Du leser nå
Shivas tantra: transrasjonell kosmologi med livsbejaende livsfilosofi

16 minutter lesetid



Shivas tantra: transrasjonell kosmologi med livsbejaende livsfilosofi

Hvilken livsfilosofisk verdi har Shivas tantra i dag?

Artikkelen presenterer Sarkars versjon av den historiske personligheten Shiva. Ifølge Sarkar grunnla Shiva tantra som en transrasjonell kosmologi med en livsbejaende livsfilosofi. Sarkars versjon kan ikke bekreftes historisk-vitenskapelig, men idéene bak Shivas tantra har verdi utover det historiske. Når de prerasjonelle, mytologiske religioner og det rasjonelle materialistisk-naturalistiske verdensbildet i dag forlates av stadig flere, gjenstår å finne eller skape en transrasjonell kosmologi med en livsbejaende livsfilosofi. Moderne eksempler herpå finner vi hos Sarkar, Osho, Martinus og Ken Wilber.

Prabhat Ranjan Sarkar

Prabhat Ranjan Sarkar (1921-90) var et universalgeni: opplyst tantrisk mester, makro­­historiker, samfunns­reformator, stifter av den nå verdens­omspennende organisasjonen for nødhjelp og sosial utvikling Ananda Marga, og skaper av den holistiske sosio-økonomiske modellen Prout (se RKM-artikkel: PROUT: den gyldne syntese av kapitalisme, kommunisme og økobevissthet). Sarkar rakk å forfatte 264 bøker innen et bredt spekter av emner, og kompo­nere 5018 sanger. Hans navn som guru og som forfatter av bøker om åndelige emner var Shrii Shrii Anandamurti. Han hadde aldri noen åndelig lærer eller guru. Han identifiserte seg med Shiva og Krishna, som han i to biografier har avmytologisert til å være historiske person­ligheter som levde for henholdsvis 7.000 og 3.500 år siden. For en biografisk skisse av Sarkar, se min artikkel Prabhat Ranjan Sarkar (1921-90): en biografisk skisse.

Prabhat Ranjan Sarkar

 

Sarkar holdt fra april til august 1982 en serie på tyve foredrag om Shiva, som så har blitt utgitt i bokform, Namah Shiváya Shántáya (3. utg. 1995; engelsk tekst). Dette er en utilslørt hyllest til Shiva, og tittelen betyr ”Hilsninger til Shiva den fredfylte”. I foredragsserien introduserer Sarkar oss for Shiva og tidsånden for 7000 år siden. Han gir leseren gløtt inn i Shivas personlighet, familie og virksomhet. Han beskriver Shiva som:

  • systematisatoren av pretantriske impulser til et helhetlig tantrisk system.
  • systematisatoren av ayurvediske innsikter til et helhetlig ayurvedisk system.
  • verdens første stifter av ekteskapet, og den første person som giftet seg.
  • grunnleggeren av oktavprinsippet (musikk).
  • grunnleggeren av en rekke typer danser.

 I denne artikkelen gis først et selektivt sammendrag fra Namah Shiváya Shántáya. Deretter presenteres kort Sarkar-studenten Roar Bjønnes og hans forskning omkring Indias åndelige tradisjoner.

 

Sammendrag fra Namah Shiváya Shántáya

På Shivas tid hadde de lyshudete arierne (kurgerne?) vandret nordvestfra til India i 2-3000 år. De brakte med seg det vediske språket (vedisk-sanskrit), de eldste delene av veda-læren (i memorert form), herskermodellen (for å bruke Riane Eislers begrep), patriarkiet og kaste­systemet. Ariernes religiøse liv besto hovedsaklig av ritualer, bønn og ofringer til mytiske guder for å oppnå materi­elle fordeler. De hadde ingen form for meditasjon.

Den ikke-ariske indiske befolkningen besto for det meste av mørkhudete dravider og australoide, samt et mindretall gulhudete mongoler. Det religiøse liv til ikke-arierne var mer innadvendt og gudhengivent, og spente fra animisme til streben etter forening med det Abso­lutte. Det var et anstrengt og fiendlig forhold mellom den ariske og den ikke-ariske befolkningen, der arierne hadde makten og opphøyde seg selv til en overklasse. På dette tidspunktet hadde skriften ennå ikke kommet til India, så all lærdom og visdom eksisterte bare i muntlig form. Ingenting ble skrevet ned før flere tusen år etter Shivas tid.

