Du leser nå
«The Human Condition»

27 minutter lesetid



«The Human Condition»

Er menneskehetens tilstand en konsekvens av biologisk bestemte faktorer, eller har vi blitt ledet inn på en vei som lurer oss til å tro at vi er intet annet enn dyr som må holdes under overvåkning og kontroll?

Hver gang vi stiller spørsmål rundt, ”hvorfor” menneskeheten har det som den har det, berører vi et tema som kalles, ”The Human Condition” eller ”menneskehetens tilstand”. Slike spørsmål er blant de mest abstrakte vi kan stille oss da svaret kunne gi oss innsikt i mange av livets utallige erfaringer.Jo mer abstrakte spørsmål vi er i stand til å finne svar på, desto større bredde av ”virkning” har det på hvordan vi forstår og forholder oss til hvorfor vi har det som vi har det – på godt og ondt.

I tider der storsamfunnet preges av strid, konflikt, lidelse, maktkamp og kontroll mekanismer, er det naturlig for folk som tenker på tilværelsen å stille det plagsomme ”hvorfor” spørsmålet. Først og fremst kan vi se at diskusjonen ofte handler om vi er ”skapt” for å ha det slik vi har det, at vi er biologiske dyr, i likhet med alle andre, som forsøker å sikre seg en varig plass i næringskjeden på en planet som styres av, ”den sterkestes rett”.

Dette temaet er i fokus på mange studiefelt som filosofi, teologi, sosiologi, psykologi, antropologi, demografi, kulturelle studier, sosial biologi og politikk. Den filosofiske skolen, ”eksistensialisme” håndterer den fortløpende søken etter den endelige meningen i ”the human condition”.

I denne artikkelen ønsker jeg å belyse noen av de allmenngodtatte kildene vi mennesker bruker for å forstå oss på oss selv og hvordan disse forklaringsmodeller faktisk har formet utviklingen av menneskets kollektive  tilstand, fremfor å fortelle oss ”hvorfor”. Jeg påstår at de antagelsene som brukes på ”ekspert” hold er ikke bare på vidvanke, men direkte misvisende for deg og meg til å orientere oss rundt. Jeg vil også tilby en alternativ forståelse som jeg mener setter hele spørsmålet i et veldig annerledes og klarere perspektiv.

”Shit Happens”

For å trekke hele diskusjonen til et veldig folkelig nivå, har jeg lyst til å ”overforenkle” et lite øyeblikk. Jeg tror det er noe her som kan illustrere mitt poeng. I et nøtteskall kan vi betrakte alle verdens religioner som et forsøk på å tilby svar på det eldgamle spørsmålet, ”Why is shit happening?”. For en del år tilbake kom jeg over en avslørende generalisering rundt verdensreligioner:

TAOISMShit happens!
CONFUCINAISMConfucius say, «Shit happens!»
BUDDHISMIf shit happens, it happens!
ZEN BUDDHISMWhat is the sound of shit happening?
HINDUISMThis shit has happened before!
ISLAMIf shit happens, it is the will of Allah!
CATHOLICISMIf shit happens, you deserve it!
PROTESTANTISMLet shit happen to someone else!
JUDAISMWhy does shit always happen to us?

Sett fra et slikt ståsted, kan vi lett se at mennesket alltid søker å finne frem til svaret på ”hvorfor” livet alltid synes å servere oss med en viss utdeling av utfordringer. Disse utfordringene settes i perspektiv av hva vi mennesker har fantasier om hvordan livet heller ”burde” ha blitt – en utopi. Først når vi er tilfreds med det svaret vi har godtatt, kan vi fortsette i våre livs ferd med en følelse av at vi forstår oss på livets ”spilleregler” – de som aldri ble skrevet ned noe sted.

Dyret i deg!

