Før jeg lærte hva spillet faktisk var, gjorde jeg alt jeg kunne for å forlenge spillet lengst mulig. Da jeg oppdaget hva spillet faktisk handlet om, ble tanken om å komme meg ut av spillet noe som aldri forlot meg.

Fornyet versjon © 2009 Mike Cechanowicz

Løgnene

Du har blitt grundig lurt, dupert, svindlet, løyet til, jukset med, manipulert, hypnotisert, herset med, gjort narr av, holdt tilbake, undertrykket og utnyttet. Du har ikke peiling på at det har skjedd og du aner ikke at det er dine aller mest hellige kilder til sannheten som har gjort dette mot deg. Du er fanget inn i et nett av uvitenhet, avhengighet, svakhet og uavlatelig repetisjon på en tilværelse du faktisk ikke forstår deg på. Du tenker kanskje at jeg prøver å få deg til å føle deg mindre intelligent. Nei. Du er satt opp i mot en kraft som er sterkere, mer slu, mer oppfinnsom og mer djevelsk enn du kunne ane. Det er ikke din skyld at du ikke er mer opplyst og forstår mer. Før du stenger meg ned med motstand, ta et dypt åndedrag.

Jeg forstår godt om du føler motstand til budskapet. Du har investert ditt liv, din kraft og energi i å forme en oppfatning av virkeligheten som du mener er sann. Du tror på den oppfatningen og du er overbevist om at den er korrekt. Jeg kommer her og sier at du tar feil. Den først delen av en hver krisereaksjon er fornektelse. Derfor ber jeg deg om å tviholde på et åpent sinn så lenge. For å gjøre budskapet lettere fordøyelig er det nyttig med en aldri så liten metafor. La meg presentere deg for ”Spillet”.

Spillet

Tenk deg et spill du er tvunget til å spille. Intensjonen, reglene og trekkene er enten skjulte, tvetydige eller uklare. Det finnes ingen ekte bruksanvisning for spillet og heller ikke for spilleren. Enkelte spillere starter spillet i en kamp for overlevelse, mens andre starter i luksus og overmål. Spillet er ikke ”rettferdig” på noe vis. Forbi denne opplagte mangelen på balanse begynner spillet likt for alle. Ingen nye spillere forstår seg på spillet i starten. De må læres opp av spillere som begynte selv på samme måte som deg, men som nå har mer erfaring.

Innerst inne er også disse spillere veldig usikre i sin læreposisjon ovenfor nye spillere. Likevel prøver de fleste å fremtre som om de har innsikt i hva spillet handler om. I løpet av kort tid forstår spilleren at det finnes et uttal av ulike tolkninger rundt spillets regler og trekk. Felles for de fleste er en følelse av at de har den beste forståelsen av hvordan spillet skal spilles. Spillere som bruker andre regler betraktes med mistenksomhet, som ”juksepaver”. Det er ikke uvanlig at spillere strider sammen, ofte i voldsomme kamper for å få avgjort hvilken av spillereglene er de ”rette”. All uenighet og de voldsomme kampene gjør spillet overveldende dramatisk til tider. Som regel, vil spilleren beholde de samme spillereglene som de lærte da de først begynte spillet. Andre skifter mening etter hvert.

Disse ”konverterer”, ofte med stor iver, til andre regler som er mer ”riktige” for dem. En spiller som ”konverterer” til andre spilleregler opplever ofte fiendtlige holdninger fra tidligere venner og familiemedlemmer. Fenomenet kan få en til å lure på om det er spillereglene er det viktigste ved hele spillet. Det viser seg at spillere som spiller spillet etter de samme reglene, liker hverandre mye bedre enn de som ikke gjør det. Derfor dannes det grupper av spillere som har felles regelbøker. Noen av regelbøkene forklarer om spillet i et historisk perspektiv, hvorfor det ble skapt og av hvem. Ingen av disse regelbøkene ser ut til å stemme overens med andre, likevel er store institusjoner innenfor spillet skapt rundt de ulike versjoner av regelbøker for spillet.

Det gjør saken veldig forvirrende for enkelte spillere. Derfor er det mange som ikke spiller etter noen form for regelbok overhodet, men velger heller å spille etter spillets mer opplagte sider. På overflaten virker spillet nokså enkelt, selv uten avklarte spilleregler. Et opplagt og umiddelbart mål med spillet ser ut til å være noe som heter ”lykken”, eller ”suksess”. Det vil si at spilleren slipper å anstrenge seg i spillet – all ting går fremover av seg selv på en måte som gjør at en nyter en følelse av å være veldig fornøyd. En mer nøye gjennomgang av spillets mange variasjoner viser at den individuelle spilleren kan ha mange andre mål for seg i spillet. Disse kan hete ”overlevelse”, ”hevn”, ”sier”, ”dominans”, ”kontroll”, ”kjærlighet”, ”god helse”, ”anseelse”, ”penger”, ”spenning”, ”sensuell stimulering”, ”komfort”, osv.

Med andre ord, virker det som om målet med spillet er noe som spilleren selv definerer. Det gjør saken nokså enkel. Det er åpenbart at spillet spilles bare én gang. Derfor er spillet noe en gjør med en stor grad av alvor. Feiltrinn i spillet kan føre til følelsen av å ”mislykkes”. Det betyr at selve spilleren er ”mislykket”. Da har man virkelig tapt i spillet. Ved spillets slutt blir spilleren borte og spillet overtas av andre som kommer etter. Spillerens bortgang er like sikker som spillerens tilblivelse. Fordi spilleren blir borte, kan mange av målene med spillet virke korttenkte. Alle spillere er klar over dette fenomenet men det er ingenting de kan gjøre med det. Det er bare slik som spillet er.

Noen av spillets regelbøkene mener bestemt at spilleren ikke blir borte ved spillets slutt. Disse påstår at, dersom spilleren har spilt på den rette måten vil spilleren gjør seg fortjent til en fremtid i evig glede. Hvis de spiller spillet feil derimot, vil en motsatt skjebne vente dem – evig straff og lidelse. En fellesnevner for denne spilleretning er troen om en ”allmektig”, ”allvitende”, ”overspiller” som styrer all ting. Denne ”overspilleren” ”elsker” alle de spillere like mye selv om den sender spilleren til evig straff eller glede etter endt spill. Mange ulike tolkninger av ulike regelbøker gir mange varianter for spilleren å tro på. Disse regelbøkene gir dessverre ingen håndfast grunnlag for spilleren å satse spillet på. De blir fortalt at de må bare ”tro”. Blant denne grupperingen av spillere er det også mye strid og splittelse. Alle ser ut til å sloss og forsvare sin versjon av den ”rette” måten å spille spillet på. Det spekuleres veldig om disse spillerne noen gang lurer på hvordan en spiller forventes å spille spillet riktig første gang, uten bruksanvisning. Hvis denne ”allvitende” ”overspilleren” vet all ting, vil den ikke vite på forhånd at mange spillere vil ha trøbbel med å velge rett vei i et så uoversiktlig spill?

