Skremmende lavt kunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge.

Hvis du likte denne artikkelen, vennligst spre den videre til så mange mennesker som mulig, legg igjen en kommentar eller abonner på RSS-feeden.
Av
NB: Denne artikkelen er kun synspunktene til forfatter. Den representerer ikke nødvendigvis Nyhetsspeilets profil, redaksjonens meninger eller andre forfattere på Nyhetsspeilet. Kun forfatter er ansvarlig for denne artikkelen og bare sine egne artikler.
Samfunn
  19.05.2010 13:16   (Oppdatert 21.12.2010 16:18)

Barnevernet, fylkesnemdene og menneskerettene

Et avgjørende spørsmål i enhver barnevernsak er om barna er foreldrenes barn, eller om de er statens barn – på velvillig utlån.

1. INNLEDNING

Jeg har ikke lagt skjul på at jeg synes det er et skremmende lavt kunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge. Konsekvensene av manglende kunnskapsnivå, er at mange føler at livet ødelegges og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.

Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.

De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt.

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.

Menneskerettigheter er derfor først og fremst offentlige myndigheters ansvar, og de må ha kunnskap om menneskerettighetsloven og hva som er forbudt å gjøre mot individer. Ikke minst gjelder det i saker om omsorgsovertakelse.

2. ER FYLKESNEMNDAS AVGJØRELSER I STRID MED MENNESKERETTIGHETENE? MITT SVAR ER JA OG DA SÆRLIG I FORHOLD TIL EMK ARTIKKEL 6 OG 8.

Omsorgsovertakelse kan representere de mest inngripende vedtak overfor enkeltmennesker. Mange vil oppleve vedtak i fylkesnemnda som langt mer vidtgående og alvorlige enn en streng fengselsstraff.

Rettssikkerheten i denne type saker, er meget svak for å si det mildt og bryter med de grunnleggende menneskerettigheter.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ble etablert 1. januar 1993. Det er i dag tolv fylkesnemnder; den enkelte fylkesnemnd dekker ett eller to fylker. Fylkesnemnda er et statlig organ som i faglige spørsmål har en uavhengig stilling i forhold til departement og fylkesmann.

Fylkesnemnda har som oppgave først og fremst å fatte vedtak etter lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Disse vedtakene dreier seg bl.a. om barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar med eventuelt samtykke til adopsjon. Videre fatter fylkesnemnda vedtak om tiltak for barn med atferdsvansker. Fylkesnemnda fatter også vedtak om tvangsinnleggelse av rusmiddelmisbrukere herunder gravide rusmisbrukere etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v., samt for Oslo og Akershus sitt vedkommende, tvangsvedtak etter lov av 5. august 1994 nr. 55 om smittevern. I tillegg ble fylkesnemndene for sosiale saker fra 1. januar 1999 klageorgan for visse vedtak om bruk av tvang eller makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Dette følger av sosialtjenesteloven § 6A-8.

Fylkesnemnda avsier vidtgående vedtak som så utvilsomt berører den enkeltes rettigheter og plikter. Rettigheter og plikter som er garantert under EMK artikkel 6 nr 1.

EMK artikkel 6 sier:

«In the determination of his civil rights and obligations …, everyone is entitled to a fair … hearing … by an independent and impartial tribunal …»

Spørsmålet er om fylkesnemnda er “tribunal” etter EMK art 6?

Til dette er det å si at fylkesnemnda, som utvilsomt er administrative forvaltningsorganer, ikke fyller kravene til å være et ”tribunal” og dermed er praksisen i strid med EMK artikkel 6 nr 1.

Selv i de enkleste straffesaker, er rettssikkerhetsgarantiene adskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker. I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon.

Omtrent slik er jeg blitt fortalt hvordan saksbehandlingen foregår:

  • Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte tas over telefon eller ved personlig fremmøte.
  • I stor grad benyttes telefon.
  • Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken.
  • Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke lest opp hva saksbehandler skriver ned, og opplysningene blir ofte nedskrevet uten at det stilles et eneste kontrollspørsmål.
  • Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte som synes å være av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.
  • Informasjonen blir også i stor grad sortert, ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å være relevant.

