Du leser nå
Det tragiske med et ønske om å være ”normal”

10 minutter lesetid



Det tragiske med et ønske om å være ”normal”

Det å ønske å være normal står i grell kontrast til det faktum om at dine fingeravtrykk er unike i hele universet. Det er kilden til den verste formen for utroskap som finnes mener forfatteren. En konflikt av episke proporsjoner oppstår mellom det bevisste og ubevisste sinns ulike oppfatninger om hvordan personligheten skal gjøre uttrykk for seg selv. Det finnes bare en løsning.

Inspirasjonen til denne lille kommentaren kommer fra en telefonsamtale der moren til et barn som sliter med sin fortid sier han ønsker bare å være ”normal”. Det trigget en respons.Du verden hvor mye jeg har hørt barn og ungdom komme med en slik uttalelse. Voksne også – ønsker å være normale frem for å være den de faktisk er.

Tidlig i barndom merker de fleste en form for påvirkningskraft som gjør det ufordelaktig å skille seg ut fra mengden. Det kan være nok å ha et navn som er ulik de andre for å bli gjenstand for mobbing. Likevel kan de fleste barn faktisk trives med seg selv, selv om en ikke er akkurat som alle andre. Ved inngangen til ungdomsskolen inngår psyken en fase som kalles for ”sosialiserings alderen”. Jeg husker veldig godt med mine egne barn da de gjorde sitt entré til denne magiske tiden hvordan det ble hyper viktig å bli likt av flest mulig. Det å ha venner er Alpha og Omega når en er 14-år.

Det er mye sant i ordtaket om at vi er, ”Født som originaler, og dør som kopier”. Jeg har for lenge siden, kommet til den konklusjonen om at sjelen er summen av vår bevissthet – oppmerksomhet. Når sjelen er villig til å gi opp sin egenart og unikhet, har den effektivt blitt hypnotisert til å gå med strømmen, ned i det store dragsuget av middelmålighet.

Det A-4 standardlivet er noe de fleste ungdom helst vil fornekte som et mål i livet. De ser ingen mening i å bli gjeldsslave og medlem av den grå massen. I ungdommens år er det en fjern tanke. Lite aner de at ved å gi fra seg sin unikhet, har de allerede tatt det første steget inn i A-4 tilværelsen, unik for sin generasjon.

Argumentene for å forbli unik ligger skjult hos det ubevisste sinnet

Sett fra mitt ståsted, er det en av sjelens største utfordringer i retning om å realisere seg selv, å finne i valget om å ivareta sin unikhet, og dyrke den, eller dempe den, skjule den og undertrykke den. Det bevisste sinnet ser ingen grunn til å skille seg ut og være annerledes. Det ubevisste sinnet, derimot har et veldig annerledes utgangspunkt da den besitter alle langtids minner fra tiden mellom liv og tidligere liv, talenter, avtaler og slik. Det ubevisste sinnet er fullstendig klar over at:

  • Vi velger våre foreldre – i hvert fall minst en
  • Vi velger vårt kjønn og dermed også seksuell legning
  • Vi velger vår kroppstype og helsetilstand
  • Vi velger våre talenter ut fra tidligere erfaringer
  • Vi velger våre lekser, avtaler, karmiske forbindelser
  • Vi velger vår livsagenda
  • Vi er selv ansvarlig for livets resultater
  • Følelsen av å lykkes med livet står i forhold til hvor mye en har greid å lære av sine lekser og utføre av sin agenda.
  • Det jeg ikke oppnår i dette livet, oppnår jeg kanskje i neste

Mens det bevisste sinnet tenker at:

  • Jeg er et offer for alt i livet som jeg ikke liker
  • Livet burde være rettferdig og det er det ikke
  • Om jeg skiller meg ut er jeg mer utsatt for angrep og farer i miljøet
  • Om jeg har mange venner, vil de beskytte meg for angrep og farer i miljøet
  • Det er gode grunner til å tro at andre kan vite bedre enn meg, hva som er best for meg
  • Følelsen av å lykkes med livet står i forhold til hvor mye anerkjennelse jeg har oppnådd fra mitt miljø og hvor mye makt og innflytelse jeg har vært i stand til å samle på
  • Det jeg ikke oppnår i dette livet blir tapt for evig tid.

Utroskap – den største av alle synder

Denne grunnleggende konflikten ligger og ulmer hos oss alle, dersom den ikke blir forløst. Den eneste måten å forløse konflikten, slik at alle krefter går samme vei, er å bli kjent med sitt eget ubevisste sinn. En må lage en allianse pakt som går ut på å aldri være utro til deg selv. Jeg kaller denne tilstanden av å være utro til seg selv som den største av alle synder – mer i metaforisk form da jeg har lært at ”synder” er illusjonen om å begå feil som må straffes av en utenforstående. Nær døden opplevelser bekrefter at vi er ansvarlig for våre egne resultater og vi dømmer bare oss selv, ingen andre deltar i denne prosessen.

Mange mennesker som har vært til meg for konsultasjoner sier, ”Jeg kan ikke si, ”Nei” til andre. Men respons til det er spørsmålet, ”Hvordan er det så enkelt å si ”Nei” til deg selv da?” Hver gang du sier ”Ja” til andre mens du sier ”Nei” til deg selv er du utro til din sjel. Denne form for utroskap straffer seg ved at det blir mer og mer vanskelig å lykkes med ditt liv sett fra perspektivet av ditt ubevisste sinn – som, tross alt, er minst 95% av din personlighet.

En kan virkelig lure på….”Hvordan kan mennesker være so lite intelligente”? En forsvarstale på vegne av de som er utro mot seg selv er på sin plass. Miljøet vi vokser opp i er skreddersydd for at det skal lønne seg å avvise ditt eget ubevisste sinn og de impulsene som kommer derfra. Du har blitt fortalt at det ubevisste sinnet er ikke til å stole på; at det er en rest fra din ”dyrisk” fortid. Den er ubevisst for deg for å beskytte deg fra deg selv og derfor er du utsatt for stor fare dersom du velger å søke etter hva det er som befinner seg der inne. Der inne bor den største av alle dine psykologiske monstre. Til og med filmer som K-PAX spiller på denne antagelsen. Derfor er Prot koblet opp til ledninger og overvåket av et helt team klar til å springe frem med sprøyten dersom han kommer ute av kontroll under hypnose. Implikasjonen er klar – DETTE ER FARLIG!

Det hjelper med tilgivelse

Ettersom årene har gått i min praksis, har jeg funnet denne tilstanden av konflikt mellom det bevisste og det ubevisste noe som har ser ut til å ha pandemiske proporsjoner. Derfor har det vært nødvendig å finne en kur. I Hawaii er det en eldgammel og meget virksom modell for åndelig psykologi som jeg har funnet til å være så å si 95 % i overensstemmelse med det fremste av innsikt en kan ha om menneskets bevissthet. Modellen kalles ”huna” og betyr ”hemmelighet”. Om en bryter ”huna” ned til sine rot ord, for vi ”hu” og ”na”  som betyr det maskuline og feminine prinsippet. Som metafor er det samme som integrering av venstre og høyre hjernehalvdelene, intellekt og emosjoner, ying og yang, det bevisste og det ubevisste – alle passer. I huna tradisjoner er det noe som kalles Ho¢oponopono – og oversatt, betyr det å rette på det som er feil. Det innebærer gjensidig tilgivelse for all urett som den ene og den andre kan ha begått med eller uten den enes viten og vilje. Det handler også om gjensidig energioverføring mellom to individer som har vært i konflikt og kutting av bånd. En viktig del av prosessen handler om å stelle det ubevisste (det indre barnet), pleie den, be om tilgivelse for å ikke være trofast og omsorgsfull til barnet og løfte om en bedre fremtid.

Min egen opplevelse da jeg gjorde Ho¢oponopono for første gang var så overveldende imponerende at jeg har tatt det til meg dens betydning og gitt den noen moderne vridninger som ser ut til å fungere veldig bra. Mine klienter kaller det for ”sjelerens”.

Det ubevisste, eller det indre barnet, kan virke sta og lite vilje til å samarbeide med det bevisste sinnet i starten etter en lengre periode med undertrykkelse og slavedrift. Derfor er det viktig med en ekte form for tilgivelse, periode med ekstra god stell og positive belønninger for å overbevise det ubevisste sinnet at det bevisste endelig har lært hvordan den skal oppføre seg. Jo lengre tid som går med denne nye formen for samspill, desto mer vil det ubevisste gi tilbakemeldinger og informasjon som viser at den er nå mye mer villig til et samarbeid som er konstruktiv. Lidenskapen kommer tilbake når det ubevisste sinnet blir lært til å sortere minner på en måte som gjør at negative opplevelser er koblet fri for emosjoner, mens positive minner er ekstra godt ladet med følelser du eier og som ingen kan ta fra deg. Du kan ta tilbake din egenart, din unikhet som voksen.

Midtlivskrisen og alle de som går i mellom

Når vi treffer på 35-års alderen kommer vi til et punkt i livet der mange lurer på om fremtiden skal likne på fortiden og om det er behov for å gjøre endringer på livsstilen. Det kalles midtlivskrisen. Gail Sheey skrev en bok som heter ”Overganger” oversatt på norsk og ”Passages” på engelsk. Hun er den første jeg vet om som har tatt seg til tid til å gi denne krisen et navn og et ansikt. På mange måter er det en tid der ”sjelen” våkner. En bedre måte å si det på er at 35-års krisen er en tid der det ubevisste sinnet pirker på det bevisste sinnet for å minne den om dens tilstedeværelse. Midtlivskrisen kan vare en del år. Jo mindre en har kontakt med det ubevisste og jo mer utro du har vært mot den, desto mer endring vil en slik krise bety. Det er en tid da mange begynner på lykkepillen for å undertrykke hele prosessen.

Dersom du ikke gjør noe med det når du er 35, kommer den tilbake og oppsøker deg når du er 45,  så 55-år. Dersom du ikke gjør noe da, har toget gått for siste gang og de fleste ender opp med å dø som en kopi i A-4 format. Til tross for den krisen som denne tiden ser ut til å skape, oppdaget Gail Sheey at gjennomføring av denne krisen på en kreativ og positiv måte, var faktisk en forutsetning til å kunne si som voksen at man faktisk var ”lykkelig” med livet. Det var en del av konklusjoner i hennes andre bok som heter ”Stifinnere”.

Så….når det indre barnet banker på bakdøren og sier til deg, ”Jeg er her, jeg også”, er du tjent med å lytte. Kan 35-års krisen komme før 35-år? Helt riktig. Før i tiden var det mest vanlig at 35-år var starten på denne tiden. Nå kan den komme når som helst. Respekter den. Det handler om å bli emosjonelt ærlig eller kongruent. Det er mye kraft i at tanker og følelser går samme veien. Først da har du sjansen til å lykkes med ditt liv.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
0%
Opplysende
100%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Mike Cechanowicz
Om forfatteren: Mike Cechanowicz er Norsk statsborger, tidligere prisbelønnet reklamefotograf og kunstmaler. Han har viet sitt liv til forsking rundt bevissthetens essens siden 1987. Han er sertifisert NLP-instruktør siden 1994. Han har holdt en omfattende praksis med psykoterapi siden 1990 og undervist NLP, hypnose og systemtenkning. Han har skrevet en rekke bøker. Den første var ”Den Psykososial Arbeidsplassen” for LO-Industri, ”Livets Håndbook” 2007, ”Skjult Agenda” og ”Spillet” - 2008.

Kommentarer

26 kommentarer på "Det tragiske med et ønske om å være ”normal”"

avatar
Sorter på:   Nyeste | Eldste