Du leser nå
Det tragiske med et ønske om å være ”normal”

10 minutter lesetid



Det tragiske med et ønske om å være ”normal”

Det å ønske å være normal står i grell kontrast til det faktum om at dine fingeravtrykk er unike i hele universet. Det er kilden til den verste formen for utroskap som finnes mener forfatteren. En konflikt av episke proporsjoner oppstår mellom det bevisste og ubevisste sinns ulike oppfatninger om hvordan personligheten skal gjøre uttrykk for seg selv. Det finnes bare en løsning.

Inspirasjonen til denne lille kommentaren kommer fra en telefonsamtale der moren til et barn som sliter med sin fortid sier han ønsker bare å være ”normal”. Det trigget en respons.Du verden hvor mye jeg har hørt barn og ungdom komme med en slik uttalelse. Voksne også – ønsker å være normale frem for å være den de faktisk er.

Tidlig i barndom merker de fleste en form for påvirkningskraft som gjør det ufordelaktig å skille seg ut fra mengden. Det kan være nok å ha et navn som er ulik de andre for å bli gjenstand for mobbing. Likevel kan de fleste barn faktisk trives med seg selv, selv om en ikke er akkurat som alle andre. Ved inngangen til ungdomsskolen inngår psyken en fase som kalles for ”sosialiserings alderen”. Jeg husker veldig godt med mine egne barn da de gjorde sitt entré til denne magiske tiden hvordan det ble hyper viktig å bli likt av flest mulig. Det å ha venner er Alpha og Omega når en er 14-år.

Det er mye sant i ordtaket om at vi er, ”Født som originaler, og dør som kopier”. Jeg har for lenge siden, kommet til den konklusjonen om at sjelen er summen av vår bevissthet – oppmerksomhet. Når sjelen er villig til å gi opp sin egenart og unikhet, har den effektivt blitt hypnotisert til å gå med strømmen, ned i det store dragsuget av middelmålighet.

Det A-4 standardlivet er noe de fleste ungdom helst vil fornekte som et mål i livet. De ser ingen mening i å bli gjeldsslave og medlem av den grå massen. I ungdommens år er det en fjern tanke. Lite aner de at ved å gi fra seg sin unikhet, har de allerede tatt det første steget inn i A-4 tilværelsen, unik for sin generasjon.

Argumentene for å forbli unik ligger skjult hos det ubevisste sinnet

Sett fra mitt ståsted, er det en av sjelens største utfordringer i retning om å realisere seg selv, å finne i valget om å ivareta sin unikhet, og dyrke den, eller dempe den, skjule den og undertrykke den. Det bevisste sinnet ser ingen grunn til å skille seg ut og være annerledes. Det ubevisste sinnet, derimot har et veldig annerledes utgangspunkt da den besitter alle langtids minner fra tiden mellom liv og tidligere liv, talenter, avtaler og slik. Det ubevisste sinnet er fullstendig klar over at:

  • Vi velger våre foreldre – i hvert fall minst en
  • Vi velger vårt kjønn og dermed også seksuell legning
  • Vi velger vår kroppstype og helsetilstand
  • Vi velger våre talenter ut fra tidligere erfaringer
  • Vi velger våre lekser, avtaler, karmiske forbindelser
  • Vi velger vår livsagenda
  • Vi er selv ansvarlig for livets resultater
  • Følelsen av å lykkes med livet står i forhold til hvor mye en har greid å lære av sine lekser og utføre av sin agenda.
  • Det jeg ikke oppnår i dette livet, oppnår jeg kanskje i neste

Mens det bevisste sinnet tenker at:

  • Jeg er et offer for alt i livet som jeg ikke liker
  • Livet burde være rettferdig og det er det ikke
  • Om jeg skiller meg ut er jeg mer utsatt for angrep og farer i miljøet
  • Om jeg har mange venner, vil de beskytte meg for angrep og farer i miljøet
  • Det er gode grunner til å tro at andre kan vite bedre enn meg, hva som er best for meg
  • Følelsen av å lykkes med livet står i forhold til hvor mye anerkjennelse jeg har oppnådd fra mitt miljø og hvor mye makt og innflytelse jeg har vært i stand til å samle på
  • Det jeg ikke oppnår i dette livet blir tapt for evig tid.

