Kort forklart, så er fuglen, som vi ser og hører, bare hjernens tolkning av elektriske signaler.
Vi mennesker oppfatter verden vi lever i som en fysisk realitet, men hvor fysisk er den egentlig? Hvordan oppfatter sansene våre det vi ser, føler, hører etc.? Er fysikken bare en illusjon?
La oss starte med de fem sansene. Mennesket bruker fra fødselen kun fem sanser, som oppfatter realiteten gjennom syn, smak, lukt, hørsel og følelse. Og det er gjennom disse sansene den verden vi kaller realitet blir presentert.
Vitenskapen har i dag satt ett nytt lys over forståelsen av sanser, realitet og oppfattelse. Og for mange kan dette være litt vanskelig å forstå, men er i grunn veldig, veldig logisk.
Det meste jeg skriver i denne artikkelen er hentet ut fra en kilde jeg kom over på internett en stund tilbake, som hadde en veldig detaljrik video som forklarte det samme som jeg skal forklare her.
Jeg har i mange år ment at verden vi lever i må være en illusjon, ettersom all logikk jeg har i hodet bare rett og slett tilsier at slik må det være. Jeg klarer ikke å gå og tenke som «mannen i gata» å ta alt det jeg ser, lukter og føler som alt som er. Det er noe mer, eller kanskje det ikke er noe der i det hele tatt…
Øyet vårt projiserer lys via en linse i netthinnen vår, og omsetter signalene til impulser i synsnervene. Synsnervene videresender deretter informasjoner om lyset, som elektriske signaler, til hjernens occipitallapper. Og det er her, i occipitallappen, eller bakhodelappen, hjernen vår danner signalene den mottar om til bilder. Så alt vi ser gjennom livet vårt, det du leser nå, eller det du ser ut av vinduet ditt, er alt erfart på dette mørke stedet inne i hjernen vår.
Så når vi sier vi ser noe, så ser vi egentlig bare effekten av lysstråler som når øyet, og deretter blir sendt videre som elektriske signaler til hjernen vår. Når vi ser, ser vi egentlig bare elektriske signaler inne i hjernen vår.
For å si det på en litt annerledes måte; tenk deg at inne i hjernen din er det helt mørkt. Og hjernen har ikke direkte kontakt med lys. Så tenker du at du ser på ett lys foran deg, si en flamme, og imens du ser på dette er det fortsatt totalt mørke inne i hjernen din. Så lyset treffer ikke hjernen direkte, men fortsatt kan vi se en fantastisk fargerik og lys verden inne i hjernen vår.
Det samme gjelder de fire andre sansene våre, det er kun hjernen som oppfatter og erfarer elektriske signaler. Så den realiteten vi opplever gjennom livet vårt gjennom syn, følelse, smak, lukt og hørsel, er egentlig en kopi av den utvendige verden. Og det er her vi lurer oss selv til å tro at det vi ser, hører osv, er den virkelige verden utenfor oss selv.
Alle disse vitenskaplige faktaene konkluderer da at alt vi ser, tar på, eller hører og oppfatter som materie; verden, universet etc. egentlig bare er signaler erfart inne i hjernen vår. For eksempel hvis vi ser en fugl, eksisterer ikke denne fuglen i realiteten i den utvendige verden, men det er synet vårt som oppfatter stråler som oppfattes av øynene og deretter erfares inne i hjernen. Og det er her fuglen da eksisterer, ikke utenfor oss. Om nervetrådene som leder disse strålene til hjernen din plutselig skulle blitt brutt, så ville bildet av fuglen forsvinne. Det samme gjelder lyden av fuglen, som på samme måte dannes om til elektriske signaler som sendes til hjernen, og om nervene skulle bli brutt, ville man ikke lengre høre fuglen.
Kort forklart, så er fuglen, som vi ser og hører, bare hjernens tolkning av elektriske signaler.
