Du leser nå
Det tredje alternativet – fremtidens vitenskap

38 minutter lesetid



Det tredje alternativet – fremtidens vitenskap

Er det mulig at tenkningen rundt vitenskapens premisser har vært overforenklet og dermed feil? Det ser ufornektelig slik ut når vi bruker selv enkel systemtenknings regler på ryddighet. I så fall er oppskriften til et gedigent paradigme skifte å finne på disse sidene.

Det et søkende mennesket trenger mer enn noe annet, er å bli vist den retningen i sine egne tanker og atferd som fører en frem til den innsikten som en søker etter. Einstein sa en gang at, ”Løsningene til menneskets problemer finnes aldri på det samme nivået av tenkning som skapte problemet.” – vi må lære å tenke annerledes.Det er ikke alltid så enkelt.

Mens mitt fokus, her i denne artikkelen, blir rettet mot menneskets eksistensielle spørsmål, er det trolig mye å tjene ved å bringe på banen et høyere nivå av tenkning på de fleste steder der vi har ”kroniske” problemer som preger de ulike systemene som vi kommer bort i. Einstein sa også at vi må, ”Tenk så enkelt som mulig, men ikke for enkelt!” Slik jeg ser det er vi vant til å overforenkle alt for mye. Vi bruker bare våre rasjonelle evner til å løse problemer og da tenker vi alt for mye på tette forbindelser mellom årsak og virkning. Normalt er det helt i orden med enkle systemer. Problemet er at mesteparten av det vi har å gjøre med i livet er veldig sammensatt og full av enkelte systemer som påvirker hverandre. Jeg vil vise at selv vitenskapsfolk har en tendens til å behandle åpne systemer som lukkede systemer fordi de er så mye lettere å forstå og ”beregne”. Problemet med det er at vi ender opp med å forholde oss til en fantasi, eller bedre sagt en illusjon av sannheten.

Det nivået av tenkning som vi trenger å tilegne oss, for å være sikker på å oppdage løsninger til våre utfordringer, kalles ”systemtenkning”.  Simpel, rasjonell tenkning får oss til å søke etter en direkte forbindelse mellom et problem og dets løsning ved å identifisere dets umiddelbar ”årsak”. Når vi bruker denne form for tenkning i systemer som faktisk er veldig sammensatte og kompliserte, pleier vi å skape nye problemer med de løsningene vi foreslår. I næringslivet kalles det, ”ledelse ved brannslukking”. Kriser må løses fort og direkte. Problemet er at den bakenforliggende ”årsaken” får vi aldri taket på og nye problemer dukker bare opp andre steder og vi har kaos som et resultat. Denne formen for problemløsning kalles også for ”symptom” behandling. Et godt eksempel blir vår innlært tendens til å ta febernedsettende midler når vi har en forkjølelse. Feber er et symptom på at kroppens immunforsvarssystem går til angrep mot invaderende organismer. Feber er et tegn på at systemet fungerer som det skal. Varmen ødelegger de fremmede cellene. Når vi tvinger feberen vekk, avslutter vi kroppens evne til å gjøre seg frisk – vi forlenger sykdommen.

Dette har også vært problemet med ”Tamiflu” – et preparat som sies å behandle svineinfluensa. Medisinen nedsetter temperaturen, og fremmer en forverring av selve sykdommen da den har lengre tid til å spre og utvikle seg. Ingen god ide. Allopatiske medisinske løsninger av denne sort er det mange av. Antidepressive medisiner blokkerer hjernens evne til å oppfatte signaler om at det er en uforløst konflikt på gang i livet. Det føles som om depresjonen er borte fordi hjernen ikke evner å oppfatte budskapet lengre. Konflikten er derimot like mye tilstede, til tross for at en tar piller for den.

Den virkeligheten vi lever i er langt mer kompleks enn det de fleste er villig til å innrømme. Menneskets sinn og hjerne er ofte alt for lat til å inkludere faktorer som gjør problemstillingen mer kompleks, men samtidig langt mer nøyaktig. Selv i vitenskapen er dette et stort problem. Vi lager modeller av solsystemet basert på en heliosentrisk forståelse av planetens bane rundt solen.

Slik har vi lært på skolen hvordan planetene beveger seg rundt solen

Vi vet også at modellen er et statisk bilde av planetene i et gitt øyeblikk og med denne forståelsen lager vi generaliseringer om systemets dynamiske prosesser. Problemet her er at vi har glemt at hele systemet beveger seg i rommet og egentlig har en helt annen form for dynamikk. I den overforenklede modellen ser det ut som om alt går i bane – i sirkler rundt seg selv. Sannheten er nærmere følgende illustrasjon:

Summen av spinn, rotasjon og bevegelse gjennom rom gir en annen forståelse av planetens bevegelser

Med denne forståelsen, ser vi at ingenting gjentar seg i forhold til vår posisjon i ”space”. Det viser seg at hele universet spinner, mens fysikken har utelat denne delen av dynamikk i vår forståelse av fysikkens spilleregler. Et annet eksempel er ved Newtons lov om tyngdekraft, hvilket sier at, i et vakuum, vil en fjær falle like fort som en kanon kule. Men vent nå litt – hvis kanon kulen spinner, hva skjer da?

I tyngdekraftens lov er spinn ikke tatt med og dermed oppstår et forvrengt bilde av fenomenet.

Det viser seg at gjenstander som har spinn, oppfører seg annerledes enn gjenstander som ikke har spinn. Kuler, raketter, og golfballer som spinner, får en lengre bane og høyre hastighet enn de som ikke har spinn. Det spiller også en rolle i hvilken retningen spinn er i forhold til plasseringen på den nordlige eller sydelige halvkulen. Denne kunnskapen var fullstendig fraværende da NASA først sendt ut sine raketter i bane rundt jorden. Det viser seg at de hadde uforklarlig avvik med raketter og satellitter som roterte. Det var rett og slett noe som Dr. Werner van Braun ikke hadde tenkt på. (se følgende Internett referanse: http://www.enterprisemission.com/Von_Braun.htm )

Igjen – når vi utelater noe i et system som påvirker det systemet, har vi en overforenklet modell som skaper sterke begrensninger i vår evne til å forstå helheten.