Til tross for ubekreftede rykter om evig glede eller straff etter endt spill, er de fleste av spillerne hellig overbevisst om at spillet er en engangs sak og slik spiller de. Enkelte påstår at spillets unik omgang med hver spiller kan bevises. Uansett om spilleren tror at spillet er slutt eller fortsetter når spillet faktisk er slutt, vil de fleste spillerne gjøre det de kan for å forlenge spillet så lenge som mulig. Det er faktisk slik at spill som avkortes gjennom ulykker, sykdom og slik, kalles en ”tragedie”. Dette, til tross for at spillet kan ha vært ekstremt slitsomt for den enkelte. Det er rart. Samtidig sier de aller fleste si at de er veldig glade for at spillet spilles bare én gang.

Spillets myndigheter og autoriteter

Spillet ser ut til å være strukturert rundt en form for hierarki. Det vil si en form for pyramide av spillere der de som er høyere opp i pyramiden bestemmer over de som er lavere nede. Det virker som om dette hierarkiet er en innbygget del av spillets urettferdighetsprinsipp. De som starter i spillet med fordeler, gjør alt de kan for å ta vare på og gjerne berike sine fordeler så lenge som mulig. Som regel gjør det ingenting om denne form for fordelsbehandling går ut over andre spillere. Det er bare slik det skal være.

Jo høyere opp i hierarkiet, desto mer makt og innflytelse. Det er ikke moro å spille spillet for den spilleren som er nederst på spillets makthierarki. Alle spillere forstår at det å klatre oppover må være en del av spillets mening. Hierarkiet er nådeløs. Den som forsøker å trosse de som er høyere opp vil alltid kunne forvente å få sin straff. Budskapene ovenifra og ned bærer preg av at jo høyere opp i hierarkiet, desto mer kløkt og visdom er det som ligger bak. Derfor er det mange lag av innsikt.

Bærere av denne innsikten er kjent som ”myndigheter” og ”autoriteter”. Disse tar vare på all kunnskap om spillet. Enkelte har lang utdannelse innenfor områder som kalles, ”vitenskap”, ”religion” og ”filosofi”, ”kommunikasjon” og ”ledelse”. Det sies at disse tar vare på spillernes beste langsiktige interesser. Det er et tillits forhold mellom de som er lavere ned og de som er høyere opp i hierarkiet. I dette forholdet er det en forståelse om at det store flertallet av spillere støtter virksomheten til de som er høyere opp via skatter og avgifter slik at de bedre kan ”tjene” massene, også i fremtiden. Slik er spillets struktur i et nøtteskal.

Bedrageriet

Gjennom en djevelsk snedig ”plan” har en uidentifisert gruppe høyt opp i hierarkiet funnet frem til hvordan de kan sikre sine posisjoner i spillet på andres bekostning. De har levd av den energien som massene bruker til å spille spillet. De har gjort det med en enkel idé – eller et tankevirus. De har sikret seg at tankeviruset får nærmest et evig liv gjennom en snedig måte å lære massene til å tenke på. De har holdt noe veldig skjult og de har gjort det veldig vanskelig for spilleren å oppdage at noe er skjult overhodet. På denne måten har de fanget spilleren i noe som kan bare sies å være fullstendig grusomt.

For det første har de skjult fra massene det som er mest viktig for spilleren. Det er ikke penger, makt, innflytelse, eller noe håndfast. Det er spillerens bevissthet som de har holdt skjult for spilleren. Nesten alt som spilleren tror og mener om sin egen bevissthet er feil. De har gjort det nesten umulig å oppdage hva deres bevissthet egentlig er.

Fragmentering

Den absolutt beste måtene å holde spillerne fastlåst i spillet er ved å mate de med feil informasjon. Ved siden av å lyve, dupere, missvise, forlede, spinne, utelate og forvrenge har de oppdaget den mest fremragende og enkle måten av alle og det kalles fragmentering. De tok den bruksanvisningen for spillet og for spilleren og rev den i stykker, i mange småbiter. De kastet så boken for vinden slik at alt som en gang hang sammen ble blandet med ting som ikke hørte til og disse ble blandet sammen til en herlig røre og gjemt bort på de mest utrolig steder, noen ganger rett foran ansiktet til dem alle.

Det var selvfølgelig viktig å selge ideen til alle spillere i sin tid at fragmentering var en universell prinsipp og derfor var det klokt å spille hele spillet på de prinsippene. Det vil si at vi, selv om vi er sammen er vi alene i hvert vårt spill. Vi er som isolerte spillere alle sammen.

Ingen vet når spillet ble slik, eller hvem det var som startet det hele. Det er egentlig ikke viktig å finne frem til hvem som er ansvarlig. Jeg ser for meg at det begynte først som en gjennomtenkt plan hos en liten gruppe spillere som var veldig høyt oppe i hierarkiet. Ved å tving frem en spesiell måte å forholde seg til informasjon på over tid, ble denne måten å tenke på, til en vane, ikke bare hos de som var høyere opp i hierarkiet, men også massene som er lavere ned. Infiseringen måtte begynne med de mest hellige av kunnskapsinstitusjonene som er en del av spillet – ”vitenskap” og ”religion”. På denne måten hadde en frihet til å velge, så lenge en valgte fragmentering.

Langt tilbake i spillets forhistorie var det nesten bare en kilde til spillereglene. Det var religion – til tross for tilbudet om mange forskjellige spilleregelbøker å velge mellom  hadde de aller fleste religioner noe til felles – det er også et faktum i dag. Kunnskapen om spillereglene kommer fra en regelbok skrevet av den allvitende ”overspilleren” som formaner spilleren til å tro på sine regler. Fordi overspilleren holder kortene tett til brystet er denne troen veldig vesentlig. Ikledd i mystikerens kappe vil den troende spiller forsvare sin bruksanvisning med livet som innsats. Ja den oppfatter faktisk andre spillere som bruker andre regler som deres fiende og kampen er i gang. Inspirert av visjoner, blinde emosjoner og subjektivitet blir den religiøse spilleren skapt.

Hierarkiet høyt oppe i spillets fortid ble noen ganger overiverige med hensyn til å hevde sin rett i forhold til gjennomføring av spillet. Dem som ikke fulgte reglene ble tatt inn til forhør som kalles for “inkvisisjoner”. Disse forhørene ofte innebær tortur og drap. Det gikk rett og slett for langt. Nysgjerrige spillere som ville vite hva sannheten var kom ofte i krig med presteskapet og for å gjøre spillet bedre fant de ut at de måtte stifte noe som kalles vitenskap. Det skulle ikke ha noe med noe så mystisk som det usynlige å gjøre. Det skulle sette fokus på det som en kunne måle og studere. Dermed ble materialisme en viktig del av vitenskapen. En kunne heller ikke tolerere mer av denne emosjonell, trosbasert påstandskunnskap så vitenskapen skulle sette også fokus på det rasjonelle – det intellektuelle. Til slutt ville de også vekk fra drømmene, visjoner og denne upålitelige sansingen som var viktig for religioner. Nei har skulle man bli ”objektiv”.

På det viset speiler vitenskapen spillerens venstre hjernehalvdel uten den høyre. Og Religion speilte spillerens høyre hjernehalvdel uten venstre. Så ble begge to ”hjerne halvdelene” sortert fra hverandre. Du kunne velge den ene eller den andre men aldri begge to. Dette sikret at flertallet av spillerne vil bare bruke den ene siden av sine hjerne ressursene til fordel for den andre. Kampen var i gang!

Vitenskap ble så enda mer fragmentert ved å dele den opp i grener. Vi har, for å nevne noen eksempler: kosmologi, astronomi, fysikk, kvanta fysikk, kjemi, biologi, etnologi, sosiologi, psykologi, medisinsk vitenskap, politisk vitenskap, pedagogikk, matematikk, geologi, geometri, osv

Holdninger som fragmenterer

1.  Spesialisering – Fragmenterinsprosessen blir forsterket ved å belønne spesialisering frem for å belønne det å være generalist – ”Jack of all trades – master of none”. Derfor ble det innført utdannings titler som Doktor grad. Disse vet mer og mer om mindre og  mindre for så til slut å vite alt om ingenting. Det er fragmentering i et nøtteskal.

2. Reduksjonisme – det vil si at en reduserer helheten til mange småbiter som ikke har et samspill med hverandre. Slik vil en aldri forstå helheten. Et eksempel av reduksjonisme i praksis er at vitenskapsfolk dissekerte hjernen til Einstein, i et forsøk på å finne ut hvordan han ble en så dyktig spiller. Hjernen til Einstein var jo død og ikke funksjonell. Vitenskapsfolkene tenkte aldri på at en tanke ikke er en ”ting”.

3. Ensidighet – De fleste spillere er fullstendig klar over at det er mye dualitet i spillet. Til tider ser det også ut til at trenigheter spiller også en stor rolle. Ved å bare sette fokus på den ene siden av en dualitet eller trenighet mens vi neglisjerer den andre, eller de andre partene får vi en perfekt fragmenterings effekt. Et annet ord for det er segregering – som om to deler av en dualitet aldri har hørt sammen. Det oppnår vi når vi lager en skoleklasse for guttene og en annen for jentene – fordi de har ulike behov – som om de ikke har behov for å forstå hverandre.

Vi oppnår dette i forholdet mellom vitenskap og religion ved ensidig fokus på den ene siden til den andres ulempe. Det er alltid enten/eller – materialisme eller ånd, objektiv eller subjektiv, rasjonell eller irrasjonell. Fragmenterings skaperene håper at vi ikke skal oppdage at menneskets hjerne funger faktisk best når den fungerer integrert. Vi må ikke overføre den tanken til vitenskap!

4. Konkurranse – Fremheving av konkurranse som metode fremhever fokus på forskjeller og grenser. Konkurranse – selv når det gjelder samarbeid innenfor en konkurranse betyr at spillet må alltid ha en fiendtlig motspiller. Da kan vi kanalisere all vår energi i kamp, krig, og det å vinne over den andre eller de andre partene. Konkurranse er genial da den også fremhever behovet for hemmelighold. Drar konkurranse det beste ute av deg og meg når vi vet at konkurranse har bare én vinner? Sett på denne måten skaper konkurranse langt flere tapere. Fokus på forskjeller, kunstige grenser, varer og produkter som er beregnet på å lure andre spillere til å tro at de er noe annet enn de er. Konkurranse lager samarbeidspartnere til fiender. Og det er kanskje ikke så bra for spillet.

4. Universet som et lukket system. Lukkede systemer har ingen samspill med andre systemer. Når det gjelder energi, har lukkede systemer bare én vei å gå og det er entropi – slik som en batteri som lades bare ut. ”Vitenskap” forteller oss at universet ble skapt med en kjempe smell. Siden den gangen, begynte den å utvide seg og tape seg for energi. Slik er alle de andre systemene som ”vitenskap” forsøker å gi oss forklaringer på – som energisystemer. I spillet brukes det mange lukkede systemer til energiformål – batterier, bensintanker, atombrensel, kull, m.m.

5.  Symptom behandling kontra systemtenkning. Symptom behandling er en veldig grei og enkel forståelse av årsak og virkning. Spillere trenger en god og enkel forklaring på hvorfor ting er som de er. På den måten kan de rask komme ut i handling mot å skape løsninger. Mennesket er utstyrt med nysgjerrighet og den må kvestes på raskest mulig måte med å ha fikse svar på alt som er mellom årsak og virkning. Hvorfor spiller vi spillet, ”Fordi den er der”.

Symptom behandling sikrer mange arbeidsplasser i spillet. Legen deler ut piller når vi får feber, og politikere deler ut reformer når de skal ha noe til å fungere mindre bra. Når oppmerksomhet i spillet må ofte rettes mot å fikse noe som ikke fungerer er det enda færre som har tid til å tenke over hva de egentlig driver med.

6.  Offentlig utdanning – Når falsk kunnskap kalles ekte kunnskap og en bruker bare lærere som er villig til å lære bort den falske kunnskapen slik at elevene fremfører det videre, blir det en viktig måte å sikre at fragmentering avler mer fragmentering. På denne måten blir fremtidens barn programmert til å være like dysfunksjonelle spillere som sine foreldre.

7. Public Relations og Propaganda som ekte nyheter. Public relations er et ”fag” skapt av nevøen til Sigmund Freud. Han var tidligere propaganda minister for presidenten i USA under første verdens krig og oppdaget raskt at metoden var nyttig for å få folk til å tenke de tankene han ville de skulle tenke i spillet. Fordi ordet propaganda var begynt å bli forstått av flertallet som nyttige løgner, måtte han finne på et annet ord og det ble Public Relations. Denne måten å dele ut informasjon til spillere sikrer at de blir hjernevasket og uinformerte mens de tror de vet noe som er viktig.

Husk at propaganda og Public Relations er alltid løgner presentert som sannheten for at du skal tenke tenker andre vil at du skal ha. Når mye av informasjonen innenfor spillet er servert på denne måten sikrer det et spill på falske premisser.

Fragmenteringsprosessen skaper en oppfatning av dualitet, splittelse, alenehet, separasjon osv. der det faktisk ikke finnes. Det er en utvikling av splitt og hersk teknikken som brukes i krig. En splittet gruppe kan aldri enes om noe. En splittet gruppe vil aldri bli klar, men alltid bli forvirret. Det passer enkelte veldig bra fordi da kan de holde på stort sett som de vil uten at noen stiller vanskelige spørsmål.

Fragmenteringsprosessen er den beste og mest skuddsikre måten å holde spillerne fanget på. Metoden funger etter hensikten. Gjennom denne prosessen er de alle fleste spillere hellig overbevist at ”vitenskapen” har bevist at hjernen er det som lager menneskets bevissthet. Det er derfor medisinske og psykologiske fag er så veldig fokusert på å dele ut kjemikalier når spillere har tanker og følelser de synes er vanskelige. Implikasjonene som dette tankeviruset fører med seg er enorme og alt overskyggende for spilling av spillet

Spilleren som tror at de ser seg selv når de ser i speilet lures til å tro at de og kroppen deres er en og de samme tingene. Det vil også si at når kroppen dø, så forsvinner bevisstheten. Det er ingen ting mer. Spillet er slutt! Hva dette gjør, i praksis, blir bare klart når sannheten om bevisstheten til spilleren blir kjent.

Ekte innsikt

Innenfor spillet er det to begreper som brukes for å beskrive informasjon om spillet som er sann og som er skjult. Den ene er ”esoterisk”. Den andre er ”okkult”. Begge betyr faktisk akkurat det samme, men fordi ”okkult” er ofte forbundet med svært negative krefter, forholder jeg meg heller til begrepet, ”esoterisk” informasjon. Det viser seg at høyt oppe i hierarkiet der det er bare noen få som styrer, er esoterisk og okkult informasjon veldig viktig. Det er også veldig viktig at det ikke blir kjent stoff lengre ned i hierarkiet. Derfor har mange av disse gruppene høyt oppe i hierarkiet, hemmelige klubber der medlemmene dyrker seg selv som ”elitespillere”. I det offentlig rom, hånflir de av ”tullinger” som er interessert i det som måtte være ”esoterisk” eller ”okkult”. I det hemmelige rommet er det ingen ting annet som gjelder. Stort sett snakker de om det som er ”okkult”.