En annen ting å tenke på er oppfattelsen av avstand mellom oss selv og ett objekt, for eksempel skjermen foran deg. Avstand er egentlig bare en følelse skapt inne i hjernen din. Ett objekt på lang avstand for en person, er egentlig bare bilder lagret på ett sted inne i hjernen. For eksempel, en som stirrer på stjernene tenker at stjernene er millioner av lysår borte, mens sannheten er at alle stjernene den personen ser er inne i ham selv, samlet på ett sted inne i hjernen.
Når du sitter og leser dette, så er du egentlig ikke inne i det rommet du tror du sitter i, men rommet er faktisk inne i deg. Når du ser ned på din egen kropp, så tenker du at du er inne i den, men husk at kroppen din er også kun ett bilde skapt inne i hjernen din.
Så når alt kommer til alt, så verken ser, hører eller føler vi realiteten utenfor vår egen kropp, og har heller ingen mulighet for å ha direkte kontakt med den. Så hvordan vet vi da at den verden vi oppfatter som utenfor oss selv i det hele tatt eksisterer? Det eneste vi kan gjøre er å tolerere den realiteten vi oppfatter inne i hjernen vår.
Å tro at materie har en eksistens utenfor vår egen hjerne, er i grunn en illusjon. For alt vi vet, kan verden vi oppfatter komme fra en kunstig kilde. Vi kan på en måte se dette i vår hjernes øye om vi tar for oss ett eksempel.
Se for deg at du kan ta hjernen din ut av din egen kropp, og putte den i en boks. Se deretter for deg en datamaskin som kan lagre all form for data. Så tenker du deg at du putter inn ett scenario, som lyd, smak, følelser etc. inn i denne datamaskinen. Om du da kobler denne datamaskinen opp til hjernen, og sender dette scenarioet til hjernens mottakere, vil hjernen ta imot disse signalene og oppleve dette scenarioet som en realitet.
Om du setter opp ett scenario på denne datamaskinen som beskriver deg selv sittende ved en pult på ett kontor, så vil hjernen oppfatte dette som at du sitter på ett kontor. Og dette vil hjernen fortsette å erfare som en realitet, så lenge datamaskinen fortsetter og sende signaler. Vi ville aldri innsett at vi faktisk ikke har en kropp, eller at vi kun er en hjerne i en boks. Vi ville oppfattet det som om vi satt på ett kontor i en fysisk kropp i stedet. Og dette er nøyaktig det som skjer når vi drømmer.
Realiteten for deg er det du kan
se og ta på, og det samme gjelder i en drøm. Du kan ta på ting, og du kan se ting, men sannheten er at det finnes ingenting som du kan se eller ta på der. Å la deg selv få muligheten til å se og ta på ting i en drøm, er i bunn og grunn en måte å lure deg selv på, eller skape en illusjon for deg selv.
For eksempel en person som drømmer dypt kan drømme at han er pilot, og kanskje jobbe hardt for å kontrollere flyet han flyver, mens sannheten er at personen har aldri en gang forlatt sengen. I sine drømmer kan denne personen møte venner, snakke sammen, og til og med spise sammen, men det er først når han våkner at han innser at alt var en illusjon. Så hvis vi kan så enkelt leve i en uvirkelig verden når vi sover, kan det godt være at verden vi lever i også er uvirkelig.
Når vi våkner fra en drøm er det ingen logisk grunn for oss til å tenke at vi kanskje har gått inn i en enda lengre og større drøm vi kaller virkelighet. Det betyr at vi kan kanskje bli vekket fra denne drømmen vi kaller virkelighet, akkurat på samme måte som vi blir vekket fra en drøm når vi sover.
Og det er etter alle disse faktaene de virkelig store spørsmålene dukker opp. Som for eksempel hjernen vår, er ikke den også fysisk materie? Men om den er fysisk materie, samme som armene våre, beina våre, fuglen som ble nevnt tidligere, så betyr det at hjernen også er en illusjon, eller en oppfattelse/erfaring av materie.
Se for deg at du igjen tar hjernen ut av kroppen din, og plasserer den foran deg. Da kan du plutselig ta på den, se den, føle på den. Men sannheten er jo at hjernen du ser og tar på bare er en oppfattelse/erfaring du opplever ut ifra signaler.