Som følge av at systemet i fylkesnemnda med utstrakt bruk av skriftlig materiale i stedet for å holde seg til muntlighetsprinsippet, som er helt sentralt etter EMK artikkel 6. nr 1, kan skriftlige «vitneutsagn» blir brukt ukritisk.

Det saksbehandler skriver ned, blir ofte et viktig bevis i seg selv. I barnevernssaker bygges det derfor ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds opplysninger, og ikke sjelden på anonyme meldinger. Anonyme meldinger vil ofte være umulig å forsvare seg mot.

Den europeiske menneskerettsdomstol har gjentatte ganger sagt at vil det er ulovlig å bruke anonyme henvendelser på denne måte.

Det er ofte behov for sakkyndig utredning i barnevernssaker. Gang på gang oppnevner barnevernet, uten forutgående kontakt og fullstendig over hodet på den private part, sakkyndige. Ofte benyttes da sakkyndige med tilknytning til barnevernet, eller sakkyndige satt opp på lister utarbeidet av barnevernet. Dette kan være sakkyndige som mer eller mindre er økonomisk avhengig av barnevernet, ofte tidligere ansatte eller med nær tilknytning her.

Slike sakkyndige opptrer ikke sjelden på møter med barnevernet uten at den private part er tilstede, og får svært ensidig informasjon. Slik får man i utgangspunktet negative synspunkter på den private part, før utredningen er påbegynt. I sakkyndige rapporter kan vi ikke sjelden lese at de sakkyndige ukritisk bygger på helt feil faktisk grunnlag, f.eks. barnevernets subjektive nedtegning av vitneforklaringer, angivelig «referater», som sterkt bestrides av vitnene selv.

I straffe- og barnefordelingssaker er det et selvsagt prinsipp at det er retten som oppnevner sakkyndige, etter at partene har hatt anledning til å uttale seg. Det ville ha medført ramaskrik om politiet, fordi de satt med økonomiske midler, ensidig skulle kunne oppnevne sakkyndige, eller om den rike part i en barnefordelingssak skulle kunne bestemme dette, fordi den annen part ikke har midler.

I barnevernssaker er det barnevernet som har midler og derfor ofte tiltar seg retten til enerådende å oppnevne sine sakkyndige. Om et barn skal fortsette å bo hos sine foreldre eller ikke, vil ikke sjelden være avhengig av om den ene eller den annen sakkyndige oppnevnes.

Barnevernet avgir sin innstilling, som ofte er et sammendrag av negative opplysninger om de foresatte.

Kanskje er grunnen til rettsløsheten at det ofte dreier seg om samfunnets svakeste. I tillegg er saker om omsorgsovertakelse et lukket system, der presse og offentlighet ikke har adgang, og der byråkratiet får leve i fred i sin egen verden, og kan møte kritikk med taushet, under henvisning til taushetsplikt. Også dette selvsagt i strid med EMK artikkel nr 6 nr 1. Så lenge systemet får fortsette å leve som i dag, vil overgrep skje i rettsløshetens navn.

Når denne praksisen er i strid med EMK artikkel 6, så må dette stoppes. Men, det er flere artikler etter Den europeiske menneskerettskonvensjon som jeg mener brytes. Ikke minst EMK artikkel 8.

Det essensielle ved artikkel 8, er å beskytte den enkelte mot vilkårlig innblanding av offentlige myndigheter. Dette innebærer de positive forpliktelser som ligger i en effektiv «respekt» for familieliv.

