Proletariatets juleevangelium

Vi har lært siste ukene at klimaendringer bare var propaganda for at eliten skulle få påføre vanlige folk enda mer skatter og “klimaavgifter”, og innføre nye overnasjonale institusjoner som skulle stå for innkreving av disse; det første steg på veien mot deres nye verdensorden. Alt dette for at de skal få det bedre, styre oss lettere og sentralisere beslutningene som innvirker på den enkeltes liv, i ennå større grad. Den politiske og økonomiske eliten lager seg ny lekegrind, og ny sutteklut, som de kan sutte på for sitt fortsatte underhold.

Dagens Næringsliv skrev igår den 17.12.2009: “Regnskogpenger til Brasil er den beste klimainvesteringen statsminister Jens Stoltenberg har gjort. Nå varsler han mer penger til Amazonasfondet. I går høstet han stor applaus på et arrangement under klimakonferansen da han varslet at Norge vil øke sitt bidrag til Amazonasfondet til 150 millioner dollar, eller rundt en milliard kroner neste år … I år er bevilgningen 100 millioner dollar. Mens møtelederen karakteriserer Stoltenberg som ekstraordinært generøs, påpekte den norske statsministeren at avskogingstiltakene er noe av det billigste han kan gjøre for å redusere klimautslipp”…. (HAN er generøs, ikke VI!) Merkelig med alle disse ledere som snakker sin sak, og ikke på våres vegne, er det ikke?

Hvor er disse løyvinger hjemlet, i AP-organisasjonen? I Stortinget? Hos oss? Der er aldri penger til å ta unna sykehuskøer, eller til sykepenger for det tynte proletariat, men i fint celebert internasjonalt selskap, så er enhver løyving bare å trekke opp av hatten, og så sole seg i glansen av SIN rikdom og SIN generøsitet … [?]

Vi får se hva slags godt betalt, sansynligvis skattefri som Jagland, som Gro Harlem Brundland før ham, en pensjonistjobb de gale globale gir den Gode Giver om en tid, som gjentjeneste for å loppe oss – på den internasjonale mafias vegne.

VI MÅ følge disse pengene og se hvor de havner. Follow the Money. Sannsynligvis redder de ikke et eneste tre i Amazonas kjenner jeg dem rett. De havner nok i deres internasjonale venners lommer for det meste. Som det forrige stuntet deres; svineinfluensavaksinen.

Fryktbasert ledelse

Club of Rome, en av elitens tenketanker sa det slik i 1991:

“..Det ser ut som menneskene trenger en felles motivasjon, nemlig en felles fiende, for å organisere seg og handle i vakumet; slik en motivasjon må bli funnet for å bringe nasjonene sammen for å møte en utvendig fiende, enten en reell en eller en oppfunnet for formålet. Nye fiender trenger derfor å bli identifisert. Nye strategier tenkt. Nye våpen konstruert.

Den felles fiende til menneskeheten er mennesket. I søket etter en ny fiende som kan forene oss, kom vi opp med ideen om at forurensning, trusselen om global oppvarming, vann mangel, sult og lignende kan passe saken. Alle disse farer er forårsaket av menneskelig innblanding, og det er bare gjennom endrede holdninger og oppførsel de kan overvinnes. Den virkelige fiende er derfor, menneskeheten selv.”

– Club of Rome 1991 Rapport. “Den Første Globale Revolusjon”, av Alexander King og Bertrand Schneider.
– Club of Rome 1991 Report. “The First Global Revolution”, by Alexander King (founder CoR) and Bertrand Schneider (secretary CoR).
(s. 104-105. 1993 utgaven inneholder lignende, selv om litt forandret ordvalg)
(p. 104-105. 1993 reprint contains similar, though slightly altered wording)

“Klimakatastrofen” har i grunnen vært planlagt siden 1961. En annen FN-rapport viser at global oppvarming-svindelen har vært planlagt siden 1961, The Iron Mountain Report. Klimaspørsmål og miljø-ødeleggelser skal erstatte kriger, for å tyne penger ut av vanlige folk. Se spesielt kapittel 6: “Section 6. Substitutes for the Functions of War 46 “:

“Of the many functions of war we have found convenient to group together in this classification, two are critical. In a world of peace, the continuing stability of society will require: 1) an effective substitute for military institutions that can neutralize destabilizing social elements and 2) a credible motivational surrogate for war that can insure social cohesiveness. The first is an essential element of social control; the second is the basic mechanism for adapting individual human drives to the needs of society.”
http://www.projectcamelot.org/Report_from_Iron_Mountain.pdf

Det neste de kommer opp med for å skremme folk til enighet rundt sin agenda, er nok falsk alieninvasjon (fra verdensrommet). Det hjelper å ha en felles fiende å samle sin oppmerksomhet om. Alt med det samme formål, å loppe småfolket for mer penger, og gi de gale globale mer makt og kontroll.

Mammonismen i samtiden
Privatkapitalismen er et ubetinget gode, så lenge kapitalen spres på mange nok hender, og der er en rettferdig fordeling mellom arbeid og kapital, fremfor statskapitalismen, hvor en styrende elite tilgodeser sine egne. Og hvor alle muligheter blir lukket for ‘de andre’. Vi står i en slik tid nå, hvor kapitalen og makten er veldig sentralisert rundt en politisk og økonomisk elite som tjener sin agenda mer enn vanlige folks. Vi har statskapitalisme, som eliten behersker, disponerer midlene til, og tilgodeser seg selv med. Deres virketrang har blitt viktigere for dem, enn dem som de representerer i politikken, og i teorien, og bare i teorien, tjener. De har blitt seg selv og sin gruppe nok.

Arbeiderpartiets Håkon Lie har innrømmet at det de har holdt på med siden andre verdenskrig i internasjonal politikk er å skape ‘Det Nye Jerusalem‘. Undertegnede er helt sikker på at det er ikke Kristus som kommer til å sitte på Salomons gjenoppbygde trone der, og styre verden fra det gjenoppbygde tempelet som ble smadret i år 70 nettopp på grunn av deres likes ulydighet. Mer det motsatte av Kristi ånd, og dermed det motsatte også av den kristne ånd. Noe og noen har korrumpert den kristne lære, for Kristus sa vitterlig; ‘Mitt rike er ikke av denne verden’ – han trengte ingen trone i Jerusalem da, og heller ikke nå. Så noen vil berike seg selv ved slike planer.

Hvis dette Salomons Tempel skal gjenoppbygges, må både de kristne og muslimske hellige steder der først rives ned. Det er utfordringen. Kristendommen opprinnelig, og islam spesielt, har forbud mot å ta renter og bedrive ågervirksomhet (usury) overfor medmennesker, og eiendom og land skal gjenfordeles hvert femtiende år … (dette passer noen dårlig selvfølgelig – kan jo risikere å måtte begynne å jobbe, gjøre ærlig arbeid, på slik måte – og ikke bare la kapitalen jobbe for seg).

Bilde: Baron Rothschild i sitt pengehvelv, også kalt ‘Konge av Israel’, siden han finansierte starten på landet, og har forsatt med det. Davidstjernen er familievåpenet. Det er selvfølgelig viktigere at Rothschild et al får fylt opp sin pengebinge og trygget sin økonomiske makt i form av en ‘ny verdensorden’ enn at vanlige folk kan ha et bra liv. En av de rikeste og mektigste familier i verden, som har vist seg å dra i tråder i alle saker vi er imot.

En brukte å kalle slike selvsentrerte og griske mennesker i vår nærhet i min ungdom for en ‘jævla jøde’. Uttrykket og skjellsordet er mer sjeldent i bruk idag. Ordet inneholder fornedring av dem som karrer til seg mest mulig til egen berikelse. Egoistene, de selvsentrerte, de som er seg selv nok.

Det bor en jøde i oss alle
Å være jøde i denne forstand har ingenting med rase eller religion å gjøre. Det er en egenskap i psyken og mentaliteten til alle og enhver av oss, mer eller mindre. De som er ærlige med seg selv, ser sikkert dette. På seg selv, kjenner man andre. Det finnes mer ‘jævla jøder’ blant kristne og muslimer enn det finnes blant dem som rasemessig og/eller religionsmessig kaller seg ‘jøder’ (khazarer untatt), fordi det rent faktisk er så uendelig mange flere av de to førstnevnte; men også jøder har sine frafalne som i de hine hårde tider under Moses; og på Jesu tid, og som begge disse store sønner av Israel fikk slikt et motsetningsforhold til, og opponerte høylydt mot. Moses knuste steintavlene i sin forbannelse, og Jesus skjenket frelsen og arveretten til ‘Guds Rike’ til hedninger heller enn “jøder”.

De lurer og bedrar sin neste for noen få kroner mer. Når dette begjæret blir overveldende i en, vil moral og åndelig disiplin bli tilsvarende undertrykt.

Sunnmøringen går for eksempel populært for å være Norges jøder. Mytene om Sunnmøringens griskhet, og hvordan han elsker penger, er nok overdrevet. De liker foretaksomhet, være opptatt med noe, å skape noe, mer enn pengene i seg selv; så da kan en nok bli misforstått. Men noen forledes selvsagt likevel til å ha mest mulig for seg selv, og ser ikke på penger bare som et middel og verktøy til skape noe, til å gjøre godt for alle innvolverte, og for samfunnet forøvrig.

De som bruker pengene de karrer til seg til å trygge egen maktbase og forretning mer enn å tenke på felleskapet, de er problemet – ikke de som gjør vel for sine lokalsamfunn. Da har de blitt mentalt og sjelelig pervertert. Pengene er for dem opphøyet til å ha en misjon og til å være et mål i seg selv, istedenfor hva en kan skape med dem, hva en kan bruke dem til for å gjøre godt med.

Bildet: Piken med svovelstikkene. Utelukket fra de rikes bord. De med perverterte sjeler og sinn bryr seg nada om denne historiens essens. De er opptatt av langt viktigere ting – tror de.

Dansen rundt gullkalven
Men fristelsen er selvfølgelig stor for at pengene får en slik overdreven betydning for svake sjeler, at de blir som en gud for en. Dansen rundt gullkalven allerede fra de tidligste opptegnelser i litteraturen (Bibelen) vitner om denne svakheten ved menneskenaturen.

“Vik bort fra meg, Satan. Herren din Gud skal du tjene“, sa mannen når han på fjellet ble fristet med lommene fylt av penger og land så langt øyet kunne se, bare han falt ned på kne og tilbad denne ‘Satan’ (hva enn slags betydning og innhold man nå legger i det begrepet).

Enkelte har fått en del penger å disponere fordi de har vært flinke, og sannsynligvis også fordi de skal testes. Alt, hele våre liv, ser ut til å være en åndelig test for meg. At Universet eller G-d eller hva en bekjenner seg til som åndelig autoritet, skal få en mulighet til å sile ut hva slags ånd vi alle er bygget på og av. Med andre ord, hvor sterke vi er i møte med de forføreriske krefter i verden, som er den korrekte definisjonen av Lucifer. På ethvert nivå av eksistens finnes dette samme tema. Noen trenger mer fristelse for å klart velge side mellom Mammon/Molok, eventuelt Den ultimate rettferdighet og godhet, som råder i universet.

“Hva tjener det et menneske om det vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?” Pengene får vi ikke med oss, men vår sjel er der for alltid, det er den vi skal bygge videre med og på.

Det er menneskets frie vilje som testes. På ethvert nivå. Heri testes også om det er tjenermentaliteten eller herskermentaliteten som vinner i en. “Den som vil være stor blant eder, er alles tjener”, sier Kristus. De som er anti-krist tenker selvfølgelig stikk motsatt, og aspirer mot herskerånden. Å få bestemme. Å bli rik. Få status. Bli sett opp til. Være med i elitens tenketanker. Sitte på første benk i synagogen og bedehuset, og få respekt av sine samtidige. Mange er drevet av slike begjær. Og på grunn av deres begjær, blir det gjort galt mot deres samtidige som ikke har dette begjæret, men bare aspirerer mot et godt liv på mange andre måter.

Nå bekrefter den godeste David Rothschild, at en global regjering er målet; og da kan vi vel knapt forvente en noe særlig mer demokratisk regjering enn den vi allerede har, med personer som allerede har falt på kne for denne verdens fyrster, Mammon og Molok …?

David Rothschild regrets that Global Governance is proving very hard to activate at the UN climate conference in Copenhagen.

Oligarkenes paradis

Herskerkasten får utløp, av den enkle grunn at flesteparten ikke er av den støpning og legning – og lar dem få holde på. Dette, viser historien oss, vil før eller siden korrumpere og degenerere ethvert samfunn. Det er ikke noe nytt under solen. Menneskenaturen er som den alltid har vært, og den mest sannsynlige utgangen på herskerklanens begjær og aktiviteter er klart definert i litteraturen.

Det går som regel til helvete både med folk og samfunn når korrupsjonen har kommet så langt at de har kjøpt all verdens folkevalgte; og når de folkevalgte taler mer om ‘næringslivets interesser’ enn vanlige folks interesser, da har de gått inn i en politisk og økonomisk symbiose som oftest ender med fascisme.

“For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.” Efeserne 6:10.

Fra det store til det små, litt mer lokale perspektiv:

Fra globalt til lokalt persepektiv
Statsminister Jens Stoltenberg har sagt “se til Sunnmøre”, tatt frem området som glansbilde på nyskaping og virketrang. Det er ikke noe galt i å være flink. Galt blir det først når persepektivet blir egen vinning fremfor en rettferdig fordeling, for eksempel mellom arbeid og kapital. Dette har ikke noe med sosialisme å gjøre. Det har med rettferdighet å gjøre, at kapitalen som innsatsfaktor ikke skal være mer verdt enn arbeidsinnsatsen.

I gamle dager var det å drive en bedrift i en Sunnmørsfjord noe som ble drevet som et gode for hele bygda. Jfr møbelfabrikken Ekornes i Sykkylven: En mønsterbedrift, som selv i nyere tid fikk alle sine arbeidere til å gå ned i lønn i dårlige tider, og så fikk de dobbelt opp når de gode tidene kom tilbake. Det var den tiden det var lokalt eierskap.

Etter hvert som aksjene blir solgt ut og kontrollen havner på hender i Oslo, London eller i New York, så forsvinner dette perspektivet. Da blir perspektivet om utbytte til kapitalen mest fremtredende. Det er kun de og det som blir viktig.

Vi ser det ofte at så snart det lokale persepektivet mistes, til felles berikelse i industrien, så sies folkene opp, og billigere arbeidskraft må skaffes, for at de som ‘eier’ kapitalen skal få mer avkastning av den. Nylige eksempler på slike er Siem Offshore (Kristian Siem) og Trico Supply (Christen Sveaas). De fant seg aldri til rette med den rettferdige delingsmodellen, og fant å måtte rømme fra Sunnmøre, si opp sine ansatte, for så å tjene noen milliarder eller millioner mer i utbytte – eller ransbytte.

Sunnmøringene var gode å ha til å bygge opp bedriftene for dem, men når det var gjort så klarte de seg på egen hånd. Vi får se på lang sikt hvorledes deres ideologier vil slå ut. Tror en på prinsippet ‘en høster som en sår’, eller karmaloven, så lover det ikke så bra. La dem endelig stå på og prøve. La dem få ha sin test i fred. Min erfaring er at tilrekker de seg kun de nestbeste åndsvesener i menneskeham, så er det bare nestbest og kanskje dårligst de forblir i forretningen. Det synes godt nok grunnlag for å anta at det er nettopp er slik i virkeligheten.

Den største glede i livet er å føle seg som medskaper, ikke som tjuvradd og vorte på samfunnets rumpe.

Hvordan disponeres disse pengene som er opparbeidet av felles aktivitet til beste for alle som har deltatt? Som oftest havner de hos hos den sterkeste og mest kyniske part, til beste for seg selv og deres familie, sin kaste, eller sin religiøse gruppe. Når dette kommer ut av av kontroll, så skapes en overkaste, en ny adel. Selv om adelskapet var avskaffet teoretisk sett i Norge for mange år siden, så lever det i aller beste velgående. Det har bare antatt nye former. Det mektigste parti etter andre verdenskrig, er avhengig av dette kunstige skille mellom proletar og kapitalist; for om alle arbeidere fikk dele kapitalen de gir til kapitalistene, så ville deres velgergrunnlag bortfalt. Sosialismen er dermed avhengig av dette kunstige skillet, og proletarer og herskere, for sin egen eksistensberettigelse. Så de trenger jo alltid noen til å spille rollen som eier av produksjonsmidlene, menneskene inkludert; og hvem annen passer bedre enn dem som tror seg G-d’s eiendomsfolk på jord?

‘Jøden’ er blitt av Skaperen utstyrt med større intelligens og mer virketrang enn flertallet, men av og til kan intellekt og ambisjoner bli ens egen verste fiende. Og også ens bane. Første gang vi kjenner til at historien utviklet seg slik som vi har det idag, ble de straffet med fangenskapet i Babylon. Neste gang ble de spredt for alle vinder for at de ikke skulle konspirere mot resten av menneskeheten igjen.

Så ble de samlet igjen, de som symboliserer denne mentalitet og psyke i verdenssjelen, i Israel, i 1948. Hva vil skje denne gang, når de konspirerer for mye atter en gang, og ikke disponerer rettferdig atter en gang?

Lenge leve guds utvalgte
Sionismen, denne perverterte form for sekulær og ateistisk jødedom, i salig kompaniskap med ‘kristne’ materialister og avgudsdyrkere, dyrker dette utvalgte adelsfolk, dette guds eiendomsfolk, som de kaller det. Men G-d sa vitterlig til Moses at: disponerer dere ikke rett, til beste for alle, så skal alt dere har bli tatt fra dere […], og mer til. Det straffer seg å ha kortsiktige og egoistiske motiver og perspektiver. De straffer seg å bryte bare ett eneste av Moses’ bud; Du skal ikke drepe! Det fantes kloke folk for selv 6000 år siden. Tror neppe menneskene har ‘utviklet’ seg i så henseende, men det gjenstår å se.

For ca 2000 år siden kom en av deres egne til dem og sa at han kom for å oppfylle Moseloven, når de atter en gang hadde havnet på skråplanet for de åndelige prinsipper som styrer et åndelig liv. For selv på Jesu tid var det mennesker med slik åndelig underutviklet mentalitet og psyke, som har mistet – eller forlagt – sin sjel, grådige på penger og makt. Det er deres begjær – og deres drivkraft. Da, som nå. Kan se ut til at menneskene faller ca hvert 2000. år.

Han sa:
“Det er vanskeligere for en rik mann å komme inn i G-ds Rike, enn for en kamel å gå gjennom et nåløye”.

Mammonismen, konsentreringen av verdens rikdommer på eliters hender, har for all tid vært menneskehetens svøpe, og veien som fører til elendighet og fall for samfunnet. Den er det ennå.

Og vi kan spørre oss nå i disse juletider, når handelstanden gjør sine hoser røde; er det ‘jødene’, eller er det det lille, enkle barnet født i en krybbe i Jerusalem vi ærer? Trengte egentlig dette barnet den Kina-importerte plastdritten vi skjenker det, eller var budskapet om at det finnes noe langt mer, barnet skjenket oss; og at det er blitt glemt i all juleviraken?

Vår ukjente gode fremtid kommer til å bli bygget med åndelig kapitalisme; det er når menneskene har nådd et nivå der de har funnet ut alt godt de kan skape, istedenfor som nå, all faenskap de kan skape med – og for – penger. Alternativet er ikke noe hyggelig å tenke på.

God jul … !