Du leser nå
«An Act of God»

1 minutt lesetid



«An Act of God»

Et av de første budskap som ble kanalisert om universet fra ”RA” er at ”Skaperkraften” består av ubegrenset intelligens og kraft som har kun én agenda sett fra det høyeste av ståsteder – seg selv. Det skal være at Skaperkraftens agenda er å «erfare» seg selv. Du kan tro på hva du vil om legitimiteten til kanalisert informasjon. Det er irrelevant.

Tenk på følgende… når barnet blir født til verden må det først ”oppdage” seg selv. Dernest er det viktig for barnet å erfare seg selv. I tiden mellom da jeg var 22 til 37, hadde jeg bare fått noen få «glimt» av «meg selv» på et høyere plan. Disse lysglymt var min motiverende kraft for å søke etter å vite mer.  «Oppdagelsen» kom ikke før jeg var 37. Sikkert slik som det lille barnet, er det en tid da det «kikker på plass» og forståelsen er et faktum. Før det kan en spekulere i det uendelige.  Teorien hadde jeg inne fra morsmelken. Etter 37 år har jeg vært på veien til å ”erfare” meg selv på enda en ny og bedre måte. Nå begynner jeg å få et glimt, oftere og oftere om enda mer som jeg aldri før har erkjent. Jeg oppdager enda ett lag der jeg må stoppe fordi jeg først må «erfare» hva den erkjennelsen innebærer, tar det slutt?

Er det skaperkraftens måte å sende meg og deg et hint om at «oppdagelsen» ikke er nok i seg selv? Erfaring må til… og at det er slik også ”Gud” tenker sier RA? Kanskje det er mer godbiter som venter på å bli oppdaget?

Bare en sak som «datt» ned i hodet på meg – sikkert en tilfeldighet.

PS. Nye lesere vil finne informasjon om «RA» i arkivene til Nyhetsspeilet – det er tungt stoff, vanskelig å forstå, men du verden, hvor verdifullt. Denne korte artikkelen er ikke bare ikke mulig å plassere i noen «bås», samfunn kosmos eller bevissthet – det er jo alt som er. Det bare datt ned i meg.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
33%
Opplysende
33%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
33%
Om forfatter
Mike Cechanowicz
Om forfatteren: Mike Cechanowicz er Norsk statsborger, tidligere prisbelønnet reklamefotograf og kunstmaler. Han har viet sitt liv til forsking rundt bevissthetens essens siden 1987. Han er sertifisert NLP-instruktør siden 1994. Han har holdt en omfattende praksis med psykoterapi siden 1990 og undervist NLP, hypnose og systemtenkning. Han har skrevet en rekke bøker. Den første var ”Den Psykososial Arbeidsplassen” for LO-Industri, ”Livets Håndbook” 2007, ”Skjult Agenda” og ”Spillet” - 2008.

14
Kommentarer

avatar
6 Comment threads
8 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
6 Comment authors
aspergman.com » Alan Watt: The manipulation of the Human Psyche.Kara Saharaautentic book of wisdomMike CechanowiczJ.Johansen Recent comment authors
Nyeste Eldste
Arve
Anonym
Arve

Skaparkrafta sin agenda er å «erfara» seg sjølv.? – Ok, greitt nok. Kanskje rett eit stykke på veg, tenkjer eg..
Men kan det vera heile historia om den saka? Det minner meg litt om tenåringen som kjem seint heim og fortel, til spente foreldre, berre litt om «kva som skjer».

Eg lurar på kvifor universell skaparkraft skulle ha trong for å erfara seg sjølv. – Det er jo den krafta som som skapar, og må sjølv ha skapt sin eigen tanke først for så å skapa det tenkte.
Skaparkrafta må sjølv skapa det som skaparkrafta vil erfara, og kjenner difor erfaringane i minste detalj før skaparkrafta set igang med å erfara seg sjøv.