I saken mellom B. v. UK (Application no. 9840/82) 8 July 1987 er følgende slått fast i premiss 60 flg:

”A. General principles
60. The mutual enjoyment by parent and child of each other’s company constitutes a fundamental element of family life. Furthermore, the natural family relationship is not terminated by reason of the fact that the child is taken into public care. It follows – that the Authority’s decisions resulting from the procedures at issue amounted to interferences with the applicant’s right to respect for her family life.
61. According to the Court’s established case-law:
(a) an interference with the right to respect for family life entails a violation of Article 8 [ art.  8 ] unless it was «in accordance with the law», had an aim or aims that is or are legitimate under Article 8 § 2 (art. 8-2) and was «necessary in a democratic society» for the aforesaid aim or aims (see notably, mutatis mutandis, the Gillow judgment of 24 November 1986, Series A no. 109, p. 20, § 48);”

Etter min mening, er dette det viktigste prinsippet som Den europeiske menneskerettsdomstol har nedfelt i forholdet mellom privat livets fred og det offentliges inngrepen. Det EMD her sier, må medføre at barnevernet og fylkesnemnda må tenke nytt.

3. AVSLUTTENDE KOMMENTARER

Ved å sikre at fylkesnemnda og barnevernet følger de signaler som de er pålagt av EMD, oppnår vi minst to ting: For det første oppnår vi en langt bedre rettssikkerhet for den familie som berøres. Ved at en kan være sikker på at rettssikkerheten blir ivaretatt, vil også forholdet mellom stat og individ bedres.

Det har oppstått en dyp tillitskrise mellom barnevernet og fylkesnemnda på den ene siden og det enkelte individ som berøres av de inngrep som skjer. Derfor må endringer skje i tråd med gjeldende menneskerettigheter og det nå!

GD Star Rating
loading...
Hvis du likte denne artikkelen, vennligst spre den videre til så mange mennesker som mulig, legg igjen en kommentar eller abonner på RSS-feeden.

   » RSS-feed  » RSS-kommentarfeed


Om forfatter

Marius Reikerås

Marius Reikerås er jurist. Har jobbet mye med menneskerettighetspørsmål, og selv fått føle skjulte makteliters vrede på kroppen etter å ha fulgt opp og drevet frem 'Dykkersaken', som mange innen 'etablisementet' og makteliten hadde stor økonomisk fordel av ikke ble kjørt opp og frem, avdekket ulovlig virksomhet innen Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet som har pågått gjennom tiår etter tiår, etc.

Kontakt forfatter | Flere artikler av (5) | Forfatters nettsted



Kommentarer

122 kommentarer

  1. J.Johansen sier:

    Er barna en gave fra G-d til foreldrene, eller er de en gave fra Staten til foreldrene. Det er enkelt og greitt et spørsmål om hvem en anser som den høyeste autoritet. At der er er krefter i verden som har satt seg i G-d’s sted, vet vi. De vil gjerne være guder, vi kaller dem satanister, etter Lucifers opprør som ville bli G-d lik, og helst større.

    David Rockefeller har selv uttalt dette, om «feminismen» ble starta av ei kjerring som jobba i CIA og de sponsa det første feministbladet frem og opp. For å sitere DR:

    «We funded feminism simply to break up families and gain control over the upbringing of future kids»

    Akkurat det samme var i det marxist/bolsjeviks-/kommunistisk konsept, dette at barn er statens barn, og ikke foreldrenes barn, som de aller nådigst får lov å oppdra så lenge oppdragelsen foregår i henhold til drøvtyggede program de har utviklet for oppdragelsen.

    After his visit to China in 1973, David Rockefeller stated:

    «The social experiment of China under Chairman Mao’s leadership is one of the most important and successful in human history»
    (New York Times, «From a China Traveler,» August 10, 1973).

    Among the social experiments was the creation of a commune system in which «the family unit is broken up. . . The children are taken away from the parents and placed in government-run nurseries. . . parents may see their children once a week and when they see them they cannot show affection toward the children. The idea is to have the children and the family sever their affection and direct it toward the state. Names are taken away from the children and they are given numbers. There is no individual identity. . . The commune system is destroying morality in Red China: There is no morality because the love of the family is taken away. There is no honesty and respect among men or between men. There is no human dignity: they are all like animals. There is no guilt associated with murder of individuals for the improvement of the state»
    (Sworn statement before the House Un-American Activities Committee by the Reverend Shik-Ping Wang, East Asia Director of the Baptist Evangelization Society International, in Myron C. Fagan, The Truth about «National Council of Churches,» CPA Book Publishers, Boring, Oregon, p. 10).

    This is the Communist system that Rockefeller praises, a system in which 64 million persons were killed as result of Mao’s social experiment. The number is based on the US Senate Internal Security Subcommittee’s report.

    De Glemte Holocaust
    http://www.nyhetsspeilet.no/2010/01/de-glemte-holocaust/

    Alle som ikke går i takt, kan forvente å komme i søkelyset for Statens oppdragelsesanstalter og institusjoner, og etter de gale globale, den Sionist-Sosialistiske Internasjonalens idealer (arven etter Lenin’s Første Internasjonale – de gale globale).

    Sosialdemokratiets “Ariske” Idealer
    http://www.riksavisen.no/?p=473

    Prøver noen å gå til rettsak mot alle overgrep og elendighet som vederkveges disse stakkars barna under sine nye foreldres vinger, den statlige omsorg, så er der ikke så mye ansvar staten tar for det. Da får de klare seg som best de kan. En mer utro forelder har vel barn knapt noensinne hatt.

    Fra binLadens kommentar:
    Kort oversatt film ”Fremad til fortiden” (http://www.lt90.narod.ru/video/vpered.html) starter med sitat:

    ”Vi skal gjøre ruslands befolkning til hvite niggere. Vi skal opprette en rød tyranni, ikke fra høyre, men fra venstre side. Elver av blod skal renne. Bankierer fra utlandet skal hjelpe oss å drukne russlands bevissthet i blodbad. Vi skal kjøre blodig terror som ingen har sett maken til. Ved hjelp av terroren skal vi føre de intellektuelle til animalsk tilstand. Hvis vi vinner revolusjonen, vil vi få en slik makt at hele verden skal knele for oss.”

    (Leo Trotsky, Lenins elsker).
    http://video.google.com/videoplay?docid=2730957205665644059&hl=ru#

    GD Star Rating
    loading...
  2. Mr Oslo sier:

    Meget bra artikkel.

    GD Star Rating
    loading...
  3. ine sier:

    Norsk barnevern begår alvorlige lovbrudd og myndighetsovergrep mot tusener av norske og ikke norske borgere. Flere offentlige utredninger og granskinger bekrefter dette. Bl.a en kvinnelig professor ved Universitetet i Bergen har fulgt barnevernet på kloss hold i en årrekke, og hun sparer ikke på kritikken av norsk barnevern! Hun mener barnevernet har feil i 99 prosent av sakene de er involvert i!!!
    http://www.moss-dagblad.no/lokalnytt/article920611.ece
    Barnevernet bruker ofte omsorgsovertagelse som den enkleste utvei for barn som har det vanskelig. Det kan virke som dette er enklere enn å yte familien den hjelpen den måtte ha behov for kanskje kun I en liten periode I livet. Eller som en ung og uerfaren alenemor som ønsker litt støtte og oppmuntring og kanskje avlastning en helg i ny og ne! Neida! Barnevernet mener de handler til barnets beste – og barnets beste er å bli omplassert!

    Mange ressurssterke besteforeldre blir heller ikke vurdert som alternative omsorgspersoner hvor det kun legges til rette for fosterhjemsplassering og fosterforeldre som den beste løsning for barna.

    Frp-veteran John Alvheim mener barnevernet er helt “på trynet”. Hovedproblemet til barnevernet er at de ikke følger lovens målsetning om hjelp og støtte i hjemmet. De er kun ute etter makt og omsorgsvedtak, og de lager statistikker som viser at det og det barnet er tatt i samarbeid og forståelse med foreldrene. Reinspikka løgn – mener Alvheim;
    http://www.moss-dagblad.no/lokalnytt/article920613.ece

    Vel anbrakt i fosterhjem skulle man kanskje tro at barna fikk den hjelpen de hadde krav på. Men verken barnevernet eller andre evner å dokumentere bedring.
    Hvordan går det med disse barna? Hvilke faglig-metodiske kriterier har barnevernet for å måle, sammenligne og etterprøve effekten av omsorgsovertakelser når barna havner i fosterhjem og på institusjoner? Hvilken faglitteratur kan man vise til som dokumenterer at barnevernets kunnskap er bedre enn foreldrenes? Svarene er enkle. De finnes ikke! ? Er det så enkelt? Hvis barna blir omplassert så vil det gå de vel?

    Det fins undersøkelser utført av andre enn norsk barnevern som viser at barn under barnevernets omsorg, f.eks. i fosterhjem, kommer dårligere ut (Bo Vinnerljung), og barn med barnevernshistorie har høyere score på selvmord, psykiatri og annen elendighet (Ellen Kjeldsberg).

    Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.
    Men når gjelder dette? Gjelder dette kun for barn som bor sammen med sine biologiske foreldre? Så når barnefjernerene har tatt barna og omplassert de, da er jobben gjort og barna glemt?

    GD Star Rating
    loading...
  4. Takk for en fin artikkel. Jeg har hørt om gode så vel som meget groteske negative erfaringer med denne etaten. En ting er helt klart – de trenger noen som kvalitetssikrer deres elendig arbeid.

    GD Star Rating
    loading...
  5. arifkarim sier:

    Barnevernet er bare»lovlig» legalisering av en industri, som ikke trengs å eksistere i et samfunn med grunnleggende menneskerettigheter i praksis. Har faktisk aldri hørt om et «barnevern» barn som har hatt en god liv senere (etter 18 år). Denne institusjonen begår verre overgrep enn de fleste biologiske foreldre / nære slektninger er i «stand» til å utføre på barnet:
    http://www.youtube.com/watch?v=71SD3zaAgq4

    Det er bare en enkelt sak; tuppen av isfjel :D :
    http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/overgrep-i-fosterhjem-2725217.html

    GD Star Rating
    loading...
  6. MissDoe sier:

    Barnevernet er et overordnet maktapparat som står der parat til å gripe inn så fort det er noe som ikke stemmer. Og det kan være en tante som er sur på deg, eller an nabo som vil deg vondt. Eller det kan faktisk være et reelt tilfelle av omsorgssvikt. Jeg vil poengtere først av alt at jeg syns det er viktig med barnevern for å beskytte barn mot overgrep og dårlige oppvekstvilkår. Problemet ligger i at enhver har myndighet til å melde inn foreldre for barnevernet, og da kan det oppstå mye ekstraarbeid for både ansatte i barnevernet og foreldre. Jeg er selv mor til to små, og har blitt meldt til barnevernet av en som er tante til barna. Grunnen var en krangel mellom oss, hvorpå hun ikke fikk komme på besøk. Hun tolket det sin vei, og brukte i tillegg negative ting om mor som grunn til å melde fra til bv. Alt var grunnet på løgn, men det vet jo ikke barnevernet. De tar alle saker som om de er reelle. Vi var i samtale, og hadde besøk -og vi fikk legeuttalelser. Saken ble henlagt. Så det er ikke sant at barnevernet forfølger deg hvis de ikke har grunn til det.

    Men jeg støtter ideen om at barnevernet er en kommunistisk inngrepen i vårt samfunn. For etter at dette skjedde så har jeg blitt svært oppmerksom på hva jeg foretar meg, og jeg forstår at barna ikke er foreldres eiendom -men faktisk staten sin. Så fort vi gjør noe som er galt -og dette oppfattes av andre, så kobles staten inn. Dette er et tankesett jeg er sterkt imot. Ikke det at jeg gjør noe som er nevneverdig galt, men bare tanken på det får det til å koke inni meg. Det finnes mange måter å oppdra et barn på. Og min tanke er at et barn skal få leve i et sunt og godt hjem, som er ryddig og rent -og som har grenser. Men etter det som har skjedd så er jeg hele tiden redd. Hva om en av ungene sier noe i barnehagen som ikke faller i god jord? Som at vi får lov til å spise sjokolade innimellom før vi legger oss? Hele systemet gjør at jeg blir kvalm. Det er fint at overgripere og rusmisbrukere blir fanget opp av barnevernet, men jeg føler at de overvåker oss mer enn det som godt er. Og jeg har vært på et forum for barnevernsofre (jeg var der selv da jeg var i søkelyset) -og mange av dem er blitt ofre i lang tid selv om det ikke er noe reelt på dem. Sier de selv iallefall. Jeg vet egentlig ikke hvem jeg skal tro på.

    GD Star Rating
    loading...
    • arifkarim sier:

      «jeg forstår at barna ikke er foreldres eiendom -men faktisk staten sin»

      Barna er egentlig «ingen» manns eiendom, verken statens eller biologiske foreldrenes. Det var og er et stort problem i noen østlige land der barna, spesielt jenter blir enda behandlet som «familiens» eiendom. Giftet bort i ungalder, ingen rett til utdanning osv.

      Det barnevernet holder på med idag, er noe tyskerne brukte for å holde kontroll over foreldres ansvar ovenfor barnet. Dermed «oppdager» staten enda flere snillisme-lover, der det minste fysisk avstraffelse av barn blir forbudt og bøtelagt. Ja, der kan du si at dagens norske barn er egentlig statens eiendom, som ikke kan «berøres» fysisk av egne foreldrene.

      Vet selv en historie om et innvandrerbarn som spøkte på skolen om at han blir slått i huset sitt. Barnevernet ble aktivert, og barnet taues bort med «makt» mot både foreldras og barnets ønsker. Ett år senere ble det kjent at det hele dreide seg om et «spøk» fra barnets side. Foreldrene krevde erstatning, men fikk aldri. Saken ble henlagt!

      GD Star Rating
      loading...
      • MissDoe sier:

        Helt utrolig. Jeg vet at barn ikke er noens eiendom. De er frie individer. Men det jeg mente med «eiendom» er hvem som skal ha myndighet til å oppdra barna. Det er jo delte meninger om det også, og det er jo derfor barnevernet er så glad i å sende bar i barnehage. Da kan de få overlatt oppdragelsen hovedsakelig til pedagogisk ansatte. Når det gjelder akkurat det, så er vel ikke akkurat barnehagen alltid det beste heller, tenker jeg. Jeg har sett flere tilfeller i barnehagen -hvor barn enten ikke har hatt på seg lue når det er sprengkaldt eller barn som går rundt i vinterdress når det er glovarmt ute. Det skal være så stas å ha barn i barnehagen. Da blir de så godt ivaretatt. Det jeg tror barn ikke lærer i barnehagen er at det ikke er alt som er lov å leke med. Det virker sånn iallefall når barna kommer hjem fra barnehagen. Da er det inn i skuffer å grave, og leke med alt mulig. Selv om en sier det ikke er lov, så blir en møtt med: Jammen jeg får lov i barnehagen!

        Sukk….

        GD Star Rating
        loading...

Legg til en kommentar


Du må være registrert og innlogget for å legge inn en kommentar. Mistet passordet ditt?

Zombie-takter fra mase-media for å tåkelegge vaksine-risiko

Samfunn

Zombie-takter fra mase-media for å tåkelegge vaksine-risiko


Begivenheten og Generalen

Bevissthet

Begivenheten og Generalen


Atomvåpen og kjernekraft: Advarsler fra våre utenomjordiske venner

Kosmos

Atomvåpen og kjernekraft: Advarsler fra våre utenomjordiske venner


Martin Luther – 500 år etter

Video

Martin Luther – 500 år etter