Hitler var en veldig okkult spiller. Det samme er mange av de som er Presidenter i USA – disse er ofte medlemmer av hemmelige ordner som ”skull and bones” mens mange andre er ”Fri Murere”. Disse liker å leke sammen og planlegge hvordan de skal styre de andre i spillet til deres fordeler – Hvert år så møtes de bl.a. i Californias ”Bohemian Grove”. http://moniquemonicat.wordpress.com/2009/03/24/the-order-of-death-bohemian-grove/

Så hvordan skal en stakkers spiller noen gang få innsikt i det som er skjult? En må være veldig nysgjerrig, tvile på det som autoritetene kommer med som sannhet, snike til seg innsikt som gjør at en kan forske i all stillhet, så må en forstå seg på defragmentering av informasjon. For å kunne bli god på defragmentering, slik jeg opplever det, er det nyttig å ha noen annerledes kompetanser som er utenom det vanlige.

Defragmentering handler om det motsatt av fragmentering. Vi skal sette sammen de sanne bitene med informasjon der vi finner de, teste de ut for gyldighet og finne frem til helhetsperspektivet innenfor spillet – den bruksanvisningen vi så gjerne vil ha.

Holdninger som gjør det mulig å defragmentere

Disse holdningene er de samme som skaper fragmentering, men i 180 grader motsatt vei. De er normalt ikke tenkt på som viktig innenfor den gruppen av spillere som fortsatt er nokså fragmenterte – det er fordi de er hellig overbevist om at spillet SKAL være slik.

1. Generalisering frem for spesialisering. Vi trenger å en veldig bre interessefelt for å finne sammenhenger og mønstre som skaper likhet – ”Isomorfi”.

2.  Holisme – Istedenfor å plukke ting fra hverandre helt til de ikke kan fungere lenger, holder vi dem sammen for å se på samspillet. Vi er opptatt av å kommunisere med levende mennesker om deres erfaringer. Det gir mye mer kvalitetsinformasjon enn å plukke døde hjerner fra hverandre.

3.  Studer helheten – Vi kan ikke studere og forstå dualitet bare ved å se på den ene siden av dualiteten. Der vi har tredeling i systemet for eks. positiv, negativ og nøytral – så kan du være sikker på at alle tre må være sammen for å fungere på den rette måten. Jing og Yang – ja takk begge deler.

4.  Samarbeid fremfor konkurranse. Når vi drar spillere sammen og snakker åpent om hva vi har oppdaget uten å være redd for å bli hengt ut, vil vi finne andre spillere som har tenkt de samme spørsmålene. Når forskere forsker sammen så oppdager de mer, ikke mindre.

5.  Forutsette at universet fungerer som et åpent system. I åpne systemer er vi opptatt av sammenhenger, samspill og prosesser. I de sammenhengene i universet vil vi søke etter modeller og forklaringer som er de samme på tvers av systemets størrelse. Det henger sammen med en gammel Hermetisk innsikt – So as above so as below. Det mikro og makro vil stemme overens når vi finne de rette måle kriteria.

6.  Systemtenkning på ekte vis – Ekte systemtenking er vanskelig, krevende og slitsomt. Det er derimot langt flere belønninger enn ulemper. Vi oppdager hvordan alle systemer har et svakere ledd enn de andre som er i systemet. Vi kan lettere arbeide med forbereding av det svake leddet når vi kan identifisere det. Vi arbeider oss alltid frem til en sammenhengende kjede av ulike årsaker og virkninger helt ti vi oppdage den av årsaker som ”driver” et system til fungere bra eller dårlig. I systemtenkning lærer vi om dynamikken i systemet. Samtidig oppdager vi løsninger som ikke skaper nye problemer andre steder i systemet.

7. Egenskolering – Når en lærer fra erfaringer og egenstudier er du langt mer frigjort i forhold til andres feilaktig antagelser. Jeg sier ikke at andre kan hjelpe deg videre. Jeg mener bare at du kommer lengre og fortere ved å drive deg selv og din egen læringsprosess.

8. Fokusert søken og aksept bare av sannheten uansett hvilken vei den leder. Kritisk tenkning i alle dens varianter er en nødvendig forutsetning om en skal skrelle av alle løgnene underveis. Sannheten trenger ikke propaganda – den står for seg selv. Den lager heller ikke konflikter med andre sannheter. Konflikter innenfor min forståelse løser seg alltid opp når jeg får vite det jeg trenger å vite. Det er ingen konflikter i naturen. Heller ikke blant sannheten.

Veien videre

Denne spilleren fant ut om spillets reglene først og fremst fordi han har gått den lange veien og stort sett vært innom alle forutsetninger for å kunne defragmentere. Fordi den veien jeg har gått er såpass tidskrevende velger jeg å henvise til mine konklusjoner og funn. Take it or leave it! Hvis dette rimer for deg så kan du veiledes til å gå inn for å dykkere dypere i stoffet der bevisene og evidensen ligger. Dette er en liten invitasjon dersom du synes maten smaker så…

Siden bevissthet ikke er fysisk, må en søke etter å forstå bevissthet ved å bruke bevissthet om bevissthet. Det kalles ”metabevissthet”. I søken etter bevis og evidens måtte jeg ha et sted å begynne. Starten er ved spørsmålet om bevissthet er skapt av hjernen eller noe annet. Ledetrådene førte til forskningen på nær døden opplevelsen. To generasjoner med forskere rundt dette fenomenet sier at de kan bevise at hjernen er heller en mottaker av bevissthet. ”Klassisk Vitenskapen” sier det motsatte – at hjernen produserer bevissthet. Men så er disse ikke tillatt å snakke med mennesker det er subjektiv informasjon – de må forholde seg til de kjemiske prosesser i hjernen. Forskning rundt nær døden opplevelsen måtte bryte med de klassiske forbudene for å kunne i det hele tatt gjøre jobbene sine. Når noen har vært klinisk død, for så å bli ”levende igjen” – hvis de sier, ”Mens jeg var død hadde en merkelig og vakker opplevelse”. Ville ikke du synes det hadde vært interessant å høre om?

Det er nokså mye å lære om spillets  underliggende struktur når du studerer nær døden opplevelser. Det er faktisk et veldig logisk start sted å begynne å bygge et fundament for en annerledes forståelse av spillet. En ting er helt sikkert. Spilleren forsvinner ikke bare fordi han eller hun har sluttet å spille i spillet.

Når vi nå er i gang så kan vi, unnskyld meg, vi må fortsette med å bryte de samme spillereglene som forskere i nær døden miljøet gjør. Vi må arbeide mer med subjektiv informasjon – vi må prate mer med mennesker som har spesielle opplevelser. Derfor er det veldig nyttig med god NLP kompetanse og Hypnose. Fordi NLP handler også bl.a. om å lage ryddige kompetanse modeller og om kunnskapsteori så sikrer vi kvaliteten av denne nye forståesesmodellen.