Utroskap – den største av alle synder

Denne grunnleggende konflikten ligger og ulmer hos oss alle, dersom den ikke blir forløst. Den eneste måten å forløse konflikten, slik at alle krefter går samme vei, er å bli kjent med sitt eget ubevisste sinn. En må lage en allianse pakt som går ut på å aldri være utro til deg selv. Jeg kaller denne tilstanden av å være utro til seg selv som den største av alle synder – mer i metaforisk form da jeg har lært at ”synder” er illusjonen om å begå feil som må straffes av en utenforstående. Nær døden opplevelser bekrefter at vi er ansvarlig for våre egne resultater og vi dømmer bare oss selv, ingen andre deltar i denne prosessen.

Mange mennesker som har vært til meg for konsultasjoner sier, ”Jeg kan ikke si, ”Nei” til andre. Men respons til det er spørsmålet, ”Hvordan er det så enkelt å si ”Nei” til deg selv da?” Hver gang du sier ”Ja” til andre mens du sier ”Nei” til deg selv er du utro til din sjel. Denne form for utroskap straffer seg ved at det blir mer og mer vanskelig å lykkes med ditt liv sett fra perspektivet av ditt ubevisste sinn – som, tross alt, er minst 95% av din personlighet.

En kan virkelig lure på….”Hvordan kan mennesker være so lite intelligente”? En forsvarstale på vegne av de som er utro mot seg selv er på sin plass. Miljøet vi vokser opp i er skreddersydd for at det skal lønne seg å avvise ditt eget ubevisste sinn og de impulsene som kommer derfra. Du har blitt fortalt at det ubevisste sinnet er ikke til å stole på; at det er en rest fra din ”dyrisk” fortid. Den er ubevisst for deg for å beskytte deg fra deg selv og derfor er du utsatt for stor fare dersom du velger å søke etter hva det er som befinner seg der inne. Der inne bor den største av alle dine psykologiske monstre. Til og med filmer som K-PAX spiller på denne antagelsen. Derfor er Prot koblet opp til ledninger og overvåket av et helt team klar til å springe frem med sprøyten dersom han kommer ute av kontroll under hypnose. Implikasjonen er klar – DETTE ER FARLIG!

Det hjelper med tilgivelse

Ettersom årene har gått i min praksis, har jeg funnet denne tilstanden av konflikt mellom det bevisste og det ubevisste noe som har ser ut til å ha pandemiske proporsjoner. Derfor har det vært nødvendig å finne en kur. I Hawaii er det en eldgammel og meget virksom modell for åndelig psykologi som jeg har funnet til å være så å si 95 % i overensstemmelse med det fremste av innsikt en kan ha om menneskets bevissthet. Modellen kalles ”huna” og betyr ”hemmelighet”. Om en bryter ”huna” ned til sine rot ord, for vi ”hu” og ”na”  som betyr det maskuline og feminine prinsippet. Som metafor er det samme som integrering av venstre og høyre hjernehalvdelene, intellekt og emosjoner, ying og yang, det bevisste og det ubevisste – alle passer. I huna tradisjoner er det noe som kalles Ho¢oponopono – og oversatt, betyr det å rette på det som er feil. Det innebærer gjensidig tilgivelse for all urett som den ene og den andre kan ha begått med eller uten den enes viten og vilje. Det handler også om gjensidig energioverføring mellom to individer som har vært i konflikt og kutting av bånd. En viktig del av prosessen handler om å stelle det ubevisste (det indre barnet), pleie den, be om tilgivelse for å ikke være trofast og omsorgsfull til barnet og løfte om en bedre fremtid.

