Norske næringsinteresser i Chile

Lovforum Blogg
Bistand med bismak
Published on 21 November 2009 av admin i Politikk

1
Undertrykkelse og utbytting er liksom ikke “vår greie”. Vi har klare synspunkter om menneskerettigheter og urfolks rettigheter (særlig når det ikke direkte angår oss) – forblendende ord sitter løst – og drømmen om norsk fortreffelighet lever sitt eget liv. Lever sitt eget liv gjør også Mapuche – indianerne sør for Santiago, om enn foreløpig.

Denne indianerstammen ble fordrevet av spanjolene allerede på 1500 – tallet. De lever ennå – i landskap de oppfatter som sitt eget, har sine hellige marker, sine jaktområder, sine boplasser og sine jordbruksområder. “Mapuche” betyr “jordens folk”. Det er også slik de lever.

Mapuche – indianerne kjemper igjen – for å beholde sine områder, for å opprettholde sitt tradisjonelle levesett. I teorien skulle de være beskyttet av den såkalte “ILO – konvensjonen” om urfolks rettigheter. I likhet med Norge, har Chile ratifisert denne avtalen. Av og til viser det seg å være et drøyt stykke mellom teori og praksis.

Indianerne er nå igjen i ferd med å bli fordrevet fra sine egne områder, som delvis kan bli demmet ned og til dels uttørret. Dette betyr at de ikke lenger kan opprettholde sin måte å leve på. Protester er blitt karakterisert som opptøyer og blitt håndtert etter den såkalte “antiterrorlovgivningen” – fengslinger forekommer absolutt – og sikkert også en rekke andre reaksjoner for å opprettholde lov og orden. Det norske statseide selskapet SN Power (Statkraft og Norfund) har sikret seg rettighetene til å gjennomføre vannkraftutbyggingen som i katastrofal grad vil ødelegge Mapuche – indianernes områder. Bedret ifrastruktur og kanskje en skole eller to vil sikkert være egnet til å skape forståelse for at norske myndigheter etterlater seg noe av det beste av seg selv – også denne gang. Indianerne er ikke interessert i noe av det.

Flere representanter for Mapuchene har vært i Norge for å tale indianernes sak. Foreløpig har dette vært forgjeves. Selvfølgelig kan dette handle om menneskerettigheter. Det vil imidlertid være lite lønnsomt å rote det hele til med snakk om menneskerettigheter akkurat nå – så lenge det er penger å tjene på å la være. Da kontrakten var i havn for ca to år siden, var også kronprinsen til stede for å kaste glans over den norske tilstedetilværelsen. Mapuche – indianerne snakker om “de norske conquistadorene”.

Det er også en flik av historien at norske bistandsmidler er tatt frem for anledningen. Man benytter altså bistandsmidler for å fremme norske markedsinteresser i utlandet. Det er mulig at Chile for anledningen – om enn med noe overdrevet velvilje – blir ansett for å være et U – land. En diskusjon om menneskerettigheter i denne sammenheng får ligge – til det ikke koster noe. Det er bare historien som gjentar seg…

Indianerne venter, i spenning og frykt for at planene en dag skal bli realisert. Man hører lite om dette – men indianerne frykter at utbyggingen skal være nært forestående.

Terje Finsrud

Et svar to “Bistand med bismak”
Anders Breidlid, Ph.D. says:
November 30, 2009 at 6:23 pm
Norsk navigering i ulendt terreng

I følge en nylig framlagt evalueringsrapport om norsk utviklingssamarbeid tar ikke norsk bistand nok hensyn til politiske maktforhold i bistandssamarbeidet når bistand planlegges og settes i verk. Nå er det ingen lett sak å navigere politisk i mange land i Sør.
Solheims beslutning om å gjenoppta bistanden til Mugabes Zimbabwe er et godt eksempel på nettopp det. Ikke minst innenfor norsk bistand til næringsutvikling er politisk navigering komplisert, enten det er innenfor norske kjerneområder som fiskeri, landbruk eller energi. Ikke bare er det problemer knyttet til fagforeningsvirksomhet og lønninger, men også til verdikonflikter der norsk næringsliv ofte må navigere mellom storsamfunnets verdier og undertrykte gruppers ofte alternative verdioppfatninger.

En stor norsk aktør innen energisektoren er SN Power, et statlig selskap eid Statkraft og Norfund. Selskapets uttalte mål er at prosjektene ikke skal være kontroversielle fra et miljøperspektiv, men å bidra til sosial og miljømessig bærekraftig utvikling. SN Powers kraftutbyggingsplaner i Chile viser imidlertid at et slikt mål ikke er lett oppnåelig. Prosjektene var kontroversielle før det første spataket ble satt i jorda. Problemet er ikke at selskapet ikke har full støtte fra den demokratisk valgt venstre-sentrumsregjeringen i Chile, men at kraftutbyggingen skjer i et område bebodd av en urbefolkning, nemlig mapuchene.

Mange mapucher ønsker ikke en slik utbygging, og hevder med styrke at en slik utbygging vil føre til store inngrep i naturen og mapuchenes hellige steder, og at dialogen med mapuchene har vært ufullstendig. Den chilenske staten oppgir et betydelig kraftunderskudd som grunn for at utbyggingen er helt nødvendig, og får støtte fra deler av lokalbefolkningen (også assimilerte mapucher) som ønsker modernisering og arbeidsplasser.

Ikke uventet har norske miljøorganisasjoner engasjert seg sterkt i favør av mapuchenes sak, og vært sterkt kritiske til SN Powers virksomhet.

Norsk media har også fulgt saken nøye, og har , i følge en nylig utgitt BI- rapport utarbeidet av Asle Toje og Anne Welle-Strand, i hovedsak vært svært negative. Medieomtalen i Chile har i følge rapporten vært langt mer positiv, selv om det må sies at utvalget av undersøkte aviser har vært svært selektivt, og med hovedvekt på høyreorienterte aviser. Konklusjonen fra rapporten er norsk negativitet har bidratt til å ødelegge norske bedrifters omdømme i utlandet. I følge Toje synes norske medier generelt å nære en dyp skepsis til norsk næringsliv i utlandet, og at samfunnsansvarsagendaen i Norge i stor grad ser ut til å være kapret av norske aktivister. Dermed blir nyhetsbildet unyansert.

Striden mellom miljøorganisasjonene og BI-forskerne illustrerer godt de utfordringer bistanden står overfor når næringsutviklings-prosjekter starter opp i områder der det politiske konfliktnivået er høyt fra før.Spillet om vannkraftressursene i Conaripe-området i Chile er dermed langt mer problematisk enn hva SN Power kunne ønske seg. Hvordan skal SN Power ta hensyn til de politiske maktforhold NORADs evalueringsrapport etterlyser? Er det greit så lenge storsamfunnet og regjeringen i Chile støtter prosjektet? BI-rapporten synes å helle til en slik oppfatning ved å understreke storsamfunnets, herunder chilenske mediers, støtte til prosjektene.

Mapuchenes rettigheter og krav synes ikke å ha samme verdi. Men er det like greit for norske bistandsmyndigheter, og SN Power? På en eller annen måte må de norske kraftutbyggerne forholde seg til den erkjennelsemessige kløften som eksisterer mellom storsamfunnets moderniseringsideologi (med ønske om hydro-elektrisk kraft, og skatteinntekter til lokalsamfunnene), og mapuchenes filosofi som i liten grad opptatt av modernitet og en sekulær livsforståelse.

Bedre enn mange andre utenlandske selskaper har SN Power gått i en omfattende dialog med mapuchene. I en samtale vi hadde med sjefen for SN-Power-prosjektet (Trayenko)) for litt siden fikk vi bekreftet at SN Power ikke ville sette i gang kraftbygging før de oppnådde en viss grad av enighet med mapucheinteressene.

Problemet er imidlertid dette:

Uansett hvor lenge SN Power er i dialog med de identitetsbevisste mapuchene, er det lite trolig at konsensus vil finne sted. Grunnen er at mapuchenes forståelse av verden på mange måter er totalt annerledes enn såkalt vestlig rasjonalitet. Det reformatoriske skillet mellom det åndelige og det verdslige er mer eller mindre ukjent blant mapuchene der jorda, mennesket og det åndelige utgjør en naturlig enhet. Dette bidrar til andre prioriteringer enn vi er vant med i Europa eller i det chilenske storsamfunnet. Hva som er uforståelig for den ’rasjonelle ’ utbygger , er hvordan alle deler av mapuchenes eksistens, fra det politiske og sosioøkonomiske til det åndelige, påvirker hverandre. I den åndelige sfæren spiller forfedrene og mapuchenes hellige steder en viktig rolle og er garantister for at den sosiale og moralske verden ikke kollapser, at kontakten med gudene opprettholdes og at solidaritet med gruppen er intakt.

Mapuchene er redde for at så mange som 20 hellige steder vil bli ødelagt dersom utbyggingen igangsettes. At en del mapucher også er redd for at deres satsning på økoturisme vil bli ødelagt med kraftutbyggingen kompletterer bildet.

SN Powers dialog med mapuchene er en implisitt erkjennelse av at verden kan sees gjennom forskjellige briller, og at mapuchenes verdisyn i prinsippet er verd å lytte til. Men SN Powers dilemma er at selskapet ikke både kan ta mapuchenes kulturelle og verdimessige motstand mot vestlig hegemonisk rasjonalitet på alvor, og samtidig gjennomføre en utbygging etter det chilenske storsamfunnets ønsker. Kan mapuchenes egen forståelse av verden utnyttes konstruktivt for en bærekraftig utvikling? Og dersom det ikke er mulig, skal prosjektet legges bort for godt?

Situasjonen illustrerer et bistandspolitisk dilemma som sjelden tas på alvor. Dilemmaet knytter seg til den liberale norske bistandspolitikken søm ønsker å ta urbefolkningens (og andre undertrykte gruppers) synspunkter på alvor, men samtidig tufter sin politikk på en modernistisk, «rasjonell» utviklingsideologi som på mange måter, ikke minst i lys av klimakrisen, har vist seg å være lite miljøvennlig og bærekraftig. Det er derfor ikke så merkelig at de miljøbevisste mapuchene er skeptiske til dialogen med SN Power fordi de har en mistanke om at resultatet av dialogen allerede er gitt. Historien har også vist at mapuchene har tapt de viktigste kampene om vannkraftressursene der den chilenske stat har vært involvert.

Det blir derfor for enkelt når BI-rapporten fastslår at den negative omtalen av SN Powers virksomhet skader bedriftens omdømme i utlandet uten å stille grunnleggende spørsmål ved de verdimessige og etiske problemstillinger som en slik kraftutbygging reiser. Kanskje ville SN Powers omdømme globalt styrkes om selskapet skrinlegger planen hvis dialogen med mapuchene renner ut i sanden. Dersom det skjer er det tale om en ikke så liten erkjennelsesmessig revolusjon i norsk bistand.

–

Anders Breidlid, Ph.D.
Professor
Faculty of Education and International Studies Master Programme in Multicultural and International Education Oslo University