Likevel kjenner eg ikkje for å tru at skaparkrafta arbeider etter prinsippet om å «rota saman mange ingrediensar for så å sjå kva som skjer»: Miks litt fri vilje, vondt og godt osv.

Er det derimot ein plan i skapinga, og skaparkrafta har planlagt og skapt erfaringane sine sjølv, så veit ho derfor inderleg vel korleis erfaringane vert og vil følast. Iallefall seinast i skapingsaugneblinken!

Jaja – tankar i natta. Eg trur eg gjev meg no før det går heilt i surr.

Takk for spanande tema, Mike.

mike1
Abonnent

Ideen er forståelig bare dersom du forstår at det ikke er bare et røre uten struktur. Fragmentering – Det å putte havet inn i et regens rør, for å korke den, og kaste tilbake til havet er et godt metafor på oppdagelsesprosessen. Forståelse kommer alltid i en helt nødvendig rekkefølge – ett skritt av gangen. Når barnet, mennesket, «Gud» (fragmentert metafor) erfarer seg selv etter å ha oppdaget seg selv, er det alltid innenfor et visst sett med ressurser – sett fra et lineært ståsted er det utvikling i kaos – mitt liv er slik når jeg ser tilbake i tid.

Min mor maste på meg da jeg var liten fordi jeg gikk alltid med full fokus fra det ene til det andre – men ikke hyperaktivt – Lidenskapen så ikke ut til å ha en struktur. Logikken fra min mor gikk ut på at når en har lært å mestre noe, så skal man bli der til mann er ferdig med livet – ideen er grensesprengende at barnet er her for å mestre ikke bare en ting men mange ting – alle ting.

Fordi jeg gikk fra det ene til det andre i følge strukturen som lidenskapen presenterte i non-logske rekke følger – ble det logisk først til slutt når jeg kan se tilbake med 60 – jeg husker det meste frem ti 2-år. Det er kostbart å ha mange hobbier og innteresser. Særlig for foredre. Det straffer seg veldig å la seg kue av den eksterne verden om å bremse på lidenskapen – jeg betrakter det i dag som langt mer hellig i livet enn tidligere fordi det finnes ingen bedre rettesnor for å gjøre det du skal for selv og universet.

klumpen
Abonnent

Fra en kvasipanteists ståsted:

«A human is atoms way of knowing atoms»

mike1
Abonnent

Så sant – bedre å si «A human is awareness about awareness»

klumpen
Abonnent

Jo, det kan kanskje sies på ditt hvis også. Men jeg har sikert et noe annet utgangspunkt. Big Bang eller ikke, så er det sikkert at universet har gjennomgått en evolusjon siden begynnelsen, fra plasmasuppe til galakser som igjen danner sine innbyrdes strukturer (galaksehoper, superhoper osv…). Den samme drivkraften står også bak strukturer som solsystemer, planeter, fjell, sjøer, elver, bekker, sølepytter. Og jeg greier faktisk ikke å se forskjell på denne utviklingen og Darwins evolusjonslære som omtaler utviklingen av livet på jorda. For meg er dette eksakt det samme fenomenet. Derfor finner jeg det også vanskelig å skille mellom ånd og materie. Ånd og materie blir konstruerte begreper. Jeg får faktisk lyst til å finne på et nytt ord som dekker dem begge. Diskusjonen om ånd kontra materie finner jeg bunn og grunn helt meningsløs. Mennsket er endel av naturen og naturen er i oss.
Om du ser uttrykket «A human is atoms way of knowing atoms» i sammenheng med evolusjonen av intelligens, fra de første primitive livsformer som molekylære forbindelser til det moderne mennesket, så ser du kanskje betydningen bedre. For meg er mennesket og dets intelligens naturen som betrakter seg selv. Og mennesket slik vi kjenner det i dag er ikke det endelige produktet i et evolusjonistisk perspektiv. Satt på spissen: om noen titalls millioner år har vi blitt til en ny og mer intelligent rase, med større kapasitet til å forstå seg selv, omgivelsene og ens plass i disse, så sant vi overlever som art. Overlever vi ikke, så er ikke det noen krise for naturens del. Den forsøker seg stadig vekk gjennom andre arter, både her på jorden og helt sikkert andre steder i universet også. Skapelsen er en pågående prosess, og ikke begrenset til begynnelsen av universet. Mennesket i seg selv er ikke hensikten eller den endelige meningen med det hele. Vi er bare en liten «ubetydelig» del av den, et trinn på veien.
«A human is atoms ways of knowing atoms» kan nok også omformuleres på et tredje vis: «A human is Gods way of knowing It self.» (It og ikke him eller her).
Gud er i oss og vi er i Gud.