Når vi begynner å se oss for i livet, oppdager vi enorme mengder med ”lettvinte” løsninger og forklaringer som ikke holder mål. I politikken, snakkes det mye om hvordan en skal senke antall sykemeldingsdager på arbeidsplassen. Alle de diskusjonene jeg har hørt på TV innebærer rett frem, rasjonell tenkning. Noen av de mest latterlig, lettvinte løsninger som skaper bare andre problemer er å tvinge legene til å ”skjerpe” seg – som om det er årsaken til problemet. I 1990-tallet var jeg hovedforfatter for en håndbok om det psykososiale arbeidsmiljøet for LO-industri. 20-år med konsultasjoner av stadig yngre arbeidere med ”burnout” forteller meg om at rovdrift på personalet på arbeidsplassen, manglende forutsigbarhet, mobbing, systemiske problemer på arbeidsplassen som aldri blir løste og en generell oppfatning av meningsløshet – gjør en arbeider psykisk og fysisk syk. Jeg har ikke hørt noen søke denne veien mot løsninger – kanskje fordi det egentlig ikke er meningen å løse problemet – bare lage flere lover og regler?

Systemtenkning er en kunst som få behersker og særlig i politikken der alle systemer er veldig kompliserte, er det ofte her vi ser lettvinte løsninger som bare lager nye problemer andre steder. Det er på dette viset at politikere sikrer sine arbeidsplasser. Når det gjelder storpolitiske problemer, er overforenklede koblinger mellom årsak og virkning enda mer brukte. I den forbindelsen er saken faktisk enda mer komplisert fordi løsningene vi blir servert presenteres i en enkel logisk sammenheng – som for eksempel, årsaken til krigen i Afghanistan og Irak er på grunn av ”terrorkrigen” – mens det finnes en skjult agenda – som for eksempel svekkelse av Islam i Midtøsten for å tilfredsstille én liten stats ønsker, og kontroll over naturressurser og infrastrukturer. Vi ser hvordan krigen mot terror skaper mer terror, selv når vi kommer forbi falsk flagg terror sakene. I Pakistan drepes det 30 sivile for hver soldat som amerikanske droner jakter på. Hver gang uskyldig mennesker blir drept, skaper det grobunn for hat, hevn og tilbakeføring av smerte. Vi kan jo selv stille spørsmålet om hvorfor ingen intelligente mennesker her i verden ikke forstår at vold avler vold – om internasjonale krefter lot være å blande seg i andre lands saker, rane de for ressurser osv, ville ingen ha lyst eller behov for å terrorisere hverandre.

Som du kan begynne å forstå er fravær av systemtenkning et ALVORLIG problem og årsak til fortsettelsen av elendighet på vår vakre planeten. Det er også her alle løsningene ligger i vente på å bli oppdaget!

Noen grunnleggende regler i systemtenkning

For at du kan personlig ha noen koblinger til hvordan systemtenkning er annerledes enn vanlig rasjonell tenkning, ønsker jeg å komme med ett par spilleregler som du kan se på i ditt eget liv. Først og fremst må vi forstå at grunnen til å tenke systemisk er for å kunne utføre det som kalles den ”fortløpende forbedrings prosesssen” av hva som helst. Jeg velger å bruke en næringsvirksomhet som et eksempel. Tendensen i konsulentbransjen og internt i bedrifter er å betrakte bedriften eller organisasjonen på et lokalt nivå. Den deles opp i ulike avdelinger der hver leder har ansvar for sin avdeling. For å øke motivering til forbedringsprosessen er det til og med de som oppmuntres til å konkurrere mot hverandre slik at den avdelingen som oppnår sine mål best, får en eller annen form for belønning. Denne måten å drive en bedrift på er fragmenterende. Konkurranse internt i bedriften skaper ”compartmentalization” der avdelinger skjuler informasjon for hverandre. Selv om vi vet at et delt hus kan ikke bestå, er det gjerne slik vi gjør ting her i verden.

Systemtenkeren ser på bedriften som en sammenhengende kjede av avhengige ledd. Disse leddene er avhengig av hverandre for at de skal være meningsfulle for bedriftens uttalt mål – tjene mer penger nå og i fremtiden (som det ofte uttales). Setter du ti mennesker sammen i kjede og du bruker krefter på hver side for å dra disse fra hverandre vil du alltid oppdage et svakeste ledd. Når en kjedes hensikt beskrives som å holde sammen – vet vi at det er bortkastet penger å forsterke de leddene som ikke er det svakeste. I systemtenkning må vi alltid definere systemets mål for å vite hvilken målekriteria skal bruke for å oppdage leddets styrke i forhold til andre. Den prosessen kan jeg ikke komme inn på her, men jeg kan si at det innebærer kartlegging av de ulike problemene som bedriften sliter med i et sammensatt strøm av årsak og virkning. Vi er på jakt etter den årsaken som forårsaker minst 70% av de uønskede virkninger. Løser vi det problemet, har vi sjansen til å løse mange samtidig.

En annen spilleregel vi må ta hensyn til i systemtenking er bedriftens kontakt med andre systemer som påvirker den. Det vil si at bedriften ikke betraktes som en isolert øy men som et medlem av et større system – storsamfunnet. I forhold til langsiktig tenkning er det derfor alltid minst tre systemer som her henger sammen:

  1. bedriften og dens eiere
  2. markedet til bedriften
  3. bedriftens ansatte

Vi kan tegne disse opp som sirkler som overlapper hverandre. Uansett hvordan vi betrakter disse tre elementene, er de to andre nødvendig forutsetninger for at den ene skal ha mening. Det vil også si at kun beslutninger som er positive for alle disse delene samtidig er egentlig ”kloke” beslutninger. Det viser seg at ”primær årsaken” som skaper 70% av problemene for en bedrift kan faktisk ligge utenfor bedriftens egen kjerne – hos bedriftens ansatte eller bedriftens marked. Dersom vi ikke tar disse med i betraktning, har vi ikke forutsetninger for ekte systemtenkning.

Systemtenkning og dualitet

Systemtenkning lærer oss hvordan det er påkrevd å se på samspillet mellom partene i en dualitet før vi kan være i stand til å forstå hva det er som egentlig foregår. Ved å studere kun den ene siden alene og avskåret fra det andre, ender vi opp med en ”fragmentert” forståelse – helheten uteblir.

Det er åpenbart av vi lever i en dualistisk verden. En kompass har en nord- og en sydpol. Naturens dualitet er å finne gjennom hannkjønn og hunkjønn. I elektrisitet har vi en pluss side og en minus side. Menneskets personlighet er delt mellom høyre og venstre hjerne halvdel, og vi har det bevisste og ubevisste sinnet. V i har krig og fred, svart og hvit, yin og yang, lys og mørke, og sist, men ikke minst det ”gode” og ”onde”.

Som jeg har nevnt tidligere (i et åndelig perspektiv) er dualitetskreftene mellom ”det gode” og ”det onde” (også kjent som positiv og negativ polarisering) en viktig hensikt og det er å kunne tillate hele bredden av valg og handlinger slik at vi mennesker kan erfare ”ALT” gjennom loven om fri vilje. Systemet er slik fordi den fortløpende forbedringsprosessen er en viktig del av vår egen utvikling som skjer i løpet av mange liv og faktisk gjennom ulike nivåer av energi eller ”skoler”, som har hver sitt tema for anledningen. Den ene siden uten den andre tillater ikke utvikling gjennom fri vilje og derfor blir hele sorteringen meningsløs.

I elektrisitet har vi en måte å beskrive elektrisk potensial på ved å kalle noe for ”pluss” og noe annet for ”minus”.  Dersom vi fjerner den ene siden av dualitet, blir den andre siden også meningsløs. Det er alltid pluss og minus som flyter til og fra hverandre for å skape prosesser gjennom energi. Forskjellene er det vi utnytter som gir oss energi.

Menneskets hjerne er også et veldig godt eksempel av dualisme. Den ene siden, ofte venstre, er den som bearbeider logisk og rasjonell tenkning. Den andre siden, høyre har spesialisert seg på emosjoner og sansebaserte opplevelser. Som du kan se på illustrasjonen under, har hjernen ingen overlapping av egenskaper – den er skikkelig splittet!

Hjernen er dualistisk. Problemer oppstår når den ene siden ikke aksepterer den andre.

Tradisjonell vitenskapelig forskning og praktisk erfaring tilsier at hjernen funger som en integrert helhet, til tross for at den opptrer som et dualistisk organ. Mennesker som mangler integreringsmuligheter mellom disse to tilsynelatende motsetninger mangler også sosiale egenskaper som er nødvendig for å fungere i samfunnet. Stamming, lærevansker, psykoser, voldelig atferd, problemer med å velge er bare en liten knippe med alvorlig problemer som oppstår dersom den ene hjerne halvdel ikke kommuniserer med den andre. Heldigvis er det en del av hjernen som heter corpus callosum som ordner denne oppgaven uten problemer. Et nevrologisk nettverk kobler disse sammen slik at de kan arbeide i fellesskap. NB. Voksne med integreringsproblemer kan også øve seg til bedre integrering gjennom en diagonal krabbeøvelse.

Systemtenkning i forhold til religion

Religioner, av alle slag, har vært brukt som en sosial institusjon. Hensikten med denne institusjonen er å få tilstrekkelig og sanne svar på menneskets eksistensielle spørsmål – så langt det lar seg gjøre. Som forslag til svar om spørsmålet rundt essensen av menneskets bevissthet har religioner en sentral plass i forhold til utforming av menneskets mentale kart. Det er et uhyre kompleks dualistisk system som vi bruker for å navigere i livet. En skisse av dette kartet presenteres her:

En grov skisse av sinnets mentalt kart i forhold til struktur

Inkludert i dette kartet er også sorteringer som grenser, ansvar, moraler og hvordan vi forholder oss til oss selv, hverandre og resten av universet. Dette kartet er normalt veldig ubevisst. Når du må spørre noen andre om hva som er riktig for deg å gjøre, er det et uttrykk for at kartet ditt er mangelfullt eller ikke avgjort, fordi du kanskje ikke har helt tatt stilling til bevissthetens essens og hva det impliserer. Kartet er basert på en mengde med trossystemer og sanseopplevelser side om side med hverandre. Det er høyst subjektivt.

Religioner har tjent mange sosiale funksjoner opp gjennom tiden mens bevissthet har utviklet seg. Mange mener at samfunnet ville kollapse fullstendig sammen i moralsk forfall dersom kirken ikke var på banen for å fortelle oss hva som var riktig og galt i livet. Denne antagelsen er selvfølgelig bygget på et unikt sett med antagelser som faktisk trenger å bli utfordret. Spørsmålet blir, ”Kan vi noen gang vite noen ting om bevissthetens essens”?

Tradisjonelt sett har kirken alltid proklamert at det ikke lar seg gjøre. Det er noe som en bare kan tro på. Det plasserer oss i en veldig  prekær situasjon. Vil det noen gang være mulig å skape en sammenhengende og klar retning for utvikling av menneskets atferd når kartets innhold er fritt frem til å tro på hva som helst?

La oss se på de filosofiske rammene rundt alle religioner. Slik jeg forstår det er ”tro” en kollektiv forutsetning for alle religioner, fra øst til vest; nord til syd. For det meste er det budskap som er levert fra en person som påberoper seg å være i, eller å ha vært i kontakt med Gud. Enda så har kjernebudskapene ofte blitt levert direkte av individer som påberoper seg rett til å være Guds sendebud. Vi har bl.a., Jesus, Buddha og Allah bare for å nevne noen få i farten.

Hvor ”troverdig” er religioner egentlig?

Jeg har lest gjennom Bibelen minst 8-10 ganger og gått gjennom det som er publisert av dødehavs rullene. Jeg har lest Bhagavad Gita to ganger, Koranen bare deler av. Enkelte religiøse øvelser, mer på den ”åndelige” siden er jeg meget godt kjent med, som meditasjon. Denne forankringen i en så stor og viktig institusjon har, for meg vært fullstendig og absolutt verdifull. Bortgjemt, her og der i de ulike skriftene og sitatene fra ”mestrene”, godt skjult i mange av ritene, metaforene, oppskrifter og innsiktene finnes det svært verdifulle ”juveler” av innsikt som stemmer fullstendig overens med det resultatet jeg selv har kommet til – noe jeg har levd med så lenge uten behov for annet enn finjustering. Det vil si jeg har satt min viten på prøve, så langt det lar seg gjøre.

Jeg anser enkelte sider med innsikt fra religion som svært verdifulle. Disse er faktisk med å bygge opp under troverdigheten av mine personlige funn. Når det er sagt er det svært viktig ikke å miste seg selv inn i påstandskunnskap, påstandsinnsikt, visjoner, drømmer og høytsvevende ønsketenkning. Kreftene i disse institusjoner, når de er på sitt sterkeste, som prest, kahuna, immam og sjamannan, begynner å likne de som er ellers i samfunnets styrende organer, organisasjoner, kulturer og slik. I ordtaket ”absolute power corrupts absolutely” finner jeg at det er minst like stor dragning som trekker til seg de negativ polariserte vesenene som det er de positive. Menneskesinnet vil helst tro at denne gruppen av ”spirituelle ledere” i samfunnet er faktisk mer ”spirituell avanserte” og virkelig fortjener da å tjene som modeller for andre å følge etter. Ofte er det en stor illusjon.

Når en går religiøs historie dypere etter i sømmene, finner vi mange tilfeller av seksuell misbruk, kvinneundertrykkelse, og pedofili blant kirkens ledere. På sitt alle mest negativ, som en pådriver til store og voldsomme sosiale konflikter, også så alvorlig at de leder til regelrett stridigheter, vold, tortur og drap i ”Guds” navn. Med historien rundt inkvisisjonene rundt 15 &1600-tallet der rettsløse borgere ble angitt av sine nærmeste i frykt, for å ha dem bli torturert til døde med bestialsk hjerteråhet. Derfor er det noe som skurrer for meg når religioner påstår at de står kun for den positive siden av polariseringsskalaen.

Summen av det hele viser en svært lite entydig måte å konstruere et velformet kart som virkelig var dugelig for optimal navigering over terrenget. Derfor har jeg en sterk mening om at religioner har en veldig begrenset verdi. Det er bare ve disse såkalte gullklumper av visdom som er å hente her og der som får meg fra å være nokså negativ. Min personlig oppfatning er at religion, i sin alminnelighet fungerer like mye som en sosial institusjon som fremmer konformitet, seksuell undertrykkelse, emosjonell undertrykkelse, inkongruens, misbruk og noen sterk manipulerende personligheter. Et underliggende budskap i religion handler om frykt, for det onde i livet. Disse gis nesten magiske krefter og det brukes mye tid til å bygge opp ett forsvarsverk rundt troen. Religioner synes å ha veldig lite kontakt med ”fri vilje” i praksis. Jeg ønsker ikke selv å trekke den ene religionen opp eller ned i forhold til den andre. Jeg har funnet noe verdifullt med dem alle. Personlig, har jeg veldig problem med å akseptere de jeg ikke kan sette å prøve. Mesteparten av mine personlig ”åndelige” opplevelser kan jeg faktisk ikke knytte opp til verken den ene eller andre religions retning.

Essensen av den bakenforliggende filosofien som gelder de fleste religioner – og som gjør religion til en del av et dualistisk forhold.

Når jeg skriver om det som skiller religion ut som en del av en dualitet, vil jeg gjerne påpeke at jeg må skille religionens grunnlaget vekk fra hvordan mennesket har brukt og tolket det grunnlaget. Religionens essens er dens proklamerte budskap – dens appell. Det er en helt annen sortering å sette fokus på hva mennesket gjorde med disse impulsene. Slik jeg oppfatter det er det tre hovedpilarer som bærer det vi kaller religioner. Den første forutsetningen er aksept og forståelse av at ånd er universets mest bærende form for tistand. I religioner er alltid ånd overordnet de fysiske lovene, reglene, påbud osv. Religioner gjør et veldig klart skille mellom de to ulike verdener.

Den andrepilaren kalles subjektivitet. Religioner gir full legitimitet til den informasjonen som kommer gjennom sansene, så lenge de ikke har opphav hos negative krefter da. Derfor er visjoner, stemmer og drømmer ryggraden til mange en teologi. Sang, overtoner, salmer, chanting er ofte en viktig del av den sansbare kommunikasjonen som religion ofte fordyper seg i – ofte for å gjøre uttrykk for glede, takknemlighet eller ros til ”Gud”.

Den tredje pilaren er det som vanligvis kalles det ”irrasjonelle”. I dagens psykologi er det irrasjonelle forstått som det emosjonelle, informasjon som er høyre hjerne halvdel orientert, drømmer, og intuisjoner. Selve begrepet kommer av at det irrasjonelle er uforståelig sett fra et rasjonelt ståsted – som om det mangler noe. Som jeg skal bruke mer tid på siden, pleier jeg å kalle det irrasjonelle for ”transrasjonelle” da det gir et mer korrekt bilde på hva denne ressursen egentlig gjør. Den går forbi det rasjonelle da den har tilgang til intelligens som er utenfor det rasjonelles rekkevidde. Kunstnere, særlig ofte kunstnere som ble støttet av kirken for sine produksjoner var godt kjent med betydningen av å få høyere inspirasjoner for å hjelpe seg gjennom prestasjonsprosessen. Det var alltid høyt verdsatt.  Ofte var tolkningen om at en var blitt snakket til Gud, eller i verste fall, djevelen.

På dette fundamentet gjorde ulike religioner det de kunne for å organisere samfunnet i sin tid. Om det ikke var i et samarbeid mellom landeiere, konger og dronninger, så tok de det ansvaret alene og bestemte seg å være den endelig autoriteten under Gud  – eller hva som helst annet begrep som blir brukt.

Med disse tre pilarer sortert ut, legg merke til hva som skjer når de settes ved siden av hjernens høyre hjernehalvdel egenskaper:

Religiøse systemer er tett assosiert med hjernens høyresidig spesialiseringsoppgaver.

Jeg tror det er enda lettere å se dualitetskreftene i arbeid her når vi henter frem dens motpart – vitenskap.

Systemtenkning i forhold til vitenskap

Kirkens fundamentalistisk grep på sannheten i Europa i 15-1600-tallet med inkvisisjoner for alt som ikke rimte med kirkens syn på tilværelsen vekket sterke reaksjoner og motstand i tenkerene på denne tiden. Kirkens makt ble sett på som en uting og det er derfor jeg tror at de valgene som ble brukt for å beskrive vitenskapens rammebetingelser også var motsetninger til kirkens. Ikke bare var de motsetninger men de også var sterkt ekskluderende. Som et ekteskap som gikk veldig galt – ”neste partner skal ikke minne meg noe om den siste”. Sett fra en utenforståendes ståsted, svingte pendelen bare fra den ene til den andre siden. Begge skaper en fragmentert mulighet til å gripe helheten nettopp fordi de ikke var i stand til å integrere de dualistiske prinsippene ved ensidig fokus på halvparten av enhelhet.

Vitenskapen begynner med å omfavne en filosofi som kalles materialisme. Filosofien påstår at materie er universets mest grunnleggende essens. Ideen driver vitenskapen til å spalte og spalte mindre og mindre partikler i søken etter den minste biten av hva materie består av. Denne filosofien har åpenbart blitt forberedt til å møte uttalelsen om at tanker og følelser er ikke fysiske fenomener. Du kan ikke spikre de til døren og heller ikke kan du helle de over på en beger. De sier at selv bevissthet kan forståes ved å forstå hjernens kjemiske og elektriske prosesser.

Det betyr at vitenskapen har bestemt seg for å anta at bevissthet er skapt av hjernen og forsvinner fullstendig når hjernen er død. Materialisme utelukker ånd. Derfor er det slik at psykiatri er så avhengig av kjemiske løsninger til uønskede tanker og følelser. Det samme gjelder selvfølgelig medisinsk vitenskap. Bevissthet er et produkt av tilfeldig biologisk utvikling.

Er det rart at mange mennesker sliter med å finne meningen med livet? Mange har sterke mistanker om at livet er faktisk helt meningsløst.

Mens forskerne er hensatt til å plukke døde hjerner fra hverandre i jakten på menneskets mest skjulte hemmeligheter, lurer jeg på om noen av disse egentlig forstår hvor fåfengt det er å lære om livet og bevissthet ved å se på døde ting?

Vitenskapens neste selvvalgt begrensning er at den vil bare forholde seg til objektiv informasjon. Objektiv betyr to ting i to kontekster. innenfor vitenskapen omhylles begge forklaringer. For det første så betyr ”objektivitet” å være nøytral, uhildet, uten forutantagelser, eller meninger den ene eller andre veien forut for forskningsarbeid. Videre betyr ”objektiv” i konteksten ”objektive funn” noe som kan måles, veies og kartlegges gjennom fysiske måle parametere. Dette inkluderer også bølgelengder med energier som vi ikke kan se, men likevel kan måle. I vitenskapens navn, når du kan ikke ta objektive målinger å noe, er det ingenting som eksisterer.

Det ser ut som om vitenskapen har forlatt vitenskapsforskeren i en veldig beklemt posisjon. Mennesker er i aller høyeste grad subjektive vesener – hvordan i all verden skal en vitenskapsforsker forventes å besitte et objektivt ståsted alltid forut for forskning.  Det er ikke mulig. Heller ikke er det alltid ønskelig.

Vitenskapens siste rammevilkår er utelukket bruk av rasjonelle prinsipper. Her heller vi over til klare og entydige sammenhenger mellom årsak og virkning. Selv om avstanden er lang, må det alltid bevises at ”a” fører til ”b”. Rasjonell tenkning er lineær tenkning. Denne formen for øvelse er ofte assosiert med intellektuelle ressurser. Her er ord og fakta konge. Rasjonelle ressurser har ingen forutsetninger til å forstå eller tolke emosjoner og irrasjonell atferd. I psykologiske måler som brukes i dag er irrasjonell atferd aldri noe positivt å ha haket ved sjekklisten din. Irrasjonell – betyr omtrent det samme som hjernedød. Det rasjonelle har rett og slett ingen glede eller bruk for det irrasjonelle, derfor avvises det.

Vitenskapens er skreddersydd for venstre hjerne halvdelens egenskaper.

Dualisme mellom religion og vitenskap

Et dualistisk forhold eksister i samspillet mellom religion og vitenskap. Denne dualistiske rollen speiler, nesten helt nøyaktig, hjernens spesialisering mellom venstre og høyre hjerne halvdel prosesser. Mens vitenskapens frykt for alt som heter religion har ført til fullstendig eksklusjon av motpartens ressurser, ser vi at menneskets sinn har for lenge siden funnet store fordeler ved å integrere de tilsynelatende  konfliktene. Spørsmålet blir, er det gode grunner til å lage en konflikt mellom vitenskapens og de religiøse premissene?

Lar det seg gjøre å tillate at ånd og materie eksisterer side om side uten konflikt? Nyere film og fotoutstyr som brukes av astronautene hos NASA kan fange inn  ultra fiolett lys. Disse kameraene er i stand til å avsløre eksistensen av enorm store UFOer. Ettersom vitenskapen er i stand ti å utvide bredden av de tekniske muligheter til å forske inn på områder som tidligere var avstengte. Så lenge vi ikke har vitenskapelig utstyr som kan se det som er ”usynlig”, betyr ikke det at disse fenomener/gjenstander ikke eksisterer. Så vidt jeg vet er det ingen som har vært i stand til å ”se” bevissthet. Vi kan bare måle hjernens fysiske aktiviteter. Det betyr ikke at bevissthet ikke eksisterer. Jeg ser personlig ingen konflikter mellom en fredlig sameksistens mellom materie og ånd.

Når vi sammenlikner det subjektive med det objektive – sett fra en ordbok definisjon, er begrepet objektiv forklart som, uten antagelser, målbar, nøytral, mens ”subjektiv” er forstått som sneversynt, farget, ensidig og upålitelig informasjon. Det er nok riktig at sansene våre kan bli lurt til å forstå feil. Det er også slik at informasjon som ikke er sansebasert er ikke informasjon i det hele tatt for oss. Derfor er sansene våre den måten vi får vite noe som helst. Fordi sansebasert informasjon har personlig begrensninger er det viktig å legge til et begrep når vi skal inkludere sansebasert informasjon sammen med objektiv informasjon til forskningsformål.

I mange av dagens yrkesstillinger, sies det at det er viktig alltid å være objektiv. Dommere, politi, forskere, barnevernet, skole lærere, barnehage ansatte og journalister. Det vil si at de presenterer, observerer og rapporterer fra et nøytralt ståsted. Egentlig beskriver det bare en del av en helhet – nemlig starten. Etter hvert når informasjon faller på plass er det viktig å danne seg en mening om den en veien eller den andre og da må vi være subjektive, uten at det trenger å være negativt i seg selv. Det er slutten av den prosessen som starter som nøytral.

Fordi subjektiv informasjon er belastet med mange personlig og unike avvik på våre mentale kart, er det ikke godt nok at jeg sier til deg, ”Jeg har sett månens aura. Den har 3 farger”. Før den uttalelsen kan bli troverdi bør den komme fra mange flere mennesker som i seg selv er troverdig, som er ellers ryddige oppegående mennesker. Når 10-tusen mennesker sier ti deg at vi ser månen slik og slik i en gitt tilstand, vil du begynne å lure på hvorfor du ikke kan se det samme. For å håndtere subjektiv informasjon i en mest mulig troverdig, ryddig og vitenskapelig måte, må vi bruke en ryddig epistemologi.

Det formelle begrepet ”epistemologi” brukes for å beskrive kunnskapsteori, hvilket er svar på spørsmålet, ”Hvordan vet du at du vet?” Epistemologier kan være av høy eller lav kvalitet. Høykvalitets epistemologier må tilfredsstille et sett med følgende kriterier:

  1. Komplett tilgang til all tilgjengelig sansebasert informasjon.
  2. Det må være en måte å samle denne informasjon slik at alt som er relevant kan brukes.
  3. Det må være en form for modell som hjelper oss knyte informasjon og fenomener sammen på en meningsfull måte.
  4. En tilbakemeldings system må bekrefte eller avkrefte om vi trenger å justere på selve modellen, ettersom hvordan evidensen måtte tilsi.

Når et stort antall sansebasert informasjon foreligger, og en god epistemologisk modell viser at informasjonen stemmer overens med terrenget, sier vi at vi har god evidens for å ”vite” – faktisk forbi antagelser, tro og overbevisninger. Når vi i tillegg kan bruke krysspeilinger fra informasjonskilder som er fullstandig uavhengig, og disse kompletterer hverandre uten konflikt, er vår ”viten” enda sterkere sett fra et faglig grunnlag.

For hundrede år siden eksisterte ikke den mengden eller typen informasjon som gjør det mulig i dag å si at vi kan utforske i bevissthet med en ryddig epistemologi, og at vi kan sjekke ut vår forskning og vise at den stemmer med forskning av andre fenomener som er uavhengig av hverandre. Denne muligheten eksisterer i dag fordi enkelte mennesker har startet forskningsprosjekter på bl.a. nær døden opplevelser. Andre har oppdaget fenomenet med minner fra tidligere liv og har forsket i det. Informasjon ligger i bøker og på Internett og er lett tilgjengelig. At NLP og hypnose har blitt mer allmennkjent har også hjulpet med forskningen på bevissthetens essens og bidratt til muligheten til å kunne krysspeile seg inn på ulike fenomener og sammenlikne deres innhold og struktur.

I forhold til bevissthet, kan vi sammenlikne informasjon vi høster fra nær døden opplevelser, med opplevelser av tidligere liv – både spontane minner av barn og hypnotiske minner hos voksne. Enorme (mange millioner) mengder med informasjon gir konfliktfri støtte til at begge kildene berører en og samme område. Jo flere slike forbindelser, desto høyere er kvaliteten av den informasjonen.

Den siste utfordringen er å oppdage om det egentlig oppstår konflikter mellom rasjonell og ”irrasjonell” tenkning. For å gjøre diskusjonen mye lettere, vil jeg kalle det ”irrasjonelle” for ”transrasjonell” da ordet bedre beskriver territoriet. I en tradisjonell forstand er emosjoner, menneskets ubevisste sinn og høyre hjerne halvdel alle kilder for ”irrasjonell” eller ”transrasjonell” atferd. Mens mange psykologiske modeller gir lite tillitt til ubevisste ressurser, tilsier praktisk erfaring at de fortjener virkelig å komme frem i lyset og skilte med den intelligensen som beviser at det er mye intelligens hos det ubevisste sinn, emosjoner og høyre hjerne halvdel.

Psykoterapi med hypnose kan være 100 ganger raskere enn psykoterapi  uten hypnose. I praksis er menneskets bevisste ressurser de som vanligvis går i veien for endringsproseser. Det bevisste sinnet er engstelig for endringer. Den liker å ha illusjonen av ”kontroll” og den liker å være dominerende.  Fordi det ubevisste sinnet har eksklusiv tilgang til våre langtidsminner har den også en bedre oversikt i forhold til liv og lære. Fobier, som ikke virker rasjonell for det bevisste sinnet, har alltid en rasjonell forklaring når det ubevisste sinnet forløser minner av den hendelsen som startet en fobisk reaksjon. Drømmer, høyere intuisjoner og høyere bevissthet er aller høyt verdsatte kilder til ubevisst intelligens som er ”hinsides” forbi rasjonell forståelse. De er også langt mer avansert enn simpel årsak og virknings tenkning.

Mange av vår mest betydningsfulle oppfinnelser har sitt opphavssted fra det vi beskriver som ”irrasjonell”.  Denne intelligensen er faktisk over og langt forbi rasjonelle ressurser. Denne form for intelligens faktisk hjelper som en støtte til rasjonell tenkning. Du trenger ikke se lengre enn til ditt eget liv for å få bekreftelser på dette. Det viser seg at emosjoner er den siste delen av alle gode beslutningsstrategier. Dette var også noe som Freud oppdaget. Det er også slik at alle våre beslutninger blir basert på det som føles riktig. Hvis dine irrasjonelle ressurser ikke hadde noen form for intelligens, hvor smart ville de fleste av dine beslutninger være da?

Som vi kan begynne å se gjennom denne kontrastanalysen er det egentlig ingen konflikt mellom religion og vitenskap – i teori. På samme vis er det ingen konflikt mellom høyre og venstre hjernehalvdel –  i praksis. La oss se hva som skjer når vi integrerer disse kreftene i et dualistisk samspill:

I dette samspillet kan vi søke med presisjon etter kunnskap og visdom om hele universet

I midten av samspillet mellom disse seks ulike kilder og sorteringsprinsipper har vi oppfatningen av en ny helhet. Tilfeldigvis er denne geometrien også kjent som ”livets frø” eller ”The seed of life” i sakral geometri. Den leder til ”livets blomst” som er illustrert på forsiden. Jeg presenterer denne modellen som den veien vi må gå for å få bevissthet og teknologi til å kunne gå sammen slik at de utvikles i balanse med hverandre.

Denne skissen er ingen skudd i mørket. Den har allerede vært tatt i bruk på forskudd før resten av samfunnet har fått vite om den. To generasjoner av forskere på nær døden opplevelsen har brukt denne modellen for å skape det første nivået av evidens som maler sammen et bilde av tilværelsens hemmelige strukturer. Allerede med denne forskningen alene får vi bekreftet om at meningen med livet er læring og positiv utvikling. Vi får vite at det er noe større enn oss som har kommet lengre enn oss og at den energien som driver universet faktisk er ubetinget kjærlighet i kombinasjon med uendelig intelligens. Vi får umiddelbart en forståelse her om at livet er hellig og det har en hensikt.

Det igjen bekrefter at den veien vi har hittil gått er fullstendig feil. I et nøtteskal har vitenskapen bare kunnet vise oss halve løsningen til universets gåter. Dette første nivået av informasjon har også bevist at materie ikke er universets mest grunnleggende essens. Bevissthet er det som knytter alt i universet sammen. Dette er veien ut av mørkealderen.

Konsekvensene av å bruke denne modellen er å føre deg ut av en tilsynelatende evig lang tunnel av bevisstløshet. På  veien ute av denne tunnelen er en tid med selvinnsikt som er med på å snu opp ned på manges mentalt kart. På et øyeblikk viser det seg at mesteparten av våre institusjoner har forledet oss vekk fra denne innsikten. For deg som ønsker å være med på et høyere nivå av bevissthetens utvikling, er det tredje alternativet den eneste veien du kan gå.

Jeg er sikker på at enkelte vil fortsette å argumentere for ensidig materialisme og i hvert fall en fortsettelse av religiøse påstander som den eneste saliggjørende. Du må bruke ditt eget hode og din egen intelligens. Dualisme mellom religion og vitenskap må behandles som dualisme mellom også ale de andre tilsynelatende motsetninger her i verden. Fordi det tredje alternativet gir oss adgang til noe nytt som ingen av de andre tidligere kunne gjøre, lærer vi også en del bekreftelser om at dualisme skal integreres for å skape helhet. Minner om tidligere liv bekrefter det faktum om at vi lever våre liv som menn og kvinner om hverandre. Slik jeg har sett evidensen er dette et udiskutabel faktum – alle som arbeider med fenomenet oppdager denne sannheten. Bevissthet er androgyn. Den velger maskuline og femminene liv for å lære om forskjellen og det dynamiske samspillet når de er samlet. Til slutt så er vi begge deler – komplett med evnen til å gi omsorg, samtidig som vi har evnen til proaktiv atferd. Det er i dette samspillet vi også kan oppdage universets største mønster, fortløpende skapelse og fortløpende destruksjon – det imploderende universet og det eksploderende.

Det tredje alternativet gjør vitenskapen til en samlet institusjon som kan mye mer enn det den kan nå. Det er noe nytt og derfor bør det kanskje ikke hete vitenskap lengre – fordi ordet er knyttet opp til den tiden da forståelsen om bevissthet var forenklet of fiendtlig.

Jeg har brukt det tredje alternativet for å skrive ”Livets Håndbok”. I ettertid er det kanskje ikke den beste boktittelen. Før i tiden har så mange andre kommet med sine synsinger om hva som er riktig og galt. Det som er forskjellen her er at jeg har ingen personlig meninger om hvilken vei som menneskets mentale kart tar form. Det er utelukket den kjeden av evidensen som jeg har forholdt meg til. Jeg er fri – jeg kan vite og jeg slipper å tro. Da må jeg vel være klar for et annet spill etter dette!

I fremtidig artikler vil jeg lage frem en skisse av hva det tredje alternativet viser oss. Det snur det meste av det vi har lært om bevissthet og om menneskets psyke på hodet. Det er mitt håp om at denne informasjonen kan bli forstått og akseptert av et stort antall mennesker i verden. Til det formålet planlegges det å produsere filmer på Norsk og Engelsk – dette er nemlig den mest viktig av alle budskap da den er med på å forandre på alt det som er galt med verden vi nå lever i. Ja vi lever sannelig i spennende tider.

Oppsummering

Jeg har skrevet et trinn for trinn gjennomgang av en lang tankeprosess her. Jeg har gjort det fordi jeg mener at budskapet er viktig i vår tid. Jeg kjenner mange søkende mennesker som aldri er i stand til å finne noen verdens ting fordi de fortsetter å vende seg mot blind tro og ikke viten. Jeg kan ikke si det sterkt nok at hele forskjellen mellom å lykkes med sin åndelig oppvåkning og ikke er å komme seg vekk fra teori og blind tro. Jeg skriver dette for de som fortsatt klamrer seg til religion som sin kilde til selvinnsikt – gi deg selv den sjansen det er å se på hva det tredje alternativet faktisk har å tilby. Du vil da finne en sammenhengende sett med innsikt som faktisk henger på greip.

For den som er vitenskapelig anlagt og som har tendens til å avvise alt som har med ånd å gjøre – les gjennom stoffet flere ganger. Følg logikken, diskuter det med andre. Jeg er åpen til faglig diskusjon på dette planet og tar gjerne opp en diskusjon når det gjelder systemtenkningen eller min tenkning fra start til slutt.

Denne informasjon er i stand til å endre på menneskehetens fortapt situasjon som er i ferd med å bevege seg mot et kollektivt selvmord, krig, revolusjon alt i ett. Oversett denne artikkelen gjerne til andre språk og få budskapet ut.

Fordi jeg har arbeidet med disse tankene i veldig lang tid er jeg ute av stand til å se eventuelle huller i den logiske rekkefølgen av ideer. Dersom du har forslag til forbedring er jeg takknemlig for forslag.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
100%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Mike Cechanowicz
Om forfatteren: Mike Cechanowicz er Norsk statsborger, tidligere prisbelønnet reklamefotograf og kunstmaler. Han har viet sitt liv til forsking rundt bevissthetens essens siden 1987. Han er sertifisert NLP-instruktør siden 1994. Han har holdt en omfattende praksis med psykoterapi siden 1990 og undervist NLP, hypnose og systemtenkning. Han har skrevet en rekke bøker. Den første var ”Den Psykososial Arbeidsplassen” for LO-Industri, ”Livets Håndbook” 2007, ”Skjult Agenda” og ”Spillet” - 2008.

26
Kommentarer

avatar
8 Comment threads
18 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
11 Comment authors
smurfenEneaurum14Anders TrosethArcturus Recent comment authors
Nyeste Eldste
Hallo
Abonnent
Hallo

Tusen takk for et supert innlegg.

Det jeg lurer på er om du kan kommentere disse linkene:

1. http://www.markorodin.com/content/view/27/60/
2. http://www.realitysandwich.com/time_control_technology_disclosure

Etter min mening er det sammenheng mellom disse linkene, hadde tenkt å skrive en atrikkel selv, men vet at det er flinkere folk der ute som klarer det bedre enn meg

Sammmenghengen jeg ser er elekto mekaniske bølger, samt hvordan disse henger sammen, samt nazi Bell, som også går under samme kategori.

Håper du / dere kan ta tak i dette og gi innsyn i helheten.

Muluc
Abonnent
Muluc

Veldig bra innlegg Mike.
Takk for det:)

Keep up the good work:)

John L

Terje
Abonnent
Terje

Vitenskap er et verktøy, det viktigste verktøyet vi har for å forstå verden, innblanding av religion fører ingen steder, filosofi er en naturlig del av den vitenskapelige prosessen, men filosofien er ingenting verdt om den ikke utsettes for skikkelig vitenskapelig prosess. Den vitenskapelige metoden har de siste 400 år vist seg svært nyttig.

Når fokuset på korrekt bruk av den vitenskapelige metoden minker, og økt bruk av følelser, «religion», new age osv kommer til uttrykk, vokser pseudovitenskapen. Kanskje noe økningen av konspirasjonsteorier er et tegn på.

JuJu
Abonnent
JuJu

Vitenskap er en ideologi der resultatene, la oss si de siste 400 år, som oftest har gitt makabre utslag i form av moderne krigføring f.eks.

Ting er ikke så snevre som vitenskap vs. religion, og det virker som om mange forsatt er fastlåst i det. Den vitenskapelige prosess er som oftest ikke objektiv, da penger og makt styrer hva som skal forskes på, vitenskap, så som historie – er svært selektiv, og metodene holder ikke engang mål innenfor dets egne kriterier.

Det er lov å være imot konspirasjonsteorier, men å sette sin lit til vitenskap er å skyte seg selv i foten. Det er som å fornekte at vitenskapen har sitt utspring i noe så urasjonelt som drømmeenglene som fortalte Descartes at alt skulle måles gjennom vitenskapelige metoder. Men, det er jo tabu å si en slik sannhet i den døende rasjonalistiske senmoderniteten.

Terje
Abonnent
Terje

Vitenskap er ikke en ideologi, det er et verktøy. Om et verktøy skal funke må det brukes riktig! At enkelte mennesker tar i bruk teknologisk framskritt for å fremme sin ideologi, kan du ikke beskylde vitenskapen for. Det ble gjort allerede lenge før vitenskapen.

…Makabre utslag i moderne krigføring? http://www.youtube.com/watch?v=ramBFRt1Uzk

arifkarim
Abonnent
arifkarim

Hahaha, vitenskap er et «verktøy»? Vitenskapen nektet eksistensen av en høyere åndelig vesen, vitenskapen advokerer for «evolusjon» som den ene og fulle sannhet om alt liv på jorda. Og om universets opphav finnes det «ingen» annen teori enn Big Bang! Kan du forklare meg hvor «energien» før Big Bang kom fra? Hvordan fikk bakterier vite at de «burde» utvikle seg i forhold til værforholdene på jorda, og ikke i forhold til andre planetene? Hvordan klarte livet på jorda å holde seg stabilt så lenge, hvis alt bare er en resultat av sannsynligheter? :D

Terje
Abonnent
Terje

Høyere åndelig vesen? tenker du på noen spesielle?

Evolusjon er den best dokumenterte vitenskapelige teorien vi har.
Big Bang er en av flere vitenskapelige teorier om universets opprinnelse, men den er hittil den som stemmer best overens med observasjonene.

Jeg anbefaler deg å studere evolusjon og astrofysikk, så skjønner du det nok. Og sett deg inn i hva vitenskap er!

T
Skribent

Interessant artikkel Mike, systemtenkning i en 3D verden må vel kunne sies å være «ordo ab chao,» på en positiv måte altså, ikke som i new world ordo. Synes dette sitatet passer til artikkelen;

«Where religion brought hate and called it the search for divine love, science bring death and call it the quest for eternal life.»

Arcturus, søk opp Dannion Brinkley. Og sjekk denne;

http://www.nyhetsspeilet.no/2010/03/ut-av-kroppen-opplevelser/

Arcturus
Abonnent
Arcturus

Jeg har lest mesteparten, og er fremdeles overbevist om at disse historiene bare bekrefter det forfatteren av artikkelen her skriver:
http://www.vof.se/folkvett/20002nara-doden-upplevelser-som-folktro

Nemlig at det er tolkningen av opplevelsene som er feil. Jeg påstår ikke at noen bevisst lyver, opplevelsene er muligens reelle, men feiltolket.

Jeg kan fint leve med at andre TROR på det de vil, men da får man kalle det ved sitt rette navn; TRO. Artikkelforfatteren kom med en påstand om at forskning beviser at vitenskapen har tatt feil, og det er noe helt annet. Venter fremdeles på dokumentasjon.

aurum14
Abonnent
Ene
Abonnent
Ene

Kjempefin artikkel:)

Oppfordrer alle til å studere livets blomst (inkludert kornsirkler)

i alle former:)

LOVE

Ene

Ene
Abonnent
Ene

Legger til ettertanke…

Om alle mennesker hadde en hage å stelle med,
ville verden endelig få leve i fred.

John Beverly Nichols(1899-1983)

«Førr å sei det sånn»

LOVE

Ene

smurfen
Moderator

Takk for nok en fantastisk artikkel Mike :)
Slutt å klage, verden er helt perfekt – det er bare én forandring som teller artiklen din var helt fantastisk og er noe av det beste jeg har lest :)
Man kan ikke oppnå uendlig intligens uten og forstå loven om mosetninger
Etter og ha lest Ra artiklene og alle dem andre så er alt så åpenbart og lett, men skjønner godt at dette er tungt stoff for nybegynnere
Du har så rett så rett i alt du skriver, det ene kan ikke eksistere uten det andre
Det tredje alternativ beskriver vel ganske nyaktig sånn jeg alltid har levd, ta til meg informasjon fra et så vidt spekter som muligt og aldri utelukke noe
Det og få oppleve mest mulig på kortest mulig tid, sove ute i naturen med dyr, tilbringe dager med narkomane, leve bland onde for så og leve blandt gode, leve blandt rike for så og leve blandt fatige, prøve og forstå dem relgiøse for så og forstå dem matrialistisk, hele tiden finne motsetningene i alt en ser rundt seg og prøve og forstå dem
Man spiser informasjon på samme måte som mat, når maten går igjennom vårt fordøyelsesystem så plukker kroppen opp vitaminer og næringstoffer og resten går ut som møkk, akkurat samme er det med åndlig føde, man suger opp det som er relavant og resten går ut igjen som møkk så vi kan forsette den evige læreprosessen
klarer man ikke og binde venstre og høyre hjernehalvdel så havner man i grøfta
Det samenligest best med en bil der venstre hjerne halvdel er driften på venstre hjul og høyre hjerne høyre hjul, bruker man bare en av delene som kun og fokusere på det beviste ( vitenskaplige ) så kjører man i grøfta, bruker man kun det ubeviste (åndlige) så kjører man og i grøfta, vingler vi med og bruke høyre og venstre hjernehalvdel så vingler bilen bortover og man kjører som en full kråke, klarer man derimot og samkjøre fremdriften av begge hjernehalvdeler så går det som en drøm bortover og man kan forsette inn i evigheten :)
Dem negativt polariserte er svært viktig for at vår andres læreprosess skal kunne forsette og ikke stoppe opp
Det kan best samenlignest med at vist en tar 2 brødrer, den ene vinner 50 millioner i lotto, den andre blir overkjørt, blir lam og havner i rullestol på samme dag, nyaktig etter 4 mnd så er begge akkurat på samme nivå på lykkeskalaen
Man kan ikke oppleve glede uten sorg, man kan ikke oppleve kjærlighet uten og ha opplevd hat første, man opplever ikke rettferdighet vist en ikke første har opplevd uretferdighet eller motsatt
Får man kun tildelt det ene så blir man apatisk og læreprosessen stopper opp
Noen bruker mye energi på og vekke folk som ikke vil vekkest og eneste dem oppnår er og tømme seg selv for energi og kaste bort dyrbar tid
Man se det ofte i diskusjoner i DB blogg med Trolla der, enkelte fyller kommentar feltene nedover med en 40-50 kommentar i diskusjon med samme person, jo lenger ned en kommer i kommentarene så blir en mer irritert og forbrenner enda mer energi i en akseleringsprosess, når diskusjonen er ferdig så har en ikke oppnåd noe som helst siden vedkommende er totalt uintrisert i og ta til seg det en forteller og alt en har oppnådd er og tømme seg helt tom for verdifull livskraft og dyrebar tid til ingen nytte
Istede for og kjøre seg selv i grøfta så bruk heller energien på dem som er villig til og lytte og lære
Et troll er bygd av stein og kan aldri bli noe annet en et troll, troll lever av andres energi, når dem ikke klarer og stjele energien fra deg så sulter dem i hel og dør av seg selv siden energi fra andre troll er uspislig for dem
Det finnes bare et alternativ vist en vil videre i densinitetene og det er og bruke læreprosessen på riktig måte for og kjøre det tredje alternativ!