Du leser nå
Nyttige tips for å få mer glede av din hjerne

20 minutter lesetid



Nyttige tips for å få mer glede av din hjerne

Forskning på nær døden-opplevelser tyder på at sinnet og hjernen er to forskjellige ting.

Forskning på nær døden-opplevelser synes å bekrefte det som åndelig bevisste mennesker har ment hele tiden – sinnet og hjernen er to forskjellige ting. Ditt sinn er summen av dine bevisste og ubevisste ressurser. Hjernen er en begrensning for din bevissthet – en form for brems på noe som er langt mer utvidet i det øyeblikket bevisstheten forlater kroppen gjennom en «ut av kroppen-opplevelse», en nær døden-opplevelse, eller døden selv. For å si det helt enkelt, din bevissthet, din identitet, har et evig liv. Det er ingen tom påstand, men en konsekvens av de millioner av mennesker som er i stand til å oppleve tidligere liv, enten spontant eller gjennom den hypnotiske regresjonsteknikken.

Som ånder, i ferd med å ta til oss menneskelige opplevelser, er vi veldig tjent med at hjernen brukes på en måte som gjør oss best mulig i stand til å oppdage og uttrykke hele bredden av det beste som livet har å tilby. Når det er sagt, så kommer jeg til å inkludere en del informasjon som ikke er allment godtatt, da tradisjonell psykologi har sine modeller basert på materialistisk vitenskap som sier at bevissthet er skapt i hjernen og bundet til den. Denne såkalte vitenskapelige tilnærmingen betrakter drømmer som tilfeldigheter, intuisjoner som kortvarige psykoser og minner om tidligere liv som gode grunner for medisinering.

Roger Sperrys oppdagelser

I  tiden under Koreakrigen forsket en nevrolog på hjerneskader som soldater pådro seg, og oppdaget at hjernen vår  faktisk er todelt. Denne forskeren heter Roger Sperry og han mottok Nobelprisen på 1980-tallet for sine banebrytende oppdagelser. Han sa under sin Nobel-tale at ”Det vi tror om bevissthet, om den er bundet til hjernen og dødelig, om den er universell, reinkarnert eller hva – er med på å bestemme kvaliteten av våre sosiale verdier.” Første gangen jeg leste om denne setningen, gjorde det et stort inntrykk på meg. Etter en lang tid med ettertanke fant jeg ut at han hadde helt rett, bare at han tok for lite i. Det vi tror om bevissthetens essens er med på å forme hele det mentale kartet, inklusive sosiale verdier, og det er med dette kartet  vi navigerer i livet. Studiet av nevrolingvistisk programmering gjør en bevisst på det faktum  at kartet og terrenget aldri kan bli det samme. Psykologiske problemer kommer aldri på grunn av terrenget, men på grunn av kartet vi bruker – som ikke hjelper oss å navigere tilstrekkelig uten at vi opplever motstand underveis.

Det mentale kartet

Menneskets mentale kart er ikke ett eller fler sammenlagte papirkart, men sansebaserte konstruksjoner som er ubevisste hos de fleste mennesker. Mens mange mennesker forstår sine tanker til å være indre dialog, er dette faktisk den svakeste formen for tenkning som vi er i stand til å prestere. Det heter seg at vel 90% av hjernen er beregnet til å arbeide med mentale bilder for å lagre minner og annen informasjon som sinnet bruker. Sansene  er dermed veldig viktige i våre tankeprosesser,- prioritert først og fremst med bilder først, så lyd, følelser, lukt og smak. Kombinasjoner av sanseopplevelser i sinnet står som komplekse strukturer som kan være viktig deler av våre mentale kart. Alle menneskets emosjoner er også produsert på denne måten. Akkurat som i en av Harry Potter filmene, viser NLP hvordan vi ikke er redd for edderkoppen på gulvet, men den vi lager i hodet – som vi ofte er lite oppmerksomme på. Når vi gjør endringer på dette indre bildet, skaper vi endringer i våre følelser. Dette er bare en av de mange styringsmetodene som NLP har lært oss og som gjør at vi kan beherske og selv endre på det vi ønsker å forandre på i det mentale kartet. Vi kan dermed bli mer proaktive når det gjelder å påvirke våre livsresultater. Ellers vil livet bli reaktivt og tilfeldig.

På grunnlag av direkte sansebaserte erfaringer og antagelser sammen  med trossystemer av varierende kvalitet, lager vi resten av det mentale kartet. Det har en form for struktur der nivåer påvirker hverandre gjennom proaktive eller reaktive prosesser. Proaktiv betyr selvstyring i livet. Reaktiv betyr at miljøet styrer livet. I virkeligheten er det korrekt å si at de fleste er i en form for kombinasjon av selvstyring og reaktiv styring i sitt liv.

Om vi er proaktive, starter vi med følelsen av å ha en oppgave i livet. På engelsk kalles det ”mission”. Min livserfaring tilsier at vi alle har en oppgave, selv om vi ikke er oppmerksomme på den. Jo mer vi har kontakt med vår lidenskap, desto nærmere kommer vi denne oppgaven. Når vi anerkjenner denne oppgaven, tar vi et valg som påvirker resten av kartet i sin helhet. Etter oppgaven kommer vår opplevelse av identitet – hvem er vi. Det gjør en forskjell om du mener du er en tilfeldig biologisk skapning eller et åndelig vesen med en oppgave å utføre. Din oppfatning av identitet er med på å forme din oppfatning av dine verdier – sosiale og personlige. De forteller deg hva som er viktig. Verdier er kompliserte konstruksjoner og er veldig knyttet til trossystemer – om rett og galt, om grenser, ansvar, om du er alene i universet eller en del av en større helhet. Verdier skaper bevegelse i to ulike retninger- bevegelser i retning av det som er viktig å oppnå, og bevegelse i retning bort fra det som er viktig å unngå.

Etter verdier, har vi en del av kartet som sier noe om våre muligheter og evner. Noen mener at alt er mulig – de kan til og med helbrede sykdom. Andre mener deres muligheter er styrt av myndighetene som gir dem tillatelse til å handle. Dernest har vi handlinger, atferd som gjør at vi navigerer i våre terreng. Dette kartet forteller oss veldig mye om hvordan vi forholder oss til oss selv, andre og resten av terrenget vi opplever.

En illustrasjon på strukturen av menneskets mentalt kart

Hvorfor er kartet viktig?

Som  jeger, er det første jeg gjør når jeg kommer til et ukjent terreng å kjøpe kart. Det samme gjelder på sjøen, når jeg er ute og seiler eller padler kajakk. Kartet gir meg livsviktig informasjon som jeg ikke ville være foruten. I en drøm jeg hadde for en stund tilbake var jeg plassert i et fremmed verden hvor spillereglene var fullstendig fremmede for meg. Umiddelbart følte jeg behov for å hente frem en oversikt – få tak i de store perspektivene før jeg ble sugd inn i et innhold som var totalt forvirrende.

Jeg kjenner mennesker som trives fint uten å vite så mye om det terrenget de beveger seg i. Da jeg seilte med Colin Archer-klubben for mange år siden, kom jeg over en eier av en stor Cabin Cruser på vel 40 fot. Han trengte litt hjelp med navigeringen. Alt han hadde ombord var NAFs veibok. Det duger bare så dårlig når du er på vei til Risør fra Stavern i båt.

Fra den dagen vi kommer til denne verden, begynner vi prosessen med å danne et nytt «kart» over et veldig fremmed terreng. Selv om vi har levd mange ganger før, må vi starte hvert liv på nytt gjennom det bevisste sinnet. Det gjør at vi lærer veldig grundig gjennom prøving og feiling. Det bevisste sinnet har ikke noe  som vi kan kalle langtids minne. Derfor stiller barnet mange millioner med «hvorfor» spørsmål til de som er rundt. Svarene på disse  spørsmålene behøver ikke være korrekte, men de brukes likevel for å lage et kart – basert på å mange antagelser som ofte ikke er utfordret. Innen vi er 14, år mener de fleste at de er rede til å erobre verden. Vi river oss løs fra våre foreldre, og gjerne resten av samfunnet for å kjenne på våre grenser og muligheter. Innen de fleste er 20, er de på full fart inn i etableringsfasen der de i grunnen gjør akkurat de samme feilene som de bannet på at de ikke skulle gjenta når de tenkte på sine foreldre. Bare noen få kommer seg unna konformsamfunnets A-4 format for det gode livet. De fleste mennesker, når de når 35-års alderen, gjør sin entré inn i midtlivskrisen der de tar et oppgjør med status quo. Om de tar oppfordringen på alvor, har de gode sjanser til å stille utfordrende spørsmål til antagelser som de aldri har sjekket ut. Det er en tid for mulig utvikling og oppvåkning.

Som 35-åring forstår mange at deres kart over terrenget  rett og slett er bedrøvelig. De har vært avhengig av andre for å fortelle dem hva som er viktig, og riktig i livet. Hver gang vi kaster oss ut i det ukjente har vi behov for å snakke med andre som kan gi oss gode råd – fordi kartet vårt stopper visst akkurat der. Etter tyve år som  psykoterapeut har jeg inntrykk av at de fleste voksne seiler gjennom livet med et veikart som ikke bærer noen viktig informasjon om det farvannet de navigerer i. Jeg vet jeg generaliserer en hel masse her, men jeg har et viktig poeng jeg vil illustrere. Det er erkjennelsen om at jo mer du vet om bevissthetens essens, desto mer komplett blir ditt eget kart over livet. Som jeg skrev i siste artikkelen om reinkarnasjon – det starter der – en erkjennelse som gjør at du kan begynne å sette sammen et mer og mer komplett kartverk som også inkluderer talenter fra tidligere liv, minner fra tidligere liv og lekser som du har lært fra før. Det gjør det plutselig veldig klart at det er viktig å bli bedre kjent med det ubevisste sinnet som har alle de dørene du trenger å gå gjennom for å vite hvem du egentlig er.

Vår delte hjerne – et speil på det bevisste og ubevisste sinnet

Folk flest går omkring og tror at deres største grad av identitet er knyttet til det bevisste sinnet. Budskapet fra tradisjonell religion og vitenskap sier at det ubevisste sinnet er ikke pålitelig. Du kan ikke stole på følelser. Det ubevisste er djevelens lekeplass. Freud sa at det ubevisste var en farlig rest fra vår dyriske fortid og sete for voldelig tendenser og seksuelle impulser. Folk flest som ikke har tatt seg tid til å investere i selvinnsikt eller selvutvikling har disse holdningene som sitt ståsted. De er i konflikt med seg selv. Det er veldig synd. Det bevisste sinnet tror at det gjør mye mer enn det som faktisk er sant. Det er fordi det ubevisste sinnet er din autopilot og gjør alt som du gjør automatisk for deg, uten å si i fra. Til og med din evne til å lese denne teksten er ubevisst kompetanse. Dersom denne drahjelpen fra det ubevisste skulle falle i fra ville du rett og slett dø, fordi du ikke kapasitet til å huske og drive kroppsfunksjoner som pust, hjerte, fordøyelse m.m.

Det er ingenting som egentlig heter ”ego” i psykologi. Det jeg mener å si er at «ego» er ingenting. Freud fant opp begrepet – som mye annet som ikke stemte. Min forklaring på ego er at det er en tilstand – der det bevisste sinnet mener den er sjefen for sitt liv og tar æren for alt som går bra. Den er redd for å miste kontroll og dens største illusjon er at den har kontroll over noe som helst. Det bevisste sinnet har viljekraft, korttids-hukommelse, evne til å rette oppmerksomhet mot mellom 5-9 ting av gangen, og det blir fort slitent og trenger hvile. Alene, er det bevisste sinnet fullstendig hjelpeløst. Det er ikke i stand til å opprettholde sitt eget liv alene. Sammen med det ubevisste derimot, blir du et helt menneske. Denne speilingen er også å se i hjernens høyre og venstre halvdeler.

Hjernen er skapt med helt like premisser og forutsetninger på høyre og venstre side ved fødselen. Gjennom bevegelse, bl.a, begynner en form for spesialisering som blir mer og mer fremtredende tidlig i barndommen – rundt  3-5 års alderen. Hjernen er delt i midten og et organ som på latin kalles corpus callosum, og som tjener som en budbringer mellom begge hjernehalvdelene. Dette organet består av nerveceller i et nettverk. Kvaliteten  på dette nettverket bestemmer kvaliteten av informasjonsstrømmen mellom venstre og høyre hjernehalvdel.

Fordi hjernen arbeider diagonalt i forhold til kroppen er kvaliteten på dette nettverket også noe som speiler kvaliteten på kroppsbeherskelse den enkelte er i stand til å prestere. Først vil jeg si noe om hva de ulike hjernehalvdelene har som spesialiserte områder. NB!: Omkring 50% av de som har venstre hånd som dominerende vil ha et speilvendt forhold til hvilken hjernehalvdel som gjør hva. Dersom øynene dine automatisk går til høyre når du skal huske ting fra fortiden, er det et nokså sikkert tegn til at hjernen din er speilvendt. Speilvendingen er ellers av liten betydning.

Høyre hjernehalvdel styrer venstre side av kroppen mens venstre hjernehalvdel styrer høyre siden av kroppen. De fleste har det ene neseboret mer åpent enn det andre. Venstre nesebor stimulerer høyre hjernehalvdel og omvendt. Derfor spiller det en rolle hvilken side du sover på da det også viser seg  å styre drømme-kvaliteter.

