abonnent
Thunder

Takk igjen for kloke ord Mike.

Jeg tenker derfor er jeg. Altså er man klar over egen eksistens. Utifra dine artikler kan man vel si: Du er, derfor tenker du og tilhører en bevissthet. Selv om tanken er begrenset, vil et hvert levende vesen være en fragment av en større bevissthet. Derfor vil en hver ugjerning være en kreftcelle i skaperverket. Med respekt for alt og alle vil vi med tankens kraft kunne skape paradis utifra et helvetes utgangspunkt.

Krigen foregår om menneskets bevissthet igjennom det ubevisste. I vårt underbevisste finnes en kjærlighet og omsorg fra vår felles stamfar(Adam) og hans tvillingsjel(Eva). Helt fra starten av er det forsøkt å manipulere denne arven fra forfedrene. Med gift, tortur, hypnoseteknikker, skoler, tv, radio og etterhvert høyteknologi, er man ikke lenger seg selv bevisst. Mange går rundt og tror på at de har noe ondt inni seg, men det er manipulerte følelser og handlinger utført i hypnosetilstand og forvrengt virkelighetsoppfattelse.
Det eksisterer et tankepoliti som ved hjelp av gpsutstyr og avlytting kan påføre deg smerte gjennom stråling som et strømhalsbånd som brukes på dyr. Alt som trengs er en nabo over deg som låner ut sin leilighet til en frimurer(taliban) som snurrer rundt med en gps som lokaliserer din kropp. I tillegg har man avansert overvåkningsutstyr som er umulig å lokalisere for folk som går rundt og tror man ikke har noen fiender i livet. Storebror ser deg.

Derfor er det på tide å begynne å tenke på den kjente frasen. Jeg tenker derfor er jeg. Samtidig som man kan spørre seg om hvorfor folk løper rundt og drømmer om silikonpupper, tatoveringer, flatskjermer, osv… og hvorfor folk ikke enser kataklysmene som har rammet vår verden over lang tid. Må kataklysmen komme inn igjennom vår stuedør før vi erkjenner katastrofen? Penger i kollektbøssa endrer ikke dette, men en oppvåkning fra transen og erkjennelsen av tankens kraft vil forandre på virkeligheten. La oss bli kvitt slangen som har forpestet våre sinn siden tidenes morgen. Mennesket er bare kjærlighet opprinnelig. Som Liv sier er vi påvirket av kosmos. Ikke la NASA kødde med vibrasjonene der ute, spesielt ikke ved fullmåne. Det kan føre til tenners gnissel:-) Go Nyhetsspeilet.

klumpen
Abonnent

Bra artikkel Mike. Jeg er ikke enig alt, men tror allikvel vi har en felles intensjon for å bruke dine ord. Og så er det godt å lese en konstruktiv artikkel her på speilet og ikke enda en «noia»-artikkel. Dessuten setter jeg pris på at noen her legger ansvaret på oss mennesker, framfor å underkaste seg diverse utenomjordiske vesner eller gudomligheter og satse på at disse ordner opp.
Stå på!

autentic book of wisdom
Anonym
autentic book of wisdom

det er ikke noen guddomligheter, det finns bare en.
klumpen du er bare en klump ikke tenk så stort om deg selv. det er faktisk en som planlegger alt. og han planlagte det perfekt. han som skapte adam og eva fra ribbein hans. slik at de kan møtes å bli til en.

Rolf Kenneth Myhre
Skribent

Takk for fin artikkel, Mike! Jeg har ikke satt meg inn i denne konflikten, men kan det være en faktor her at myndighetene har løyet om alvorlighetsgraden i den økonomiske krisen, slik at vi faktisk har en økonomisk depresjon som er langt verre enn den i 1929, men at dette holdes skjult for befolkningene? For behovet for innstramninger vil jo være like reelt selv om dette holdes skjult. Et helt annet spørsmål er naturligvis hvem som bør betale prisen for den økonomiske depresjonen; de som er MEST ansvarlige for den eller de som er MINST ansvarlige for den?