J.Johansen
Skribent

Spennende tema Mike.

Det er bra at RA er enig med meg i dette. :) Bortsett fra at det er mennesket som SKAL FÅ ERFARE SEG SELV, og ikke Skaperen. – Skaperen er nok selvbevisst så det holder.

Som jeg har sagt før så er det ikke rart at kunstnere kjenner bedre til denne skaperkraft enn prester og paver.
http://www.nyhetsspeilet.no/2010/10/denne-verden-er-ikke-vart-hjem/

Bibelen sier at G-d (den ulitimate skaperkraft) er for all tid den ene og den samme. I går, idag og til evig tid den samme.

Vi har alle (tror jeg) en bit av denne kraft i oss, om vi gjenkjenner den. Jeg sier ‘tror jeg’, fordi noen kilder jeg respekter meningen til mener at verden er befolket ikke bare med folk med sjel, men også sjelløse vesener i menneskeham, reptiler, som ikke har den samme ånd. Jeg har ikke fått evidens for dette ennå, så jeg er åpen på tema, foreløpig, men med verdens tilstand ser det ut til at de har rett de som hevder det.

Jeg er helt enig med deg i at for mennesket så kan den føre til ‘re-creation’, hele tiden, men ikke for forandringens egen skyld, men ‘re-creation’ tilbake til det en VIRKELIG var, før social engineering og samfunnenes indoktrinerings prosjekter tok til. Skapelsen var perfekt i utgangspunktet, før de sjelløse overtok verden (jfr. Edens Hage – Paradiset).

Jfr. Alan Watt intervjues om kultur og manipulasjon:
http://www.youtube.com/view_play_list?p=7A6E2D4BB727C7D2
som Balle Clorin har funnet i denne samme natt.

«Not my will, but Thy will done Lord». Dette betyr at en overgir Selvet og overlater det til disposisjon for den ulitimate Skaper, slik skapes verden gjennom oss, og slik blir alle en kanalisator selv, og trenger ikke å gjøre seg helt avhengig av å måtte ha guruer og andre kanalisatorer å høre på.

KRAFTEN virker gjennom alle, som er åpen og villig, og jeg er helt enig at dette må erfares, ikke noe med tro å gjøre. Når en har funnet ut av hemmeligheten første gang, kan en medskape hver gang.

Forvirringen og kaoset oppstår når mennesket begynner og bli smart og tror at de selv er så smart ved SINE teknologiske og andre skapelser. I virkeligheten var det KRAFTENS skapelse gjennom dem, men det har de glemt. De roser seg selv, og tror seg guder selv, og der starter elendigheten.

Dessverre gikk skapelsen litt i stå en stund, mens reptilene fikk utfolde seg.

mike1
Abonnent

Hei Jarle, det gleder meg å oppleve at vi begynner å komme på samme side. Det er nå bare en ting til… Det er å utvide bevisstheten vekk fra «to» motpoler som skaperkraft – Gud og Djevelen – Du kan tenke deg at dersom høyere bevissthet – har kommet ditt hin i universets utvikling at de gjør ikke feil lengre, de skal bare nå erfare fra sitt ståsted av ubetinget kjærlighet den progresjonen av all ting i ordnede /tilsyneatende kaotiske former.

Skapelsen går aldri i stå mens noe annet utfolder seg. Det er en tanke som faktisk forflytter oss vekk fra å forstå at vi er årsak i vårt eget liv, tilværelse, osv. Alle som kommer bak som ikke har den forståelsen bruker «ondskap» til å fragmentere seg fra andre.

I prinsipp finnes det ikke «ondskap» men det burde heller hete fravær av innskt. Dreper du en annen, er det fordi du forstår ikke at den andre er på en viktig vei i sine erfaringer og du og den andre møtes for å spille et spill. Hadde innsikt vært på plass, så hadde begge kastet sine sverd fra seg og sagt, la oss være enig om at vi betrakter universet på forskjellig vis – vi er usikker på hva «rett» er –

klumpen
Abonnent

Jeg er såååå enig det du sier her her MIke, om at ondskap er fravær av innsikt. Eller som Buddha vil sagt: «Alt er lidelse» , så lenge mennesket ikke har denne innsikten.

Kara Sahara
Anonym
Kara Sahara

Ja ondskap eksisterer ikke som en egen kraft. Som alle andre krefter er det bare en del av eksistensen, en konsekvens av ufornuft, løgn, mangel på forståelse og visdom. Tanken om at Gud er dualistisk, bestående både av godhet og ondskap, er en satanistisk ide. Jeg oppfatter at denne dualismen er helt sentral i den «gamle» religionen som har innfiltrert nærmest alle moderne trossamfunn, ikke minst kristendommen. Isralittene var veldig opptatt av mørke og lys. (is -ra – el = issa/ishtar – ra – el). den gamle religionen handler om å dyrke denne dualismen som selv skaper opposisjoner, slik som mørke – lys, mann – kvinne, godt – ondt, det materielle – det åndelige, måne – sol osv. At disse er motsetninger er en illusjon – mørke finnes ikke uten lys, ondskap finnes ikke uten godt, løgn finnes ikke uten sannhet. forskjeller mellom mann og kvinne er kulturelle og ikke i sin natur opposisjonelle (ikke derfor gale eller unaturlige.. det er en annen diskusjon). Satanister anser det materielle som inkarnasjonen av den onde siden til Gud, og at menneskets kamp handler om å bryte ut av den onde materielle matrixen som Gud holder oss i, ut i det åndelige. Dette er også en illusjon. Det materielle er ikke ondt, det er kun forgjengelig. Defor skal vi ikke dyrke det og tro at det er alt livet er . Dødsangsten er satans beste hjelpemiddel.
Det betyr ikke at det ikke finnes ondskap eller at vi ikke kan erfare det. Ondskap er destruktivt. Det finnes som en intensjon i handlinger og i tanker. Men ingen ting eller ingen mennesker er grunnleggende onde akkurat som at ingen er grunnleggende og bare gode. Dette er en ovetroisk forestilling basert på historien om syndefallet. Jødene trodde at synden gikk i arv, at barnet arvet synden fra sin far. Dette er ikke Jesus budskap.

Jeg er enig i at ondskap kan brukes som en unnskyldning for problemer i eget liv. Men det er veldig mulig å bygge sin egen virkelighetsforståelse på løgn. Det har jeg selv gjort, ved feks å tro at sosialsime er løsningen på kapitalismens ondskap. Siden har jeg innsett at sosialisme ikke er noe annet enn fordekt kapitalisme, monopolkapitalsime (og at oppfinnerne av den marxistiske teori hadde HELT andre motiver enn det vi blir fortalt).

Ondskap er et ganske dødt begrep i det moderne samfunn. Det kan ikke brukes i sin egentlige betydning fordi det gir så mange assosiasjoner til illusoriske forestillinger om rett og galt, God og satan osv. Alle prøver jo å gjøre godt (ha ha!) Men vi kan ikke derfor si at ondskap ikke eksisterer. Men det er idiotisk å si at «han er ond» eller «han er av satan» fordi det er meningene og handlingene, ikke personer, som skal kritiseres og debunkes.

JA! Vi kan velge å gjøre godt og holde oss vekk fra det onde. Men vi må ikke tro at det er vår fortjeneste uten Gud. Det finnes ingen unnskyldning for å gjøre ond, det finnes ingen omveier til frelse, vi kan ikke manipulere guds ånd til å tilpasse seg oss.

Gud vil ikke at vi skal følge hans vilje fordi han befaler det. Han vet at mennesket ikke lærer noe godt av tvang. Derfor forteller han oss heller ikke hva vi skal gjøre. Han vil at vi skal stole på at hans intensjoner bare er gode og at det derfor alltid lønner seg å gjøre gode ting selv om det ikke virker sånn i en verden der ondskap regjerer (intill videre).

autentic book of wisdom
Anonym
autentic book of wisdom

det er virkelig gledende å se at fler her, går med på det konsepte at det finnes en skaper, med intelligens og kraft også videre.
men fler her også forbinder skaperen med en slags maskin som produserer alt det som fiinnes men som ikke nødvendigvis er bevist på hva den gjør. og til slutt når de er besvist nok så kommer de til å bli selv guder.
brothers and sisters vi må være forsiktige her !!
mange her tror at skaperen ikke vet hva han har skapt. så høy arroganse er det blitt utviklet i oss.
først og fremst det viktigste er å anerskjenne skaperen og tilbed ham i ydmykhet.
tror det eller ei men det er fedrene våres beding i ydmikhet som fortsatt holder denne jorda sammen. ellers skaperen hadde slettet allerede det stede fylt med sinn og arrogante folk som tror de er guder.

gå å les litt om forkjellige stamme kulturer i forskjllige kontinenter med uendelig visdom om naturen og det hele, de ber i ydmikhet. det er det som treffer skaperen, ikke det at du kan mye om ham og plutselig tro så mye om deg selv.
gammle skrifter som genessis også videre det blir brukt mye metaforer eller en enkel fortelling men som masse visdom ligger, bak den.
det er i dag folk har blitt så dumme, de trenger studier så dettaljert og konkrete. for de kan umulig forbinder ting med hver andre lenger. det er ikke selve fortellingen man skal legge vekt på men, visdomen bak og moralen.

mike1
Abonnent

Ydmykheten du snakker om deler jeg med deg. Det som er stort å ta innover seg er den kabalen som alltid går opp i planlegging av livet, utførelsen av livet og alt det andre. Jeg har respekt for de som kan sjonglere bedre enn meg og jeg fikser bare tre baller i luften samtidig. Tenk på hvor mange baller er i luften bare i ditt liv med mennesker som kommer inn og ut akkurat når de skal for at alt som må skje, skal skje.

Når «skaper kraften» oppdaget seg selv, oppdaget den perfeksjon. Opplevelsen av seg selv i perfeksjon har ført oss der vi er nå – langs den veien – jeg blir bare forbløffet over hvor godt organisert det hele er.

There are no accidents. There are no mistakes – Ramdomness is just the little part that makes it all exciting.

Kara Sahara
Anonym
Kara Sahara

Enig, men mest uenig…

Ingenting skjer tilfeldig. Alt har et årsak. Det finnes sannhet. Men verden er full av løgn og sannheten er tilsløret av elitens ønske om å kontrollere massene til sin egen fordel. Det betyr ikke at det samtidig finnes mye godt i enkeltmennesker og at vi ikke har masse å glede oss over i tilværelsen.

Jeg er ikke enig i at det handler om å erfare seg selv alene. Man kan ikke erfare seg selv uavhengig av verden rundt. Derfor må man også ta inn over seg verden slik den er og forstå sin egen possisjon i denne sammenhengen. Selv mener jeg det er viktig å erkjenne urettferdigheten i verden. Dersom man ikke gjør det vil man bli veldig skuffet. Man kan ikke forvente at andre skal være gode mot en fordi man selv tror at man er god. Karma er ikke en naturlig konsekvens som oppstår av seg selv mellom mennesker. Dersom du gjør noe godt mot andre så vil disse ikke nødvendigvis gjøre noe godt tilbake. Knakjse vil de heller prøve å utnytte deg. Karma er hellerbeskyttelse fra Gud. Jeg mener også det er viktig å erkjenne sin egen ufullkommenhet. Ingen mennesker er perfekt. Vi begår alle feil. Man lurer seg selv hvis man higer etter å være perfekt. Våre gode handlinger kan ikke veie opp mot ondskapen i verden.

Vi blir ofte fortalt at det gode overvinner det onde. Men dersom vi erfarer hva som skjer i verden er det vanskelig å tro på dette. Forrige århundre så mer blod og død enn noen andre tider i historien. Fremdeles styres verden av konflikter, krig, trussler og skremselspropaganda. Tenk på alle som i dag er bekymret for at klimaet skal gå dem imot og de mange tror det er deres egen skyld og at de har fortjent det. Løgn!

Det gode overvinner ikke det onde på jorda, slik eliten vil ha oss til å tro. De vil inbille oss at de kan skape paradis på jorda, uten å fortelle oss sannhet. Men det gode HAR overvunnet det onde i himmelen. Og det er ikke vår fortjeneste men Jesus’. Vi er ikke perfekte. Og vi kan ikke rette opp ubalansen i verden alene fordi vi ikke er alene.

Gud kan ikke erfares i sin helhet. Han er uendelig hellig og vi vill dødd på flekken dersom vi skille erfare hele han i sin hellighet. Vi kan ikke vite Guds vilje. Derfor er ikke poenget at vi skal underkaste oss Gud eller gjøre det han befaler. Selv om vi er frelst og våre synder ikke har noen makt over oss skal vi allikevel gjøre det vi mener er godt fordi vi vet det er riktig. Frelsen er ikke noe man oppnår. Det er en gave. Gud krever ikke annet enn at vi tar imot denne gaven.

Forresten vi er ikke Gud. Men vi er en del av Gud. Gud har ingen behod for å erfare noe som helst fordi han VET. Det er helt unødvendig å erfare noe som helst dersom man allerede VET alt.

mike1
Abonnent

Beklager men jeg må svare deg på engelsk – det er det språket det datt ned i.

It is no easy task to adequately describe my task without using a simple but very accurate metaphor. Imagine that your first experience in life is in a very dark room. That room is actually the entire physical universe. For the sake of understanding, let us confine the experience to just a very large dark room, like the size of a football field. You have somewhere between five and nine flashlights, they aren’t that powerful but there is a way, when you figure it out, that you can put them all together and focus on stuff way out in that dark room. Of course you can move around in this room, anywhere you want.

Your flashlights do not necessarily have fresh batteries; it is up to you to keep them that way if you want. You will find a way. Your flashlights have only one color – red. With your lights, you spend a lot of time discovering what this room is all about. It has to be a long and slow process.

Suddenly, you discover that you are the same, but your awareness changes. You have the same flashlights, battery supply and focusing abilities if you have discovered them, but now you also have orange and red light. You have to discover how the world has changed. It takes a long time. Just when you think you know the rules of the game “poof”.

By the way. the Red light is the mineral kingdom. Orange and red light is the animal and plant kingdom. The Yellow, Orange and Red is the start of the human age of self awareness.

trackback

[…] Foredraget dukket opp i en kommentar til et innlegg av Mike på Nyhetsspeilet. Jeg ønsket imidlertid å fremheve foredraget og gir det en egen post. Mike’s innlegg er naturligvis også interessant. http://www.nyhetsspeilet.no/2010/10/an-act-of-god/ […]