Mens verdens religioner ser ut til å spekulere på hvorfor ”shit happens”, basert på påstander av varierende kvalitet, har vitenskapen en annen, mer ensrettet måte å forklare oss hvorfor vi har det slik vi har det. Det er vår DNA, hvordan hjernen vår er strukturert, sammen med de genetiske leddene vi har i fellesskap med enkelte dyr, som apekatter og gorillaer. Darwins bidrag til forståelsen av menneskets biologiske utvikling, fra de enkeleste til de mest kompliserte skapninger, har sine dype røtter i materialistisk vitenskap, som påstår at du og jeg er skapninger utviklet fra en tilfeldig biologisk utviklingsprosess.

Mange har vanskelig for å ta innover seg at de ikke er noe annet enn et ”dyr” med tilsvarende verdi knyttet opp til ”livet”. Med noen få unntak, har menneskeheten alltid behandlet ”dyr” som noe ”under seg”, men samtidig har man behandlet sine medmennesker også på samme måte. Dominans over resten av verden er en av de typiske måtene som menneskeheten har forholdt seg til den planeten vi lever på. Menneskeheten forsøker å dominere og kontrollere mest mulig av sitt miljø – inklusiv andre mennesker, for å øke følelsen av trygghet og forutsigbarhet. Der, f. eks. det amerikanske militæret er en menneskelig  institusjon som skilter med ”Full Spectrum World Dominance”. Tenk deg hva det betyr – de vil kontrollere alt i verden – det betyr også deg. Denne holdningen er et uttrykk for tanken om, ”den sterkestes rett”.  ”Splitt og hersk” er en del av denne måten å forholde seg til resten av verden på.

Begrepet er ikke skapt i et vacuum, men tatt fra forsvarsdep.

En åpenbar konflikt innenfor vitenskapens forklaringsmodeller

På den ene siden brukes det nøye utarbeidede ”spill teorier” som alltid handler om hvem som skal ”vinne” spillet – selvfølgelig alltid på en annens bekostning – det er essensen av all konkurranse. I alle av livets områder der konkurranse om å være sterkest, best, rikest og mest dominerende alltid vært hensikten med konkurranser. Slik er det også i militæret. Det er også slik at når vi ”knuser” en motstander, om det er i krig eller på idrettsbanen, er det alltid noen/mange som kommer til å lide tap av varierende grad. Når mennesker opplever maktovergrep fra andre mennesker, kjenner vi samtidig på den følelsen som får oss til å kalle andre mennesker for ”psykopater”, uten empati for andres lidelse, særlig i forhold til egne handlinger.

I den militære ledelsen er det ALDRI rom for empati. I den politiske ledelsen som ønsker å gi støtte til å drive splitt og hersk teknikk, er det heller ikke rom for empati. Samtidig, fra det samme vitenskapelige akademiet, lærer vi at ”Psykopati” er en diagnose innen psykiatri som indikerer ”mental sykdom”. To kjennetegn preger psykopatens atferdsmønstre:

1.  Psykopatene lever i den overbevisningen om at de er bedre, og fortjener mer enn andre – at andre mennesker er underlegen (mindre verdifulle) enn seg selv.

2.  Psykopaten har ingen evne til å betrakte konsekvens av sine egne handlinger på andres følelser – de eier ikke empati.

Når det oppstår konflikter av et slikt omfang, mellom ledende forskere innen psykologi og politisk vitenskap, er det et klart tegn til at en, eller begge sider i konflikten bruker fullstendig feil antagelser i sin premiss rundt ”syk” / ”uønskete”- og ”ønsket” menneskelig atferd. Er det noen andre som synes det er en konflikt at den førende politiske ledelsen er i stand til å utvise en psykopatisk holdning til resten av verden på en måte som ville kvalifisere til en psykiatrisk diagnose og tvungen medisinering, om ikke annet, innesperring i lukket avdeling.

Om vi tør å grave litt dypere i denne konflikten vil vi faktisk oppdage at konflikten er å finne også på innsiden av den nåværende modellen som brukes innen psykiatri for å beskrive syk atferd, og praksisen iblant de som har posisjoner på innsiden av modellen. Det jeg mener å si er at psykiatri som institusjon synes også å demonstrere den samme form for holdning som i militæret – nemlig dominans og kontroll. Om du får følelsen av at denne verden er veldig fragmentert, har du helt rett. Ingenting henger på greip.