Balle Clorin
Abonnent
Balle Clorin

Kloke ord, men akk så fjerne.

Hvorfor er det konflikt, ikke bare i Frankrike, men stort sett over alt i verden nå? Fordi det hele er en del av det store spillet om å knuse middelklassen i USA og Europa, slik at nasjonene blir så fattige at de må låne av IMF – et skrtt nærmere totalt slaveri og en Verdensregjering. Det handler ikke om konflikløsning og kompromisser, men om makt og penger. Det blir ikke plass til Sarkozy i Verdensregjeringen hvis han ikke engang klarer å temme den franske befolkningen. Sarkozy er så maktkåte og høy på seg selv at han kommer til å gjøre det han mener er nødvendig. Dessverre tror jeg også de andre vestlige lederne har samme psyke.

Det er litt rart å tenke på at man i minst 50 år har hørt om de rike vestlige landene. Nå har man altså kommet i den situasjon at nesten ingen vestlige land kan betjene sin gjeld, sine pensjonsforpliktelser og lønn. Europa og USA er ikke rike, men bunnfattige. Nasjonene har lånt seg til fant. Og mens folk lider og må betale, så forsterkes det allerede destruktive systemet. Den beste løsningen ville vært å forby politiske partier, og heller la interesseorganisasjoner stå for debatter og informasjon, hvor folkeavsteminger bestemte utfallet.

coyote
Abonnent
coyote

Vet ikke om folkeavstemninger er svaret.
Ser feks California som virkelig sliter fordi de som faktisk prøver å innføre sparetiltak blir nedstemt ved bortimot vær anledning.
Det skal brenne ganske kraftig på dass før folk er villige til å si fra seg goder, uansett hvor elendig økonomien er.

Balle Clorin
Abonnent
Balle Clorin

Hvis du ser kun i nuet er jeg enig, men poenget er uten politikere, vil det være færre drivkrefter for konflikter og «utvikling». Det beste hadde vært å knuse systemet i dag – nulle ut alt. All gjeld, fordringer og innskudd blir samlet i en pott, er det overskudd fordeles dette til befolkningen, også Oljefondet. Aksjer ect blir værende hos eier. De som bor i boligen blir også «eier» av den, hvilket vil si at man bare kan eie en bolig, og de dårligst stilte får en startkapital i form av leilighet. Legge ned hele NAV-systemet og innføring av borgerlønn. Ingen offentlige helsetjenester eller barnehager, ingen offentlig støtte til særorganisasjoner, presse og frivillig arbeid. Ingen formueskatt eller arveavgift. 20 % skatt på arbeidsinntekt, 30 % på kapitalinntekt, og mva (unntatt mat) og f.eks 15 % av en bedrifts inntekter. Enkelt å regne ut, og ingen arb.giv.avg eller invet.avg ect. Vannkraft tilbake til det offentlige, og selge seg ut av SAS, NSB. TeleNor ect. Legalisering av narkotika, prostitusjon og gambling. På skolen skal det trenes hver dag i Martial Art og våpenbruk, og de første 6 årene på skolen bør det kun undervises i matte, norsk, musikk og sjakk/brigde. Ikke mer enn 15 elever i hver klasse. Hente hjem alle soldatene i utlandet og beholde dem i Norge. Legge ned samtlige politiske partier. Innføring av sabbatår (hver 7.) og et banksystem uten renter.

Disse tiltakene ville smertet mange umiddelbart, men det ville fått ned tempoet i samfunnet, løst opp i en del skjevheter og skapt mer balanse. Tror dette ville vært sunt for individet og familien. Det ville også vært et steg i riktig retning for å få oss ut av klørne på NWO. Tror jeg.

Vandalf
Abonnent
Vandalf

Våpentrening og martial arts hver dag i skolen?

Hm, jeg ville foretrukket tegning, form og farge, samt musikk. Jeg ser ikke nytteverdien av våpentrening og kampsport i skolesammenheng (eller noen som helst sammenheng for den saks skyld)…