Shiva ble født inn i en mongolsk-arisk familie ca. 5000 fvt. utenfor det ariske samfunnet. Han hadde høy nese og lys hud. Shiva var til de grader velutrustet med okkult-guddommelige evner, samt at han hadde en usedvanlig edel og dynamisk personlighet, at han ble elsket og dyrket av både den ariske og den ikke-ariske befolkningen. Begge befolknings­gruppene aner­kjente hans guddommelige status mens han var i live. Shiva skal ha foretrukket å gå kledd i, og meditere på, et tigerskinn. Han satt mye i dyp meditasjon, og foretrakk da lotusstillingen.

Ifølge Sarkar var den indiske befolkningens minne om Shiva som et guddommelig vesen så sterkt at alle senere mytiske guder og gudinner, religiøse symboler og fenomener, som man ønsket å gi en opphøyet betydning, måtte på en eller annen måte relateres til Shiva. Dette skal være forklaringen på at Shiva med tiden ble ekstremt mytifisert, i den grad at vi i dag vanskelig kan forestille oss at han var en historisk figur i kjøtt og blod.

 

a) Ekteskapet. Ifølge Sarkar var Shiva den første i verden som introduserte ekteskapet som institusjon, og han var selv den første som giftet seg. For å forene de forskjellige befolknings­gruppene tok han tre koner: den lyshudete ariske kvinnen Parvati, den mørkhudete Kali, og den gulhudete Gaunga. På denne tiden var de innfødte indernes matriarki i forfall, og ariernes patriarki var tiltagende. Shiva støttet verken matriarkiet eller patriarkiet; han fant begge disse systemene urettferdige og undertrykkende. På sikt var disse systemene også uheldige for samfunnets utvikling. Shiva gikk inn for et klasseløst samfunn med kjønns­likeverdige forhold.

På Shivas tid var det ikke noe forpliktende forhold mellom mann og kvinne. Mennene hadde tilfeldige forhold med de kvinner som de traff, og vanligvis visste verken moren eller faren hvem som var far til barnet. Menn tok derfor ikke ansvar for barneoppdragelsen. Den kjærlighet barna mottok fikk gjerne en brå stopp i det øyeblikk moren ble gravid og fødte på ny. Fra da av hadde de eldre barna kun nytteverdi for moren. Dette resulterte i at barnas følelsesmessige utvikling stoppet tidlig opp. I tillegg til spebarnsdødeligheten var det også høy dødelighet blant de litt eldre barna, fordi moren ikke greide å forsørge alle alene. Innføringen av ekteskapet var således nødvendig for at barna (og dermed menneskeheten!) kunne få den omsorg, kjærlighet og trygghet som de trengte for å kunne realisere mer av sitt følelsesmessige og høyere potensial.

At ekteskapet senere i den patriarkalske æra fikk mer og mer karakter av å være et økonomisk arrangement og en eiendomskontrakt på mennenes premisser, og dermed ble en kvinne­undertrykkende institusjon, var slik sett en avsporing og pervertering av ekteskapets opprinnelige intensjon.

Shiva og Parvati

b) Tantra. Shiva integrerte forskjellige eksisterende åndelige praksiser til et helhetlig system: tantra. Selve ordet tantra (tan = å ekspandere; tra = å frigjøre) kan fritt oversettes med ”Å frigjøre seg fra alle typer bindinger gjennom selvekspansjon”. Shiva var den første som frontet en kosmologi som både er nondualistisk og holistisk, der hele Kosmos skal betraktes som guddommelig og hellig. Shivas Kosmos kan ikke reduseres til et livløst eller økologisk system bestående av diverse åndelige, sjelelige og materielle komponenter som noen ganger integreres og fungerer sammen (som i buddhismen). For Shiva er Kosmos, tross alle sine forskjellige dimensjoner og sfærer, ett levende, kjærlig og guddommelig vesen.

Shivas syn på hva menneskets overordnete utfordring og mål består i, er relativt unikt i India. Ifølge Sarkar var dette målet todelt, og kan oppsummeres i følgende motto: ”Selvrealisering og å fremme universets velferd”. Målet med selvrealisering er foreningen av ens individuelle bevissthet med den guddommelig-universelle bevissthet. Mens selvrealisering er en innadvendt utforskning og utfoldelse, prosesser og prosjekter; er det å fremme universets velferd en evig utadvendt utforskning og utfoldelse, prosesser og prosjekter.

Tantra og veda levde side om side som to åndelige hovedstrømninger, den ene transrasjonell og altomfavnende; den andre sterkt ritualistisk og med en mytologi full av guder og gudinner som det gjaldt å blidgjøre. Veda-kulturen ble i høy grad påvirket av tantra, og tok opp i seg flere av dens trekk. Ut av den tantra-påvirkede veda-kulturen oppsto så hinduismen ca. 1500 fvt., samtidig med at vedaene ble skrevet ned og at Krishna inkarnerte. ”Yoga” tok etterhvert over som navn for en del av de disipliner som hørte inn under tantra. Senere ble betydningen av yoga redusert til de mer fysiske øvelser og aspekter ved det komplette systemet som den opprinnelige tantra-yoga sto for.

 

c) Sarkars kritikk av andre åndelige systemer. Sammenlignet med Shiva-tantra-synet på Kosmos og hvordan mennesket bør organisere og utfolde sitt liv, fremstår de fleste av Indias åndelige systemer som mer eller mindre ufullstendige og ubalanserte. I den grad en livs­filosofi er ufullstendig eller villedende på et eller annet plan, får også folket og samfunnet som baserer seg på denne filosofien en ufullstendig og skjev utvikling. Resultatet blir forskjellige former for kulturell patologi. Sarkar har for sammenligningens skyld kommentert noen av ufullstendighetene ved et par av Indias andre åndelige systemer.

* Buddhisme. Gautama Buddha (ca. 563-486 fvt.) avviste vedaene. Han fremhevet reinkarna­sjons­prinsippet sterkere enn noen tidligere doktrine hadde gjort. Ifølge Sarkar er buddhismen et utpreget moralistisk system og program. Sarkar kritiserer den buddhistiske filosofi for å neglisjere betydningen av den ytre verden. Fremfor å prøve å forskjønne omgivelsene og gjøre dem mest mulig inspirerende for menneskets daglige virksomhet og langsiktige mål, er denne filosofiens tilhengere heller likegyldig til den ytre verden. Denne likegyldighet kan være relatert til at den første av buddhismens ”fire edle sannheter” er at livets grunntone er lidelse. Ved å følge et hoved­sakelig moralistisk program kan individet så frigjøre seg fra lidelsen, og nå en salighetstilstand av ”utblåsthet” (nirvana). Begrepet ”nirvana” er et eksempel på negativ terminologi; da det bare uttrykker negasjonen av den tilstandsverden vi nå er i.

Et av buddhismens sentrale begreper er Sunyata, som kan over­settes med ”null”, ”tomhet”, ”intethet” (Wiki-artikkel: Sunyata). Dette begrepet har mange forskjellige betydninger og tolk­ninger innen de forskjellige buddhistiske skoler, fra å være en beskrivelse av fenomen­verdenens mangel på væren og permanens, til å være en negativ ordvri på Atman/Væren. Sunyata-begrepet er et eksempel på en lite inspirerende terminologi som skaper mer forvirring enn klarhet. Sarkar kritiserer Buddha for å unngå å diskutere Gudsbegrepet, og hevder videre at Buddhas syn på Atman var vagt. Den buddhistiske kosmologi fremstår mer som en samling av diverse komponenter enn som en integrert og fullkommen levende helhet.

* Jainisme. Jainismens 24. og siste store mester skal ha vært kongesønnen Vardhamara Mahavira (ca. 599-527 fvt.), som levde samtidig med Buddha (Wiki-artikkel: Jainism). Jainismens respekt for alt liv og dens leveregel om ikke-vold er i utgangspunktet positivt, men her ser vi et eksempel på at selv den høyeste moral blir latterlig, absurd og meningsløs når den dras mot det ekstreme. Jainismen er høyst upraktisk som livsfilosofi. For å unngå å ta livet av insekter, meitemark og mikrober går jainismens tilhengere med tøystykke foran ansiktet (for ikke å svelge mikrober); alt vann de drikker blir først filtrert (av hensyn til mikrobene); de unngår jordbruk (av hensyn til meitemarken); og naturligvis er de alle vegetarianere. Jainismen har mye av den samme kosmologi og trans­formasjonspraksis som buddhismen. Selv om respekten for alt liv utøves i ekstrem grad, så har dens tilhengere lite interesse av denne verden, da deres mål er å frigjøre seg herfra.