Venstre hjernehalvdel er vanligvis dominerende (det er også det bevisste sinnet). Denne hjernehalvdelen er spesialist på klokketid, matte (ikke geometri), sekvensiell tenkning, abstrakt tenkning (symboler), merkelapper, språk, (også indre dialog), logiske/rasjonelle prosesser. Høyre hjernehalvdel er spesialist på tidsløshet, språkløs-sansende, emosjonell (irrasjonell), rytme, bokstavelig forståelse, metafor, kreativitet, simultan tenkning. Kunstnerisk tegning og musikk er veldig høyre hjernehalvdel funksjoner. Konflikten mellom intellektet og emosjoner speiler seg i hjernens ulike funksjoner. Den ene siden forstår ikke den andre. Det er corpus callosum som gjør det mulig å integrere de ulike sidene til en helhet.

Hjerneintegreringshemmeligheter

Når hjernens nevrologiske nettverk ikke er tilstrekkelig utbygd, har individet store personlige utfordringer i livet – helt unødvendige utfordringer. Mangelfull integrering sier ingenting om sinnets grad av intelligens. Det er et speilbilde på nettverkets evne til å takle trafikken av informasjon mellom de to sidene av hjernen. Det er som å leve med et ”dialup”-modem i et bredbåndsunivers. Tegn på manglende integrering er: hikke drømmer, vanskelig å ta beslutninger, generelle læringsvansker, mye grubling (indre dialog), flytende angst – redd, men vet ikke hvorfor, elendige meditasjonsevner, ”vet ikke” som et vanlig svar på spørsmål, allment store sosiale vanskeligheter. Fysisk sett er det store vansker med kryssende bevegelser – militær marsjering, gymnastikk, passgang på ski, vanskelig å følge med på aerobics, klumsete koordinering.

Problemer på dette område er noe de aller fleste er fullstendig ute av stand til å gjøre noe med. Det er, etter min erfaring, også noe som gjør at individet skiller seg ut fra mengden og dermed, som barn, blir mennesker med mangelfull hjernehalvdel integrering utsatt for mobbing. Den eneste kuren som jeg vet om, er øvelsen som jeg presenterer nedenfor.

Utstrakt terapeutisk erfaring forteller meg også at mennesker som har store mangler i forhold til integrering  ikke kan lykkes med kognitiv terapi. Fordi de har de problemene de har, søker de ofte hjelp og går gjerne fra den ene terapeuten til den andre og ingenting synes å hjelpe – hvilket bare underbygger følelsen av å mislykkes. Mennesker i denne situasjonen vet jeg ofte kan ende opp som selvmordskandidater.

Barnets bevegelsesmønstre tidlig i livet bidrar til integrering – gjennom sakte kryp og krabbe bevegelser – kryssende/diagonal krabbing. Det samme mønstre er med på å hjelpe hjernen til voksne mennesker å legge om ledningsnettverket. Ingen medisiner er nødvendig for alle de symptomene jeg har skrevet om her. Det som trenges er å gå tilbake til det trinnet av utvikling som en har hoppet  over som barn. Back to basics!

Også integrerte mennesker kan bli uintegrerte ved overforbruk av ensidig livsstil eller bevegelsesmønster. Fordi kroppen og hjernen utvikler seg gjennom prinsippet som heter, ”Use it or lose it”. har mennesker som har ensidige arbeidsoppgaver – revisorer og regnskapsførere – bl.a. – og de som øver på passgang (feil fysiologi etter ulykker) så vil dette nettverket trekke seg tilbake. Derfor er det mange som har glede av denne øvelsen – som må gå over tid dersom det skal være nyttig. Jeg pleier å si 8 uker uten pause, to ganger om dagen, fem minutter hver gang.

Krabbeøvelsen

Folk flest krabber som om de var 4-hjuldrevene biler. Det vil si at de har vekten like godt fordelt mellom knærne og hendene. Det blir feil her for denne øvelsen. Småbarn begynner å krabbe først som bakhjulsdrevet. Det vil si at stumpen er hvilende på leggene og vekten er hovedsakelig plassert på hele leggen. Hendene er også på bakken men de bærer lite vekt.  Denne fysiologien er veldig viktig å få til dersom du ønsker å påvirke nevrologien din. Hendene skal være plassert ca. en håndslengde fra knærne. Venstre legg og høyre hånd beveger seg nøyaktig samtidig og med korte trinn – ca en håndslengde. På dette viset går kneet frem til hånden som står stille.

Hastigheten på denne øvelsen er kritisk for vellykkede resultater. Du MÅ bevege deg sakte – veldig sakte og rytmisk slik som i  ”Tai Chi”.  Se denne video linken. http://www.youtube.com/watch?v=TBvF6r6DOvc

Tempoet på denne bevegelsen er like kritisk som fysiologien. Sakte bevegelser – ala Tai Chi påvirker nevrologien i hjernen. Hurtige bevegelser bygger bare muskler. Du kan krabbe diagonalt hele  livet hurtig og ikke påvirke nevrologien.

Jeg har endt opp med følgende oppskriften. Start med venstre hånd og høyre legg og ta 7-8 trinn fremover med svak svai i ryggen, løftet hode, sveipende blikk og husk og puste. Så stopper du, snu, eller fortsett dersom du har plass, med motsatt start hånd og legg. Du vil oppdage at du bygger bedre balanse ved å veksle mellom å starte med høyre og venstre hånd. Balansen er mellom intellektet og emosjoner.

Dersom du synes det er vanskelig å krabbe, er det et tegn til at du trenger å gjennomføre øvelsen. Be noen passe på at du ikke sklir inn i passgang – det vil si venstre hånd og venstre legg beveger seg fremover samtidig. I løpet av øvelsen be noen stresse deg opp ved å stille spørsmål som avleder oppmerksomheten.  Det blir som på øke trafikken mellom hjernehalvdelene.

Etter to uker med slik krabbing vil du nok begynne å legge merke til forskjeller i livet. Du må ikke stoppe fordi de nevrologiske forbindelser fort blir borte igjen som gangstier i skogen. Du må få de til å bli motorveier.

Livets rytmer også viktig for  hjernen

Hjerneforskning de siste 50 årene viser at vi har 4-hovedfrekvensområder som er assosiert med spesielle hjernebølger. ”Beta” bølger er assosiert med språklig og logiske venstre hjernehalvdel prosesser. Disse styrer mye av livets våkne tilstand og disse ligger mellom 35 og ca 12 svingninger per sekund. ”Alpha” bølger er assosiert med samarbeid mellom høyre og venstre hjernehalvdel og disse ligger mellom 11,5 og 7 svingninger i sekund. Bruk av alpha bølger er hovedprogrammet i ”Silva Mind” programmet. Alpha bølger hjelper med bl.a. sansebasert tenkning og logikk samtidig. ”Theta” bølger er mellom ca. 7 og 4 svingninger per sekund. Disse er assosiert med transetilstander, og REM (Rapid Eye Movement) i drømmetilstanden. ”Delta” bølger er vanligvis assosiert med dyp søvn. Disse ligger mellom 4 og 0,5 svingninger per sekund. Nyere forskning viser at hjernen avgir en kombinasjon av delta bølger og beta bølger når subjektet er i dyp transe og beskriver tidligere liv.

Ørene våre kan bare oppfatte, i beste fall, lyder over 20 svingninger per sekund. For at hjernen kan oppfatte lyder som er enda lavere frekvenser må vi bruke to ulike frekvenser i hørsels område, men hver frekvens går bare den en av ørene. Forskjellen mellom disse frekvensene oppfattes av hjernen som interferens. En 300 Hz tone i den ene øre og 307 i den andre med øretelefoner vil registrere en ”Beat frequency” på 7 svingninger i sekundet.

Ved å blande en eller flere av disse hjernefrekvensene sammen med avslappende bakgrunnslyder, kan en påvirke hjernen til å svinge i takt med den eller de frekvensene som er lagt inn under bakgrunnslyden. Den bedriften som har mest erfaring med denne form for teknologi heter Monroe Institutt – http://www.monroeinstitute.org/

Da teknologien er i seg selv relativ enkel å produsere selv, har jeg også eksperimentert en god del med disse frekvensene på egenproduserte meditasjons CD’er. Mine erfaringer er veldig gode. Bevissthet om betydningen av disse rytmene har også fått meg til å bli bevisst på hvordan disse kommer til sin rett i eldre kulturer som bevissthetsendrende – transefremkallende kulturtradisjoner. Den ene er sjamantrommen og den andre er singeboller fra Tibet – også moderne singeboller laget av kvarts fra computerindustrien.

De raske tempoene på mye av populærmusikken fører oss vekk fra funksjoner assosiert til en koblet hjerne, mens  musikken med ”sjel” får begge hjernehalvdeler til å arbeide sammen, eller høyre hjernehalvdel til å overta fullstendig, slik at vi gjør vår entré i det tidsløse – et sted de fleste liker veldig godt å være, bare de vet hvordan. Kunsten ved å slå av den dominerende venstre hjernehalvdel ligger i å dempe hastigheten i tilværelsen. Om det skjer via mer kunstige metoder eller rett og slett ved å trekke et dypt pust og lukke øynene, går vi fortere frem når vi gjør det veldig sakte. Det er også oppskriften til ut- av- kroppen opplevelser, som omtalt i boken ”Tvangstrøyen” – få kroppen til å sove mens sinnet er våken – så tar du bare av.

I en bok jeg har lest, står det at på en tempel vegg i gamle  Alexanderia sto det følgende, ”Tre veier fører til indre innsikt, drøm, meditasjon og ekstase (transe).” Ingen av disse tilstandene kan du oppnå med høy hastighet på noe som helst.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
100%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Mike Cechanowicz
Om forfatteren: Mike Cechanowicz er Norsk statsborger, tidligere prisbelønnet reklamefotograf og kunstmaler. Han har viet sitt liv til forsking rundt bevissthetens essens siden 1987. Han er sertifisert NLP-instruktør siden 1994. Han har holdt en omfattende praksis med psykoterapi siden 1990 og undervist NLP, hypnose og systemtenkning. Han har skrevet en rekke bøker. Den første var ”Den Psykososial Arbeidsplassen” for LO-Industri, ”Livets Håndbook” 2007, ”Skjult Agenda” og ”Spillet” - 2008.

31
Kommentarer

avatar
14 Comment threads
17 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
15 Comment authors
OttoDen Lille Snille UlvenEriMlndArneLoJan Aage Recent comment authors
Nyeste Eldste
Ingunn Sigurdsdatter
Skribent

Takk for utrolig interessant artikkel. Og nyttig.
Mitt inntrykk er at vi også får atskillig hjelp i løpet av livet til å komme tilbake on track i forhold til veikartet vårt, og oppgaven vår. Nesten hver gang jeg har gjort en større forandring i livet mitt, har det vært fordi jeg har fått et kraftig dytt av skjebnen, eller en indre impuls som nesten har vært uimotståelig. Så det virker som om universet helt klart vil at vi skal finne hjem til oss selv, og tilbake til den indre stemmen som utgjør kompasset vårt. Jeg er allikevel ikke sikker på om alle har en definert oppgave i livet, annet enn å rydde opp i karma og hente inn nødvendig læring? Jeg leste den første artikkelen din, også så interessant. Mitt inntrykk er mer og mer at i alle fall noen av oss kommer med en ferdig oppgave, en avtale inngått i tiden mellom liv, og at vi universet dytter oss i retning av oppgaven og hjelper oss til å huske hva det var vi skulle. Mitt inntrykk er også at vi kanskje ikke bare har én livsoppgave, men flere oppgaver som har i seg en eller annen fellesnevner, eller som i alle fall bringer oss nærmere den erkjenelsen vi vel alle på et punkt skal nå: at vi er ett med skaperen-og at vi lengter tilbake:)

Monica Waade
Skribent

Ingunn jeg er helt enig, det Mike skriver er interessant. Jeg gjenkjenner mye fra egne erfaringer så vil bare i forbiparten nevne at du er inne på noe vesentlig du også. Vi har faktisk ei bok på «andre siden» hvor våre livsoppgaver er nedskrevet og vi har flere, men en hovedoppgave. Under en «våken drøm» var jeg tilbake der, fikk se i denne boka og fikk da en aha opplevelse hvor jeg husket mye av det som skjedde før jeg kom hit. Etter at jeg fikk vite min hovedoppgave fikk jeg på en måte ro i kroppen, akkurat som den evige søken etter noe forsvant. Telepatisk har vi mye oftere kontakt med gruppen vår på «andre siden» enn man skulle tro, men det er først når man evner å skille dem ut fra andre støyende element at veiledningen deres blir tydelig nok. I begynnelsen måtte jeg koble fra med å tømme hodet for tanker, satte meg ned med penn og papir for da kom beskjedene på papiret, men etter litt trening kom de uten å skrive også. Jeg har hovedsaklig kontakt med en av de på laget, min første kontakt med ham var da han sa navnet mitt høyt, klart og tydelig mens jeg lå og leste i ei bok, stemmen hans kom fra hele rommet hvor jeg lå. Senere har jeg sett ham tre ganger, men vi har ofte telepatiske samtaler.

hanze
Abonnent
hanze

For de som ikke stritter i mot, som ikke vil, men som derimot ønsker det, som så inderlig ønsker det, blir hjulpet tilbake på sporet. De som på et tidspunkt mistet stien av syne og vil tilbake, finner den. Og umerkelig blir vi så kjærlighetsfullt ledet. Ikke en rift av tvil.
Jeg tror også, av hensyn til den videre utvikling, behøver vi å rydde opp, ikke bare i forholdet til andre mennesker, men alt emosjonelt som plager. På nytt og på nytt må vi prøve – helt til vi har klart det…
Vi skal til helheta, der vi hører hjemme – til skaperen, og vi lengter…:)

john-berg
Abonnent
john-berg

«I en bok jeg har lest, stor det at på en tempel vegg i gammel Alexanderia, sto det følgende, ”Tre veier fører til indre innsikt, drøm, meditasjon og ekstase (transe).” Ingen av disse tilstandene kan du oppnå med høy hastighet på noe som helst.»
Så sant så sant, derfor er det av stor viktighet å frasortere det uviktige i den mediastrømmen vi utsettes for daglig.
Takk igjen Mike.

armin1
Abonnent

Bestemor ser litt rart på meg når jeg driver å krabber fram og tilbake i stua.. :D

Mike hva syns du om denne øvelsen her:

Det funker for meg ivertfhall.

mike1
Abonnent

Interessant! – skal prøve hvordan det virker.

MortenB
Anonym
MortenB

Har ikke prøvd øvelsen, men to av mine barn har kjøpt hver sin «personal firewall» som de bruker hele tiden. (som beskytter mot radiofrekvenser, wlan, GSM osv)
Jeg har personlig testet dette på møte på skolen og det fungerer. De har nettopp fått nytt wlan i hvert klasserom og jeg får hodevekt etter mer en 15 minutter.
Det følger også med 2 stk klebe-brikker til å feste på mobil og det fungerer også bra. En enkel test med å bevege mobilen nær ting den «spammer» som eks. høyttalere til PC viser en stor reduksjon i stråling.
Ikke at dette er «safe» på noen måte, men det reduserer strålingen med 40 til 60 % og det kan være forskjellen kroppen trenger.

Cosmomind
Abonnent
Cosmomind

For noen år siden snublet jeg over en bok som omhandled selvhelbredelse ved selvsuggesjon. Påstandene var at du kunne påvirke din kropp ved såkalte affirmasjoner. Disse skulle da gjentas et visst antall ganger daglig og det var viktig at man trodde på det. Selvsuggesjonens far er den franske apotekeren Emil Coué. (1857-1926) Han ble verdensberømt med setningen: “Hver dag og på alle måter går det meg bedre og bedre”. Man kan skape sine egne affirmasjoner, og metoden kan sette fart I resitasjon etter sykdom. Den kan lindre smerter som skyldes fysiske eller psykiske lidelser. Også stress, angst, fobier og avhengighet skal kunne avhjelpes. Over tid skal også astma, allergi og psykosomatiske sykdommer kunne lindres. Coué observerte leger som brukte hypnose under behandlingen og utførte noen eksperimenter på egen hånd. Av resultatene trakk han to konklusjoner. 1. At hypnosens helbredende virkning ikke skyldtes hypnotisørens dyktighet men krefter i pasientens underbevissthet – slik at all hypnose egentlig er selvsuggesjon. 2. At legene la for stor vekt på viljen og så bort fra pasientens forestillingsevne. Han mente at viljen var fåfengt dersom ikke pasienten innerst inne trodde han ville bli bra. Som et eks. på forestillingsevnens innvirkning på kroppen påpekte Coué at vi ikke kan øke spyttsekresjon ved viljens hjelp, men kan få tennene i vann ved å tenke på noe godt. Coué møtte mye motstand av hans samtidige, men i dag er kognitiv terapi vel anerkjent og brukes f. eks blant annet av idrettsterapauter. Man kan altså eksperimentere med egne utsagn til eget bruk og det skal kunne helbrede både kropp og sjel. Det er en gjengs oppfatning at utsagnene ikke skal være negative. Det er bedre å si “Jeg er glad” i stedet for “Jeg er ikke deprimert”. Boken jeg nevnte innledningsvis gikk ennå lengre. Forfatteren hevdet at man også kunne få ting til å skje utenfor kroppen. Om man så for seg at det strømmet penger fra alle kanter så ville det skje. ( Hmmmm. Er det derfor jeg har så mye penger nå, he he)
Under lesningen av Nyhetsspeilets artikler ramlet det meg i hodet en spissformulering. Har min egen lille samling av egne og andres. Vet ikke om det er sagt før:
“Før var jeg naiv og trodde ikke på noe, nå er jeg visere og tror på alt”.
Har prøvet noen av affirmasjonene og de har hjulpet meg hver gang jeg har brukt de over tid. De kan være hypereffektive ved smerter og har faktisk fjernet smerter i løpet av mindre enn et halvt minutt. Og da snakker jeg om sterke smerter jeg har hatt noen ganger i mageregionen.

mike1
Abonnent

Affirmasjoner har en kilde og den kommer fra «Indra dialog» som er en venstre hjernehalvdel kommunikasjon. «ID» er den svakeste av alle kommunikasjonsformer for å sende budskap til det ubevisste sinnet. Det er også noe som gjelder for «bønn». Det ubevisste sinnet foretrekker kommunikasjon – det vil si at den forstår best kommunikasjon som er sansebasert og positiv forumlert – det vil si at du for eks. visualisererer den tilstanden du ønsker deg.

Affirmasjoner gir 10% av den energien som en god visualisering gjør.

Kjetil S
Skribent

Dette er riktig, enkelt og greit.

EriMlnd
Abonnent
EriMlnd

Hei, jeg er helt ny på dette forumet, men må bare si jeg liker stemningen og de intelligente/saklige svarene og diskusjoner som pågår. Akuratt tema i denne tråden er noe jeg operer aktivt med. Jeg forklarer nærmere nedenfor, og beklager for så sinnsykt lang besvarelse :P men brenner man for noe, så gjør man det! hehe

Dette er jeg helt enig i. Jeg driver selv med mye «ekstremsport» eller kalkulasjonssport om du vil. I fjor sommer forstuet jeg foten 2 ganger. Første gang ekstremt, men dro aldri til legen. Var oppe å skatet igjen på 2 uker. Den gang trodde jeg selv jeg ikke var helt leget, noe som resulterte i at jeg ikke stolte på min egen kropp, og endte med å falle på noe helt unødvendig og elementert som en ollie i høy fart (typisk ikke sant) og forstuet foten enda engang. Jeg er nesten aldri skadet eller syk (jeg er har jeg kort reabiliteringstid, og leger har sagt de ikke helt forstår hvordan mine andre skader, avriviningskade i 2. grad på skuldern og kneeproblemer ikke slår ut mer), så for meg var denne påkjenningen antageligvis sterkere enn for andre…Denne gangen sa jeg til meg selv, kroppen min klarer dette. 2 uker senere var jeg oppe og skatet igjen, dog jeg er noe redusert og ikke 100% i ankelen igjen, men dette UTEN noe form for medisinsk hjelp. Ankelen og skuldern min hindrer meg ikke i dagliglivet eller plager meg nesten ikke på noe som helst måte, noe som gir de fleste leger hakaslepp.

For å bare sette ting på spissen, etter jeg ble bevisst at smerte kun er en illusjon ovenfor kroppen, og at det er hjernen som forteller kroppen, hvor mye, hvor lenge og hvor vi skal ha vondt, er dette da noe selvfølgelig noe vi skal klare å kontrollere? Smerten er der så kroppen skal vite at ting ikke er 100% så vi ikke skal gå rundt helt uvitende at vi er «skadet» og dermed forutsake mer skade/slitasje for oss selv. En venn av meg lærte meg også en ting jeg har tatt med meg vidre: Smerte er en læringsprossess, jo mer smerte du gjennomgår, jo klokere blir kroppen. Klokere i den forstand, at smerte ikke er så ille, og at vi kan håndtere MYE mer enn det vi selv tror. Så lenge du er bevisst på det da ;)

Godt eksempel på dette er;
Jeg var i tryvann og kjørte snowboard. Skulle ta ett triks som baserer seg på å skli på brettet sidelengs med «railen/metallrør» mellom beina. Altså en Fs Lipslide på vårt språk. På vei opp hektet jeg kanten av brettet på railen, som fikk meg til å fly 2 m lenger ned og lande med railen midt i magen, for å så slå salto over railen og lande på ryggen på andre siden.
Luften ble slått ut av meg og guttene trodde nærmest jeg var dø. Der lå jeg på ryggen og prøvde å forstå hvor det gikk galt, ettersom jeg hadde landet det trikset uten problemet hele dagen.
Jeg tok til meg smerten og sa, jeg puster, ingenting er knukket, jeg har 2 gode venner her som påvirker meg med deres positiv energi (noe jeg så ved deres beskymring over min velvære, det varmet) og at jeg er i bakken og gjør noe jeg ELSKER. Når jeg fikk tilbake pusten, reiste jeg meg, tok ett dypt åndedrag og sa, Deilig. Gutta lo litt fortvilt.
Tok heisen opp og satte trickset neste runde. Den tilfredstillesen av å gjøre det, og sammtidig vite at JEG var sterkere enn det railen/metallstykke noen gang kan være, var nesten overvelmende.

PS, jeg fant ut hvor feilen lå i mine beregninger.
Jeg tok for gitt at jeg kunne trickset, og konsenterete meg kun på hvordan jeg skulle avslutte trikset. I forsøket jeg falt på, konsentrerte jeg meg nemlig om en 270 ut, altså å dreie 0.75 ganger rundt egen akse, på slutten av railen/røret før man lander. Når jeg konsentrerte på det, ble selve oppgaven å komme seg på railen/røret og gjøre selve trickset nedprioritert. Den feilen gjør jeg neppe 2 ganger. Fra nå av, er alle tricks, selv 2-3 delte tricks, 1 tricks ;)

mvh

EML

Den Lille Snille Ulven
Abonnent
Den Lille Snille Ulven

Takk for forfriskende «fysisk» innlegg, EriMInd, plassert i en mind-kontekst. Fint å bli påminnet her på forumet om at vi ikke bare er tenkende og følende sjeler/minds, men også utførende kropper.

Din lille stuntbeskrivelse fikk meg til å tenke på en erfaring fra ishockeybanen for et par vintre siden. Jeg spiller løkkehockey på kunstis med en gjeng hver vinter. Ingen beskyttelse, bare køller og full innsats. En gang jeg hadde full fart bakover fikk jeg skøyta ned i en sprekk i isen og gikk inn i fri flyv. Mens jeg fløy i tilnærmet horisontal med ansiktet vendt mot stjernehimmelen tenkte jeg noe sånt som «Jeg flyr – så er jeg ennå ung…!» i det lille sekundet før jeg landet på isen. Landingen ble myk ved at jeg satte baken ned så den tok av for støtet slik at jeg unngikk å smelle bakhodet i isen.

Det lille øyeblikket jeg var i lufta føltes som en liten evighet. Strange –

LunaLuma
Abonnent
LunaLuma

Mike! Dette med 35 år… hvor har du det fra, er det din erfaring eller forskning som viser at ved 35 års alder så oppdager mange det du tar opp her med manglende eller feil veikart (egne ord)?

mike1
Abonnent

Det er en bok som heter «Overganger» skrevet av Gail Sheey som skrev den første boken om «Forutsigbare kriser i det voksne livet». Da jeg var 35 levde jeg i et veldig homogent miljø der de fleste var min alder. 98 % var et sted i sitt liv da de stilte spørsmål til det meste. Her starter mange skillsmesser. Som et ca halvis sted ser man frem og tilbake for å gjøre et status quo – ønsker jeg mer av dette. Det er som regel en tøff periode. Enkelte døyver den ned. Så kommer den tilbake hardere i 45 års alderen – så 55 års alderen. Dersom en ikke gjør noe da, vil man som regel aldri ta et oppgjør med sitt liv og stille kritiske spørsmål.

I hennes andre bok som heter «Pathfinders» (Stifinnere) skriver hun en bok om de forutsetningene for å lykkes i livet. Hun gjorde en skikkelig verdens studie for å intervjue mennesker som virkelig var lykkelige. En av de forutsetningene er faktisk at man har tatt et livskrise, møt den og kommet ut den andre siden med et kreativ resultat.

Bøkene ble skrevet i 80-tallet – veldig aktuelle og tidsløse bøker om voksen selvutvikling. Min erfaring som terapeut tilsier at midtlivs krisen kan starte før, dersom det finnes katalysatorer i miljøet som ulykker, og slik som gjør at en kommer ut av komfort sonen. 30 – 38 år vil jeg si. Det er mangge som sier at denne krisen er da sjelen vokner opp. Det var slik for meg. Jeg ble sjelsbevisst da jeg var 37 – jeg hadde en midtlivskrise som varte fra 34-37 års alderen – den hadde med seg en skillsmesse, en alvvorlig bilulykke, 2-stk. dødsfall, og avslutning på en reklame foto karriere/begynnelsen på kunstrisk arbeid, pluss åndelig bevisstgjøring. Det var litt av en tid.

Den som tar oppgjøret mitveis slipper oppgjøret som 45, eller 55. Gjort er gjort. Jeg tror da at livet er en en fortløpende prosess med kritiske spørsmål og tid til ettertanke. Fint spørsmål – som gjør det mulig å gi mer innhold.

Cosmomind
Abonnent
Cosmomind

At visualisering er mere effektiv enn affirmasjoner virker logisk utifra det du sier. Det jeg har slitt med er den lille djevelen som sitter på skulderen og sier: – Dette er bare tøv! Han ødelegger alt! Ellers kan jeg jo bare legge til at jeg ikke har tenkt på dette med visualisering. Selv om visualisering nok er bedre kan det jo være lettere å få frem bilder via affirmasjoner for noen.(?)
– Ja takk, begge deler! Stusset forøvrig også selv på dette med 35 års alderen. Jeg syns stadig at jeg går meg vill, og at jeg går i ring! He he he!

mike1
Abonnent

Det er fint at du nevner den indre kritikkeren for der er det mye forsvarsstrategier å legge frem. Først og fremst er den indre kritikkeren en venstre hjernehalvdel fenomen. Det vil si at det kjennes ved indre dialog hos de fleste. Det er to ullike fysiologiske mønstre du kan endre på slik at du reduserer denne bruken av indre dialog. Den første er vidsyn!. Når du bruker vidsyn, metter du det bevisste sinnet med sanseinformasjon slik at det ikke er plass for indre dialog å komme inn. Vidsyn tenner den parasympatatisk nevrologien som gjør læreprosessen mer naturlig og lettvint. Den motsatte – snever/fovial syn tenner den sympatiske nevrologien som er assosiert med kamp/flukt reflesen. Der er også mye inbdre dialog. Jo mer av ditt liv du lever med vidsyn, desto bedre har du det.

Den andre av fysiologiske mønstre er øyenes bevegelser. Indre dialog er også assosiert med blikket vendt ned mot venstre hos de fleste mennesker. Det er også fysiologien til Rodins statue som heter tenkeren – som burde hete grubleren. Løft blikket ut av denne stillingen – lag bilder – se visjoner.

Ellers kan du bli venner med den indre kritikkeren på en måte som tjener dere begge. Tenk at den har gode intensjoner og det er å hjelpe deg oppnå bedre resultater. Krev at den indre kritikkeren bytter plass med deg når du skal prestere noe slik at den vet hvordan det er å bli behandlet på samme måte som den behandler deg.

Gi beskjed til den indre kritikkeren om at dens oppgave er viktig men den må opptre på en måte som er nyttig for dere begge. Det er snakk om oppdragelse og samarbeid. Lykke til.

Jan Aage
Abonnent
Jan Aage

Det er et fascinerende tema du tar opp. Jeg hadde ut av kroppen opplevelse da jeg var barn, men jeg forstod ikke helt hva det dreide seg om. Jeg viste ikke helt hvor jeg skulle hendende meg for å forstå mer om det heller. Jeg var ikke så gamle karen første gangen, men jeg var gammel nok til at jeg skjønte at jeg ikke kunne spørre foreldrene mine hvorfor jeg i en drøm opplevde å sveve over sengen meg selv ligge å sove.
Første gangen skvatt jeg og våknet brått i det jeg ble dratt inn i kroppen. De neste gangene var det ikke fult så skummelt, men det var ikke noe jeg følte meg komfortabel med. Jeg vokste i fra det da jeg ble 10-12 år. Da jeg ble voksen og kom over konseptet med ut av kroppen opplevelse eller astral reiser som mange kaller det så ble jeg veldig nysgjerrig. Men det skulle ikke være så lett å få en ut av kroppen opplevelse som voksen. Meditasjon er ikke helt noe jeg syntes ga særlig resultater så det la jeg på hylla uten å investere mer tid på det. Men her for et års tid siden kom jeg over Monroe instituttet og brainwave entrainment. Jeg fant noen lydfiler med ferdig spilt in Hemisync program og noe annet som het Mind voyages. Og det virket over all forventning, første kvelden jeg testet det så begynte hjertet å hamre som om det skulle ut av bryste på meg og plutselig var det som om jeg var våken i en drøm. Men det varte ikke lenge, for da jeg fikk se meg selv ligge å sove skvatt jeg så jeg brått våknet. De neste forsøkene gikk med variert grad av suksess, men når jeg ble mer fortrolig med det så ble det lettere. Vel opplevelsene blir bare mer og mer merkelig herfra så jeg får avslutte med å anbefale det på det varmeste til andre nysgjerrige sjeler.

Cosmomind
Abonnent
Cosmomind

Mike! Rudolf Steiner mente jo at endringer i livet skjedde hvert syvende år. (Vistnok etter hellenerne) Tannskifte i syvårsalderen. Pubertet i fjortenårsalderen osv. Men dette var jo fysiologiske endringer. Selv om det ble stusset litt på dette med 35 år regnet jeg med at dette var ett cirkatall. :)
Jan Aage! I tiårsalderen hadde jeg feber og var ute og svevde kilometervis ute i atmosfæren. Det var veldig merkelig å seg seg selv (ropende) komme i full fart fra det ytre rom og rett mot meg selv. Men dette var en drøm. Jeg har møtt en som hadde hatt en nær-døden opplevelse og mye av det han sa har jeg ikke forstått før i ettertid. Tidlig i tyveårsalderen var jeg så dum at jeg tok i mot en tablett fra en jente, samtidig som jeg hadde drukket. (Jeg ble meget syk og kastet senere opp. ) Da hendte det noe jeg aldri kan glemme. Jeg gikk først over gulvet og bort til sofaen og lag meg der. Så gikk jeg en gang til ! Tror det skjer mye merkelig når kroppen er utsatt for press. Skeptikerne mener jo at alt skjer i hjernestammen og at ånd ikke eksisterer.
Har såvidt vært borti det der med lydfiler. Har bare prøvd det en gang. Syns det gjorde noe med meg. Det er jo flere som selger lydfiler så jeg har vært usikker på hvem som er seriøse. Mike har jo også berettet om lyder som skaper mere og mere avanserte mønstre på en tromme. Dette er jeg nysjerrig på. Så om du eller noen andre kan dele litt erfaring/kunnskap på dette felt med oss andre ville det ha vært fint.

Jan Aage
Abonnent
Jan Aage

Jeg kan slenge ut noen navn som jeg synes er seriøse og bra innen dette med Brainwave entrainment.
Dr. Jeffrey D. Thompson
Monroe instituttet sine lyd program,
favoritten min er Brainwave mind voyages
De har skrevet og forklart trinn for trinn hensikten med de forskjellige lydprogramene som følger med og det er veiledning på programmene selv for at man skal få mest ut av de.
Jeg må innrømme at jeg lastet ned de forskjellige på Piratebay først. Jeg hadde ikke særlige forventninger til det egentlig. Men Jeg har senere kjøpt cd fra de 3 jeg nevnte over da jeg var imponert over det de hadde laget. Uten at jeg skal promotere ulovlig fildeling her da.

ArneLo
Abonnent

Biaural beats fungerer som hjelp, men det gjør deg også åpen for mulige subliminale meldinger som ligger i lyden. Monroe instituttet er av flere forbundet med CIA virksomhet så jeg ville være ytters forsiktig med hva jeg bruker i hypnotiske/altererte bevisthetstilstander fra denne gjengen.

The National Research council evaluated the Institute’s claims that the method could be used to improve learning. [National Research Council, Enhancing Human Performance, National Academy of Sciences, 1988, pg 111-4]

«..located near Charlottesville, Virginia. Bob Monroe, author of many books on Out of Body experiences, has long and close ties with the C.I.A. James Monroe, Bob’s father, if I’m not mistaken, was involved with the Human Ecology Society, a C.I.A. front organization of the late 50’s and 60’s. The Monroe Institute has done research on accelerated learning and foreign language learning through the use of altered states of consciousness for the C.I.A. and other government organizations. Government interest in the more radical research going on at the institute remains only tantalizing speculation. Official classified document storage boxes have been seen at their mail-order outlet located in Lovingston, VA.»
(Porter, Tom, Government Research into ESP & Mind Control, March, 1996)

The Monroe Institute trained the government viewers from Ft. Meade in out of body experiences. Courtney Brown also went through this training, which involves using the Institute’s Hemisync tapes. These tapes, which work by using a binural beat to entrain brain waves, caused Brown to feel that he left his body and communicated with aliens. [Brown, Courtney, Cosmic Voyage, Dutton, 1996]
Cosmic Cointelpro Timeline – 1974

Det beste er vel å lage lydsporene selv. Det finnes gratisprogrammer for dette. Eller kanskje prøve noen av disse fra
ProHypnosis. Jeg skulle mene at Dick Sutphen er en hederlig kar. Jeg har ikke funnet noe spooky med han enda. :-)

Jan Aage
Abonnent
Jan Aage

Jeg har kikket inn i hva som ligger rundt Monroe instituttet og jeg kan ikke si jeg har funnet noe mistenkelig med det i det heletatt. Jeg har og kjørt avansert audioanalyse av noen av programmene deres av nysgjerighet da jeg ville lære mer om hvordan de satt sammen lydene. Det at noen har komunisert med aliens eller andre spirituelle skapninger i en ut av kroppen opplevelse ja det ser jeg på som en selvfølge. For hvis man ikke hilser på de andre som er der når man er på en slik reise ja da går man glipp av halve greia.
Så jeg synes ikke vi skal klandre Robert Monroe for hva faren hans kan ha gjort som ansatt i CIA.

ArneLo
Abonnent

Det kan godt være du har rett, Jan Aage. Jeg er bare ytterst forsiktig med hva jeg putter inn i hodet. Det er ikke bare nok å rydde og rense opp mentalt etter en oppvekst her på planeten, du må også passe på hva du møblerer med når hodet er rydda. Det finnes et disinfoprogram for alle…

Det var lurt av deg å kjøre en audioanalyse av stoffet deres :-) Men jeg tør ikke bruke dem uansett….

Og jeg ville ikke ta som selvfølge å prate med hva som helst i slike tilstander, det beste i første omgang er vel objektiv observasjon. Lær deg å kjenne igjen STS og STO tankemønstre for å finne ut om det er venne eller i fiende du kommuniserer med. Det finnes antageligvis entiteter med mye større inteligens og bevissthet enn oss mennesker. Mange av disse dyrker bare sin egen agenda selv om de kan gi deg «godfølelsen».

Jan Aage
Abonnent
Jan Aage

Ja det har aldrig skadet noen å være litt varsom og skeptisk. Slik man opplever den verdenen når man er på en slik reise er nok veldig preget av en eget begjær og behov. Det med subliminale meldinger bør man være varsom på i alle aspekter av samfunnet vårt for det er i hvert fall veldig utbredt i komersiel media. Men disse ut av kroppen opplevelsen i seg selv opplever jeg som helt harmløse. Men det er aspekter ved det som kan skremme en person, min tolkning av det er at det er noe man tiltrekker seg for de man behøver å overkomme en frykt.

Cosmomind
Abonnent
Cosmomind

Må bare legge til at det rare med å gå over gulvet og legge seg på sofaen to ganger var at jeg så meg selv gå mens jeg selv sto igjen. Jeg følte at jeg gikk og var således med meg selv samtidig som jeg sto igjen. Det var som å være to steder på samme tid. Når jeg gikk andre gangen var det som om jeg gikk inni meg selv igjen. Veldig merkelig.

Cosmomind
Abonnent
Cosmomind

Bør vel også legge til at tabletten var en valium eller lignende og ikke noen form for tablett som kunne gitt hallisunasjoner. :)

mike1
Abonnent

Vokt deg vel for alle piller på påvirker sinnet. Sørlig de som har forbindelser med fluorider. Det tredje øye blir negativt påvirket av disse kjemikalene og kan stenge ned for mange spirituelle informasjonskilder. En kjertel er særlig utsatt og den heter timus. Den er ofte symbolisert som en kongle. David Wilcock har skrevet mye om denne i sine blogger. Den katolske kirken har en kjempe kongle symbolisert utenfor Vatikanet.
Valium er en fysak.

Cosmomind
Abonnent
Cosmomind

Mike! Vokter meg vel for piller! Dette var en engangshendelse i min ungdom! Har sett hva piller kan gjøre med folk. Etter min mening ødelegger pilletrillerne flere folk enn de hjelper. De kan til og med ta livet av folk som ikke forstår hvor farlige til og med såkallte uskyldige piller kan være. Men de hjelper jo særdeles godt på inntektene til de som selger svineriet.
Som typograf skrev jeg en gang årsrapporten som var lagd for en stor farmasøytisk bedrift og ble nesten kvalm av å se hvor positivt det var for bedriften at inntaket av diverse kjemiske «medisiner» hadde økt blandt befolkningen. Hurra! Vi har blitt sykere og pengene strømmer inn!

Cosmomind
Abonnent
Cosmomind

Skal forøvrig prøve å godsnakke med den indre kritikeren! (noen ganger legger kommentarene seg litt rart ser jeg)
Neste skritt på veien til bevissthetsutvikling blir vel lyd OG bilde. Rett inn i hjernen! Da er vi vel snart ute og danser med de som svever mellom stjernene hele gjengen! :)

Otto
Abonnent

Få mer nytte av sin hjerne?, lær av dyrene, de som alltid opprettholder en bærekraftig utvikling. I det følgende kan ses noe som etter mitt syn overgår enhver bragd utført av oss mennesker, Dolphin Bubbles: An Amazing Behavior. Med min kjennskap til fysikk o.a. overgår denne bragden min fatteevne, så langt. Konklusjonen blir således at også delfinen har en form for intelligens som er så avansert at mennesket kanskje aldri kommer til å forstå den, og at det kanskje heller ikke er meninga :)