Min egen opplevelse da jeg gjorde Ho¢oponopono for første gang var så overveldende imponerende at jeg har tatt det til meg dens betydning og gitt den noen moderne vridninger som ser ut til å fungere veldig bra. Mine klienter kaller det for ”sjelerens”.

Det ubevisste, eller det indre barnet, kan virke sta og lite vilje til å samarbeide med det bevisste sinnet i starten etter en lengre periode med undertrykkelse og slavedrift. Derfor er det viktig med en ekte form for tilgivelse, periode med ekstra god stell og positive belønninger for å overbevise det ubevisste sinnet at det bevisste endelig har lært hvordan den skal oppføre seg. Jo lengre tid som går med denne nye formen for samspill, desto mer vil det ubevisste gi tilbakemeldinger og informasjon som viser at den er nå mye mer villig til et samarbeid som er konstruktiv. Lidenskapen kommer tilbake når det ubevisste sinnet blir lært til å sortere minner på en måte som gjør at negative opplevelser er koblet fri for emosjoner, mens positive minner er ekstra godt ladet med følelser du eier og som ingen kan ta fra deg. Du kan ta tilbake din egenart, din unikhet som voksen.

Midtlivskrisen og alle de som går i mellom

Når vi treffer på 35-års alderen kommer vi til et punkt i livet der mange lurer på om fremtiden skal likne på fortiden og om det er behov for å gjøre endringer på livsstilen. Det kalles midtlivskrisen. Gail Sheey skrev en bok som heter ”Overganger” oversatt på norsk og ”Passages” på engelsk. Hun er den første jeg vet om som har tatt seg til tid til å gi denne krisen et navn og et ansikt. På mange måter er det en tid der ”sjelen” våkner. En bedre måte å si det på er at 35-års krisen er en tid der det ubevisste sinnet pirker på det bevisste sinnet for å minne den om dens tilstedeværelse. Midtlivskrisen kan vare en del år. Jo mindre en har kontakt med det ubevisste og jo mer utro du har vært mot den, desto mer endring vil en slik krise bety. Det er en tid da mange begynner på lykkepillen for å undertrykke hele prosessen.

Dersom du ikke gjør noe med det når du er 35, kommer den tilbake og oppsøker deg når du er 45,  så 55-år. Dersom du ikke gjør noe da, har toget gått for siste gang og de fleste ender opp med å dø som en kopi i A-4 format. Til tross for den krisen som denne tiden ser ut til å skape, oppdaget Gail Sheey at gjennomføring av denne krisen på en kreativ og positiv måte, var faktisk en forutsetning til å kunne si som voksen at man faktisk var ”lykkelig” med livet. Det var en del av konklusjoner i hennes andre bok som heter ”Stifinnere”.

Så….når det indre barnet banker på bakdøren og sier til deg, ”Jeg er her, jeg også”, er du tjent med å lytte. Kan 35-års krisen komme før 35-år? Helt riktig. Før i tiden var det mest vanlig at 35-år var starten på denne tiden. Nå kan den komme når som helst. Respekter den. Det handler om å bli emosjonelt ærlig eller kongruent. Det er mye kraft i at tanker og følelser går samme veien. Først da har du sjansen til å lykkes med ditt liv.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
0%
Opplysende
100%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Mike Cechanowicz
Om forfatteren: Mike Cechanowicz er Norsk statsborger, tidligere prisbelønnet reklamefotograf og kunstmaler. Han har viet sitt liv til forsking rundt bevissthetens essens siden 1987. Han er sertifisert NLP-instruktør siden 1994. Han har holdt en omfattende praksis med psykoterapi siden 1990 og undervist NLP, hypnose og systemtenkning. Han har skrevet en rekke bøker. Den første var ”Den Psykososial Arbeidsplassen” for LO-Industri, ”Livets Håndbook” 2007, ”Skjult Agenda” og ”Spillet” - 2008.

26
Kommentarer

avatar
8 Comment threads
18 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
10 Comment authors
Armin BahramiMike CechanowiczToveRainbowKjetil S Recent comment authors
Nyeste Eldste
arifkarim
Abonnent
arifkarim

Tusen takk! Imponert over dine kunnskaper og erfaringer…
Tror mitt livs 35-års krise kom da jeg var 21… :)

Cosmomind
Abonnent
Cosmomind

He he! Livet og kapitalismen har sykliske kriser. Store og små! :)

silje
Abonnent
silje

Takk :)

Avregistrert
Abonnent
Avregistrert

Kan være verdt å nevne at eliten er fullt klar over det «ubevisste» sinn og læres opp på en annen måte en den vanlige folkemasse fra barns alder av. Hemmeligheten i å styre andre mennesker ligger nemlig i kunnskapen rundt det du kaller det «ubevisste» sinn.

Faktisk går det så langt som at tanker styrer verden. Alt er en illusjon og noen mennesker (eliten)benytter bevisst sitt bevisste «ubevisste» sinn til å sette en illusjon,hvor flesteparten «må» ubevisst opprettholde illusjonen eliten har satt fordi de er ubevisste rundt sitt «ubevisste» sinn og følger sitt bevisste sinn som eliten har satt begrensninger for gjennom deres egen ubevisste bevissthets-illusjon.

Vi er rett og slett slaver og ikke frie,fordi majoritetens bevissthet sover og dermed ubevisst velger å være slaver.

Hanus
Abonnent

Hva mener du med sjelen? du snakker om det metafysiske konseptet om vår uskyldighet?

jeg vet ikke hvordan ditt ubevisste sinn fungerer, men man velger absolutt aldri sine talenter, aldri sin seksuelle legning og hvertfall aldri vårt kjønn.
Det samme gjelder egentlig alt biologisk du har sagt i denne artikkelen, enten går alt over hodet på meg og du snakker kun i metaforer, eller så har du absolutt ingen kunnskap om biologi.

Hvorfor liker folk dette?

Kjetil S
Skribent

Hanus

Dette handler lite om biologi. Valgene som refereres til er valg gjort FØR et menneske blir født, og er således ikke en del av den biologiske forståelsesramme. Det er sjelen, løslig definert som «tidløs og uendelig bevissthet», som før fødselen gjør disse valgene, og de menneskelige egenskapene som velges er valgt for å fremme maksimal læring i det kommende livet. Forståelse av reinkarnasjon er essensielt for at dette skal gi mening.

Dersom din forståelsesramme kun er det rent biologiske vil det overstående være meningsløst babbel.

Hanus
Abonnent

Hva er alt snakket om det ubevisste mot det bevisste sinnet da? begge deler er da ting som oppstår etter fødsel?
jeg fikk ingen intrykk av reinkarnasjon i denne teksen personlig

Rainbow
Abonnent
Rainbow

Slik jeg forstår det er sjelen det som, enkelt forklart, er vår personlighet – deriblant tanker og følelser, det som vi definerer som «jeg» uavhengig av den fysiske kroppen. Dette «jeg» består av en bevisst og en ubevisst del. Det bevisste sinnet kan på en måte beskrives som «dag-bevisstheten» – våre tanker og responser på det vi tar inn gjennom våre sanser. Mens det ubevisste sinnet ligger oftest skjult for det bevisste sinnet – men prøver å bli hørt gjennom bl.a. intuisjonen og drømmer. Det ubevisste sinnet vet alt. Sjelen – «jeg’et» – lever mange liv. I tiden mellom liv legger vi planer for et nytt liv, basert på hva sjelen trenger for å utvikle seg videre og øke visdommen, og erfaringene vi hadde i det forrrige livet. Derfor velger vi bl.a. våre foreldre, talenter og utfordringer osv. I tiden mellom livene er det bevisste og ubevisste sinn integrert, og har full oversikt over alt.
Dette er et komplisert tema, men håper denne meget forenklede forklaringen kan bidra :)

Hanus
Abonnent

jeg tror jeg forstår. men jeg vet jeg ikke forstår nok, så jeg skal la min skepsis ligge

Tove
Abonnent
Tove

Takk Mike, kjenner igjen mye. Men likevell sitter jeg igjen med følelsen av at jeg er sammen med en sta sjel. Har muligens ikke lett på riktig sted.

Til Hanus. Du er i god selskap, kan man noengang forstå nok? Jeg ville bare tipse deg om boket evt filmen What the bliip do we know, boka er oversatt til norsk omsider og tror den heter noe sånt som Hva i huleste vet vi egentlig. Den angriper fra et litt annet ståsted, noen begriper den lettere, kanskje særlig hvis man har en realistisk tankemåte i utgangspunktet, er den nyttig. Bare hørt om andre relativt realistiske mennesker som har likt den veldig godt. Hvis du ikke allerede har lest den da?
;-)

Cosmomind
Abonnent
Cosmomind

Tove, det trenger vel ikke være sjelen som er sta. Tror noen har lettere tilgang til det som nok forblir ukjent for de fleste. Nå handlet jo artikkelen om å ville være normal, og da må jeg jo si at jeg som fjortiss var sta. Dersom alle likte Abba, da kunne ikke jeg like dem, Men det handlet sikkert om et ubevisst ønske om å stikke seg ut, he he.
Hanus: Årsaken til at jeg i det hele tatt aksepterer reinkarnasjon som en plausibel teori, startet med følgende. Jeg var til stede ved min datters fødsel.
Like etter fødselen tittet hun på meg, og jeg ble sjokkert!
Det var et kort øyeblikk som å se inn i øynene til en tusen år gammel sjel.
Jeg reagerte så kraftig på dette (og selvfølgelig på det å bli forelder) at jeg holdt på å forulykke på vei fra sykehuset. Jeg var overbevist om at dette bare var innbildning, men opplevelsen ville ikke slippe taket. Jeg ble derfor sjokkert over en dag å lese Aksel Sandemos som i en av hans bøker beskriver dette som den største selvfølgelighet. Han brukte uttrykket «å se inn i en gammel manns øyne».
Dette har åpnet øynene for meg til å undersøke dette med regresjoner hvor personen blir hypnotisert og føres tilbake til tidligere liv, og jeg må si at det jeg har sett har virket troverdig, og jeg er IKKE lett å overbevise om noe som helst. :)

Tove
Abonnent
Tove

For en fantastisk betraktning Cosmo…Den rører ved noe fundamentalt.
Nei det trenger ikke være sjelen som er sta. Men det blir alt alt for mye å utdype det mer her…Kjenner dessuten igjen den der, ikke like det andre liker..he he

Men når det er sagt liker jeg å prøve ut ting før jeg gjør meg opp en mening. Jeg har selv forsøkt regresjon, å tro meg jeg er ikke lett å hypnotisere (har tidligere forsøkt røykeslutt hypnose), men regresjonen ble en veldig utvetydig opplevelse. Lisbeth Lyngaas på Nesodden tør jeg anbefale, hun er dyktig. Masse erfaring, og en veldig hyggelig dame.

Cosmomind
Abonnent
Cosmomind

Forstår at det blir for mye å utdype. Når det gjelder hypnose er jeg personlig litt skeptisk til å prøve det uten at jeg vil utdype det her. :)

Tove
Abonnent
Tove

Ja nettopp. Jeg må lære meg å være litt tydligere: Lyngås er regresjons terapeut. Hypnose virket ikke, om det var kjemien med hypnotisøren eller mitt behov for selvkontroll er ikke godt å si noe om. Ellers var det et generellt tips dersom noen var fristet til å prøve. Syns nemlig selv det er en skog av terapeuter, og mye forskjellig kvalitet. Derfor ville jeg bare dele en erfaring, om en dyktig, erfaren terapeut med etikken på plass. Selv om en person kan være riktig for en og ikke en annen, er det mer snakk om kjemi, og da må jo enhver velge for segselv…

Tove
Abonnent
Tove

Apropos små barn; Jeg har noe av den samme opplevelsen bare motsatt. Ikke like hyggelig; men to sider av samme sak. Jeg fikk en skjønn niese, men en periode hylte hun, (tilsynelatende uten grunn) hvergang hun så meg, ingen av oss skjønnte hvorfor, men min mor (som påstår hun er agnostiker) kommenterte tørt; Jeg lurer på jeg, om du har vært dum med henne i et tidligere liv.

Alt er bra nå da, for ordens skyld…

Cosmomind
Abonnent
Cosmomind

Mener å huske at Mike har skrevet om at man møter mennesker som trigger en viss følelse i en, uten at man forstår hvorfor. En som jeg gikk i klassen med fra barne til ungdomsskolen hatet meg for alle pengene uten at jeg hadde sagt et vondt ord til vedkommende. Selv etter å ha møtt vedkommende 25 år etter er hatet like levende til stede hos vedkommende.
Som ung var jeg offentlig ateist, men sa alltid inni meg, og hvis du finnes der oppe får du ha meg unnskyldt. (he he) Jeg var vel agnostiker, og jeg tror mange kaller seg for nettopp det, fordi det finnes så mange trossystemer som alle hevder å ha den eneste rette tro. Kanskje det er for din mor, som det alltid har vært for meg, uten at jeg vet hvorfor, lettere å akseptere tanken på reinkarnasjon?

Hanus
Abonnent

Jeg trur desverre at dere aldri vil overbevise meg om at reinkarnasjon er plausibelt, jeg tror mer på harde fakta enn noens følelser\tro anngående temaet.

Hvordan svarer dere på f.eks at det er flere levende vesner i dag enn før, og lignende, er reinkarnasjon satt i system? går det fra menneske til nytt menneske eller er det den hinduistiske løsninge hvor man må jobbe seg opp gjennom dyreriket igjen?
Forstår jo såklart om dette ikke nødvendigvis kan svares på

Tove, jeg har sett what the bleep do we know, har ikke lest boka, men har sett dokumentaren et par ganger, og problemet med kvantefysikk er jo at det tillater alt. når man fjerner at alle handlinger har en mothandling, og at interdimensjonale bevegelser kan foregå kontinuelig og uobservert men ikke eksistere når det er observert, så kan man lage hvaslags verden man vil i sitt eget hode, og det er ingen som kan si du tar feil.
Og det er jo EGENTLIG (i min mening, skal ikke dømme andre) bare new age tull.

Jeg må inrømme at jeg har et grunnleggende skepsis for mesteparten av hva som står på denne siden, jeg har et intrykk av at skribentene ofte er på rett spor, men velger å gå et par skritt for langt fordi det er da det blir spennende.
Jeg skulle ønske dere hadde rett da, selv om jeg omfavner det logiske 100% så syntes jeg verden savner en viss mengde naturlig mystikk. det er ingenting som gjør meg mer facinert enn å lære om biologi og sosiologi, det er helt ubegripelig fantastisk hvordan verden er bygget opp, men uansett hvordan jeg ser på det så skulle jeg ønske den udødelige logikken som ligger bak alt kunne bli rystet av noe mystisk, som f.eks kvantefysikk.

Det er jo visse ting bak temaet jeg personelig mener man må akseptere; det finnes f.eks ikke en gud, dette er noe som er utvilsomt, dette vet vi.
Følelser er basert på kjemiske frigjøringer i kroppen, ikke via holografi eller tankekraft.
Ting er ikke usynelig om man ikke vet at det eksisterer, om man benekter noe som eksisterer, så vil det fremdeles være et fast objekt forran oss, et par historier fra what the bleep do we know kan ikke overbevise meg om noe annet.
for hvert individe bevis FOR kvantefysikk så er det en hel verden av bevis mot..
Men jeg vet ikke, føler jeg begynner å skrive mer kvasst og arrogant, så det er på tide for meg å slutte her..

Hanus
Abonnent

en siste ting:
Har noen her lest george orwells 1984?
*SPOILER ALERT*
*SPOLER ALERT*
I den boka er det en mann med egne meninger og følelser i en verden av mennesker som kun følger et system satt opp for å grovt manipulere de til å forsette å følge systemet. de fjerner valg og fri vilje fra mennesker og forandrer på den nedskrevne fortid når det er nødvendig for å virke feilfrie, dette skaper et samfunn hvor alt kan eksistere og ikke eksistere samtidig.
og på slutten av boka blir han tvunget via grov tortur til å akseptere at 2+2 kan være både 4 og 5 samtidig, det eneste som er definitivt er at systemet aldri tar feil.
Dette er et fint eksempel på hvordan hjernen kan tro at det har rett i noe selv om absolutt alt logisk sier at det er feil, det handler bare om at man ignorerer det den kollektive massen ignorerer fordi å gjøre noe annet er galskap.
Hvordan kan man være sikker på at trua på kvantefysikk ikke er det motsatte? at et ønske om å være «gal» påvirker deg nok til at du ignorerer det åpenbare fordi det åpenbare må bli ignorert for å vedlikeholde sin orginale mening.
Bland det med et ønske om å være unik, og et ønske om å kunne belære andre eller føle seg over den kollektive massen, så får man vel muligens en slags galskap?

har tatt et par øl, håper jeg ikke driter meg ut ):

Kjetil S
Skribent

Hanus,

Jeg skjønner godt (og respekterer) din grunnleggende skepsis til informasjonen du finner her på siden. For min del er jeg grunnleggende skeptisk til ALL informasjon, enten den kommer fra «mainstream» eller fra alternative miljøer. Jeg er spesielt skeptisk dogmer av alle slag, spesielt i politikken, vitenskapen og religion. I løpet av årene har jeg kommet til at nesten ingenting av det vi blir fortalt vi skal tro på er riktig.

Vært interessant å høre hva du tenker om denne artikkelen jeg skrev for en liten stund siden:
http://www.nyhetsspeilet.no/2010/03/en-ny-verden-i-emning-del-1/

Tove
Abonnent
Tove

Nei og nei, hvor ble det av mitt laange entusiastiske gjennomtenkte svar. Borte vekk. Søren også ;-(

Vel konklusjonen var at jeg oppfatter deg ikke som verken kvass eller arrogant. Det må være rom for meningsbrytinger uten at taket faller ned.

Så må jeg tilføye, jeg forsøker ikke å overbevise, for all del ;-) Men innser at jeg ikke evner å være objektiv i dype tema, da faller hjernen av og blikket blir lett frostet. ;-P

Armin Bahrami
Skribent

Du vil alltid være en del av meg Mike. Visdom er kjærlighet, takk for at du deler.

Cosmomind
Abonnent
Cosmomind

Dette er kanskje noe som burde være viktig å formidle til amerikanere, før krigshisserne i Washington får flertallet med seg. De fleste Iranere liker amerikanerne. :)

Armin Bahrami
Skribent

Det bor 2millioner Iranere,jeg mener persere i Tehrangeles. Iranere er verdensmestere i alt fra neseoperasjon til backgammon, google-oppfinnere til årets foreleser på Universitetet i Bergen.
http://iran.no/vissteduat.html

http://edition.cnn.com/2010/SPORT/04/14/iranian.basketball.player/index.html?hpt=C2

Nå er vi også i NBA :)

Det begynner å bli hasteverk for Usa og demonisere Iranere for de fleste av oss husker fortsatt hvor rå Mansour Bahrami var med tennis-racketten.