Du leser nå
Hvorfor brister, forvris og deformeres Jordens magnetosfære?

8 minutter lesetid



Hvorfor brister, forvris og deformeres Jordens magnetosfære?

Var Nibiru eller Solen primærårsaken til nordlyset den 4. august 2010?

I desember 2008 informerte NASA om en stor brist i Jordens magneto­sfære. I oktober 2009 viste sanntidsbilder av Jordens magnetosfære at den var forvridd. Den 31. juli 2010 var Jordens magnetosfære deformert på solsiden, hvilket ifølge ZetaTalk var årsak til at avkjølingssystemet til International Space Station (ISS) samme dag sluttet å virke. ZetaTalk hevder at Nibiru var primærårsaken til de tre nevnte endringene i Jordens magnetosfære, samt til nordlyset den 4. august 2010, ikke Solen. NASA forklarte nordlyset med et koronamasseutbrudd (CME) som de hevder skjedde den 1. august 2010.

Kort kronologi

Brist i magnetosfæren. Den 16. desember 2008 meldte NASA om oppdagelsen av en brist i Jordens magneto­sfære (her). Bristen var ti ganger større enn tidligere antatt, og fire ganger større enn Jorden. Nibiru er også fire ganger større enn Jorden. Oppdagelsen kom som en stor over­raskelse på NASA:

“Selve bristen er ikke den største overraskelsen. Forskerne er mer forbløffet over den merkelige og uventede måten bristen dannes på, som snur oppned på idéer som har hatt et langt liv innen romfysikken. Romfysikere har lenge trodd at hull i Jordens magnetosfære bare dannes som respons på solare magnetiske felter som peker sørover. Den store bristen som ble dannet i juni 2007 oppsto imidlertid som en respons på et solar magnetfelt som pekte nordover… ”Først trodde jeg ikke på det”, sier THEMIS-prosjektforsker David Sibeck ved Goddard Space Flight Center. ”Denne informasjonen endrer vår forståelse av interaksjonen mellom solvinden og magnetosfæren… For mannen i gaten høres dette ut som småting, men for en romfysiker er dette nærmest seismisk”, forteller Sibeck. ”Når jeg forteller mine kolleger om denne oppdagelsen, reagerer de fleste med skepsis, som om jeg prøvde å fortelle dem at Solen står opp i vest.”

Solvinden trenger sterkere gjennom magnetosfæren enn før.

Forvridning i magnetosfæren. Den 28.-29. oktober 2009 viste sanntidsbilder av Jordens magnetosfære, via Magnetosphere Simulation System, at magnetosfæren hadde blitt forvridd (ZetaTalk-analyse).

Deformering av magnetosfæren.  Den 31. juli 2010 begynte det som muligens er en ny trend: Jordens magnetosfære deformeres på solsiden. Denne anomalien ble først kommentert og diskutert i en tråd (her) på ning-forumet Earth Canges and the Pole Shift. Samme dag slutter avkjølingssystemet til International Space Station (ISS) å fungere (Yahoo-news: Space station cooling system suddenly shuts down). ZetaTalk hevder at det er en sammenheng mellom de to hendelsene.

Dagen etter, den 1. august 2010, hevdet NASA via SpaceWeather.com at kl. 07.55 UTC forekom et solutbrudd (eng.: ”solar flare”) i klasse C3 og et koronamasse­utbrudd (CME) ved solflekk 1092, og at partikkelstrømmene derfra var rettet direkte mot Jorden (kilde). Mens solutbrudd frigjør kraftige bølger av elektromagnetisk stråling som beveger seg med lysets hastighet, er koronamasseutbrudd (CME) erupsjoner av plasma (ladet/ionisert gass) fra Solen som ”bare” beveger seg med en hastighet på rundt 500 km/s. Mens den elektromagnetiske strålingen fra solutbrudd har en hastighet på 300.000 km/s, og dermed bruker 8 ½ minutt på å nå Jorden, bruker de ladete partiklene fra CME’er et par dager på å nå Jorden.

Solen sender kontinuerlig bølger av ladete partikler mot Jorden, som vi kaller solvind, men CME’er øker mengden av partikler mange hundre eller tusen ganger. Normalt blir solvinden avskjært fra Jorden av Jordens magnetosfære, men når CME’er forekommer kan ladete partikler ”lekke” inn i magnetosfæren ved polarregionene. Teorien er så at disse partikler lader nitrogen- og oksygenmolekyler i den øvre atmosfæren, hvilket får dem til å lyse rødt eller grønt. Det er dette vi kaller aurora polaris eller bare polarlys (Wiki-artikkel: Aurora polaris).

SpaceWeather varslet i samme melding om at de som bor på de nordlige breddegrader muligens ville kunne observere nordlys rundt den 3. august pga. CME’en. Nordlyset viste seg over store deler av den nordlige hemisfæren natt til onsdag den 4. august 2010.

 

Diskusjon

Et C3-solutbrudd er som en hønsefjert å regne. Den er ubetydelig og har knapt noen konse­kvenser for Jorden. SpaceWeather beskriver de forskjellige størrelses­kategorier av solutbrudd på denne websiden.

”Scientists classify solar flares according to their x-ray brightness in the wavelength range 1 to 8 Angstroms. There are 3 categories: X-class flares are big; they are major events that can trigger planet-wide radio blackouts and long-lasting radiation storms. M-class flares are medium-sized; they can cause brief radio blackouts that affect Earth’s polar regions. Minor radiation storms sometimes follow an M-class flare. Compared to X- and M-class events, C-class flares are small with few noticeable consequences here on Earth… Each category for x-ray flares has nine subdivisions ranging from, e.g., C1 to C9, M1 to M9, and X1 to X9.”

 

Styrken på et utbrudd defineres som energien som måles av GOES-satelitten, som drives av NASA og USAs føderale byrå National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) [Wiki-artikkel: NOAA].

Normalt vil NASAs påstander om solutbrudd kunne bekreftes via NASAs SOHO-satelitter som filmer Solen og overfører bildene direkte til Internet, hvis man da ikke mistenker NASA for også å tukle med SOHO-filmingen. NASA har siden 2000/2001 vært hyperivrige på fortelle almenheten hvilket forferdelig solflekk-klimaks verden har i vente 2011/2012 pga. den 11-årige solflekksyklusen. I stedet har det stikk motsatte skjedd. Solflekksyklusen har visst sviktet fullstendig denne gangen, og solflekkaktiviteten er på det laveste nivået siden man begynte med målinger tidlig på 1900-tallet. Den faktiske virkelighet burde heller få NASA til å spekulere høyt om solflekkaktivitet er på vei til å opphøre helt, som i artikkelen av Livingston og Penn: Sunspots may vanish by 2015. Det virker som om NASA ønsker minst mulig oppmerksomhet rundt denne rekordlave solflekkaktiviteten, for de fortsetter å presentere skremselspropaganda til den naive pressen om hvilke elektriske dommedags­scenarier som Solen kan forårsake på Jorden. For akademisk skremselspropaganda via media, se artikkel i Aftenposten 9. januar 2008; artikkel i VG 27. mars 2009, og artikkel i 2 Nyhetene 20. juni 2010. Skeptikere vil her innvende at NASA bare prøver å formidle til oss at jo mer elektronisk vår verden blir, dess mer ødeleggende vil samme nivå av høy solflekkaktivitet bli.

Gitt NASAs store iver på å fortelle verden hvor høy og farlig solaktiviteten snart kan bli, er det merkelig at samme dag som Solen visstnok kom med et forsiktig gjesp, i form av et påstått C3-utbrudd, valgte NASA å slå SOHOs web-kameraer av (hele den 1. august) slik at selv dette gjespet ikke kan bekreftes. C3-utbruddet skal ha vart i presis 100 minutter, fra 07.55 UT til 09.35 UT. NASA forklarer at web-kameraene ble slått av pga. vedlikehold i form av en avgassings­prosedyre (”bake-out”). Slik presterte NASA at selv påstanden om en ”hønsefjert” av et solutbrudd ikke en gang ble filmet av SOHO og vist for publikum. Man kan imidlertid se bilder av solaktiviteten for denne dagen ved å gå til Solar Dynamics Observa­tory, og skrive inn i søkefeltet: 2010-08-01. Bildene er 40 MB store.

 

ZetaTalk betrakter polarlys som et gravitasjonelt fenomen, ikke som primært et magnetisk fenomen som er det offisielle synet (ZetaTalk-notat: Auroras). ZetaTalk mener at de tre amerikanske og de tre russiske astronautene som befinner seg på International Space Station (ISS) er i livsfare:

“As is known, the ISS does not have the protection that the atmosphere affords to those under its blanket. The astronauts, and their equipment, are subject to bombardment by various rays. The Earth’s magnetosphere charts showed the field deforming, sunside, on July 31. As is likewise known, NASA became frantic to put forth a cover story that a minor C3 CME was afoot, and to make much of a prediction for dramatic aurora displays. So what happened up on the ISS during July 31, when the Earth’s magnetosphere showed that it was deforming when a blast of magnetons from the N Pole of Planet X blew in? It is not so much the direct blast of magnetons that damages electronics, as it is rapid alterations. Electricity and magnetic fields are closely allied, and the flow of electrons is generated by inciting a moving magnetic field nearby. Equipment in the ISS that relies on a simple electric current can surge or stop based on the flow of magnetons nearby, and this is what damaged the cooling pumps. How long can the ISS hold out during such times? They are truly on a mission that could end in tragedy at any moment. Not just from electrical failure, but from the debris ever increasing in the space around them.” (Kilde)

 

Ifølge ZetaTalk har forholdet mellom Nibiru og Jorden gått inn i en ny fase fra og med slutten av juli 2010. Vi kan derfor forvente mange spennende og dramatiske endringer i Jordens magnetosfære de kommende 12 måneder. NASA vil årsaksforklare alle disse endringene med CME’er fra Solen. Det blir spennende å se om ZetaTalk klarer å avsløre dette mulige bedraget fra NASA godt nok, slik at folk velger å tro at det er Nibiru som står bak de dramatiske endringene i Jordens magnetosfære.

 

Kilder og ressurser

* ZetaTalk Newsletter 8. august 2010.

* ZetaTalk Chat Q&A 7. august 2010.

* Yahoo-news: Space station cooling system suddenly shuts down. 1. august 2010.

* ZetaTalk-notat: Auroras.

* Wiki-artikkel (no.:): Aurora polaris.

* Wiki-artikkel (eng.:) Aurora (astronomy).

* Institutt for Teoretisk Astrofysikk: Astronomisk ordliste.

* Rolf Kenneth Myhre: Vil Nibiru utløse jordskorpeforskyvning? (rev. 2012)

* Rolf Kenneth Myhre: Virkninger av Nibiru-komplekset: Den store sammenhengen som media ikke gir deg (rev. 2012).

 

**************************************************************

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
0%
Opplysende
75%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
25%
Om forfatter
Profilbildet til Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

39 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *