/

Hoagland & Bara (2009): Dark Mission, The Secret History of NASA

9.8K visninger
22 minutter lesetid
20

Hoagland og Bara tar for gitt at arkeologiske oppdagelser på Månen og Mars er NASAs primære agenda. Forfatterne ignorerer imidlertid betydningen av MJ-12 (1947-2000), som kan ha hatt direkte kontakt med én eller flere ET-grupper. Kan MJ-12 ha visst om Nibiru? Kan kunnskapen om Nibiru ha påvirket noen av direktivene som styrer NASA?

Introduksjon

Denne bokanmeldelsen er en oppfølger av min artikkel Månen og Mars: NASAs bedrag gjennom 40 år (Nyhetsspeilet, mars 2009). Samlebetegnelsen ET/V (= ET+ETV) vil bli brukt for utenomjordiske intelligente vesener (ET’er) og deres romfartøyer (ETV’er). Med artefakt menes et skapt objekt eller monument av et intelligent vesen.

Hoagland og bokomslag

I september 2009 kom 2. utgave av boken Dark Mission: The Secret History of NASA, av Richard C. Hoagland og Mike Bara. Første utgave kom i 2007 [web-base for boken]. Hoagland er utvilsomt verdens mest kjente og fremste avslører av NASAs oppdagelser av ET-artefakter på Månen og Mars. Han er således i en privilegert posisjon til å kunne fortelle om NASAs hemmelige historie. Likevel, vi vil her hevde at Hoagland er langt fra å avsløre de hemmeligste direktivene som har styrt NASA.

Zecharia Sitchin

Hoagland har valgt å spesialisere seg på ET-artefakter på Månen og Mars. Han nevner imidlertid ikke arbeidet til Zecharia Sitchin med et eneste ord. Sitchin har på basis av sumeriske leirtavler konkludert at en hominoid ET-gruppe fra planeten Nibiru har vært på Jorden de siste hundretusen årene for å finne gull som kunne fraktes tilbake til Nibiru. Ifølge Sitchin forlot de fleste i denne ET-gruppen Jorden i det andre årtusen f.Kr. Sumererne kalte dem for anunnakier, ”de som fra Himmelen til Jorden kom”.

Denne ET-gruppen dominerte lenge jordmenneskenes sivilisasjon og kultur. De hevdet selv å ha skapt Homo sapiens som en genetisk hybrid av dem selv og et apemenneske. Dersom anunnakiene virkelig etablerte aktive baser på Jorden, er det meget sannsynlig at det også var dem som etablerte baser for diverse formål på Månen og Mars. Disse baser kan fremdeles være aktive, eller de kan ha blitt forlatt i nyere tid. Da Hoagland fullstendig ignorerer Sitchins arbeid, går Hoaglands egne konklusjoner i retning av at artefaktene på Månen og Mars må ha blitt utviklet av hominoider hvis egen evolusjonshistorie har funnet sted på Mars. Med denne antagelsen i ryggen tolker Hoagland NASAs ultimate agenda til å være et gigantisk ET-arkeologisk prosjekt, å etterforske ruinene av dramatiske begivenheter som skjedde for mange millioner år tilbake.

Anunnakiene tok æren for å ha skapt mennesket

Hoagland er langt fra uvitende om USAs UFO-historie fra 1947 og utover, og han nevner i et par sammenhenger det superhemmelige statlige organet MJ-12 [Wiki-artikkel: Majestic 12]. Dette var USAs øverste organ for å ta seg av ET/V-saker og for å utvikle retningslinjer for offentlig hemmelig­holdelse og desinformasjon. Det er all grunn til å tro at MJ-12 siden 1947 hadde direkte kontakt og kommunikasjon med minst to ET-grupper, en selvisk og en uselvisk. I tillegg kan de ha hatt indirekte kjennskap til 20-40 andre ET-grupper. Hoagland og Bara betrakter av en eller annen grunn ikke dette emnet som relevant for deres bok, og velger derfor å ignorere det. Dén ignoreringen kan ha en høy pris.

Nancy Lieder

Vi skal her nevne en bestemt ET-gruppe som via deres talerør Nancy Lieder står bak web-basen ZetaTalk. Ifølge ZetaTalk opprettet en selvisk ET-gruppe fysisk kontakt med de amerikanske myndigheter rett før Roswell-episoden i 1947. Dette resulterte i dannelsen av MJ-12 noen måneder senere, og det er direktivene fra MJ-12 som står bak NASAs hemmelige agenda og virksomhet. Medlemmene av MJ-12 har vært en blanding av representanter for New World Order(NWO)-kabalen og velmenende ressurspersoner som har representert statens interesser. Ifølge ZetaTalk har den første gruppen lenge hatt overtaket. I år 2000 skal MJ-12 ha oppløst seg frivillig for ikke å bli misbrukt av neocon-kabalen som med Bush & Cheney i spissen hadde kuppet regjeringsmakten gjennom valgfusk. Den selviske ET-gruppen informerte tidlig om at planeten Nibiru i tiden rundt tusenårsskiftet ville passere ekliptikken, med fare for globale kataklysmer på Jorden. Den selviske ET-gruppen lovet medlemmene av MJ-12, og muligens andre VIP’er, eskorte til baser på Månen og/eller Mars i tidsrommet for de globale kataklysmer. Vi skal senere se hvorvidt dette Nibiru-perspektivet kan belyse bedre visse betydningsfulle hendelser i NASAs historie enn Hoaglands ET-artefakt-perspektiv.

Dark Mission (2. utg. 2009) er på 616 sider. Deler av stoffet har Hoagland diskutert mange ganger tidligere, både på web-basen EnterpriseMission.com og i boken The Monuments of Mars (5. utg. 2002). Det stoffet som Hoagland har diskutert mange ganger tidligere, er presentert i min artikkel Månen og Mars: NASAs bedrag og bildetuklinger gjennom 40 år. I denne bokanmeldelsen fokuserer vi på det stoffet som er nytt i Dark Mission.

 

Update 2009. Høydepunktet i de ca. 40 sidene som gir en oppdatering siden første utgave, er nok Hoaglands oppdagelse av bildet Fall in Hellas Basin (PSP_008427_1380). Ved å fjerne et par lag med tuklinger vises et landskap av byruiner på bunnen av krateret Hellas Basin. Selv Hoaglands hustru var ikke i tvil om hva hun så! Dette er et MRO-bilde som ble tatt i mai 2008, og som Hoagland ble tipset om av en person innenfor NASA.

 

Chap. 1: The Monuments of Mars. Høydepunktet her er Hoaglands oppdagelse av at de mange gigantiske artefaktene på Cydonia-regionen på Mars synes å ha et overordnet budskap, nemlig 3D-figuren tetraeder (eng.: tetrahedron) [Wiki-artikkel: Tetrahedron]. En tetraeder er et objekt bestående av fire triangulære sideflater, der alle sideflatene er likesidete trekanter med samme sidelengde. Ifølge Hoagland er vinkelen 19,5° betydningsfull og gjenfinnes overalt i Cydonia-komplekset. Ifølge ZetaTalk er det også på Månen fullt av artefakter med tetraeder-geometri, hvilket indikerer at den samme ET-gruppen brukte Månen og Mars som base (ZetaTalk-notat: Tetrahedral Crystals).

 

Chap. 2: Hyperdimensional Physics. Kapittelet innledes med oppdagelsen til Hoagland og Torun at breddegrad 19,5 på Solen og solsystemets planeter synes å være særlig utsatt for dramatiske og kataklysmiske begivenheter, som om himmellegemene har en indre tetraedal geometri. Forfatterne viser til forskjellige vitenskapelige funn som går ut på at denne breddegraden har en energi-ouput som overstiger energi-inputen. Hoagland gir oss så en glimrende innføring i 4D-fysikkens historie. Denne historien har jeg (uavhengig av Hoagland) presentert i kap. 3 i mitt web-essay 4D-fysikk og fri energi. Resten av bokkapittelet prøver å integrere 4D-fysikk med visse astronomiske anomalier. Her kunne forfatterne med fordel ha integrert plasmakosmologiens innsikter i diskusjonen. Da de ikke har inkludert det plasma­kosmologiske perspektivet, unnlater jeg å kommentere resten av kapittelet. Se forøvrig Mike Baras web-artikkel New Solar Research Reinforces Key Aspects of Hyperdimensional Physics (2008).

 

Chap. 3: Political developments. Forfatterne ser nærmere på visse NASA-relevante begivenheter som skjedde i John F. Kennedys (JFK) korte presidentperiode på to år og ti måneder. Den 18. april 1961, tre måneder etter at JFK ble innsatt som president, ble Brookings-rapporten overlevert til Kongressen [Wiki-artikkel: Brookings Report]. Rapporten anbefaler på det sterkeste at oppdagelser av eventuelle ET-artefakter i verdens­rommet eller på andre planeter bør hemmeligholdes for folket for å unngå panikk eller sosial uro. Rapporten var ment å fungere som en formell forklaring til politikere og andre parter som kunne bli involvert, hvorfor ET-artefakter som evt. ville bli oppdaget ikke burde bli offentliggjort.

Den 20. september 1963 holdt JFK en tale (online) for FNs generalforsamling der han overrasket stort med sitt tilbud om et utstrakt romfartssamarbeid med russerne. JFK betraktet et slikt samarbeid som et viktig skritt i retning av genuin verdensfred. Den 12. november 1963 signerte JFK to memoer:

1) Memo til NASA-administrator James E. Webb: National Security Action Memorandum # 271: Cooperation with the USSR on Outer Space Matters (online). Memoet beordrer Webb til personlig og umiddelbart ta initiativ til å innlede et omfattende romfarts­samarbeid med Sovjetunionen. Webb bes om å avlevere statusrapport innen 15. desember 1963.

2) Memo til CIA-direktør John A. McCone: Classification review of all UFO intelligence files affecting National Security. JFK gjør først CIA-direktøren oppmerksom på memoet han nettopp har sendt til NASA-administratoren. Han ber så CIA-direktøren om å foreta en opprydning av CIAs UFO-rapporter, med det formål at disse skal overleveres NASA/Webb som igjen skal kunne utveksle disse (eller diskutere informasjon heri) med russerne i deres kommende romfartssamarbeidsprogram. JFK ber CIA-direktøren å avlevere status­rapport senest 1. februar 1964.

Ti dager senere ble JFK drept. Hoagland og Bara konkluderer at drapet på JFK må ha vært resultat av en konspirasjon, men de går ikke dypere inn i saken enn å rette fingeren mot visepresident Lyndon B. Johnson. Dersom forfatterne hadde gått dypere inn i saken, ville de ha måttet konkludere at USA var og fortsatt er et skjult oligarki. En slik konklusjon ville ha hjulpet forfatterne til å komme dypere inn i mysteriet om hvem som står bak NASAs hemmelige agenda og virksomhet.

 

Chap. 4: The Crystal Towers of the Moon. Hoagland oppsummerer sine oppdagelser av artefakter på Månen, etter å fjernet tuklingslagene på NASA/JPL-fotografier. Store arealer og hele kratere skal være dekket av glasskupler, og noen arealer skal være dekket av de knuste bitene fra tidligere glasskupler. Noen monumenter synes å henge i løse luften. Se web-artikkel av Richard Hoagland og David Wilcock (2007). Ken Johnston hadde det overordnete ansvaret for arkivet av alle bildene som ble tatt under Apollo 11-ferden. I 1972 fikk han beskjed fra NASA HQ om at de fires settene med negativer skulle destrueres. Han destruerte tre av dem, det fjerde kom senere til å bli en gullgruve for Hoagland. Forfatterne diskuterer flere indikasjoner på at Måne-astronautene etter hjem­komsten ble hypnotisert til å glemme bestemte minner fra ferden (s. 246-48). Flere Måne-astronauter har selv antydet denne mulig­heten.

 

Chap. 5: A Conspiracy Unfolds. I dette kapittelet på 70 sider fortelles en ualminnelig komplisert (og fascinerende) historie med mange tråder. Hoagland begynner med å fortelle hvordan han oppdaget at den overordnete styrende parameteren for bestemmelsen av landingsdato og landingssted for alle romferdene til Månen og Mars, ble og fortsatt blir bestemt på ”ritualistisk vis”. Fem stjerner og fem vinkler er involvert. De fem stjernene, som alle er knyttet til egyptisk stjernereligion, er: Sirius (som er assosiert med Isis); Regulus i stjernebildet Leo (som er assosiert med Horus), og de tre stjernene i Orions belte (Orion er assosiert med Osiris). De fem vinklene er grad 0 (horisonten); 19,5 grader over og under horisonten, og 33 grader over og under horisonten. Hvert landingssted, helt siden 1960-tallet og frem til i dag, er altså ved landingstidspunktet geografisk plassert i en av dem fem vinklene i forhold til en av de fem stjernene!

Hoagland oppdaget også at NASAs ledelse og astronauter gjennom hele NASAs historie har vært dominert av medlemmer av Den Skotske Ritus, som er et amerikansk ”outsider”-system innen frimureriet. Dette kan forklares så pragmatisk at det opprinnelige ledelsessjiktet av NASA var medlemmer av dette systemet, og at de foretrekker å ansatte dem som de kan stole på kan holde på hemmeligheter. Det bør imidlertid også nevnes at egypt-amerikaneren og geologen Farouk El-Baz, sønn av en rikmann som tilhørte Egypts kulturelle elite og som var ekspert i egyptisk mytologi, fra 1967-72 var den øverst ansvarlige i Apollo-programmet for valgene av landingssteder.

La oss forlate Hoagland & Bara et øyeblikk, og reflektere over det faktum at først ble MJ-12 opprettet i 1947, så ble NASA dannet i 1958. Her er noen sentrale spørsmål:

  • Hvilke ET/V-erfaringer hadde MJ-12 gjort seg i løpet av de 11 årene frem til 1958, og deretter?
  • Hvordan preget disse erfaringene MJ-12s forhold til USAs skjulte oligarksjikt og til Staten?
  • Hvilke hemmelige direktiver og instrukser ble NASA underlagt på bakgrunn av MJ-12s ET/V-erfaringer?

Vi må hele tiden ha klart for oss maktforholdet og årsak-virkning-forholdet mellom MJ-12 og NASA. MJ-12 representerte den virkelige makten, det virkelige innsiktsnivået og det virkelige årsaksplanet. NASA fungerte som en tjener hvis primære agenda var å utføre de hemmelige direktiver og arbeidsoppgaver som kom fra MJ-12 og Forsvarsdepartementet. At NASA skal tjene almenheten, som jo betaler for hele ”showet”, er bare den ytre fasaden som alltid har blitt lavest prioritert.

Vannevar Bush

Medlemmene av MJ-12 utgjorde den aller innerste og aller høyeste sikkerhetsklarerte sirkelen av insidere i det amerikanske samfunnet. MJ-12 utgjorde den permanente og skjulte makten, i kontrast til medias presentasjon av makten som de stadig skiftende regjeringer, presidenter og medlemmer av Kongressen.

Én av de opprinnelige medlemmene av MJ-12 var Vannevar Bush (1890-1974) [Wiki-artikkel], som spilte en sentral rolle i Operation Paperclip med å overføre rakettforskere fra Nazi-Tyskland til USA rett etter krigen. Den mest kjente av disse rakett­forskerne var SS majoren Wernher von Braun (1912-77), som til slutt fikk status som det amerikanske romfarts­programmets ”far”.

Donald Howard Menzel

Et annet medlem av MJ-12 var astronomen og astrofysikeren Donald Howard Menzel (1901-76) [Wiki-artikkel], som var Carl Sagans mentor ved Harvard University. Som én av USAs aller høyest innviete personer i ET/V-saker, ville man kanskje tro at Menzel valgte å holde en lav profil i disse spørsmål. Men nei; han ble i stedet en av de første i USA som latterliggjorde UFO-fenomenet ved å skrive tre populære bøker der enhver observasjon av utenomjordiske romskip ble avvist som tull.

De tre bøkene er: Flying Saucers (1953), The World Of Flying Saucers: A Scientific Examination of a Major Myth of the Space Age (1963), og The UFO Enigma: The Definitive Explanation of the UFO Phenomenon (1977). Et eget brev fra 1963 har blitt bevart der den første lederen av MJ-12, admiral og CIA-direktør Roscoe H. Hillenkoetter, takker Menzel for hans latterliggjørende innsats.

Carl Sagan

Menzel var også sikkerhetsrådgiver for CIA og NSA, og han var kjent for sin sterke kritikk av Velikovskys kataklysme-teorier. Da den CIA-sponsede Carl Sagan på 1970-tallet var aktiv i å danne det globale Skepsis-nettverket, fortsatte Sagan altså bare sin mentors dobbeltrolle-arbeid som hemmelig statlig ET/V-innviet og som offentlig debunker av UFO-emnet.

Det globale Skepsis-nettverket er også svært aktiv i å beskytte det politiske og det vitenskapelige Establishment mot alle konspirasjonsanklager. Deres dogme er at det finnes ingen store eller alvorlige konspirasjoner, bare paranoide konspirasjonsteorier.

 

Chap. 7: An Eye for an Eye. Hoagland opplevde naturligvis mye motgang, skuffelser og frustrasjoner fra NASA, JPL og media i sitt avsløringsarbeid av ET-artefakter. Mer overraskende var at enkelte av hans tidligere alliansepartnere kom til å ”svikte” ham. Et eksempel er foreningen The Society for Planetary SETI Research (SPSR) som ble stiftet av professor Stanley V. McDaniel. McDaniel hadde i 1992 fått trykt opp og levert til Kongressen eksemplarer av McDaniel-rapporten, som i sterke ordelag kritiserte både NASA og Carl Sagan for å fare med direkte løgn og bedrag. SPSR kom imidlertid til å svikte tidlig i sin rolle som vakthund, og endte opp sammen med McDaniel som NASAs støttespiller. Hoaglands tidligere samarbeidspartner Mark Carlotto kom også til å gjøre helomvending, i hvert fall utad. Om Carlotto virkelig tok avstand fra sitt eget tidligere glimrende arbeid, vil vi antagelig aldri få vite. Den kontroversielle astronomen Tom Van Flandern (1940-2009) var også gjennom mange år en av Hoaglands støttespillere. I april 2001 holdt Flandern og hans team en pressekonferanse der de hevdet at det ikke kan være noen som helst tvil om at Mars er full av artefakter. Ifølge Hoagland gikk imidlertid Flandern alt for langt i å se artefakter i alle mulige naturlige mønstre, hvilket gjorde presse­konferansen til en heller pinlig affære. Flandern valgte i de siste årene av sitt liv å tro at NASA bare har vært dum, naiv og inkompetent, fremfor å ha vært bedragersk og drevet med dobbeltspill.

 

Chap. 8: FACETS and the Face. Hoagland har siden 1992 hevdet at høyre halvdel av ”Ansiktet” på Mars er av en hominoid, mens venstre halvdel er av et løveaktig kattedyr. Menneske/dyr-hybridkunst finner vi i de fleste gamle kulturer, fra sumererne i Mesopotamia til egypterne i Nordøst-Afrika til maya-indianerne i Mellom-Amerika. Hadde denne hybridkunsten en felles inspirasjonskilde, eller hadde den forskjellige betydninger i hver kultur? I det dynastiske Egypt skal følgende assosiasjonskompleks ha rådet: Sfinxen – Mars –Horus – rød – løve. Den store Giza-sfinxen skal tidligere ha vært malt rød. Et utdrag fra kapittel 8, eller tekst som ligger tett opptil, kan man lese her.

Ansiktet, Cydonia.

 

Chap. 9: 2001: A Mars Odyssey. 2001 Mars Odyssey [Wiki-artikkel] er et ubemannet romfartøy som ble sendt opp i april 2001 for å gå i bane rundt Mars. Formålet var bl.a. å finne indikasjoner på vann og vulkansk aktivitet. Romfartøyet er utrustet med et THEMIS-kamera (Thermal Emission Imaging System), som egentlig er tre kameraer i ett. Det ene av dem er et infrarødt (IR) temperatursensitivt kamera som gjør det mulig å se strukturer som ligger under bakkenivå dersom disse strukturer medfører en temperatur­endring på bakkenivå. Det blir altfor drøyt å gjengi her Hoaglands argumentasjon av hva IR-bildene av Hydroates Chaos-regionen viste, men hans konklusjon er at under bakkenivå ligger de gjenværende geologiske strukturer etter en flomkatastrofe som rammet et bylandskap for 65 millioner år siden, hvilket skjedde ifm. en astronomisk kataklysme der en planet som hadde Mars som sin måne eksploderte. I april 2002 ble IR-bilder av Cydonia-regionen overført til Jorden. De nye bildene av den såkalte D&M-pyramiden bekrefter at denne er femsidet og står på en syvsidet plattform.

 

Chap. 10: Mars heats up. IR-bilder avslører ganske så definitivt et tunnelnettverk , antagelig for transport, under bakkenivå som dekker hele Cydonia-regionen. Dette nettverket har en tunnel som går bort til og under Ansiktet. IR-bilder viser at Ansiktet innvending må være hult! Ansiktets temperatur er vesentlig forskjellig fra omgivelsene, hvilket bare kan forklares med tilstedeværelsen av metaller og kunstige materialer.

 

Chap. 11: The True Colors of NASA. De nye bildene av Ansiktet viser at Ansiktets østlige halvdel har en ekstrem høy albedo på 99,9 % (albedo: et mål på refleksjonen til en flate eller et legeme). Ingen naturlige bergoverflater er i nærheten av så høy albedo. Til sammenligning har nysnø en albedo på ca. 83 %, og gammelsnø ca. 50 %. Bakken på Cydonia har en gjennom­snittlig albedo på 20 % (NASA). Dette kan bare bety at Ansiktets ytre østlige halvdel må bestå av paneler av glass og metall som gir en speileffekt. (Bildene fra Mars Express 2006 nyanserer synet ytterligere: de to ansiktshalvdelene må bestå av forskjellige metaller.)

Forfatterne gjenforteller historien om hva som skjedde da de første fargebildene fra Mars ble overført til NASA i 1976. Daværende NASA-administrator James C. Fletcher beordret umiddelbart at alle overførte bilder skulle rødfiltreres, en praksis som NASA har beholdt helt frem til 2006. Hva var NASA-administratorens agenda med å skjule Mars’ sanne farger? Agendaen må ha vært at ikke bare skal ET-artefakter på Mars hemmeligholdes, men også alle tegn på organisk liv. Det betyr bl.a. at alle nyanser av grønt må fjernes fra bildene. Like godt å fjerne alle nyanser av blått samtidig, da det kan indikere vann! Denne agendaen har trolig resultert i at de offisielle dataene om temperatur og atmosfæretrykk på Mars har vært forfalsket helt tilbake til Mariner 4-ferden i 1965. Det var på ingen måte teknologien som hindret NASA i å bruke fargefilm under opptakene fra den første Månelandingen i 1969. Fargefilm hadde allerede blitt prøvd ut på tidligere ubemannede romferder, med hell! For bilder av Mars’ sanne farger, se web-basen til Keith Laney, en tidligere NASA-ansatt som behandlet bilder fra Mars.

I juni 2003 sendte European Space Agency (ESA) sin første Mars-romsonde opp, Mars Express. Denne har kretset rundt Mars siden den 25. desember 2003. Mars Express er utrustet med High Resolution Stereo Camera (HRSC), hvilket gjorde ESA-bildene overlegent alle bildene som har kommet fra NASA. NASA svarte på dette med å utruste MRO-romsonden med HiRISE-kameraet (High Resolution Imaging Science Experiment). De første bildene i flotte farger med HiRISE-kameraet kom i september 2006. HiRISE-bilder ligger nå offentlig tilgjengelig på web-basen HiRISE som tilhører University of Arizona. Bildene er imidlertid (og i motsetning til ESA-bildene) strippet for informasjon, så dette er ”falsk gull”.

Det ble snart klart at ESA ikke har samme hemmelighetsagenda som NASA. ESA kommer ikke til å avsløre de mange NASA-bedragene i form av ord eller pressekonferanser, men de viste umiddelbart en annen politisk linje ved å offentliggjøre sine Mars-bilder uten først å forringe kvaliteten ved å kjøre dem gjennom en rekke bildetuklingsprogrammer. De første bildene fra Mars Express var av Gusev-regionen, og disse bildene viste Mars i sine riktige farger. Mange ble sjokkert over å se mange toner av grønt på bildene (her). De grønne fargetonene ble senere bortforklart av ESA som bildebehandlingsartefakter, men bildene ble stående uendret.

Gusev-krateret, 23. januar 2004 (Mars Express).

Det 170 km. brede Gusev-krateret har antagelig tidligere rommet en innsjø. Nå er det indikasjoner på at bunnen av dette krateret og andre nærliggende kratere er sentre for frodig algevekst. Algesporer kan blåse opp til kraterkanten, og det synes som om disse sporene har resultert i trådlignende algevekst som kryper nedover på utsiden av krateret.

Hoagland forteller om episoden der den ene av NASAs to rovere på Mars, Opportunity, i februar/mars 2004 fant og filmet noe som minner mye om en sjøliljefossil. Dette kunne ha blitt en vitenskapelig sensasjon av dimensjoner. Men hva gjorde NASA med denne fossilen? De valgte å knuse den til pulver! Se Hoagland-artikkel (2004).

 

Chap. 12: Where the Titans Slept… Hoagland diskuterer den intense iveren som Bush Sr. og Jr. som presidenter utviste ved å ta initiativ til å opprette bemannede rombaser og å sette opp programmer for bemannede ekspedisjoner til Månen (på ny) og Mars (for første gang). Hoagland greier bare å se denne iveren fra et ET-artefakt-perspektiv, fordi det bare er dette perspektivet som opptar ham. Verken Bush Sr. eller Jr. er intellektuelle eller vitenskapelig interesserte. Tvert imot, begge er anti-intellektuelle i tillegg til deres kjente kognitive mangler som f.eks. dysleksi. Deres hast med å få bemannede ekspedisjoner til Månen og Mars bør vi derfor prøve å finne andre perspektiver på.

Det første større politiske initiativet George H. W. Bush tok som president, var Space Exploration Initiative [Wiki-artikkel]. Dette initiativet, som ble beregnet til å koste ikke mindre enn 500 milliarder dollar (!), var på ingen måte et NASA-initiativ der Bush bare hadde rollen som talsperson. Som vanlig praksis er når en president ønsker å etablere diktorisk makt over et større byrå som muligens ikke er så samarbeidsvillig, opprettet Bush Sr. et råd som hierarkisk var mellom ham selv som president og NASA, National Space Council (NSC). Bush Sr. satte sin egen visepresident Dan Quayle inn som leder av NSC; dermed slapp han selv å forholde seg direkte til NASA. Hele initiativet ble en gedigen fiasko; for det første pga. den stive prislappen, for det andre fordi både NASA og Kongressen opplevde opprettelsen av NSC som et primitivt forsøk på å fjerne deres egen makt i saken.

Bush holder tale fra NASA HQ om sin Visjon

Den 14. januar 2004 holdt president George W. Bush (Jr.) en tale fra NASAs hovedkvarter der han annonserte sin Vision for Space Exploration [Wiki-artikkel], som var en langt billigere utgave av farens initiativ, men med de samme hovedmålene. I november samme år godtok Kongressen å gi NASA 16,2 milliarder dollar for å sparke i gang Visjonen. Fra skattebetalernes perspektiv er spørsmålet hva de vil få igjen for pengene, enten bemannede ekspedisjoner sendes til Månen eller Mars. Hva har de amerikanske skattebetalerne fått igjen så langt for alle romfartøyene som har blitt sendt til Månen og Mars siden 1960/70-tallet? For mange er vel svaret: Bilder av så dårlig kvalitet at et kamera kjøpt i butikken til 1000 kroner ville ha gjort det bedre. Har Månen og Mars en praktisk verdi for Bush-familien, som resten av verden ikke har fått vite om? Bush Jr. byttet ut sin første valgte NASA-administrator, Sean O’Keefe, med Michael D. Griffin, som ble sittende fra den 13. april 2005 til den 20. januar 2009. Griffin ble kjent for sin svært arrogante oppførsel overfor NASAs ansatte, som om han hadde sine egne hemmelige direktiver som han var nødt til å tvinge igjennom.

Kap. 12 er bokens siste kapittel, og ender med begivenhetene fra sommeren 2006. I Bush Jr. sin Vision ble den konseptuelle modellen for det kommende bemannede romfartøyet kalt Crew Exploration Vehicle [Wiki-artikkel], men denne modellen fikk senere navnet Orion. Oppdraget med å bygge modellen gikk i august 2006 til Lockheed Martin Corp. Fra september 2006 og utover kom ESAs HRSC-bilder fra Cydonia-regionen. Dette er de desidert beste bilder av Cydonia-regionen og dens monumenter som noen gang har blitt tatt, og i farger! Disse bildene er ikke diskutert i 2009-utgaven av boken, men Mike Bara har skrevet web-artikkelen Face it; it’s a Face. Dette er den beste oppsummeringsartikkelen av Cydonia-regionen pr. i dag.

 

Mine egne sluttkommentarer

Uansett hvor fascinerende diverse ET-artefakter på Månen og Mars må være, for oss og for Hoagland, så har dette antagelig bare hatt sekundær fokus for MJ-12 (og dermed for direk­tivene til NASA). Den primære fokusen for MJ-12 siden 1947 har vært den kontakten de opprettet med minst to ET-grupper, og hvor begge ET-gruppene bekreftet at planeten Nibiru ville komme til å passere ekliptikken ved begynnelsen av 2000-tallet, med mulighet eller evt. sannsynlighet for globale kataklysmer på Jorden. For insiderne av insiderne i USA og i NWO-kabalen har agendaen således vært å forberede denne begivenheten, samt på sedvanlig kynisk vis å kunne utnytte best mulig fordelene av å være i eksklusiv besittelse av denne strengt hemmeligholdte kunnskapen. La oss fra dette ZetaTalk-perspektivet se nærmere på NASAs ”bombing” av Månen i oktober 2009.

NASAs ubemannede romfartøy LCROSS [Wiki-artikkel] ble sendt opp den 18. juni 2009 for å undersøke om vannis kunne befinne seg i Cabeus-krateret nær Månens polregion. Dette var den første amerikanske romferden til Månen på over ti år. For å kunne kolonisere Månen trengs store mengder vann, og å frakte vann fra Jorden til Månen er ekstremt dyrt. Faktisk så dyrt at denne faktoren alene er kritisk for muligheten til å kunne kolonisere Månen. Den 9. oktober 2009 ble raketten Centaur skutt ut fra LCROSS for å treffe bunnen av krateret. Treffet skulle resultere i en 10 km. høy støvsky som i så fall ville bli sett fra Jorden med amatørteleskoper. LCROSS skulle så, fire minutter senere, styrte ned i det samme krateret. På veien ned skulle LCROSS analysere støvskyen for vannmolekyler, og overføre disse dataene tilbake til Jorden før den selv traff bakken. Verken amatørteleskoper eller verdensklasse-teleskopet Hale telescope viste noen som helst røyksky etter at Centaur hadde styrtet! Noe hadde gått galt, men ingen innrømmelser kom fra NASA. Den 13. november 2009 sendte NASA ut en pressemelding der de hevdet at analysene viste et absolutt minimum av vann i Cabeus-krateret. ”Måne-bombingen” kostet de amerikanske skattebetalerne 79 millioner dollar, i en tid da USA til de grader er på fallittens rand at de prøver å lure Kina med uthulte Fort Knox gullbarrer fylt med wolfram (kilde)!

ZetaTalk omtalte den kommende Måne-bombingen første gang i radioprogrammet GPL Chat den 20. juni 2009 (her). Den selviske ET-gruppen som først kontaktet de amerikanske myndighetene i 1947 (like før Roswell-episoden, der den uselviske ET-gruppen introduserte seg selv) hadde hele tiden lovet NWO/MJ12-eliten escorte til sine aktive baser på Månen og Mars under den kommende kataklysmen som ville bli utløst av Nibiru. Dette var et løfte den selviske ET-gruppen aldri hadde tenkt å holde, hvilket NWO/MJ12-eliten innså i seneste laget. Eliten fikk dermed et voldsomt hastverk med å utvikle og prøve ut idéer for sin egen overlevelse. Dette har resultert i flere Black Budget-prosjekter.

Én idé var å bygge bunkere dypt under Jorden, men dette ble oppgitt da de menneskelige ”prøvekaninene” som ble testet ut der nede døde. En annen idé var å forskanse seg i slott og herskapshus med store lagre og mange tjenere. Det var i denne konteksten at eksperimentene med chemtrails kom i gang, hvis opprinnelige formål var å gasse i hjel utsultete folkemasser som etter Nibiru-kataklysmene ville prøve å storme deres residenser. Senere ble formålet med chemtrails endret til å prøve å skjule Nibiru som noen ganger kan ses som en ekstra sol, særlig ved soloppgang og solnedgang. NWO/MJ12-elitens kanskje mest desperate idé for å slippe å dele skjebne med resten av menneskeheten under den kommende jordskorpeforskyvningen, var å dra til Månen rett før de globale kataklysmene for så å komme tilbake som ”konger” etterpå.

Ifølge ZetaTalk er dette bakgrunnen for NASAs Måne-bombing den 9. oktober 2009, og vi kan da anta at dette også er bakgrunnen for den store interessen som Bush Sr. og Jr. har vist som presidenter i å etablere bemannede baser på Månen og Mars. ET-artefakter har for NWO/MJ12-eliten bare hatt kuriositetens interesse. Deres virkelige agenda har vært å sikre sin egen overlevelse og makt etter de Nibiru-utløste kataklysmene.

I den nevnte GPL Chat den 20. juni 2009 hevdet ZetaTalk at Måne-prosjektet ville mislykkes, men de ville ikke gi nærmere detaljer. Deres neste melding kom i GPL Chat den 10. oktober 2009 (her), dagen etter Måne-bombingen. De hevdet da at ET-intervensjon hadde sørget for at Centaur traff berg fremfor sand, slik at det ikke ble noen støvsky som kunne analyseres for vann. Hensikten med å sende den tidligere astronauten og politikeren John Glenn med på de siste romfergeprogrammene, i en alder av 77 år, var nettopp å demonstrere for den geriatriske NWO-kretsen rundt Bush Sr. at de kan greie strabasene ved Måneferden. Dette ble fulgt opp av Bush Sr. på hans 85-års dag den 12. juni 2009, da han arrangerte en fotosesjon mens han hoppet i fallskjerm.

Bush Sr. i fallskjermhopp på sin 85-årsdag

ZetaTalks påstander om Nibirus passasje gjennom ekliptikken senest 2011 har ennå ikke blitt diskutert i noen artikler på Nyhetsspeilet, men en grundig introduksjon til emnet gis i min artikkel Nibiru utløser jordskorpeforskyvning på Jorden senest 2011. Vi kan anta at også Hoagland vil si seg enig i følgende sitat fra ZetaTalk, som vi her velger å avslutte denne lange bokanmeldelsen med.

“Mange lag har blitt satt opp mellom skattebetalernes øyne og hva NASA faktisk bruker pengene på. NASA er et selvstendig selskap kontraktmessig bundet til Staten; mer presist kontraktmessig bundet til forskjellige statlige byråer som knapt kan overvåkes av den gjennomsnittlige skattebetaler slik at lag på lag av pengeomflyttinger skjuler hva de virkelige omkostningene går til. ”Nasjonale sikkerhetshensyn” brukes som unnskyldning for hemmeligholdelsen”. (Kilde)

 

Ressurser og web-baser

 

****************************************************************

 

Rolf Kenneth Myhre

Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

0 0 stemmer
Artikkelvurdering
Varsle om nye kommentarer
Varsle om
guest

20 Kommentarer
Nyeste
Eldste Mest populær
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
MortenB
MortenB
Abonnent
8 år siden

Filmmaker T. Patrick Murray interjuet Stanley Kubrick 3 dager før hans død i Mars 1999. Før intervjuet måtte han signere en avtale om å holde intervjuet hemmelig i 15 år. Nå kan vi se det på YouTube for første gang. I interjuet innrømmer Kubrick at han filmet alle filmer som NASA presenterte som månelandingen, på månen osv. Med i kontrakten hans var hemmelighold av dette…
http://yournewswire.com/stanley-kubrick-confesses-to-faking-the-moon-landings/

Seitasis
Seitasis
Abonnent
8 år siden

De utrolige månelandingene, starter en å regne på energi forbruket blir det enda mer imponerende, fra til moderskipet er det en utrolig bragd, det som er sikkert er fakingen av filmene fra månen ingen KRATER eller støv fra avgangen en umulighet.: De sier de har landet 12 ganger, 24 akelerasjoner/deakselarasjoner eller 48 medregnet tilkoblingen til moderskipet, mye energi skal til til og vanskelig å få regne stykket til å gå opp. Men har de landet kan de kanskje forklare hvorfor månen beveger seg 3 cm bort fra jorden pr år, det neste landingene må skje på baksiden av månen hvis dette skyldes månelandingene, regnet litt på det, sammen med andre og vi regner fremdeles, ikke lett å bevise ting.

Hans Gaarder
Forfatter
Svar til  Seitasis
8 år siden

Ifølge fløyteblåser og tidligere MJ12-medlem Michael Wolf så HAR månelandingene funnet sted. Men vi vet ikke hvilken romfartsteknologi som ble benyttet, bl.a. fordi vi aldri har sett en ekte månelanding video-filmet.

Det som er blitt vist på TV av “moonwalking” var faket i et filmstudio.

Årsaken var en berettiget frykt for at “ALIEN LINSELUS”, mao. andre som var på Månen før Apollo-gutta ankom kunne dukke opp i en live TV-overføring og dermed ødelegge hele DEN UTENOMJORDISKE DEKKOPERASJONEN (Google: “The Alien Cover-up”) som har vært praktisert med drakonisk jernhånd av militærvesen, etterretning, toppolitikere og media i vestlige land siden 1947…

Hans Gaarder
Forfatter
8 år siden

The Reason NASA Never Returned To The Moon (Full Documentary)

https://www.youtube.com/watch?v=vmRwQCoK_XY

trackback
11 år siden

[…] […]

Guri-malla
Guri-malla
Abonnent
13 år siden

“Den 28. mars 1989 da satelitten hadde kommet til Mars sin måne Fobos, og visstnok bare var 50 meter over over flaten, oppstår plutselig en mystisk kommunikasjonssvikt. Kontakten ble aldri gjenetablert. Noen av de siste bildene som ble overført tilbake til Jorden inneholder et uforklarlig uidentifisert objekt, en tynn elliptisk skygge, mellom Fobos-overflaten og satelitten. Zecharia Sitchin (1990) mener at satelitten ble skutt ned av en ET-gruppe som en advarsel om å holde seg unna, og at med dette ble ”The Star Wars” innledet. Noen russiske forskere som var tilknyttet Phobos 2-prosjektet holdt en historisk men lite kjent pressekonferanse i London.” Hva inneholdt denne pressekonferansen om? og hva førte den med seg…og som du sier til en tildekking og videreføring innen filmindustrien, for å villede publikum vekk fra reality og inn i den fiktive verden….
Mye dekker de, og prøver å fremheve i film-industrien etter egne premisser…hadde vært ønskelig å vite mer om det er store gull-forekomster på denne månen…og hvorfor de ikke ønsker å undersøke dette nærmere..

Guri-malla
Guri-malla
Abonnent
Svar til  Rolf Kenneth Myhre
13 år siden

Hvor mye av mineralene på phobos er gull, jeg må bare spørre..sitter å leter litt etter dette…alt de viser til at det kan være karbonrike mineraler på phobos.
http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/phobos.html men ikke direkte om det er gull…hadde vært spennende om du også hadde utdypet dette videre…

arifkarim
arifkarim
Abonnent
14 år siden

Via NS ble jeg kjent med så “mange” ulike hemmelige organisasjoner / virksomheter rundt omkring i verden at jeg begynner selv å lure om hvor “åpne” vi egentlig er til våre medmennesker!? Dagens samfunn er preget av ensomhet og tap av kjærlighet til andre. Vi er redde for å utfolde / dele våre innerste hemmeligheter og erfaringer med hverandre, til dels i frykt av å bli latterliggjort eller bli sett som gal / psykisk ustabil i samfunnet. Ellers veldig bra artikkel, Rolf! :)

remote
Abonnent
14 år siden

Når det gjelder verdens gullbeholdning og den stigende prisen så kan man lure på om det ikke kommer en boble snart..
http://www.marketoracle.co.uk/Article14996.html

Når det gjelder rakettene eller satelittene? (Hva var det egentlig?)
Som ble krasjet i månen 9.okt 09, så sliter jeg litt med og forstå det egentlig.. Må da være billigere måter og gjøre det på..
“Den første satellitten på 2, 2 tonn krasjet inn i et krater på månens sørpol med en fart på 95.000 kilometer i timen”
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/rakett-krasjet-i-maanen-paa-jakt-etter-vann-2946453.html
Mye krefter det er snakk om her, månen burde ringe som en bjelle ifl. en artikkel jeg husker og ha lest.. :P

remote
Abonnent
Svar til  remote
14 år siden

Når det gjelder min uttalelese om at månen burde ringe som en bjelle, så er dette noe som skjedde i 1969 20.November når mannskapet på Apollo 12 krasjet en månemodul? i månens overflate og månen responderte ved og vibrere i en time.
Forsøket ble gjentatt ved Apollo 13 og da vibrerte månen i over 3 timer! Hul måne?:P
Ble lignende oberservasjoner gjort ved siste forsøk??

3Min ut i denne videoen snakker de om hva jeg refererte til. :)
http://www.youtube.com/watch?v=pv5GmSi3dIg

troruud
Abonnent
14 år siden

Kjempegod anmeldelse Rolf Kenneth,
Du har fått med alt av interesse, som jeg kan huske fra 1. utgaven. Pluss en hel del som jeg hadde glemt. Og dessuten et vell av interessante tilleggsopplysninger. 4D-fysikken i 1. utgaven fattet jeg ikke så mye av, og at det kan kobles til nullpunkt-energi var interessant.

Interessant også det du skriver at den skotske 33° frimurergraden er et amerikansk fenomén og ikke skotsk, da jeg også har funnet indikasjoner på det etter litt graving i materien (har du en håndfast kilde?)

Fint også at du fikk sat fokus på Zecharia Sitchin. Hans teorier er jo ganske godt forankret i sumerisk arkeologi, så han fortjener litt oppmerksomhet

Jostein Wold
Abonnent
14 år siden

Veldig interessant artikkel ! Det er mye jeg er skeptisk til i denne verden av hemmeligheter bak hemmelighetene, men Nibiru er jeg særdeles interessert i. Et av mine hovedargumenter for Nibiru, er at den Sumeriske sivilisasjon, lenge før Mayaene og Babylonerne beskrev alle våre planeter inngående og ekstremt detaljert. Størrelse, farge, antall måner, omløpstid, samt langt flere andre faktorer. Hvorfor skulle da info om Nibiru ikke stemme, da alt annet stemmer? Nå er det vel Mayaene som har fått det meste av credit angående astronomisk kalender og dets nøyaktighet, men uansett, den info og kunnskap alle gamle kulturer hadde om stjernehimmelen, er vel intet mindre enn ekstraordinær. Var så heldig ifjor å få med meg et foredrag av Pål Brekke, seniorrådgiver v/ Astrofysisk senter i Oslo, der han sa at den astronomiske mayakalenderen ble brukt til å korrigere dataprogrammer grunnet den ekstreme nøyaktigheten denne kalenderen hadde…ganske kjekt å høre :) Jeg føler på meg, ang emnet Nibiru eller den 10`ende planet, at dette er ekte, men antagelig blir skjult ja, dessverre til offentligheten. Uansett, dette er en spennende tid å leve i, kommende kataklysmer eller ikke :)

Thor
Thor
Abonnent
14 år siden

Flott Artikkel Frank!! Hoagland og Van flandern er to jeg sjekker ut jevnlig..Især tuklingen med fotoene/bildene fra Mars,der Nasa vil ha det til at Mars er en “rød” planet..den er jo lett lysblå..på grunn av mindre atmosfære enn Jorda..Dagbladet hadde en artikkel med foto av “Trær” på Mars og som Nasa får til å bli IS rander på overflaten,men ser man nærmere så ser man tydlig bakgrunn,skygge og at det er trær som rager opp fra overflaten..bare noen dager før dagblad artikkelen var samme bilde også med da med Trær uten anførseltegn..en liten debunkglipp/hastverk?

Thor
Thor
Abonnent
Svar til  Thor
14 år siden

Opps!! Unnskyld Rolf!! :)

« Forrige artikkel

Veien til et galaktisk menneske

Neste artikkel »

En hyllest til Zecharia Sitchin

20
0
Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
()
x