Krigen i Afghanistan dreier seg blant annet om narkotika

Hvis du likte denne artikkelen, vennligst spre den videre til så mange mennesker som mulig, legg igjen en kommentar eller abonner på RSS-feeden.
Av
NB: Denne artikkelen er kun synspunktene til forfatter. Den representerer ikke nødvendigvis Nyhetsspeilets profil, redaksjonens meninger eller andre forfattere på Nyhetsspeilet. Kun forfatter er ansvarlig for denne artikkelen og bare sine egne artikler.
Samfunn
  13.07.2010 17:14   (Oppdatert 15.07.2010 14:36)

Narko-kartellet NATO og CIA

Det heter at det første offeret i en krig er sannheten. Krigen i Afghanistan hvor Norge deltar er intet unntak fra denne regelen.

Som eneste norske nyhetsmedium presenterer Nyhetsspeilet her et hemmelig CIA-dokument som i detalj redegjør for hvordan opinionen i vestlige land er tenkt manipulert – med villig assistanse fra vestlige media – til å akseptere fortsatt krigføring i Afghanistan.

CIA-dokumentet, som gjengis både som original og med norsk oversettelse, tier om to viktige forhold:
- de virkelige målsettingene for CIAs ønske om fortsatt Afghanistan-okkupasjon
- narkotika-elementets betydning for CIA og Afghanistan-troppene

Nyhetsspeilet har tidligere skrevet om at okkupasjonen av Afghanistan fungerer som kamuflasje for CIAs enorme narkotikahåndtering i området, bl.a. her og her.

Introduksjon til CIA-dokumentet fra WikiLeaks

Denne klassifiserte CIA analysen fra mars i år, skisserer mulige PR-strategier for forsterkning av  offentlig støtte i Tyskland og Frankrike for en fortsatt krig i Afghanistan. Etter at den nederlandske regjeringen falt på spørsmålet om nederlandske tropper i Afghanistan i februar 2010, ble CIA bekymret for at lignende hendelser kan skje i de landene som deltar med de tredje og fjerde største troppene til ISAF-oppdraget.

Den foreslåtte PR strategien fokuserer på trykkpunkter som er identifisert i disse landene. For Frankrike er det sympati hos publikum for afghanske flyktninger og kvinner. For Tyskland er det frykten for konsekvensene av et nederlag (narkotika, flere flyktninger, terrorisme) samt Tysklands posisjon i NATO.

Notatet er en oppskrift for en målrettet manipulering av opinionen i de to NATO-allierte landene, skrevet av CIA. Dokumentet er klassifisert som Classified («hemmelig») og No Foreign Nationals («må holdes unna utlendinger»).

For å se dokumentet hos WikiLeaks, klikk her.


CIA og NATO: Tvilsomt tospann - selv logoene er like. Der hvor NATO-tropper er tilstede har CIA frie fullmakter til å drepe og organisere narko-virksomhet; under full NATO-beskyttelse. Hvor lenge skal løgnen og bedraget overfor NATO-soldatenes hjemland få pågå ?

Norsk oversettelse:

Tittel: CIA Red Cell Special Memo

Afghanistan: Opprettholdelse av vesteuropeisk støtte for den NATO-ledete operasjonen. Hvorfor det må regnes med at apati kanskje ikke vil være nok.

Dato CIA: 11.03.2010

Dato WikiLeaks publisering: 26.03.2010

Begrensning: Classified (fortrolig) /  NOFORN (US) (Ikke for utlendinger)

Gruppe: Central Intelligence Agency; Red Cell

Forfatter: CIA Red Cell

Dokumentet er tilgjengelig her.

Den nederlandske regjeringens fall i spørsmålet om deres troppers  forpliktelse til Afghanistan demonstrerer skjørheten i den europeiske støtten til det NATO-ledede ISAF-oppdraget.

Noen NATO-stater, spesielt Frankrike og Tyskland, har regnet med offentlig apati om Afghanistan som grunnlag for å øke sine bidrag til oppdraget, men

likegyldighet kan bli til aktiv motstand dersom vårens og sommerens kamper resulterer i et oppsving i militære eller afghanske sivile tap, og hvis den nederlandske debatten smitter over til andre stater som bidrar med tropper.

The Red Cell har invitert en CIA ekspert på strategisk kommunikasjon og analytikere som følger med på offentlige meninger ved Utenriksdepartementets Bureau of Intelligence og Forskningsdepartementet (INR) for å vurdere informasjon om tilnærminger som kan koble den afghanske oppgaven nærmere prioriteringene hos fransk, tysk og andre vest-europeiske lands publikum.

Offentlig apati gjør det mulig for ledere å ignorere sine velgere…

Offentlig apati gjør det mulig for ledere å ignorere sine velgere…

Afghanistan misjonens lave offentlige fokusering har gjort det mulig for franske og tyske ledere å overse publikums motstand og stadig øke deres lands bidrag med tropper til International Security Assistance Force (ISAF). Berlin og Paris opprettholder for tiden det tredje og fjerde høyeste ISAF troppeantallet, til tross for motstand fra 80 prosent av tyske og franske respondenter til økt ISAF bidrag, i henhold til en INR undersøkelse som ble foretatt høsten 2009.

• Bare en brøkdel (0.1 til 1.3 prosent) av franske og tyske respondenter identifiserer «Afghanistan» som den mest presserende saken overfor sin nasjon i et åpent spørsmål, etter samme undersøkelse. De spurte rangerte det å «stabilisere Afghanistan «som blant de laveste prioriteringer for amerikanske og europeiske ledere”, ifølge meningsmålinger foretatt av det  tyske Marshall Fund (GMF) de siste to årene.

• Ifølge INR undersøkelsen høsten 2009 er synspunktet til de fleste spurte at Afghanistan-misjonen er en sløsing med ressurser og «ikke vårt problem». Dette var de vanligste grunnene til motstand mot ISAF blant tyske respondenter og den nest mest vanlige grunnen hos de franske respondentene. Men «ikke vårt problem» følelser tyder også på at å sende tropper til Afghanistan foreløpig ikke er på de fleste velgernes radar.

Drepte kan føre til tilbakeslag

…men drepte kan føre til tilbakeslag.

Hvis noen prognoser for en blodig sommer i Afghanistan kommer til å oppfylles, vil passiv fransk og tysk motvilje mot troppenes tilstedeværelse kunne slå over i aktiv og politisk potent fiendtlighet.

Tonen i den forrige debatten tyder på at en økning i franske eller tyske drepte eller i afghanske sivile tap, kan bli et vippepunkt i konvertering av passiv opposisjon til aktive samtaler for umiddelbar tilbaketrekning.

Fransk og tysk forpliktelse til NATO er en beskyttelse mot en stor tilbaketrekning, men foran vårens regionale valg frykter lederne et tilbakeslag og at de kan være uvillige til å betale en politisk pris for å øke troppeantallet eller utvide engasjementet. Dersom innenrikspolitikk presser de nederlandske troppene til å reise hjem, må kanskje også politikere andre steder “lytte til velgerne.»

Franske og tyske ledere har de siste to årene tatt skritt å forhindre et oppsving i opposisjonen, men sårbarheten kan være høyere nå:

• For å styrke støtten, henvendte president Sarkozy seg til nasjonalforsamlingen –  hvis samtykke ikke er nødvendig for ISAF- deltagelsen – for å få bekreftet den franske ISAF-deltagelsen etter at 10 franske soldater ble drept i kamp i august 2008.

Den franske regjeringen vant valget enkelt, avverget en potensiell krise, og ga Sarkozy ryggdekning for å bidra med 3000 ekstra tropper. Sarkozy kan nå være mer sårbar for økte tap fordi hans parti står overfor viktige regionale valg i mars, og den allerede lave oppslutningen om ISAF har falt med en tredjedel siden mars 2009, ifølge INR undersøkelsen høsten 2009.

• Politisk nedfall fra det tysk-bestilte luftangrepet i Kunduz i september 2009 som drepte dusinvis av afghanske sivile, demonstrerte det potensielle presset  mot den tyske regjering når Afghanistan-saken kommer opp på den offentlige radaren.

Bekymring for de potensielle effektene av Afghanistan-saken på statlig nivå fra valget i Nordrhein-Westfalen i mai 2010 kan få forbundskansler Merkel -  som har vist en uvilje mot å bruke politisk kapital på Afghanistan – til å bli mer nølende til å øke eller opprettholde Tysklands ISAF-bidrag.

Å skreddersy meldinger kan hindre, eller i det minste begrense tilbakeslag.

Å skreddersy meldinger kan hindre, eller i det minste begrense tilbakeslag.

Vesteuropeisk publikum kan være bedre forberedt til å tåle en vår og sommer med større militære og sivile tap dersom de oppfatter klare sammenhenger mellom resultater i Afghanistan og deres egne prioriteringer.

Et konsekvent og iherdig strategisk kommunikasjonsprogram hos NATO-troppenes bidragsytere som angår de viktigste bekymringene til det spesifikt vesteuropeiske publikum, kan gi en buffer dersom dagens apati blir morgendagens motstand mot ISAF, noe som vil gi politikerne større mulighet til å støtte engasjementet i Afghanistan.

Franskmennene er fokusert på sivile og flyktninger

Fokus på en melding om at ISAF gagner afghanske sivile og ved å sitere  eksempler på konkrete gevinster vil kunne begrense og kanskje til og med reversere motstand mot misjonen.

Slike skreddersydde meldinger vil kunne dra nytte av den akutte fransk bekymring for sivile og flyktninger. De som støtter ISAF i INR undersøkelsen  fra høsten 2009 hvor de fleste ofte oppga sine oppfatninger om at oppdraget hjelper afghanske sivile, mens motstandere hyppigst hevdet at oppdraget skadet sivile. Å motsi at «ISAF gjør mer skade enn godt» oppfatningen er selvsagt viktig, særlig for Frankrikes muslimske minoritet:

• Å fremheve bred afghansk støtte til ISAF vil kunne understreke misjonens positive virkninger på sivile. Om lag to tredeler av afghanere støtter tilstedeværelsen av ISAF styrkene i Afghanistan, ifølge en pålitelig ABC / BBC / ADR meningsmåling utført i Desember 2009.

Ifølge INR undersøkelsen høsten 2009, var de franske og tyske spurte som mente at “det afghanske folket var imot ISAF”- henholdsvis  48 prosent og 52 prosent, disse var også mer sannsynlig enn andre til å motsette seg deltakelse i misjonen.

• Omvendt, beskjed om å dramatisere de potensielle negative konsekvensene av et ISAF-nederlag for den afghanske sivilbefolkningen vil kunne spille på og utnytte fransk (og andre europeiske folks) skyldfølelse for å forlate dem.

Utsiktene til at en tilbakekomst av Taliban vil kunne reversere vesentlig  fremgangen for jenters utdanning vil kunne fremprovosere fransk harme, og bli et samlingspunkt for Frankrikes hovedsaklige sekulære offentlighet og gi velgerne en grunn til å støtte en god og nødvendig sak til tross for tap.

• Media-kontroversen som ble skapt av Paris beslutning om å utvise 12 afghanske flyktninger i slutten av 2009 tyder på at historier om situasjonen for afghanske flyktninger trolig vil appellere til det franske publikum. Den franske regjeringen har allerede gjort bekjempelse av afghansk menneskehandels-nettverk til en prioritet og ville trolig støtte en informasjonskampanje om at NATO-tap i Afghanistan vil kunne fremskynde en flyktningekrise.

Tyskerne er bekymret for prisen og prinsippet bak ISAF oppdraget.

Tyskerne er bekymret for prisen og prinsippet bak ISAF oppdraget. Tyske motstandere av ISAF er bekymret for at en krig i Afghanistan er en sløsing med ressurser, og ikke et tysk problem, og i prinsippet upassende, dømt etter INR målingen høsten 2009. Noe tysk motstand mot ISAF vil kunne bli dempet av bevis for framgang på bakken, advarsler om potensielle konsekvenser for Tyskland ved et nederlag, og bekreftelser på at Tyskland er en verdsatt partner i et nødvendig NATO-ledet oppdrag.

• Understrek motsetningen mellom tysk pessimisme om ISAF og afghansk optimisme om oppdragets fremskritt kan utfordre skeptikernes påstander om at oppdraget er en sløsing med ressurser.

Den samme ABC / BBC / ADR målingen viste at 70 prosent av afghanerne mente at landet deres var på vei i riktig retning og ville øke i 2010, mens en GMF meningsmåling fra 2009 viste at omtrent den samme andelen tyske spurte var pessimistiske om Afghanistan noen gang vil  kunne stabiliseres.

• Meldinger som dramatiserer konsekvensene av et NATO-nederlag for spesifikke tyske interesser kan motvirke en utbredt oppfatning om at Afghanistan ikke er Tysklands problem. For eksempel vil meldinger som illustrerer hvordan et tap i Afghanistan kan øke Tysklands eksponering for terrorisme, opium og flyktninger bidra til å gjøre krigen mer fremtredende for skeptikerne.

• Vektlegging av misjonens multilaterale og humanitære aspekter vil kunne lette tyskeres bekymringer om å føre noen form for krig, og samtidig appellere til deres ønske om å støtte multilateral innsats. Til tross for sin allergi mot væpnet konflikt, var tyskerne villige til å bryte presedens og bruke makt på Balkan på 1990-tallet for å vise forpliktelser til sine NATO-allierte. Spurte tyskere svarte at å hjelpe sine allierte er en av de mest overbevisende grunner for å støtte ISAF, ifølge en meningsmåling fra INR høsten 2009.

Ønsker fra president Obama og afghanske kvinner vil kunne ha appell

Tillit fra det franske og tyske publikum til president Obamas evne til å håndtere utenrikspolitikk generelt og Afghanistan spesielt, tyder på at de ville være lydhøre overfor en direkte bekreftelse på deres lands viktighet for ISAF- oppdraget og følsomhet for direkte uttrykk for skuffelse overfor allierte som ikke bidrar.

• Ifølge en meningsmåling utført av GMF i juni 2009, var om lag 90 prosent av franske og tyske spurte sikre på presidentens evne til å håndtere utenrikspolitikk. Den samme målingen viste at 82 prosent av franskmenn og 74 prosent av tyskere som ble spurt var sikre på presidentens evne til å stabilisere Afghanistan, selv om den påfølgende ventingen på den amerikanske surge (dvs. opptrappings-) strategien kan ha svekket noe av denne tilliten.

Europeiske frustrasjon over president Obamas manglende oppslutning på et EU-toppmøte og kommentarer om at hans fravær viste at Europa teller mindre tyder på at bekymring for om Europa står med Washington i det minste vil kunne gi noe innflytelse for å opprettholde bidragene til ISAF.

• Den samme målingen viste også at når de spurte ble minnet om at president Obama selv hadde bedt om økte bidrag til Afghanistan, økte de sin støtte for å etterkomme denne forespørselen kraftig, fra 4 til 15 prosent blant spurte franskmenn spurte og fra 7-13 prosent blant spurte tyskere. Den totale prosentandelen er liten, men det viser en betydelig følsomhet mot å skuffe en president som anses som bevisst angående europeiske bekymringer.

Afghanske kvinner kan tjene som ideelle budbringere for å menneskeliggjøre ISAFs rolle i bekjempelsen av Taliban på grunn av kvinnenes evne til å snakke personlig og troverdig om sine opplevelser under Taliban, deres ambisjoner for fremtiden, og deres frykt for Taliban-seier. Oppsøkende tiltak som gir media muligheter for at afghanske kvinner vil kunne dele sine historier med franske, tyske og andre europeiske kvinner kan bidra til å overvinne gjennomgripende skepsis blant kvinner i Vest-Europa mot ISAF- oppdraget.

• Ifølge INR-målingen høsten 2009, er franske kvinner 8 prosentpoeng mindre tilbøyelige til å støtte misjonen enn er menn, og tyske kvinner er 22 prosentpoeng mindre tilbøyelige til å støtte krigen enn menn.

• Mediainnslag som inneholder anbefalinger fra afghanske kvinner vil trolig fungere mest effektivt om det blir sendt på programmer som har stort og hovedsakelig kvinnelig publikum.

Den grelle sannheten om Afghanistan-krigen eksponeres mer og mer, ikke bare av aktivister foran Stortinget. Den anonyme tipseren av WikiLeaks risikerer sin karriere og kanskje mer for å bringe sannheten ut. Norske journalister, redaktører, statsråder og folkevalgte på sin side fortsetter å stikke hodet i jorden mens de fortsetter å la seg manipulere som CIAs mest lydige nikkedokker. At fire av Norges beste soldater blir drept i løpet av én dag viste seg ikke å være nok til å endre den norske unnfallenheten overfor den grelle sannheten om Afghanistan-oppdragets virkelige hensikter.

Etterord fra WikiLeaks & The Sunshine Press

Dokumentet du har lest ble sendt til oss av en enkeltperson som vil bidra til å avsløre sannheten eller bevare integriteten til de historiske opptegnelser. WikiLeaks er anerkjent for å være den mest vellykkede forsvarer av konfidensielle kilder og publikums rett til å vite. Hvis du har konfidensielt materiale, kan du trygt kontakte oss her.  

Vår utgiver, The Sunshine Press, er en internasjonal non-profit organisasjon finansiert av menneskerettighetsforkjempere, undersøkende journalister, teknologer, jurister og allmennheten. Siden 2007 har vi eksponert tusenvis av militære, politiske og selskapsmessige misbruk.  Vi har bekjempet over 100 juridiske angrep for å gjøre det.

Ingen av WikiLeaks kilder har noen gang blitt eksponert, og organisasjonen har ennå ikke tapt en juridisk sak. Våre avsløringer har satt i gang mange reformer, herunder fjerning av to korrupte nasjonale regjeringer.

Vi har funnet ut at kunnskap er undertrykt på grunn av sin makt til å endre og at bare ny kunnskap vil kunne bringe meningsfull endring. Til syvende og sist er kvaliteten på alle politiske, økonomiske og personlige  avgjørelser avhengig av å forstå verden og hvordan den kom til å bli slik den er.

Ved å avsløre den sanne tilstand i vår verden, gjennom millioner av sider med undertrykt informasjon, skaper vi den primære ingrediensen for en bedre sivilisasjon. Selv om vårt arbeid har vunnet mange priser, er det din sterke støtte som bevarer vår fortsatte selvstendighet og styrke.

GD Star Rating
loading...
Hvis du likte denne artikkelen, vennligst spre den videre til så mange mennesker som mulig, legg igjen en kommentar eller abonner på RSS-feeden.

   » RSS-feed  » RSS-kommentarfeed


Om forfatter

Marius Tobiassen

Oslogutt med et udødelig indre.

Kontakt forfatter | Flere artikler av (1) | Forfatters nettsted



Kommentarer

54 kommentarer

  1. The Real Drug Lords
    A brief history of CIA involvement in the Drug Trade
    by William Blum
    1947 to 1951, FRANCE

    According to Alfred W. McCoy in The Politics of Heroin in Southeast Asia, CIA arms, money, and disinformation enabled Corsican criminal syndicates in Marseille to wrestle control of labor unions from the Communist Party. The Corsicans gained political influence and control over the docks — ideal conditions for cementing a long-term partnership with mafia drug distributors, which turned Marseille into the postwar heroin capital of the Western world. Marseille’s first heroin laboratories were opened in 1951, only months after the Corsicans took over the waterfront.

    Early 1950s, SOUTHEAST ASIA

    The Nationalist Chinese army, organized by the CIA to wage war against Communist China, became the opium barons of The Golden Triangle (parts of Burma, Thailand and Laos), the world’s largest source of opium and heroin. Air America, the ClA’s principal airline proprietary, flew the drugs all over Southeast Asia. (See Christopher Robbins, Air America, Avon Books, 1985, chapter 9.)

    1950s to early 1970s, INDOCHINA

    During U.S. military involvement in Laos and other parts of Indochina, Air America flew opium and heroin throughout the area. Many GI’s in Vietnam became addicts. A laboratory built at CIA headquarters in northern Laos was used to refine heroin. After a decade of American military intervention, Southeast Asia had become the source of 70 percent of the world’s illicit opium and the major supplier of raw materials for America’s booming heroin market.

    1973-80, AUSTRALIA

    The Nugan Hand Bank of Sydney was a CIA bank in all but name. Among its officers were a network of US generals, admirals and CIA men, including fommer CIA Director William Colby, who was also one of its lawyers. With branches in Saudi Arabia, Europe, Southeast Asia, South America and the U.S., Nugan Hand Bank financed drug trafficking, money laundering and international arms dealings. In 1980, amidst several mysterious deaths, the bank collapsed, $50 million in debt. (See Jonathan Kwitny, The Crimes of Patriots: A True Tale of Dope, Dirty Money and the CIA, W.W. Norton & Co., 1987.)

    1970s and 1980s, PANAMA

    For more than a decade, Panamanian strongman Manuel Noriega was a highly paid CIA asset and collaborator, despite knowledge by U.S. drug authorities as early as 1971 that the general was heavily involved in drug trafficking and money laundering. Noriega facilitated «guns-for-drugs» flights for the contras, providing protection and pilots, as well as safe havens for drug cartel officials, and discreet banking facilities. U.S. officials, including then-ClA Director William Webster and several DEA officers, sent Noriega letters of praise for efforts to thwart drug trafficking (albeit only against competitors of his Medellin Cartel patrons). The U.S. government only turned against Noriega, invading Panama in December 1989 and kidnapping the general, once they discovered he was providing intelligence and services to the Cubans and Sandinistas. Ironically drug trafficking through Panama increased after the US invasion. (John Dinges, Our Man in Panama, Random House, 1991; National Security Archive Documentation Packet The Contras, Cocaine, and Covert Operations.)

    1980s, CENTRAL AMERICA

    The San Jose Mercury News series documents just one thread of the interwoven operations linking the CIA, the contras and the cocaine cartels. Obsessed with overthrowing the leftist Sandinista government in Nicaragua, Reagan administration officials tolerated drug trafficking as long as the traffickers gave support to the contras. In 1989, the Senate Subcommittee on Terrorism, Narcotics, and International Operations (the Kerry committee) concluded a three-year investigation by stating:

    «There was substantial evidence of drug smuggling through the war zones on the part of individual Contras, Contra suppliers, Contra pilots mercenaries who worked with the Contras, and Contra supporters throughout the region…. U.S. officials involved in Central America failed to address the drug issue for fear of jeopardizing the war efforts against Nicaragua…. In each case, one or another agency of the U.S. govemment had information regarding the involvement either while it was occurring, or immediately thereafter…. Senior U.S. policy makers were not immune to the idea that drug money was a perfect solution to the Contras’ funding problems.» (Drugs, Law Enforcement and Foreign Policy, a Report of the Senate Committee on Foreign Relations, Subcommittee on Terrorism, Narcotics and Intemational Operations, 1989)

    In Costa Rica, which served as the «Southern Front» for the contras (Honduras being the Northern Front), there were several different ClA-contra networks involved in drug trafficking. In addition to those servicing the Meneses-Blandon operation detailed by the Mercury News, and Noriega’s operation, there was CIA operative John Hull, whose farms along Costa Rica’s border with Nicaragua were the main staging area for the contras. Hull and other ClA-connected contra supporters and pilots teamed up with George Morales, a major Miami-based Colombian drug trafficker who later admitted to giving $3 million in cash and several planes to contra leaders. In 1989, after the Costa Rica government indicted Hull for drug trafficking, a DEA-hired plane clandestinely and illegally flew the CIA operative to Miami, via Haiti. The U.S. repeatedly thwarted Costa Rican efforts to extradite Hull back to Costa Rica to stand trial.

    Another Costa Rican-based drug ring involved a group of Cuban Americans whom the CIA had hired as military trainers for the contras. Many had long been involved with the CIA and drug trafficking They used contra planes and a Costa Rican-based shrimp company, which laundered money for the CIA, to move cocaine to the U.S.

    Costa Rica was not the only route. Guatemala, whose military intelligence service — closely associated with the CIA — harbored many drug traffickers, according to the DEA, was another way station along the cocaine highway. Additionally, the Medellin Cartel’s Miami accountant, Ramon Milian Rodriguez, testified that he funneled nearly $10 million to Nicaraguan contras through long-time CIA operative Felix Rodriguez, who was based at Ilopango Air Force Base in El Salvador.

    The contras provided both protection and infrastructure (planes, pilots, airstrips, warehouses, front companies and banks) to these ClA-linked drug networks. At least four transport companies under investigation for drug trafficking received US government contracts to carry non-lethal supplies to the contras. Southern Air Transport, «formerly» ClA-owned, and later under Pentagon contract, was involved in the drug running as well. Cocaine-laden planes flew to Florida, Texas, Louisiana and other locations, including several military bases. Designated as ‘Contra Craft,’ these shipments were not to be inspected. When some authority wasn’t clued in, and made an arrest, powerful strings were pulled on behalf of dropping the case, acquittal, reduced sentence, or deportation.

    1980s to early 1990s, AFGHANISTAN

    ClA-supported Mujahedeen rebels [now, 2001, part of the "Northern Alliance"] engaged heavily in drug trafficking while fighting against the Soviet-supported government and its plans to reform the very backward Afghan society. The Agency’s principal client was Gulbuddin Hekmatyar, one of the leading druglords and a leading heroin refiner. CIA-supplied trucks and mules, which had carried arms into Afghanistan, were used to transport opium to laboratories along the Afghan/Pakistan border. The output provided up to one half of the heroin used annually in the United States and three-quarters of that used in Western Europe. U.S. officials admitted in 1990 that they had failed to investigate or take action against the drug operation because of a desire not to offend their Pakistani and Afghan allies. In 1993, an official of the DEA called Afghanistan the new Colombia of the drug world.

    Mid-1980s to early 199Os, HAITI

    While working to keep key Haitian military and political leaders in power, the CIA turned a blind eye to their clients’ drug trafficking. In 1986, the Agency added some more names to its payroll by creating a new Haitian organization, the National Intelligence Service (SIN). SIN was purportedly created to fight the cocaine trade, though SIN officers themselves engaged in the trafficking, a trade aided and abetted by some of the Haitian military and political leaders.

    http://vimeo.com/11388639

    GD Star Rating
    loading...
  2. Ulven sier:

    Det hadde vært interessant å få tak i et eksemplar av CIA-manualen som benyttes av NRK, Dagbladet, Aftenposten osv.

    Eller kan det være den samme som de norske propagandamakerne benytter ? Får litt sånn «det der har jeg hørt før»-følelse av å smake på de ulike argumentene for å bli i Afghanistan, som blir fremført av Støre, Stoltenberg, Faremo osv.

    Idag så jeg en Dagbladet-artikkel som omhandlet omstendighetene rundt veibomben som kjøretøyet med de 4 norske soldatene i ble utsatt for:
    http://www.dagbladet.no/2010/07/12/nyheter/afghanistan/utenriks/12534797/

    Selv om artikkelen var en slags «teknisk» gjennomgang av hva som skjedde før og like etter at det smalt, har Dagbladet rundet av med et glatte-over avsnitt til slutt, helt i tråd med prinsippene i CIA-manualen.

    Det siste avsnittet i denne Dagbladet-artikkelen begynner med:
    «De fire drepte døde ikke forgjeves…»
    og det slutter med:
    «…bygging av en helseklinikk.»

    Jeg er målløs -

    GD Star Rating
    loading...
  3. Hans Gaarder sier:

    TABU nr. 12 for norske redaktører og journalister:

    «CIA dominerer verdens narkotikahandel.

    CIA er USAs hemmelige tjenester, og hemmelig aktivitet gir visse muligheter for organisert lyssky virksomhet, siden den slags ikke lett blir avslørt. Lukrative bransjer hvor hemmelighold er en stor fordel er våpenhandel og narkotrafikk, samt drap.

    Det ser ut til å være et pussig sammenfall mellom kriger og narkotikaproduksjon. Under Vietnamkrigen fikk opiumsproduksjonen i rundt krigssonen et oppsving, og begrepet ”Det gylne triangel” ble velkjent. Under borgerkrigene i Latin-Amerika i 1980-årene fant det sted en merkbar økning av kokaintrafikken. Under Sovjet-Unionens okkupasjon av Afghanistan i 1980-årene ble det boom i opiumsproduksjonen i landet. Historien gjentok seg på nytt etter at USA okkuperte Afghanistan i 2001. Før innsettelsen av USAs nye regime var det dyrkede arealet nede i kun 7600 hektar etter at Taliban-regimet hadde forbudt opiumsproduksjon i år 2000. Regimeskiftet brakte raskt ”Enduring Freedom” for opiumsdyrkerne. Bare i løpet av det første halvåret økte produksjonen med over 600% http://www.prisonplanet.com/us_bombing_of_afghanistan_restores_trade_in_narcotics.htm.
    USAs bomber ble fruktbare for opiumsåkrene som slo ut i full blomst etter at toktene var over.

    ”The Golden Crescent” (Den Gylne Halvmåne) i og rundt Afghanistan er nå verdens nye opiums-mekka, med over 90% av verdensproduksjonen. CIAs lokale nærvær har vært et element i alle disse kriger som har vært så fruktbare for opiumsavlingene.

    CIAs ble kjent med narkotrafikken under Vietnam-krigen. Formålet med krigen, het det seg, var å unngå en domino-effekt av kommunistiske maktovertagelser i landene i Sørøst-Asia. CIA-personell ble utplassert i naboland som Burma og Laos, ikke bare for å spionere, men også for å rekruttere og organisere lokale kommandosoldater som kunne settes inn i kampen mot kommunismen.

    De lokale kreftene trengte sårt penger til sin virksomhet, og produksjon og salg av opium ble en naturlig kilde for dette. For at ikke opiumskaravanene skulle returnere tomhendt, ble det en innarbeidet praksis at de hadde med våpen og andre forsyninger tilbake. CIA hadde som representant for en okkupasjonsmakt grei tilgang til våpen. Gradvis begynte våpen å fungere som betalingsmiddel for narkotikaen, og slik ble ”våpen-for-narkotika” praksisen etablert, til glede for alle parter, ikke minst CIA som fikk varene uten selv å måtte betale for det. Våpen er som kjent like naturlig innen narkobusiness som slips er i finansbusiness:

    ”Chao La is a businessman whose main interests are his lumber mill, gunrunning and the narcotics traffic. In fact, there are some American officials who believe that Chao La only works with the CIA to get guns (which he uses to buy opium from Burmese smugglers) and political protection for his opium refineries.” http://www.drugtext.org/library/books/McCoy/book/57.htm

    CIA ble vitne til hvordan de lokale opiumsavlingene ble solgt til kinesiske oppkjøpere som sendte narkotikaen til Europa med korsikanske charterfly og ble styrtrike. Gradvis gikk det opp for CIA at ”they could do even better” ved å benytte sitt eget flyselskap Air America som var fritatt for såvel toll som narkokontroll, ”av hensyn til nasjonens sikkerhet”:

    “Back in the 1960s and ’70s, the CIA had conducted a secret war in Laos, which was predominantly funded by the sale of opium. The CIA’s private airline, Air America, became notorious for its dope shuttle flights in and out of Southeast Asia’s “Golden Triangle” opium region.”

    http://www.larouchepub.com/other/1995/2241_golden_crescent.html

    CIA er trolig den mest lyssky aktøren i narkotrafikken.»

    Se: http://www.nyhetsspeilet.no/2009/03/tabu-oversikten-andre-del/

    GD Star Rating
    loading...
  4. Otto sier:

    Vår politiske administrasjons reaksjon bærer preg av maktesløshet og ansvarsfraskrivelse. En av årsakene, det såkalte NATO kontrollerer ca 95 % av klodens produksjon av opium, og den foregår nå i Afghanistan. Gateverdien av salget, som blant annet ødelegger mange barn, familier, samfunn og land, tilsvarer ca 10,000 F16 fly per år. Noe av fortjenesten går til å lønne soldater og finansiere hæravdelinger. I Norge diskuterer vi kjøp av noen dusin fly som skal vare i ca ett par tiår, for å illustrere Norge som en av mafiaens slaver, ikke langt fra nederste trinn på rangstigen i dette kriminelle komplekset. Mer om dette og relatert, Intelligence Report from Field McConnell and David Hawkins as of year 2010, quarterly

    GD Star Rating
    loading...
      • Michelle sier:

        Kjære Otto, elsker den bloggen din med de spennende videoene du vet, takk!!!!

        Lysten etter narkotika kommer først og fremst av mind-control, som igjen fører til mangel på å elske seg selv og andre, ta vare på seg selv og gi og hjelpe andre, narkotikaen er jo mind-control i seg selv, som også er en fysisk form for mind-control når den først har komt i kroppen.

        Med å elske seg selv og spise økologisk rå vegansk mat, så vil du oppleve større gledelsesberuselser enn du noen gang vil få av noen som helst narkotika.

        Jeg hverken røyker eller drikker selvsagt, og mener at selv alkohol er mind-control, da du lettere kan få den rusen lengre og høyere ved enkel selvhypnose eller være litt overtrøtt, it’s all in our minds, og det uten dagen derpå bivirkninger.

        Det er demoner som lokker oss inn på den mørke onde veien, for å få oss til å tro at den er mye gøyere og bedre enn å være i lyset. Med at de er onde, menes med at de lurer, altså de slemmeste lurer, mens de som ikke er så slemme, men likevel lurer, er under sterk påvirking selv til å lure andre eller at de ikke vet bedre. Sannheten er at du kan velge både ha sex (fri vilje gjelder og kjærlighet som ikke lar seg påvirke negativt med legning), og ikke ha sex (man kan oppleve andre former for energier som er langt sterkere enn sex), og med naturens naturlige stoffer og lysets healing oppleve beruselser i lyset som er mye sterkere og bedre og vakrere og lengre enn du noen gang vil være i nærheten av i mørket, det fordi du er på en langt høyere frekvens i kjærligheten selvsagt. Negative og farlige aliens og demoner har et stykke igjen på veien for å komme opp på de vakre frekvensene, men vi kan hjelpe de dit istedet for at vi blir med de ned i mørket , så prøver vi å sende kjærlighet og lys til de, det er det eneste svaret: LOVE

        Sånn som jeg har fostått det med Channie West, så er det satanisme og farlige våpen på jorden, ja. Men vi er her som lys dratt ned hit for å føle hvordan det er å leve her og for å hjelpe kjærligheten og spre den her. CentralSolen og Kirstuslyset er ENORMT evigt stort og uendlig godt i universene/skapelsene, det er en liten liten liten bit også av universet som er ondt, det gjelder 3 galakser (mengden av galakser er så og si uendelig), der er ondskapen billioner ganger verre enn den som beskriver helvetet i BIbelen, men sammenlignet med ondskapen på jorden altså, så er det nesten ikke ondskap på jorden, altså det onde på jorden er ikke «høyt på rangstigen» (de onde ser på det som høyt når de går nedover i frekvenser i det onde og mørket, så det skulle altså stått LAVT på rangstigen) i forhold til hva som virkelig er ondskap i universet. Samtidig har vi ikke de høyeste lysvesene på jorden, så jordne er et spesielt sted siden det har både litt mørke og litt lys. Men når den nye jorden kommer, den jorden er jo allerede klar på en høyere dimensjon, så tilhører den 100% CentralSolen og Kristuslyset, det som lever i alt og er alt og skaper og er evig kjærlighet og glede, lyset, så der finnes det ikke noe black rituals eller ofringer eller noen som har makt over noen andre på noen måte. Så alle som skal over, må klare å gi slipp på den makten over andre som de eventuelt har på jorden, det gjelder pengestatus og militære osv selvsagt, dette er noe de selv til slutt må akseptere i sitt indre av sin fri vilje, men på høyere frekvenser så får du mer enn du noen gang kunne drømme om.-) Så man forstår jo da at jo verre du har det på jorden, jo automatisk lettere blir det å takke ja til overgangen. Dersom du er involvert i black rituals osv, så kan du bli lurt av demonene til å være igjen under jorden videre her når overgangen skjer, grunnen til at de holder til under jorden er for å unngå mest mulig lyset fra solen og lettere være på en lavere frekvens og unngå å gå opp i overgangen 2012.

        GD Star Rating
        loading...
        • Otto sier:

          Jo, takk for det. Den beste løsninga er å få demonene bak lås og slå, med hud og hår, fortrinnsvis via rettsapparatet. Noe kan gjøres i enkelte lands rettsystemer og resten via domstol a la Haag. I fengslene kan vi lage egne frekvenser som de innsatte er vant og trives med. Det skal ikke stå på oppvartning. Hvis det er noen som leser dette som ser for seg opphold, kan de allerede begynne å glede seg
          .
          Billy Paul – Just a prisoner +

          GD Star Rating
          loading...
        • Michelle sier:

          LOL, bare hyggelig. Men jeg tror vi må ha helt fokus på healing/kjærlighet og lys! Vi må huske at vi er alle 1 egentlig, men noe skjedde feil i universet så noe av lyset valgte å gå en annen vei i ondskap, mørket er ok, men ikke det onde, så vi må på en måte hjelpe den delen av «oss» tilbake inn i lyset og gleden!

          Channie West var med i forsøk på Karolinska Sykehus i Stockholm, der var det rotter som var veldig nervøse og stresset (Channie og jeg selv også er selvsagt helt imot dyreforsøk), men med en gang Channie satte igang med healing/kjærlighet iallefall, så la rottene seg til å sove..

          GD Star Rating
          loading...
  5. Michelle sier:

    Her er BEViS for at de har bestemt seg for at dollaren ikke skal være vært mer enn papiret den er trykket på, nytt pengesystem og Amero-money/NWO here it comes: http://www.youtube.com/watch?v=VJxVIbQo3Hc&feature=fvw

    GD Star Rating
    loading...
  6. Michelle sier:

    OMG, kjære venner, nå faller brikker virkelig på plass vet dere –

    for vi husker jo Martine saken i London, men det er vel helt usannsynlig at noen vil drepe en så snill og vakker jente uansett, så hvorfor skjedde det egentlig, vi vet jo at militærflåter fra hele verden er i området nå og har vært det i flere måneder, fra NATO/ Norge, Kina, Russland osv, har det ikke noe med at myndighetene har fryktet åpningen av Stargate i Gulf of Aden/ Yemen som skjedde 5. januar i år og derfor vil påvirke Norge til å delta i området? Stargate Gulf of Aden har vært kjennt siden 70-tallet, en åpning til en høyere dimensjon, en port til lysvesen av ubegrenset kjærlighet som er den største «trussel/terror» mot militærindustrien på jorden..

    Martine saken:
    http://deathby1000papercuts.com/2008/03/yemen-playboy-suspect-in-norwegian-socialites-murder-untouchable/

    Norge aggressive i Yemen:
    http://www.militaryphotos.net/forums/showthread.php?168206-Norwegian-navy-clash-with-Somali-pirates

    På samme måte som vi blir lurt med å hjelpe CiA med narkotikahandel, blir vi lurt til å sende militærflåter til Yemen for å prøve å stanse selveste Stargate, og så får mor på kjøkkenet hjemme i Norge lese i avisen at vi må være der på grunn av pirater og Yemen er det jo uansett bare masse farlige mordere sikkert som bor fritt i følge Martine-saken..

    GD Star Rating
    loading...

Legg til en kommentar


Du må være registrert og innlogget for å legge inn en kommentar. Mistet passordet ditt?

Top Illuminati William Van Duyn to the 2014 Bilderberg meeting

Samfunn

Top Illuminati William Van Duyn to the 2014 Bilderberg meeting


Begivenheten og Generalen

Bevissthet

Begivenheten og Generalen


M – sonen i Russland: Hessdalen x 10

Kosmos

M – sonen i Russland: Hessdalen x 10


Martin Luther – 500 år etter

Video

Martin Luther – 500 år etter