Men hva er det da som ser, hører, tar på, smaker og lukter om det ikke er hjernen vår? Hvem er det da som har følelser, tanker, og sier jeg er meg?
Er dette sjelen? Er det sjelen som oppfatter og erfarer denne realiteten av materie? Er det dette all relligion har prøvd å fortelle oss i alle år? Vil signalene noen gang opphøre?
Er dette Gud?
» RSS-feed
» RSS-kommentarfeed
"Missdirection is the father of illusion, and certainty is truly it's mother. Acceptence of uncertainty is the path the open minded choose to see through the mist of lies! Maya, the world of illusion, is everywhere! And USA, the home of Hollywood, is truly the masters of Maya.
Kontakt forfatter | Flere artikler av Bjørn Henning Eriksen (1) | Forfatters nettsted
Du må være registrert og innlogget for å legge inn en kommentar. Mistet passordet ditt?
)...
Mind before matter
Bra skrevet. At vi skaper vår egen virkelighet er ikke til å spøke med. Noen greie tips er og ha den rette intensjon, deretter fokus på intensjon som igjen vil gi en skarp intuisjon, samt slutte å være så jævla ego/materialistisk!
Tror ikke signalene vil opphøre, da energi ikke kan opphøre, bare gå over i en annen form.
loading...
«Min fars hus har mange rom» var det en som sa.
Takk for et fiott artikkel. Den skaper muligheter.
Fra hjertet
Tor andreas
loading...
Du er gud
loading...
Forsåvidt enig. TOlkningen av det du «ser» foregår inne i hodet ditt. Men, den fysiske verden der ute er helt reell. Med mindre du hallisunerer, så er fuglen du oppfatter i hjernen, også utenfor kroppen din. «Realiteten», som uten tvil skapes i din hjerne er en kompleks sum av alle dine sanser. Derav uttrykket «Beauty is in the eye of the beholder». Her kommer også fordommer inn. Vi tillegger opplevelser og fysiske objekter verdi i hjernen. Denne verdien er jo faktisk kun reell i forhold til oss selv. Og dermed forsåvidt en illusjon. Men, ettersom du fakisk kan lese det jeg skriver her, på din skjerm, kan jo ikke verden utenfor være en illusjon? Og, vi kan interagere med denne verden. Fysikken er ingen illusjon. Men vi kan påvirke den. Er glasset halvtomt eller halvfullt?
loading...
Og, for å oppklare før dette blir kommentert: jeg skriver «realitet» da jeg oppfatter at forfatter egentlig mener virkelighetsoppfatning. Ordet realitet betyr fakta, eller hvordan verden faktisk er. Sannhet uten følelser.
loading...
Poenget Tom, er at ingen av oss kan med 100% sikkerhet vite at vi ikke drømmer. Feks: Hvordan kan du vite at du ikke drømmer når du er våken, og er våken når du drømmer?
Vi kan velge å TRO at vi er fysiske mennesker i en fysisk verden. Men rent vitenskapsteoretisk er antakelsen om at den fysiske verden er en realitet, i bunn og grunn ikke annet enn en ANTAKELSE.
loading...
Jeg forstår det du sier.. Og, ja, det er lite som er hundre prosent i vitenskapen. Mest pga metode. Men, jeg forholder meg som mange andre til at livet er reelt. Om jeg drømmer nå når jeg antar jeg er «våken» må jo du være en del av drømmen min Beamer. Føles det slik? Og, hvis alt er en drøm blir vel det hele enda mer meningsløst enn det allerede er. Jeg heller mot å tro på at vi drømmer for å sortere erfaringer og minner for ikke å overbelaste vår hjerne. Interressant i den sammenheng er f.eks undersøkelser gjort mot syns- og hørselshemmede. Som avhengig av om de er født slik, eller har blitt rammet siden i livet vil drømme basert på sine fungerende sanser og om opplevelser knyttet til disse. Klart vi kan ta utgangspunkt i at ingenting er 100%, og dermed være «fri» til å tro hva vi vil. Vitenskapelig metode er imidlertid meg bekjent basert på sannsynlighet. Og jeg har enda ikke gjort egne erfaringer eller sett undersøkelser som sannsynliggjør et «matrix» slik du foreslår. Uansett, realiteten vil være den samme uavhengig hva vi tror eller mener å vite om vår, verdens og universets eksistens. Vel og merke om man aksepterer at sannheten er uavhengig vår oppfatning av den.
loading...