Det fragmenterte budskapet om bevissthet tvinger spilleren inn i en form for avhengighet til vitenskap og autoriteter for å vite mer om spillet og spilleren. Det forlenger hierarkiets maktposisjon til evig tid. De fleste av spillerne er ikke klar over at myndighetene og autoritetene tenker ofte på spillerne som ”sheeple” fordi de breker, samler seg i flokker og venter på beskjeder fra myndighetene før de foretar seg noe. Det er ingen oppløftende kallenavn. Jo høyere opp i hierarkiet, desto mer ser ”eliten” ned på spillermassene. Spørsmålet som nå er naturlig å stille er, ”Hva mer skjuler de fra oss”?

Spillets underliggende og skjult struktur

Foreløpig har jeg holdt meg til en beskrivelse av spillets overflatestruktur. Mange tenker at denne strukturen er alt som finnes. Det er helt feil. Dypere strukturer i spillet påvirker også hendelser som skjer på spillets overflate. Innsikten om denne strukturen er, som tidligere nevnt gjemt bort i esoterisk innsikt. Før i tiden var denne innsikten noe en måtte forholde seg til gjennom blind tro. I dag er det ikke lengre nødvendig.

Ved å utforske metabevissthet gjennom hypnose, kommer mange skjulte sannheter fram i lyset. I forskningen rundt nær døden opplevelser er databasen med intervju subjekter over 7-millioner. Det arbeide jeg har gjort er langt i fra så omfattende men jeg kan legge til alle de andre som har holdt på med å forske på bevissthet på samme vis. Evidensen er overveldende. Den har gått gjennom de strengeste tester og den bygger videre på en konflikt fri måte det vi fikk vite fra nær døden opplevelsen.

At hypnose kan brukes til å bekrefte annen esoterisk informasjon er ikke overraskende. Husk at hypnose er også blitt et verktøy som har vært kontrollert av den fragmenterte vitenskapen ved lover og regler som sier at bare psykologer og leger kan bruke hypnose. Ved å kontrollere et redskap slik at det bare brukes av de som er inne i den fragmenterte skolen forsinker de oppdagelsen av sannheten. Hypnose som kompetanse de siste 20 årene har blitt mer og mer tilgjengelig også for mennesker som ønsker å utforske bevissthetens skjulte hemmelighetene.

Bruk av hypnose viser at det ubevisste sinnet husker tidligere spill. Spillere spiller spillet om og om igjen – mange hundrede ganger – helt til de lærer hvordan de kommer ut av spillet. Vanligvis er det en lengre prosess som ligger bak. Dette, på grunn av en ”djevelsk” regelverk skjult i spillets underliggende struktur. Spillet favoriserer de spillerne som har begynt å oppdage enkelte av de skjulte sannhetene om spillet og spillerens essens.

Disse spillerne blir privilegerte – ikke gjennom makt og posisjon, men gjennom innsikt. De får mer fordi de har oppdaget litt. Disse spillerne kalles, ”søkende”. En ”søkende” spiller har begynt å lure på om de virkelig har forstått spillet riktig. De har begynt å se så mange ting ved spillet som stemmer så dårlig overens med hverandre. Disse stoler derfor ikke lenger helt på ”spillesystemet”. De er alltid på leting etter bedre alternativer til de standard svarene som serveres alle – selv om de blir gjort narr av fra tid til annen.

Innsikten som samles i løpet av ett spill blir igjen tilgjengelig i fremtidige spill slik at den søkende kommer enda fortere frem og finner enda mer. De spillerne som fortsatt spiller ”i blinde”, blir sendt tilbake til nye spill uten noen som helst form for tidligere minner. De er fullstendig blanke i forhold til viten om tidligere spill og de erfaringene som de fikk. De er også mindre tilbøyelig til å tro at spillet varer mer enn én omgang. Derfor heter det i ett av regelverk bøkene – rett foran nesa på spilleren at, ”De som har vil få mer, de som ikke har vil bli fratatt alt de har i tillegg.”

Det er her jeg må be leseren holde et åpnet sinn. Jeg er fullstendig klar over at mine ”påstander” kan virke søkt for enkelte. Jeg begrunner ikke mine meninger med dokumentasjon eller henvisninger her og nå. Det er for å spare tid. Dokumentasjonen er å finne for den som velger å ta del i den litteraturen jeg har skrevet forut for denne fortellingen. Som jeg skrev, fortellingen er en forrett.

Hele meningen med spillet, på et dypere nivå av forståelse, er at spilleren lærer om seg selv, om forbindelsen med andre spillere og konsekvensene av ulike valg. Ekte selvinnsikt betyr at spilleren forstår seg selv som ånd (bevissthet) i en midlertidig kropp. Det betyr også at spilleren forstår den skjulte strukturen av sitt eget sinn og bruker de ressursene som er tilgjengelig for det opplyste sinnet. For de fleste, betyr det å gå på et kurs for å lære om de skjulte sidene ved sitt eget ubevisste sinn. Det starter der. Forbindelsen med andre betyr forståelsen av at all bevissthet er knyttet sammen i et stort fellesskap.

Det betyr ikke bare mennesker men alt som lever. Til og med planter har bevissthet. Når det gjelder konsekvensene av valg, så betyr det at hver spiller må velge hvilken ”side” de ønsker å utvikle seg gjennom. Det vil si at de velger om de vil utvikle seg gjennom ”godhet” eller ”ondskap”. Begrepene forklarer jeg bedre snart.

Overgangen fra spill til spill skjer på følgende måte. Når spilleren er død, fortsetter bevisstheten umiddelbart inn til en annen usynlig dimensjon som vi kaller for ”tiden mellom spill”. Spilleren kan hvile ut hvis spillet har vært ekstra vanskelig. Dernest gjennomgår spilleren en tid der det siste spillet oppleves om igjen i reprise. I denne tilstanden, forstår spilleren bedre hvilken effekt de har hatt på andre mens de selv har spilt.

Det er aldri noen form for straff hvis ting ikke har gått ”riktig” for seg, bære læring. Spilleren fortsetter om og om igjen til leksene er lærte. Det er mange lekser. Når spilleren har tenkt litt over siste spillet, begynner spilleren å planlegge neste spillet. Da velges det en hel del ting som de fleste spillere tror er fullstendig tilfeldig, eller fastlåste. Først og fremst velger spilleren hvilket kjønn som skal brukes til neste spill – ja det er et valg! Så velger spilleren hvilken agenda en skal ha, talenter og kroppsform er også et valg. Spilleren velger også minst én av sine foreldre. Noen ganger er det fordi spillerens foreldre skal gi dem den rette motstanden slik at de lærer det de skal på den mest vanskelig måten. Andre ganger er valg av foreldre på grunn av gode følelser sammen fra tidligere spill i forskjellige roller.

Grunnen til at spillet synes å være urettferdig er fordi spilleren ser ikke alle spillene under ett. Den ene gang rik den andre gangen fattig. Den ene gangen vakker den andre stygg

Spilleren har også tilgang til en gruppe med tre ”konsulenter” i tiden mellom spill. Disse tar aldri feil og derfor er det lurt å handle som de anbefaler. Disse opptrer som en enhet og er ferdig utviklet i forhold til spilleren. De gir ubetinget kjærlighet, råd og hjelp der spilleren trenger det. I tiden mellom spill, er spilleren også sammen med en større gruppe som kan kalles en ”åndelig familie”. Denne gruppen er nokså stor, ca. ett tusen bevisstheter. Noen sier ”fragmenter”. Denne familien består av spillere som liker ofte å spille sammen i ulike roller.