* Patanjalis yoga. Den indiske mystikeren Patanjali, som levde ca. 150 fvt., er kjent for sin systematiske sammensetning av aforismer relatert til raja-yogaens filosofi, psykologi og praksis (Wiki-artikkel: Yoga sutras of Patanjali). Sarkar gir ham noen komplementer for sitt system, men kritiserer Patanjali for bl.a. ikke å forklare nærmere forholdet mellom Allvesenet og de levende vesener, og at han heller ikke forklarer godt nok hvorfor man bør praktisere yoga. Patanjalis Kosmos fremstår av flere grunner som noe koldt og mekanisk, fremfor å være et manifest kjærlighets- og salighetsosean som vi alle bader i og aldri kan adskilles fra, et osean som videre utgår fra et høyst levende Allvesen.

* Advaita Vedanta. Det motsatte verdensbilde av materialisme er Advaita Vedanta (Wiki-artikkel: Advaita Vedanta), der Brahman (den universelle væren-bevissthet) betraktes som den eneste virkelighet, mens tilværelsens manifeste og dynamiske verden (natur-aspektet) betraktes som maya (illusjoner). Advaita Vedanta er nondualistisk (”Advaita”: nondualistisk), men fra et tantrisk perspektiv er denne filosofiske retningen ikke-holistisk og ufullstendig. Advaita Vedanta ble grunnlagt av Adi Shankara (ca. 788-821), som var en sprenglærd teoretiker og filosof med interesse for logikk (Wiki-artikkel: Adi Shankara). Han var imidlertid ingen yogi som fordypet seg i meditasjon eller i empirisk utforskning av bevisst­hetens høyere sfærer.

* Kristendommen. Sarkar kommenterte ikke kristendommen i Namah Shiváya Shántáya. Kristendommen deler imidlertid en rekke av de defekter som Sarkar påpekte ved buddhismen. Mens buddhismen betrakter livets grunntone som lidelse, som man gjennom et hovedsakelig moralistisk program skal frigjøre seg fra, betrakter kristendommen livets grunntone her i denne verden som syndig. Denne arvesynden er ikke individet istand til å frigjøre seg selv fra, men gjennom ”korrekt tro” og ved ”nåde ovenfra” gis ”frelsen” som en slags billett til Himmelen og Guds rike. Kristendommen har knapt noen kosmologi å snakke om, og denne er hovedsakelig av prerasjonell og mytologisk karakter. Kristendommen har ingen tranrasjonell transformasjons­praksis, og den praksis som nonnene og munkene har utøvd siden middel­alderen har hovedsaklig resultert i psyko­patologi.

 

d) Dyrenes venn. Shiva var ikke bare menneskenes venn, men også dyrenes og plantenes venn. Som dyrenes venn og beskytter fikk Shiva flere tusen år senere navnet Pashupati (”Dyrenes Herre”), som muligens er opphavet til Hornguden og kelternes Cernunnos [Wiki-artikkel: Pashupati]. I Gundestrup-gryten som ble funnet i Danmark i 1891 er Cernunnos avbildet i lotusposisjon. Denne avbildningen minner mye om figuren som er avbildet i et Pashupati-segl fra Indusdalen. En interessant web-artikkel som belyser dette nærmere, er The Horned God in India and Europe (2000) av Neil MacGregor Campbell. Campbell er også forfatteren av artikkelen The Celtic Vedic Connection, Part I.

Motiv på Gundestrup-gryten

Pashupati-segl

Sarkars neo-tantra

Sarkar prøvde å modifisere tantra for å tilpasse den behovene til den moderne æra. For ham var ikke tantra en religion basert på dogmer, tro og ritualer. For ham var tantra kampens vei, som hver og en trenger mest mulig livskraft og styrke til å gjennomføre. Det er en kamp som foregår både på det indre og det ytre plan. Det er en kamp mot sine indre svakheter. For å få disse svakhetene bedre frem i lyset så de lettere kan over­vinnes, engasjerer tantrikeren seg fullt ut i en kamp mot urettferdighet og korrupsjon, nød og elendighet, i den ytre verden. Jo mer tantrikeren engasjerer seg i kamper på det ytre plan, dessto mer blottstilles det indre. Sarkar tok derfor avstand fra de åndelige tradisjoner som kun er innadvendte, som sier at man kun skal fokusere på seg selv og ellers la verden være i fred. Han skrev:

”[Tantra] er ikke bare en intern eller ekstern kamp, men begge samtidig. Den interne kampen er praktiseringen av den mer subtile delen av tantra. Den eksterne kampen tilhører den grovere delen av tantras lære. Kampen, både den indre og den ytre, er en kamp som går begge veier samtidig. Så praktisering av dette, på hvert eneste plan i livet, vil høste anerkjennelse i tantra.”