Uansett drøm eller realitet, så er det vel et poeng å gjøre det som oppleves som virkelighet til en best mulig opplevelse for alle. Selv en tåkelagt drøm bør gjøres til noe positivt hvis vi skal bruke tid på å oppleve den.
loading...
Det er en forskjell mellom das ding an sich og das ding fur mich (ellerhvordandetnåstavesigjen).
Fi oppfatter informasjon gjennom ulike bølgelengder. Husker jeg ikke helt feil ligger lydbølgen på mellom 20hz -20 000hz
lysbølgene (som er innenfor det synlige spektrum til menneskelig øye) 450 nanohz -750 nanohz.
infrarødt lys (usynlig for øyet) ligger i området under 450 nanohz (rød i ROGBIFF regnbueskalaen) ultraviolett ligger i området over 750 nanohz
-Inn på skalaen kan det også puttes mikrobølger, radiobølger osv
-Etterhvert har det også kommet en del teorier på at også det vi oppfatter som materie er en form for bølger. Og iforlengelsen at taktile og luktsanseopplevelser også er bølgeoppfattelser
-at hjernen sender ut bølger er også blitt en etablert sannhet. Sykehusene i Norge rundt 2004 gikk til innkjøp av hjernebølgemålere de benytter i narkosesammenheng, istedenfor tradisjonell EEG måler (elektrisk pulsmåler) Dette er en teknologi svenskene hadde på sin EXPO stand i 1999, og var dengang kontroversielt.
Eksistensen av hjernebølger blir idag forsøkt utnyttet av dataspillindustrien, men også «telepatiske teorier» burde få sin renesanse. Da bølgefrekvensen er såpass høy at den teoretisk ikke blir stoppet av hjerneskallen.
Øyet benytter seg av 3 «cones» for å kode og tolke lyssignalene. -Øyet har altså 3 tolkningsmuligheter det bruker for å skape fargene vi ser. -Jeg finner det da plausibelt å kunne hevde:
1. at en «rød bil» som står i mørket, hvor inget lys kommer inn faktisk ikke er rød, men svart.
2. At hvis farger eksisterer «objektivt», aå er de enten a: lysbølgene som er blitt reflektert fra objektet (altså noe som eksisterer i «luften mellom tingen og øyet) eller b. en strukturoverflateegenskap ved tingen, definert etter et potensiale. Farge er en egenskaps evne til å reflektere lys som potensielt er til stede.
3. At farge er noe subjektivt, som er opplevelsen en får etter at en kodemaskin har blitt utsatt for lysbølger.
Det finnes andre dyr, bla en halvape, som benytter seg av 4 slike «cones» til å kode lysbølgene. Det finnes en del dyr, som har øyne utviklet på en måte som kan oppfatte et større spektrum av lysbølger enn det mennesket kan (menneske oppfatter som nevnt spekteret ROGBIFF(regnbuens farger))
Vi kan derfor anta at det eksisterer farger (i den ene eller andre forstanden) som er umulige for mennesket å forestille seg.
Noen mennesker som har eksperimentert med halusinigene stoffer på seg selv har vitnet om sanseopplevelser som ligger utenfor de normale.
må fortsette hjenetømmingen min i tråden her en annen gang ….skulle frem til etr poeng tror jeg
loading...
Meget bra ubu
loading...
David Hume, beskriver i boka a treatise of human understanding, om hvordan hjernen prosjekterer en kausalitet mellom objekter. En kausalitet den ikke kan se. Ex-phil eksemplet er at en biliardball treffer en annen billiardball, som gjør at denne flyttes, og hjernen prosjekterer kausalitet mellom den, til tross for at den ikke har noen mulighet for å observere denne kausaliteten.
Hjernen tror det er en sammenheng mellom billiardballene, da den er konstuert for å gjøre dette. Empirisk kan vi ikke vite dette, at det er en sammenheng mellom billiardballen som treffer som er en slags «årsak» til at den andre flytter seg. -Det er en svært vanlig menneskelig psykologisk egenskap som er nyttig for overlevelse.
Faktisk ville vi ikke fungert uten.
… men vi har kun teoretiske beviser for at billiardballen som treffer er årsak til at den andre billiardballen flytter på seg.
Så til 911. Hundrevis av ganger fikk vi det vist på tv, fly krasjer, tårn kollapser. Den lange ventetiden mellom flykrasj og tårnkollaps blir selvfølgelig redigert bort, når nyhetene skal dekke hendelsen.
Jeg har sikkert blitt utsatt for å se flykrasj-tårnkollaps over 100 ganger på ulike medier, og hjernen har følgelig 100 ganger fyllt inn tomrommet mellom disse 2 hendelsene, og konstruert den psykologiske årsakssammenheng som sansene mine mangler tilgang til.
hvis hume har rett, noe jeg tror han har, så vil min menneskelige natur med nødvendighet fylle inn dette kausale tomrommet med en årsakssammenheng. Hjernen vil, om den fungerer som den skal, anta en naturlig årsakssammenheng mellom de to hendelsene; flykrasj, tårnkollaps.
jeg er psykologisk konstruert til å annta en sammenheng mellom flykrasj og tårnkollaps, på samme måte som jeg antar en årasksammenheng mellom at jeg skyter en billiardkule på en annen, og denne flytter på seg.
Jeg er likeledes konstruert til å anta at konspiratørene bak 911 har lest den samme boka som jeg.
Det er viktig å ha dette skillet som artikelen beskriver mellom tingen i seg selv (das din as mich (Kant)) og tingen slik den fremstår for meg (das ding für mich) (igjen:ingenanelseomhvordandennetyskenskalstaves)
da vi idag itillegg til våre egne sanser, har utvidede sanser, som kalles televisjon (mrk:( tele= fjern, visjon=sanseapparat) televisjon = fjernsansing)
Så vi har altså to sett med sanseapparater for å komme fra det vi ser på tv, til verden i seg selv. I tillegg har vi to hjerner, som tolker inntrykkene. Vi har vår egen hjerne, og vi har medieredaksjonen (propagandaen).
For å komme til tingen i seg selv, så må man gå baklengs i persepsjonsrekken.
Her er veien:
1. vår egen tolkning av virkeligheten (inkl det ovennevnte eksemplet til Hume)
2. sanseapparetet vårt, våres øyne evne til å se lysstrålene som strømmer ut fra tvapparatet. (det artikelen handler om)
3. Tv hodet som presenterer informasjonen, samt redaksjonens utvelgelse av den. (mulighet for propaganda)
4. videokameraene som tar opp hendelsen. -forlengende sanseapparater (kan også tukles med)
5. hendelsen i seg selv.
Avstanden mellom tingen slik den fremstår for meg, og tingen i seg selv, må altså gjennom 5 potensielle «faktadisruptere»
Alle 5 bør analyseres for å få et tilnærmet riktig bilde av tingen i seg selv.
jeg skulle egentlig tenkt å si noe om forholdet mellom filosofi og mystisisme, og begrensningene akademisk filosofi har med «opplevelser av ting», men det rekker jeg ikke nå.
loading...
Du har riktig at 20hz -20 000hz er det ett vanlig ungt menneske kan høre, men tror du har misforstått litt rundt elektromagnetisk stråling. Det er ingen ting som heter nanohz.(med mindre du mener 10^-9 svingninger i sekundet) hertz er antall svingninger per sekund. Du blander mellom bølgelengde og frekvens, bølgelengder regnes til vanlig i nanoMETER.
loading...
ja, du har helt rett. jeg mente nanometer.
her følger en liste over hvilke svingninger, øyet tolker til hvilke farger.
http://en.wikipedia.org/wiki/1_E-7_m
det viste seg at øyet kan se fra 380 nanoMETER – 740nm
her er et lite utdrag av elektromagnetisk strålingspekter
* radiostråling (bølgelengde over 1mm)
* mikrobølger (1mm – 100mm)
* infrarød stråling (700nm – 1mm)
* synlig lys (400nm – 800nm) (synet varierer fra individ til individ – disse tallene er ca.)
* ultrafiolett stråling (30nm – 400nm)
* røntgenstråling (0,03nm – 30nm)
* gammastråling (alt under 0,03nm)
http://no.wikipedia.org/wiki/Elektromagnetisk_str%C3%A5ling
å så kan man undre seg om hvor mye stråling enhver blir utsatt for til enhver tid, og hvor sundt dette er.
Jeg vet jeg sover bedre når jeg blir skjermet for både lys og lyd. -Dette kan ha noe med å gjøre at sanseorganene mine arbeider når de får innput, ikke nødvendigvis når jeg er våken. …men det kan også godt tenkes at det er slitsomt å bli bestrålt til enhver tid.
vannmolekyler koker jo når de blir utsatt for mikrobølgestråling. Folk som tar røntgenbilder går alltid ut av rommet, for å fohindre at de får kreft.
selv skal jeg invistere 160 dollars i en slik usb sak, og selv forsøke å oppleve om Rense har rett i at kroppen får bedre overskudd når den blir skjermet for en del elektromagnestk stråling.
http://www.rense.com/products/NEWQ.htm
http://www.qlinkproducts.com/Scripts/products.asp
og da kommer vi såvidt inn på det jeg egentlig ville si noe om, om forholdet mellom akademisk filosofi og mystisisme.
Filosofi er en disiplin hvor ting analyseres. Mystisime er en disiplin hvor ting oppleves.
kan det tenkes at det er ting ved tilværelsen som kun kan enten analyseres eller erfares.
Er det ikke slik når det kommer til stykket at alle opplevelser er subjektive, og kan derfor iutganspunktet vanskelig utsettes for noen analyse, da det kun er du som har erfart dette. -Hva da med disse som har utenomjordiske opplevelser, og slikt, det ikke eksisterer noen målbare instrumenter for, eller akademisk anerkjent terminologi for å diskutere.
Nå som vi jo har lært at fargen rød er en subjektiv størrelse, som kun har familiære likheter når ulike mennesker persiperer den. -Ingen opplever den samme rødfargen, den er noe som blir til i hodene våre. Rødhet finnes ikke objektivt, medmindre man velger å definere en spesiell bølgelengde for rød, men da blir rød en bølge, og ikke en farge. …noe som ville vært rart.
Det gir likevel mening å snakke om fargen rød, da allesammen her hver sin personlige, subjektive opplevelse med den. …men vi snakker altså ikke om den samme rødheten, i forlengelsen ikke om den samme virkeligheten/verden.
Når vi samtaler om dagens opplevelser ved middagsbordet hjemme, snakker vi altså om mystiske opplevelser, ikke filosofiske.
Objektivisme er en filosofisk ideologi som min erfaring viser har mange tilhengere blandt «skeptiker-dogmatikerne»
loading...
Bra du tok selvkritikk, liker også tanken på at man aldri kan være helt sikker på at den rød fargen du ser ikke nødvendigvis er lik for noen andre.
loading...
Bruk heller 160 dollars på noe du har glede av! De produktene der er svindel, og skjermer ikke mot noe som helst. Det kryr av svindelprodukter som dette overalt på nettet, og det er totalt bortkastede penger.
http://www.skepdic.com/qlink.html
Du gjør selvsagt som du vil, men vær litt kritisk til sånt.
loading...
selvkritikk og selvkritikk fru blom. Du påpekte en feil, og jeg anerkjente dette. ..jeg ville jo vært narrsisistisk om jeg ikke gjorde.
Du kan som allerede nevt være helt sikker på at rødfargen du opplever IKKE er den samme som noen andre opplever den. …fordi rødfargen er noe som blir til inni hodet ditt. -Det er en symbiose mellom et øyeblikks opplevelse av at lysstråler reflekteres på en overflate og treffer hornhinnen din, hvorpå du har en rart sammenskrudd hjerne som befaler deg å oppleve det som «rødt».
Vi har når det kommer til stykket ingen beviser for at vi opplever den samme verden. -Det kan fullt mulig tenkes at der du ser rødt, ser jeg gult.
Sanseopplevelser har helt siden de tidligste filosofene blitt ansett som «usikker viten».
Superskeptikeren Descartes sier om sanseopplevelsene at du ikke kan være sikker på at det ikke er en ond ånd som lurer deg til å tro det du ser.
I våre dager har vi dog apparater som kan måle slik elektromagnetisk stråling, og man kan utsette fargeopplevelser som kliniske forsøk.
Det er ikke mange år siden jeg så på tv disse oppfinnerne som hevdet de var de første i verden til å kunne sortere objekter i en maskin på bakgrunn av farge. 10-15 år kanskje?
Dog vi snakker likevel ikke om fargen rød, kun om bølgesvingene tilsvarende rød.
Men folk flest går likevel rundt og tror om verden at den inneholder kvaliteter som farger ol. Folk flest er i en eller forstand objektivister og går rundt og tror at den bilen faktisk er rød, når denne rødheten kun er noe som eksisterer inni hodene på oppleverne. -Og alt vi ser er faktisk farger. Er det ikke farger så ser vi ingenting. På samme måte som er det ikke lyd, så hører vi ingenting.
Denne evnen og trangen til å projektere egenskaper ut på verden finner vi i mange ulike grader ulike steder i samfunnet. -Folk tror at det de opplever, føler og ser er noe virkelig, tilhørende verden der ute. -Og de blir følelsesmessig bevegd av det. De eksisterer i verden der ute, og blir dratt til den ene eller andre siden, reaksjonært.
Jeg har en mer introvert personlighet. Jeg liker å oppleve min opplevelse av ting. Jeg tenker: Nå opplever UBU at den bilen er rød, hvaslags følelser vil bevege ham som en følge?
Jeg blir da også sjeldent bevegd av ting som foregår der ute. Folk som snakker stygt om ting, NWO som herjer, sult og død og fordervelse på tv, konspirasjoner og katastrofer osv. Jeg bryr meg ikke. Jeg lar meg ikke følelsesmessig involvere i tingene der ute. De er i utganspunktet uvesentlige. -Hva skal jeg med tingen som fremstår som rød, for ubu som persiperer det, når det som betyr noe er det at ubu persiperer det.
-Bevegelsen min kommer innenfra, den er aktiv, ikke reaktiv.
Den er noe som sier at jeg vil skape; at jeg vil reparere båten min, at jeg vil rekonstruere JFK drapet og skyte 6 skudd, at jeg vil stoppe elendigheten i Palestina, jeg vil lage meg en økobuisness, jeg vil være familiefar, osv.
den kommer ikke som en reaksjon på en falsk verden, den kommer som en aksjon fra et aktivt individ.
Og med det tror jeg at jeg har sagt noe svært lurt. …men jeg er ikke sikker på om det vil forståes.
og til dette med merkelig teknologi. Jeg har prøvd merkelig teknologi 1 gang før. Grander vann, og det fungerte faktisk etter å ha gjennomgått 7 lag med skepsis og 3 lag med kliniske forsøk. -Jeg har da innsett at slikt er nødt til å prøves.
loading...
Q-Link er fullt på høyde med Power Balance http://www.powerbalance.com/ Den høye prisen er bevisst, det fremmer faktisk salget! ….selv om dette er på linje med de klokkene som solgte så bra i sverige -de som garantert var riktige to ganger i døgnet.
Om jeg var for tvetydig nå kan jeg si…, produktene virker ikke, men placeboeffekten er nok sikkert målbar.
loading...
En sak som sikkert virker like godt, er denne:
http://www.spiritofnature.org/bioelectricshield.htm
Kun 2900$ for en i gull! Jeg vet at gullprisen er høy for tiden, men…
loading...