Når spilleren spiller og kommer over andre meddspillere som virker kjente på en pussig måte, er det ofte fordi vi kjenner dem faktisk, en at vi har glemt hvor vi kjenner de fra.

Hvordan grunnreglene til spillet fungerer

Sykluser

En rekke forhold i spillets struktur sikrer at spillene vil bli veldig vanskelig å komme ut av. Disse forholdene er selvfølgelig skjult fra oppmerksomheten til spillerne, helt til de begynner å samle innsikt. Når spilleren som ikke er moden til å oppdage viktige sannheter om spillet, vil slike sannheter virke som sludder og vås. De vil bli refuserte.

Denne spilleren vil da fortsette å spille som intet annet har skjedd. Behovet for å søke kommer først etter mange spill har blitt spilt. Det behovet øker bare på mot slutten av alle syklusene. Disse spillesyklusene beskrives i all korthet her. Som en liten tilleggsinformasjon, nevnes det at enkelte spillere i de samme syklusene har en tendens til å gruppere seg på den måten at hele nasjoner kan ha en overvekt av spillere i samme syklus. Mønstret skaper en form for enhetlig kultur i forhold til dens energi. Samtidig som de bygger opp under ”fragmenteringsprosessen” ved å få det til å se ut som disse forskjellene er som følge av ”bedre gener”, bedre kultur, bedre religion, osv. Jeg ber spilleren som leser om syklusene til å lese med et åpent sinn og ha forståelse for at jeg kommer med en del generaliseringer – de er bare sånn omtrentlig korrekte. Vi er alle unike.

Den første syklus forstås som den nyfødte syklusen. Denne spilleren er veldig redd, da det er første gangen spillet spilles. Det er en agenda i denne syklusen og den kan uttrykkes slik, ”La oss ikke gjør det”. På dette nivået av utvikling er det liten forståelse for moralske verdier. Kjærlighet forstås som rå sex. Spising gjøres for å overleve. Grunnet all frykten som er en del av personligheten på dette nivået er det viktig for denne spilleren at alt er rent og ryddig.

Barnesyklusen er det neste nivået i spillet. Denne spilleren har en agenda som kan uttrykkes som, ”La oss gjøre det riktig, ellers gjør vi det ikke i det hele tatt.” Denne spilleren er trukket til rettssystemet da det støtter opp under spillerens fundamental følelse av rett og galt. Denne følelsen kan ha religiøse eller sekulære overtoner. Sterke tro om spillet formes i barndommen. Disse utfordres sjeldent og forsvares med nebb og klø. Etter hvert spill er avsluttet blir spillerens bevissthet uten en kropp – som trenges for å spille spillet. For spilleren i barnesyklusen er denne tiden veldig skremmende.

Den unge syklusen har følgende slagord, ”Gjør ting på min måte”! Den unge syklusen har nok erfaring i spillet for å huske, på et ubevisst nivå, at det er ting som den kjenner igjen. Da blir spilleren noe overmodig. Denne spilleren er opptatt av å få ting til. Disse spillerne søker mot posisjoner i spillet som gir makt og dominans. Seksuelle mønstre på dette nivået går mot to ekstremer – fullstendig sølibat, eller seksuell frihet. Tiden som brukes utenfor kroppen i mellom spill er en ubehagelig opplevelse.

Den modne syklusen har følgende slagord, ”Gjør det hvor som helst, bare ikke her”. Den modne syklusen begynner med oppgaven av å utfordre antagelser om spillet og spillerne. Det er en drift mot å søke etter svar, men svarene blir veldig vanskelig å gripe fatt i . Denne syklusen er vanskelig for spilleren da det er mye melankoli på dette nivået. Denne spilleren blir sensitiv til negative emosjoner fra andre. Spilleren vil derfor forsøke å isolere seg selv fra andre. Forhold med andre er også vanskelige. Den modne spilleren er ofte godt utdannet og vil søke å fordype seg i filosofi og debatter rundt spillet. Vanligvis, hvis det er tendenser å ty til religiøse trossystemer, vil spilleren søke mot stille former for religion, som Buddhisme. Dersom spilleren finner en passende partner, vil den vanligvis være i forholdet for hele livet. På dette nivået er det utviklet en interesse i gourmet mat og fine viner. Den modne spiller synes det er spennende å være utenfor kroppen sin – også i tiden mellom spill når spilleren ikke lenger har en kropp.

Den gamle syklusen har følgende agenda, ”Du gjør dine ting og jeg gjør mine ting”. Frihet, uavhengighet og mangel på begrensninger fra konformsamfunnet, som er en del av spillet, blir viktig for denne spilleren. Driftene for å samle materialistisk rikdom på dette nivået har trukket seg tilbake. Spilleren forstår intuitivt at hvert spill begynner med ferske energier for å spille spillet. Disse må brukes på en nyttig måte. Profesjonelle roller og gjennomføring av store prosjekter synes å distrahere fra spillerens egne personlige lidenskaper. I denne syklusen er den største driften rettet mot livets unik agenda som ble valgt i tiden mellom spill. Denne spilleren foretrekker å leve i et stille miljø, fri for konflikter rundt seg. Personlige mål er da lettere å holde fokus på. Denne spilleren trekker seg vekk fra religiøs dogma. De finner sin tempel i skogen. De er veldig avslappet i forhold til sex. Driften er ikke helt den samme som før, likevel er de glad i nærhet. Kunst og filosofi opptar gjerne denne gamle syklusen. Da de føler at det er noe veldig galt med spillet, begynner de å søke etter alternative forståelser til tilværelsen. Den gamle syklus spilleren nyter å være utenfor kroppen sin.

Den transcendentale eller vandrerer syklusen har ikke behov for noen spesiell agenda. De deltar i spillet bare i tider der det virkelig trenges ekstra opplysning og støtte. Som alle andre, har individet som er på dette nivået, er minnene om avtaler, agendaer og tidligere spill – uansett hvilket nivå de har vært på, låst inne hos det ubevisste sinnet. Denne spilleren har først og fremst oppgaven av å våkne opp til sin rolle tidsnok til å gjøre det de hadde tenkt å gjøre. Da denne spilleren har en tendens til større tillitt mellom bevisste og ubevisste prosesser, pleier ubevisste signaler å komme klart gjennom. Disse blir hørt på og handlet etter. Spilleren på dette nivået er faktisk ferdig med spillet. De har lett for å forstå at spillet er en slags illusjon. Av den grunnen tar de ikke spillets overflate regler så veldig alvorlig. Utdanning, arbeid, familie og penger er alle tegn til det ”etablerte” systemet. Denne spilleren ønsker seg fri fra slik at den lettere kan vise og lære bort det budskapet de har til andre spillere. Derfor oppfatter andre spillere disse som avvikere i større eller mindre grad. Denne spilleren liker mye mer å være utenfor spillet enn innenfor spillet.