Frykt for andre og mindreverdighetsfølelser er to av våre største demoner som skal bekjempes. Sarkar var kjent for å gi sine disipler enorme arbeidsoppgaver på det sosiale plan, som etablering av skoler, barnehjem, sykehusklinikker og andre velferds­tjenester. Og disse oppgaver skulle alltid gjennomføres på rekordtid! Dette var en meget effektiv teknikk for å la disiplene bli konfron­tert med de to demonene. Sarkar skrev:

”Kast deg inn i omgivelsene uten den minste nøling. Ikke vær redd. Frykt vil forlate deg trinn for trinn. I morgen vil du ikke være like redd som idag, og dagen etterpå vil du være enda mindre redd, og om ti dager fra nå av vil du merke at du er fullstendig fryktløs.”

Roar Bjønnes’ Sarkar-inspirerte forskning

Roar Bjønnes – norsk forfatter, redaktør, yogi, tantriker og student av Sarkar – har gjort grundig research omkring de informasjonsbiter og fragmenter som Sarkar har gitt om Shiva og den historiske utviklingen av Indias åndelige tradisjoner. Han har de siste årene vært bosatt i en øko-landsby i Blue Ridge Mountains i North Carolina. Bjønnes skriver på engelsk under forfatternavnet Ramesh Bjonnes. Hans artikler for web-basen elephant kan ses her.

Roar Bjønnes (Ramesh Bjonnes)

 

Den fyldigste artikkelen fra Bjønnes som tar for seg Shiva, tantraens opphav og historiske utvikling, er Tantra and Veda: The Untold Story [publisert på web-basen Integral World]. Bjønnes kommer her inn på diverse fagfelt – som historie, genetikk, mytologi og antropologi – der forskere og forskjellige kilder støtter Sarkars versjon. Boken A Brief History of India (orig. 1971) av Alain Daniélou anbefales. I artikkelen Brief Alternative History of Yoga (2010) gir Bjønnes en kortversjon av essensen i Indias forskjellige åndelige strømninger, samt deres kronologi. Bjønnes belyser også i flere artikler sammenhengen mellom tantra og sex. I artikkelen The Many Paths of Yoga: Tantra vs. Buddhism, Vedanta vs. Marxism (2010) ser Bjønnes nærmere på hvilket syn de forskjellige indiske systemene fremmer når det gjelder forholdet mellom tilværelsens væren/bevissthet-aspekt og natur-aspekt, da dette er en kritisk faktor for hvorvidt de fremmer en holistisk og positiv livsfilosofi eller ikke.

 

Avslutningsvis…

Indias åndelige historie er uhyre kompleks og intrikat. Selv når det gjelder de store linjene, er det mye uenighet forskerne og tradisjonene seg imellom om hva som er den korrekte versjon. Formålet med denne artikkelen har imidlertid ikke kun vært å presentere nye, spennende forskningsperspektiver på Indias åndelige fortid. Formålet har i like stor grad vært å gjøre leserne mer årvåkne på hvilke kvaliteter og egenskaper de bør se etter i valg av en transrasjonell kosmologi, eller evt. i deres egen personlige syntese av kosmologiske og livsfilosofiske komponenter.

 

Kilder og ressurser

Ramesh Bjonnes: artikler for elephant.
Ramesh Bjonnes: Tantra and Veda: The Untold Story [for Integral World].

Myhre, Rolf Kenneth: Prabhat Ranjan Sarkar (1921-90): en biografisk skisse.
Myhre, Rolf Kenneth: PROUT: den gyldne syntese av kapitalisme, kommunisme og økobevissthet.

Shrii Shrii Anandamurti: Namah Shiváya Shántáya (3. utg. 1995; engelsk tekst).
Ananda Marga Online Store.
New Renaissance Magazine.

 

**************************************************************

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
0%
Opplysende
100%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

5 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *