Du leser nå
Det onde samfunn

3 minutter lesetid



Det onde samfunn

Etter 1975 har det gått fra vondt til verre.

Naturrettens utgangspunkt er at det finnes fire forskjellige trosretninger, noen tror at de har rett til å være i fred, noen tror at de har rett til å formere seg så langt evner og vilje rekker, noen tror at de har plikt til å holde sine løfter og noen tror de har plikt til å verge sitt ufødte foster.

Men ettersom tro er en privatsak, skal det ikke snakkes om rettigheter og plikter i det offentlige rom medmindre det har oppstått en konflikt i en familie eller et parforhold og en av partene søker samfunnets hjelp.  Det er ytringsfrihetens grenser i det gode samfunn.

I det jesuittersamfunnet Norge har utviklet seg til er forutsetningene snudd på hodet.  Ingen tror de har rett til å være i fred for statens myndigheter og alle tror at de plikter å benytte prevensjon.  Jesuittenes doktrine om at man ikke behøver å holde løfter er nærmest enerådende og såkalt selvbestemt abort (som om fosteret har truffet beslutning) finansieres av Folketrygden, mens fedre som har forsøkt å verge sitt ufødte barn soner i fengsel.  Alle påbys ved Grunnlovsbud å tilbe den jesuittiske lære om Menneskerettighetene.  Offentlig ansatte har absolutt taushetsplikt om de rettskrenkelser som de blir vitne til og ofre som forteller om de overgrep de er blitt utsatt for på Internett, risikerer straffeforfølgelse.  Nesten daglig vedtar Stortinget lover som innskrenker friheter eller pålegger plikter og selv om politiet bare klarer å ta en brøkdel av lovbryterne, tross stadige kontroller, ble 1 av 5 nordmenn bøtelagt i fjor.  I mønsterlandet USA sitter snart halve befolkningen i fengsel.

Og hvordan kunne så dette skje?  Det skjedde fordi Stortinget i 1975 syndet mot det helligste av alle norske rettsprinsipper, nemlig at innskrenkninger i en eller flere av individets friheter krever Grunnlovs form.  Da vedtok Stortinget noe de kalte midlertidig innvandringsstopp og gjorde det til en sak for statsansatte å bestemme hvem som skulle få bo og arbeide i Norge.  Til alle tider har nordmenn selv bestemt hvem de vil ta inn i sitt hus eller lokalsamfunn.  Denne ulovfestede grunnrettigheten ble grovt krenket overfor de såkalte tyskerbrudene som ikke bare ble fratatt sin konstitusjonelle rett til å bo i Norge med sin ektemake, men som også ble frastjålet sin formue av statsansatte.

Etter 1975 har det gått fra vondt til verre.  Norge krenker ikke bare konstitusjonen, men også folkeretten.  Vi har tiltrådt konvensjonen om statsløse personers rettslige stilling som gir statsløse rett til å oppholde seg og investere i Norge, men de statsansatte setter jesuittenes hemmelige Schengenpåbud over både statsforfatning og folkerett.

Vi har et politisk system som ikke fungerer og stortingspolitikere som er blottet for verdinormer.  Ved Grunnlovsendring er statsråder pålagt å gi sanne og fullstendige opplysninger til Stortinget, noe de aldri har gjort og heller ikke vil gjøre i fremtiden av den enkle grunn at embetsverket ikke informerer politisk ledelse om grunnlag og konsekvenser av de direktiver som EU-kommisjonen trer ned over hodet på oss.

Menneskene i Norge er handlingslammet og ser ikke ut til å ane at de har noe som heter Organisasjonsfrihet og som består av initiativrett og lovgivningsmyndighet. Begge deler skrev Gro Harlem Brundtland, Bjørn Tore Godal og Eivinn Berg over på EU-kommisjonen den 24.06.94.  Men jeg for min del føler behov for å vise at iallfall jeg har min organisasjonsfrihet i behold.  Derfor har jeg tatt initiativ til dannelsen av verdens første Internettstat, Halogaland.

(Artikkelen ble skrevet kort tid før Synnøves tvanginnleggelse)

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
44%
Opplysende
44%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
13%
Om forfatter
Synnøve Fjellbakk Taftø
Synnøve Fjellbakk Taftø har bare sju års skolegang, men har på egen hånd lest seg frem til eksamener som programmerer/systemerer, pedagog og jurist. I 1977 ble hun tatt opp i utenrikstjenesten og tjenestegjorde i Berlin (DDR), New York (FN-delegasjonen), Bangkok og Geneve (EFTA). Da hun i 1992 gikk offentlig ut mot den såkalte EØS-avtalen, ble hun erklært alvorlig sinnslidende og avskjediget av regjeringen Gro Harlem Brundtland. Synnøve har fortalt om sine opplevelser i diplomatiet og psykiatrien i Skjoldmøysagaen og Nornens Beretning som er gratis tilgjengelig på nettet.