Om å bruke apekatter for å forstå seg på menneskelig atferd

Forskere har observert små apekatter som kalles ”Japanese macaques” som blir fullstendig sprø ved synet av et flyvende ekorn. Denne oppstressede responsen er sannsynligvis en form for falsk alarm med apekattene som oppfatter ekornet  for å være en jaktfugl. På en annen side, går hanapekattene etter disse ekornene noen ganger og angriper dette harmløse dyret – kanskje de forsøker å imponere hunnene i flokken?

Mens denne ”macho-mann” oppførselen ikke har igangsatt noen nye studier, ”er det mulig at voksne, eller nesten voksne hanapekatter kanskje bare prøver å trekke til seg oppmerksomhet og vise deres styrke som potensielle partnere», sier Kenji Onishi, assisterende professor i atferdspsykologi ved Osaka University og hovedforfatter av en artikkel som blir publisert i den nåværende utgaven av journalen, ”Primate Research”.

Biologer og psykologer har lenge studert det komplekse sosiale samspillet hos ”macaques” for innsikt i menneskelig utvikling og atferd.

Kilde: http://www.csmonitor.com/Science/2010/0730/Monkeys-hate-flying-squirrels-report-monkey-annoyance-experts#nextParagraph

Vitenskapens hang til forskning på dyr til å forstå seg på mennesker er direkte knyttet til de materialistiske premissene i den vitenskapelige modellen. Denne modellen gir ingen rom for ”bevissthet” som skaper av adferd, men ser bare på de genetiske, kjemiske og elektriske fellesnevnere mellom mennesket og dyr. Her er det to problemer, ikke bare ett. Fordi vitenskapen betrakter mennesker og dyr i samme bås som utelukkende biologiske skapninger, har de heller ikke innsikt i hele utviklingsbildet for hva som helst som har bevissthet – slik jeg ser det.

I boken ”Plantenes Hemmelig Liv” fra 1970-tallet ble forskning utført som avslørte at planter har mange emosjonelle reaksjoner til sitt miljø. Planter har bevissthet. Dyr har bevissthet og mennesker har bevissthet. Nivået på den bevisstheten er selvfølgelig annerledes mellom alle. Hvis bevissthet hos mennesker har en betydningsfull åndelig komponent, bør ikke det samme gjelde  for ALL bevissthet? Dyrenes ”åndelige” liv har vi enda mindre greie på enn vårt eget. Vitenskapen respekterer verken plante-, dyre- eller menneskelig bevissthet når det gjelder hva eller hvem som skal ha livets ”rett”. Kanskje, når vi forstår hvem vi er som mennesker, kan vi også lettere sette pris på den spirituelle utviklingen som planteliv og dyreliv gjennomgår.

Denne situasjonen avslører faktisk enda en konflikt som er svært vesentlig i denne sammenhengen.

Roger Sperry, nevrolog, forsket i hjerneskader hos krigsveteraner etter Korea krigen. Han oppdaget gjennom sine eksperimenter at hjernen vår har en todelt spesialisering mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Dette arbeidet har senere blitt godt bekreftet og er nå en del av det vi kaller for ”mainstream” science. Sperry Rand fikk en Nobelpris for sine anstrengelser. Sperry hadde åpenbart gjort noen dypdykk i spørsmål rundt bevisstheet, fordi, i sin tale, nevnte han at det vi mennesker tror om bevissthetens essens er det som former våre sosiale verdier. Verdier er en viktig del av det mange kaller for ”menneskets psykologisk/mentale kart” som vi bruker for å navigere i livet med.

”Mentale kart”, deres struktur, innhold, utforming og forandring er faktisk essensen av Nevro-lingvistisk Programmering. Dens fokus på strukturen av subjektiv opplevelse er et ideal for å bli bevisst at vi alle mennesker har et mentalt kart. Det er også åpenbart at dette kartet ikke er genetisk, materialistisk betinget men betinget av og utformet av ”bevissthet”. Om din DNA er det som regulerer ditt kart, vil du ikke kunne påvirke kartets innhold overhodet – adferd (din og andres) er genetisk betinget og, i beste fall, er det bare grove inngrep i kroppens fysiologiske forutsetninger som kan endre på adferd. Men det er bare det at slik er det jo ikke.

Menneskets mentale kart, som organiserer strukturen av vårt subjektive forhold til, oppgave/hensikten med livet, identitet, verdier, evner, muligheter, begrensinger, moral, ansvar, atferd, strategier og forhold til selv, andre og verden. Om det var genetisk betinget, ville vi alle ha lik atferd fordi våre genetiske forutsetninger bærer bare små avvik. Noe annet må regulere dette kartet og det er bevissthet. Det vil si at du og jeg kan bruke vår bevissthet til å bli oppmerksomme  på hva vi tidligere syntes er viktig, for så å stokke om våre prioriteringer slik at vi blir mer fornøyd med resultater i livet.

All god psykoterapi handler om å hjelpe den enkelte til å tilpasse sitt mentale  kart til den oppgaven de ønsker å gjennomføre med et vellykket resultat – om det er fotballspill eller barneoppdragelse spiller ingen rolle. Metoden er den samme – du kan forandre hva som helst med ditt mentale kart, når du blir hjulpet fremover på en nyttig måte.

Psykiatri – som skal være basert på ”vitenskap” bruker ikke denne antagelsen. Resultatet er også deretter. Psykiatrisk vitenskap er basert på antagelsen om at du og jeg er utelukkemde dyr av dyreriket som alle andre dyr. Vi er i så måte ikke knyttet opp til noe ”høyere” enn oss selv, men er et offer for naturens tilfeldige utvikling – derfor har vi det vi kaller dagens – ”Human Condition”.

Om du har noen ideer om at psykiatri har legitimitet, eller om denne vitenskapsgrenen faktisk er i stand til å tilby menneskeheten god mental helse, trenger du å sette deg inn i psykiatriens røtter; de modellene som har vært brukt opp gjennom tiden for å lage en diagnose og behandle ”mental sykdom”. Følgende link setter det hele i perspektiv. Jeg vil også herved nevne at den som ikke har sett denne filmen, heller ikke er berettiget, i mine øyne, til å kommentere mine konklusjoner. Psykiatri – 100 minutter dokumentarfilm. Psychiatry: An Industry Of Death 1/10

Kilde-URL: http://www.youtube.com/watch?v=6qs9TLTvYFs&feature=player_embedded

Ved å forestille seg menneskets tilværelse som et genetisk betinget “dyr” er det ikke så vanskelig å forestille seg behovet for en “Full Spectrum World Dominance” militærmakt – for å ivareta “den sterkestes rett”. Det er også veldig lett å forstå seg på såkalt “demokratiske” stater som vil tvinge på resten av befolkningen ting som tvungen medisinering, behandling, mediaforvrengning, propaganda, manipulering, kontroll og overvåkning. I Norge har vi også institusjoner i storsamfunnet som synes å være preget av disse holdningene. Det er ikke institusjonene i seg selv som fronter disse holdningene, men individene som er en del av disse som har og bruker disse holdninger ovenfor andre.

Politiet, psykiatrien, skatteetaten, barnevernet og militæret har alle positive og destruktive muligheter til å forvalte sine antatte oppgaver og funksjoner. Alle disse institusjoner kan være gjenstand for misbruk da det lar seg gjøre å bevege seg utenfor samfunnets systemer som skal hindre maktmisbruk. Disse institusjoner har ofte ”det siste ordet” i forhold til avgjørelsen om individets skjebne – for den som kommer i dens søkelys. Det er alt annet enn bruk av fri vilje.

Dette er en grunnleggende antagelse som preger storsamfunnets holdninger til menneskehetens essens eller ”condition”. Den holdningen sier at det er noe i oss alle som må holdes under kontroll – våre ”dyriske”, voldelige tendenser og seksuelle impulser som ødeleggende faktorer til den velordnede og funksjonelle strukturen av samfunnet – sett fra ståstedet hos de som allerede besitter makten i samfunnets struktur.

Fri vilje eller tvang – hva er riktig?

For å kunne forsvare denne formen for menneskelig styring, burde det kunne bevises at menneskelig atferd ikke involverer et potensial for å bruke intelligens og fri vilje slik at individet selv er i stand til å ta ansvar for sin egen individuelle  tilstand – sett i sammenheng med resten av samfunnet. For å kunne svare på dette spørsmålet, er leseren tjent med å forstå seg mer på hvordan dette mentale kartet fungerer i praksis – det vil si hvordan vi organiserer oss som individer for å kunne prestere hele bredden av mulige menneskelig resultater – fra det altruistiske til den mest brutale form for atferd som overgår alle former  for ”dyriske” voldshandlinger på sine artsfrender.

Alle mine erfaringer som psykoterapeut bekrefter antagelsen om at menneskets mentale kart er noe de lager selv og har ansvar for selv. La oss si at det er en sannhet med visse vilkår. Når vi ser på illustrasjonen som følger ser du at menneskets kart er basert på summen av våre livserfaringer – sansebaserte opplevelser og de antagelser vi har om alt det vi ikke kan sanse direkte. Det er kilden og funksjonen for alle trossystemer. Spør du meg ligger hovedproblemet når det gjelder ”The Human Condition” ikke i menneskets potensial for selvstyring, men i kvaliteten av den informasjonen som individet har tilgang til for å skape og kontrollere de antagelsene vi måtte ha om tilværelsen og hvordan verden faktisk fungerer.

Dersom integriteten til fundamentet på byggverket er tvilsom, vil resten av byggverket være like tvilsomt. En av disse antagelser er at vi er ute av stand til å styre kvaliteten av våre liv. Spørsmålet blir, er situasjonen slik den er fordi vi blir matet med fragmentert og feilaktig informasjon om bevissthetens essens (som biologisk dyr eller åndsbevisst vesen)?

Svaret er nokså enkelt. Om du tenker godt etter, velger du selv, ut i fra de antagelser du har om tilværelsen og dens essens, hvilket sett med antagelser du vil bruke for ditt eget kart. I det systemet vi nå lever  under, er sjansen liten for at individet skal kunne finne tid, energi, og tilgang på pålitelig informasjon slik at de selv kan søke etter svarene på sine spørsmål om bevissthetens essens. Egentlig burde det være oppgave nummer én i livet – å etablere livets kompass, før vi setter i gang med navigasjon. Det er bare det at verden fungerer ikke slik – ikke ennå i hvert fall.

”The Human Condition” – er en generalisering. Den som gjelder for deg, gjelder ikke for meg, fordi vi har ulike ”kart” og ulike erfaringer/resultater i livet. Den som søker seg til massene for å finne frem til det som ”alle andre gjør” vil sannelig også enda opp midt i bellkurven som vi kaller ”normal” eller ”A-4”. Den som synes at ”normal” er rett og slett for dårlig, er nødt til å søke seg mot alternative kilder til innsikt om den menneskelig psyken – som faktisk er langt mer komplisert enn ekspertene vil ha oss til å tro. Perspektiver som hentes utelukkende fra materialisme gir kun en tredjedel av helhetsbildet. Den underliggende strukturen til menneskets tilstand som individ står i forhold til hvorvidt den enkelte har vært i stand til å dyrke sin intellektuelle, emosjonelle, mekaniske, kunstneriske og kreative intelligens for å så oppsøke, teste og raffinere alternative måter for selv å få kontroll over livet. Ordet ”kontroll”  brukes her på en annen måte enn kontroll gjennom tvang. Vi snakker om selvledelse via selvinnsikt.

Ved å bytte over fra fokus på ”kollektiv” tilstand til ”individuell” tilstand kan vi få en forståelse for at ”the human condition” ikke er kollektivt bestemt, men individuelt bestemt.

Den retningen du beveger deg mot i livet – mot de verdiene du setter høyest, i takt med din identitet, oppfatning av muligheter og meningen med livet – bestemmes av hva du mener bevissthetens essens måtte være – slik som Sperry Rand sa. Det er ditt kompass – noen kaller det et ”moralsk” kompass.

Psykiatri, som ”vitenskap” er, i beste fall, basert på omfattende statistiske ”normer” gjennomført over tid. Anne Freud, datter til Sigmund Freud var opptatt av et samfunn basert på ”konform” til normen blant befolkningen som indikator for mental og emosjonell helse. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg synes at studier av normer er veldig lite interessante når det gjelder innsikt i den menneskelige psyken. Jeg ønsker å være informert om de forutsetninger, mønstre og metodebeskrivelser som brukes av den del av befolkningen som er i stand til å strekke seg mye lengre når det gjelder det menneskelig kartet, atferd og prestasjoner.

Den smale stien kontra den brede stien er godt representert i forskjellen mellom normen og den gruppen som er ”fremragende”. Det er veldig få måter å lykkes på denne høyre siden av grafen. Studier av suksessmønstre gjør at vi slipper å sette fokus og lære alle de måtene som mennesker kan prestere mislykket og under pari atferd gjennom. Slik er det for alle de tingene vi gjør. Det er få måter å gjøre noe riktig og mange måter å gjøre ting feil på. Det er forskjellen mellom Jørgen hattemaker, hans tilbakestående assistent og mennesker som: Leonardo da Vinci, Virginia Satir, Nikola Tesla, Rembrandt og bl.a. Edgar Cayce.

Hvordan ville den kollektive menneskelige tilstanden ha vært dersom vår kultur oppmuntret til intelligens, visdom, selvinnsikt og livsutfoldelse, fremfor krig av mange slag, fryktmanipulering, politiske intriger og undertrykkelse?

Systemtenkning hjelper oss med å forstå problemet

Først og fremst er det viktig å stille de spørsmålene som kan lede oss til svarene vi ønsker å ha. Slik jeg har lært det er det ofte viktig å begynne med abstrakt tenkning for å se hva som er ”overordnet” i forhold til vårt tema. Det kalles ”logiske nivåer”, og et eksempel ville være slik som illustrasjonen til venstre. Føde er mer abstrakt enn pærer. For å forstå oss på pærer, er det nyttig å forstå seg først på hva god menneskeføde handler om. Da kan vi se nøye på pærene for å vurdere deres relevans i helheten.

På denne måten kan vi, når det gjelder ”The Human Condition” – se nøye rundt på det som faktisk påvirker atferd på det mest grunnleggende nivå – for så å se på spesifikk atferd som vil få oss nærmest mulig selve målet. I dette tilfelle, handler det om hva som er det som påvirker menneskenes kart – som brukes for å leve sitt liv på den måten de gjør.

Bevissthetens essens – er det den er. Vår oppfatning eller trossystemer rundt denne essensen er sentralt som spørsmål når vi skal nærme oss en resolusjon om hva det er som styrer mennesket. Fordi det er enten trossystemer fra religion eller vitenskapen som er gjeldende for massene, blir det følgelig et utall  ulike kart som kan brukes på det samme terrenget. Noen ganger går det uten konflikt, men ofte oppstår det problemer. Med ulike kart betrakter vi hverandre med mistenksomhet. Da er det kort vei til kamp når trossystemer går i veien for hverandre.

Når dette spørsmålet faller på sin plass med et svar som har høy kvalitet, faller alle detaljene i kartet på plass av seg selv. Det er også derfor jeg velger helst ikke å ta for meg alle de smådetaljene i livets innhold for å finne frem til gode prinsipper som vi kan basere resten av livet på som en plattform. Dersom vi henger oss opp i overflate strukturen av livet, blir vi sugd inn i en mengde med detaljer som overvelder vår evne til å tre tilbake og se de store mønstre. Det er det som må gjøres først.

Mennesket har aldri vært i stand til å blande seg inn i ”naturens regler” uten katastrofale resultater. I  vår søken etter å løse ett problem, søker vi etter en forenklet sammenheng mellom årsak og virkning. Det blir alltid for enkelt og dermed skaper det andre problemer i systemet. Menneskets antagelser – for de som mener de er smartere enn naturen, er at mennesket er på toppen av intelligenskjeden i en mekanisk, forenklet form for univers. Derfor gjør vi de samme feilene om og om igjen. Vi er i ferd med å spille sjakkspillet gjennom et filter som tillater oss bare å bli oppmerksom  på en tredjedel av virkeligheten – i beste fall. Først når vi forstår at vår bevissthet er hellig, og en del av et guddommelig uttrykk – når vi kjenner vårt opphav og hensikt, er vi fri til å strekke oss etter det beste vi kan og være oppmerksom på at livet er en utviklingsprosess som kan bli bevisst eller ubevisst. Den ene er mye raskere enn den andre. Kan du tippe hva det er som går fortest frem?

Hva kan du gjøre for å komme over mot den høyre siden av bellkurven?

Den dagen du bestemmer deg for å undersøke dine muligheter til bevisst å ta styring over det du faktisk kan endre på ved deg selv, er den dagen du søker mot alt det du er i stand til å vite om hvordan din bevissthet faktisk fungerer. Du trenger en bruksanvisning, og den bruksanvisningen er veldig annerledes enn den du finner i psykologiens rekker. Oversikten på den bruksanvisningen har jeg skrevet om i ”Livets Håndbok”. Her vil du finne 500 sider med en systematisk gjennomgang av de tre nivåer av bevissthet/innsikt som er essensen av våre medfødte ressurser – det bevisste sinnet, det ubevisste sinnet og høyere bevissthet. Disse har alle sine egne evner, grenser, forutsetninger og muligheter. Når de arbeider sammen i et konstruktivt samspill, begynner du å forme et nytt kart som utvider dine muligheter til å navigere i, ikke bare det fysiske, men også i bevissthetens verden – det ikke-fysiske.

Kroppene våre er som fasaden på et hus. De kommer i mange ulike former. Fremfor bare å forholde seg til fasaden, er det innsiden av huset som faktisk teller mest. Dersom innsiden er bare rot og kaos vil det ikke spille særlig stor rolle hvor ”pen” fasaden måtte være. Det er på innsiden du finner trivsel og harmoni.

Kom deg ut av komfortsonen der du tappes umerkelig for egenkraft. Menneskets ressurser – alle sammen – fungerer på sitt beste når de brukes ofte og vel. I komfortsonen slutter vi å være kritisk tenkende. Vi blir passive og giddeløse deltakere av det som skjer ellers i samfunnet. I komfortsonen er det lite læring.

Mange blir sparket ut av komfortsonen gjennom begivenheter i økonomi, politikk, klima endringer og det som måtte presentere seg – utenfra ser det brutalt ut og vi kan føle oss som ofre, men det viser seg ofte at høyere bevissthet er der og oppmuntrer oss til å bruke anledningen til å igjen bli kritiske til hvordan vi beveger oss på en positiv måte, fremover i vår individuelle og kollektive utvikling.

Dette arbeidet er det viktigste du kan påta deg i ditt liv. Du må kanskje omprioritere hvordan du bruker din tid og energi, men det er alltid måter for å navigere rundt praktiske utfordringer. Der viljen er tilstede og der ønsket blir sendt til rette vedkommende, vil åpningen presentere seg.

Dette er min plan

Jeg møter stadig flere, mange fra Nyhetsspeilets lesere, som har gitt uttrykk for at de vil sette seg inn i hvordan de kan avmystifisere livets gåtefulle sider slik at en har praktiske redskaper for å rydde opp i eget liv og samtidig være i stand til å hjelpe andre som ønsker det samme. Der mange kommer til å våkne, vil det oppstå et behov for flere som kan vise veien videre. Denne kunnskapen kan ikke formidles gjennom ord alene. I tiden fra 1995 til 2005 utdannet jeg folk i ”NLP”, med en stadig økende inkludering av innsikt som gikk forbi NLP. I tiden mellom 2005 og nå har jeg gjort meg opp en forståelse av det som MÅ inkluderes i et  enda mer avansert kompetanseformidlingsprogram. De siste fem årene med sortering, skriving og reorganisering har også vært tilpasset en situasjon der jeg har slitt med helseproblemer etter en bilulykke. En vellykket hofteoperasjon tidligere i år ser ut til å kunne gjøre det mulig for meg å påta meg nye oppgaver som kursleder. Fordi det er få steder som tilbyr denne kombinasjon av kompetanse – NLP med åndelige perspektiver – har jeg blitt spurt om å stille opp. Tiden er riktig og det begynner å haste for å få alt på plass. Etter 5 års pause i undervisning er det en del ting som jeg arbeider hardt med å få på plass. Snart er allting klart.

Disse kursene vil ikke ha fokus på, ”hvordan du kan tjene deg rik på andres bekostning” – slik som NLP ofte blir servert. Fokus vil være på hvordan deltakeren kan gi seg selv og andre verdifull selvinnsikt av en type som faktisk hever kvaliteten av det menneskelige kartet og følgelig evnen til å få mest mulig glede ut av oppdagelsen av ens åndelige identitet. Her finner du svaret på oppgaven i livet. Mange er her nå med en hjelperoppgave, men de har større begrensninger i forhold til ”hvordan de skal hjelpe”.

Denne endringen i mitt fokus vil bety at jeg skriver en del mindre her på  Nyhetsspeilet, men jeg kommer ikke til å bli helt borte. Med stadig nye lesere som stikker innom, vil det alltid bli behov for en løsningsorientert tilnærming til det kaoset som vi nå  befinner oss i  – sett i et større perspektiv. Jo nærmere vi kommer Mayakalenderens siste trappetrinn i bevissthetsutvikling, desto flere vil bli inspirert til å søke etter noe mer. Den som tar sin oppgave seriøst vil også være oppmerksom på behovet for noe mer praktisk innsikt i sinnets virkemåte.

En oppsummering

”The Human Condition” er en kollektiv refleksjon av hvorvidt menneskeheten har oppdaget sin åndelige identitet. Akkurat nå er den refleksjonen ikke et ”pent” bilde. Om vi vil at det skal bli bedre, må flere aktivisere seg og ta et eget ansvar for sin egenutvikling. Jo flere som gjør det, desto flere vil være tilgjengelige som modeller for andre å herme etter. Forskjellen mellom ”himmel” og ”helvete” ligger ikke i vår DNA. Den ligger i de holdningene vi påtar oss i forhold til resten av universet. Fragmentering er den ene måten vi har gått fremover på i mange tusen år. Om vi skal gå fremover på en måte som skaper glede og harmoni, må vi gjøre noe annet – vi må knytte sammen der vi tidligere splittet opp. Jo mer du søker etter å forstå universet, desto mer vil du oppdage helhetlige prinsipper som gjelder for allting. Det er denne innsikten som kan flytte oss fra en fragmentert og disharmonisk virkelighetsoppfatning til en som er preget av helhet.

Ingenting annet vil være ”bærekraftig” for fremtiden.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
100%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Mike Cechanowicz
Om forfatteren: Mike Cechanowicz er Norsk statsborger, tidligere prisbelønnet reklamefotograf og kunstmaler. Han har viet sitt liv til forsking rundt bevissthetens essens siden 1987. Han er sertifisert NLP-instruktør siden 1994. Han har holdt en omfattende praksis med psykoterapi siden 1990 og undervist NLP, hypnose og systemtenkning. Han har skrevet en rekke bøker. Den første var ”Den Psykososial Arbeidsplassen” for LO-Industri, ”Livets Håndbook” 2007, ”Skjult Agenda” og ”Spillet” - 2008.

4
Kommentarer

avatar
2 Comment threads
2 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
3 Comment authors
Oriental13RainbowMike Cechanowicz Recent comment authors
Nyeste Eldste
Rainbow
Abonnent
Rainbow

Tusen takk for enda en god artikkel :)
Jeg er glad for å høre at du ikke forsvinner helt herfra for jeg synes din innsikt og kunnskap er et svært viktig bidrag her inne, ikke minst pga ditt positive og løsningsorienterte fokus.
Jeg kunne forresten gjerne tenke meg å delta på dine kurs i NLP :) Når starter du opp?