Dualitet og dens funksjon i forhold til spillet

Dualitet er forstått som to krefter som står mot hverandre. Metaforisk sett, bruker vi begreper som lys og mørke og gjerne ”det gode” mot ”det onde”. Denne arketypen synes å prege hele spillets historisk fortid gjennom fortellinger, religion, litteratur og underholdning. Hva betyr det egentlig? Ordene slik som de oftest blir brukt, er statiske gjenstander. I grammatikken, kaller vi disse ordene for ”abstrakte substantiver”. Det går også an å si at vi har tingliggjort en dynamisk prosess. Når ordene blir uttrykte som ”ting” er det lite vi kan gjøre med. Vi er faktisk ute av stand til å forstå hva slags dynamisk prosess disse ordene faktisk representerer. Det viser seg at dualitet er en veldig viktig del av spillet og tingliggjøring av begrepene er enda et godt eksempel av informasjon som er unyttig og uforståelig i spillet. Når vi lurer oss selv til å tro at vi forstår noe, når vi faktisk ikke gjør det, for misforståelsen et langt liv i fred og ro da ingen utfordrer den.

Jeg presenterer et forslag til forklaring som snur disse statiske begrepene tilbake til dynamiske prosesser. Beskrivelsene er ikke mine. De kommer fra en høyere intelligens som er utenfor spillet.

For å forstå disse begrepene, er det nødvendig å introdusere enda en annen skjult regel i spillet. Den ligger veldig dypt inne i den underliggende strukturen og står i sterk kontrast til hvordan all ting virker på overflaten. Det er loven om enhet eller, på engelsk, ”The Law of One”. ”Enhetsloven” sier at all bevissthet er knyttet sammen i kraft at all bevissthet kommer fra den samme kilden. Vi snakker om all bevissthet i hele universet. Vi utvider også begrepet til å omfatte det mange spillere i spillet ikke oppfatter som å ha bevissthet. Alt som er, har bevissthet på en eller annen måte.

Det ”gode”, også kjent som ”positiv polarisering” er en orientering mot tjeneste til andre der minst 51% av energier brukes mot tjeneste til andre og maksimum 49% brukes for å tilfredstille egne interesser. Selvutslettelse, i denne sammenheng, er ikke noe positivt når vi forstår enhetsloven, fordi hvis noen taper, så taper andre. ”Negativ polarisering” eller det ”onde” er en orientering mot tjeneste til selv, minst 95% og tjeneste til andre maksimum 5 %. Det lar seg gjøre å utvikle seg gjennom begge polariseringer. Den negative orienteringen er faktisk den som er mest slitsom og trukket ut i tid. Det er verd å nevne at all negativ polarisering må opphøre for å sluttføre utviklingen. Det er ingen rom for empati hos de som er negativ polariserte.

Disse spillerne dyrker sine fordeler som elite spillere i spillet. De har mange hemmeligheter og fordelene du måtte ha fra slike, kommer bare hvis det tjener dem i det lange løpet. Bare en liten prosent 5/6% av spillerne er negativ polariserte. Disse dyrker dominans, kontroll, spionasje, hemmeligheter, elite grupper, vold, frykt og manipulasjon for å sikre de fordelene de mener de må ha. I spillets overflatestruktur i forhold til hierarkiet vil vi finne en hel del av de negativ polariserte spillere godt parkert i posisjoner som gir makt og innflytelse.

En del av spillets struktur tilsier at flertallet av spillerne er upolariserte. Det vil si at de ikke har bestemt seg enda. De få som er negativ polariserte er med på å skape meste parten av elendighet og drama i forhold til spillet. Siden en del av spillets hensikt er at alle må velge side før de kan komme seg ut av spillet, er kampen mellom de gode og onde med på å skape en form for katalysator – en form for hjelp til å velge side fordi konsekvensene på begge sider er veldig klare.

Spillere som er positiv polariserte utøver å dele ut tilfeldig gode gjerninger, uten å be om noe i retur. De støtter sannheten. De varsler om korrupsjon og andre uloveligheter selv om de risikerer personlig tap. De er ikke-voldelig. Deres kamp mot det onde pågår gjennom å sende lys. Det vil si gjøre ting mot andre som, på lang sikt, er godt og nyttig.

I et større perspektiv, spiller alle spillerne spillet i større sykluser. Disse syklusene er ikke de samme som tidligere nevnt, men heller sykluser der spillerne har anledning til å bevege seg til andre forhøyede nivåer av bevissthet, energi og spilleferdigheter. Det er noe av det samme som å gå fra ungdomsskole til gymnas. Disse hovedsykluser varer mange tusen år. Når det begynner å nærme seg slutten av en syklus øker avstanden mellom lys og mørket. Det vil si at det ”onde” blir veldig tydelig ond og det ”gode” veldig tydelig godt.

Da blir det lettere for de som har kommet så langt at de er klar for å gå ut av spillet – å velger den polariseringen de akter å fortsette med. Denne tiden kan virke veldig brutal, men det er faktisk et uttrykk for innbygget visdom i spillet. Spilleren oppdager sin faktisk identitet, velger polarisering og forlater spillet. I tiden der det er en slags ”innhøsting” til høyere nivåer av spillet, blir det ingen ventetid mellom de forskjellige ”skolene”. For de som ikke rekker å våkne opp, spiller de bare spillet mange ganger om igjen til de er klare

Hvis de blir klare før det er slutten av en stor syklus, venter de tiden ut i tiden ”mellom spillene”. Dette er ikke egentlig et sted, heller en slags dimensjon. Innenfor spillet oppfattes det fire dimensjoner – tid og rom. I dette tilfelle er tid en konstant – vi beveger oss gjennom den. I ”mellom spillene” har disse to byttet plass. Det blir rom og tid. Da er rom en slags konstant. I spillet, får spilleren muligheter for å handler, men med liten innsikt. I mellom spillene, får spilleren mye innsikt, men ingen evne til handling. Det er her spilleren må vente hvis de blir opplyste midt opp i en større syklus. Disse varer visst nok ca. 26-tusen år.

Loven om balanse – Viktig spilleregel å vite om

En viktig og skjult lov i den dype strukturen av spillet handler om balanse. En annen måte å forstå denne loven er ved uttrykket, ”Det som du sender ut, kommer tilbake”. Noen kaller dette for ”karma” som er en del av trossystemet i Hinduisme. Jeg låner deres begrep for enkelhetens skyld. For å forstå karma, må vi også introdusere enda en annen skjult lov i spillet som heter, ”loven om fri vilje”. Denne loven er knyttet opp til forståelsen av ubetinget kjærlighet, hvilket betyr friheten til å gå feil eller riktig retning i spillet. Det er to typer karma, positiv og negativ. Positiv karma handler om å gi en annen tilgang til valg de ellers aldri hadde hatt – på en ubetinget måte. Det vil si at i det samme, eller i et annet spill vil denne spilleren få noe tilsvarende godt tilbake.

Negativ karma handler om å frata en annen spiller fri vilje. Den mest alvorlig type av negativ karma er å ta livet fra en annen spiller. Drap binder begge spillerne til hverandre også i fremtidige spill slik at den som tok livet av den andre har anledning til å redde liv, eller tjene den andre spilleren. Det koster blod, svette og tårer å utbalansere denne form for karma. Det kan faktisk ta mange spill, med fokus på å oppnå balanse, særlig hvis en spiller har tjent i krig og slikt og har mange liv på samvittigheten. Denne informasjonen er strengt hemmelig i forhold til spillet fordi ingen soldater hadde meldt seg til krig hvis det ble kjent. Selv, det å ta et liv i selvforsvar skaper negativ karma.

Andre former for negativ karma oppnåes ved å bruke vold på andre, manipulering, grov tyveri og slik skaper en ubalanse i det skjulte regnskapet dypt inne i den underliggende strukturen av spillet. Mange spillere tror at de kommer seg fri fra sine ugjerninger fordi de ikke ble tatt på fersk gjerning, eller at de ble fritatt i retten fordi de hadde brukt smarte advokater. De lurer seg selv. Balanse i regnskapet kommer før eller senere

Karma loven gjelder også for overgrep på naturen og spillere i alminnelighet. Den som forurenser, vil komme tilbake til sin egen forurensning. Før eller siden lærer da spilleren at det er dumt å forurense. Da det er, noen ganger, en større forsinkelse mellom årsak og virkning innenfor karma loven, kan det bli vanskelig for spilleren å forstå eksistensen av denne skjulte regelen. Det er synd på spilleren. Før eller senere forstår spillerne at det er ingen ”ofre” bare ”frivillige”. Gjennom denne loven lærer spilleren om empati og at det lønner seg å være god mot andre spillere. Om ikke noen annen grunn enn at alle er knyttet sammen. Dette er sett på som positiv vekst og utvikling. Loven om balanse er med på å gjøre noe med de tilsynelatende urettferdighetene som synes å råde på spillets overflatestruktur. Det virker urettferdig bare fordi vi ikke er i stand til å forstå de store syklusene av liv og det som har skjedd før i tiden. En fattig tigger kan godt ha vært en svært rik, men grådig spiller i et tidligere liv – en som aldri ga noen ting til fattige folk. Nå får tiggeren smake på sin egen medisin for så å lære at det lønner seg å dele, frem for å holde tilbake.

Loven om fri vilje

Loven om fri vilje har flere andre implikasjoner som er viktig å vite om. Denne loven griper inn i evidensgrunnlaget for skjult informasjon. Hvis det fantes bevis, om at bevissthet er ånd, eller hva som helst av det som er usynlig, esoterisk eller okkult, så hadde det ikke vært fri vilje i valgprosessen for den individuelle spilleren. Det er et fritt valg om å bli en søkende spiller. Derfor kan fenomener som søkende mennesker interesserer seg for aldri bevises. Dette strekker seg også til fenomener som gjelder for universet. Sannheten om UFO’er og utenomjordiske også må gjennom denne loven. Det samme gjelder mirakler og den slags. Derfor er slike temaer ofte gjenstand for latterliggjøring hos de som sitter fast i spillets overflate.

Ellers er spille loven om fri vilje en lov som også gjelder ellers i universet. Den utøves av de som er positiv polariserte. De som er negativ polariserte gir helt blaffen i den. Men det igjen skaper karma – en lang runddans i læren om å dominere andre og hvordan det er å bli dominert. Fri vilje er knyttet opp til kjærlighet – frihet til å gå og gjøre hva en vil.

Bevissthet og spillerne

Alle spillere har et bevisst og ubevisst sinn. Når spilleren har en kropp og spiller i spillet, har det bevisste sinnet hukommelsestap i forhold til det ubevisste. Det har også et mystisk forhold til sitt eget ubevisste. Når spillet avsluttes blir disse to til ett. De er samlet i tiden mellom spill. Når de er samlet er det fullstendig tilgang til alt som har skjedd i fortid og nåtid. Når bevisstheten går inn i en ny kropp, deles bevisstheten til det bevisste sinnet som har ingen hukommelse og det ubevisste sinnet som husker all ting. Systemet kan virke grusom og urettferdig med det er vist slik at det fremmer læring gjennom prøving og feiling og den form for læring er veldig grundig.

Mens spillet pågår er spillerens ubevisste sinn som en autopilot og hjelper spillerens bevisste sinn med alle de automatiske oppgaver som den har lært seg. Denne hjelpen vet det bevisste sinnet ingenting om og derfor tror at den alene har gjort mye mer enn det som faktisk er tilfelle.

Spillerens bevisste sinn har sterke begrensninger i forhold til kapasitet. Bevisstheten kan bare håndtere syv, pluss eller minus to enheter med informasjon til en hver tid. Det er veldig lite informasjon. Resten går til ubevisst oppmerksomhet. Den informasjon er dermed ikke normalt tilgjengelig for det bevisste sinnet. Denne begrensningen i forhold til oppmerksomhet gjør det veldig lett å distrahere spilleren vekk fra viktig informasjon om seg selv og spillet indre struktur. Overflate strukturen av spillet sier, ”Hold spilleren opptatt med informasjon som verken er relevant eller viktig opp mot spillets indre struktur”. Det betyr; siste mote, forbrukerinformasjon, nyheter, underholdning, reklame, religion, aksjemarkedet, sportsnyheter, været og hva som helst som spillerne synes er viktig og verdifullt.

Det er først når spilleren begynner å tillate stillhet å bli til en del av livet som gjennom kontemplasjon og meditasjon at en forstår at sinnet er rik på ressurser og kunnskap som er godt begravd – inne i det siste stedet en leter – på innsiden.

Skjulte ressurser som alle spillere har

Hver spiller er utstyrt med mentale og emosjonelle ressurser som går langt forbi deres normal forståelse av hjernen som kilde for bevissthet. På et dypere nivå av forståelse, er bevissthet ikke fysisk. En annen måte å si det på er at bevissthet er åndelig i sin essens. Lovene som preger fysisk virkelighet gjelder dermed ikke for bevissthet. Det er, selvfølgelig, en godt skjult hemmelighet for spillerne. Hver spiller har faktisk to bevisstheter i seg selv og én utenfor. Det vil si at alle er tre. Den som er utenfor er en stor overraskelse for de fleste. Det er ikke nevnt noen sted i spillereglene som de fleste bruker. Et nivå av bevissthet som ikke tilhører spillet på det vise at bevisstheten har for lenge siden meldt seg ut av spillet og er mange nivåer over spilleren, er tilstede som en hjelper, guide og beskytter. Noen kaller det skytsengelen. Andre bruker begrepet høyere bevissthet. Den gir ubetinget kjærlighet og venter bare på å bli brukt. Denne bevisstheten er også kjent som den ”magiske personligheten”, da den kan manifestere ønskene til spilleren. Det er nesten trist at så få vet at denne ressursen er tilstedet og venter bare på å bli brukt.

Denne høyere bevisstheten er en hjelper, beskytter og pådriver. Den arbeider kun gjennom det ubevisste. Den informerer gjennom drømmer, intuisjoner og inspirasjon. Den beskytter fra de ulykkene du ikke skal ha og gir deg de ulykkene du trenge for å komme deg videre. På toppen av det så er din høyere bevissthet som din personlig julenisse. Det er mye mer å si om denne kraften men det setter jeg til side for de som virkelig er nysgjerrig nok.

Det er kun det ubevisste sinnet som har direkte tilgang til høyere bevissthet. Da det bevisste sinnet ikke stoler på sitt eget ubevisste sinn, så har den heller ikke tilgang til de beste av sine ressurser. En ville tro at alle av disse ressursene er bortkastet siden de fleste spillere tror ikke på noe annet enn sin egen hjerne. Disse ressursene kommer godt mot slutten av spillet og i fremtidige spill som foregår på et høyere nivå. Som leseren kan sikkert forstå spiller de fleste med sterke og unødvendige begrensninger i sitt daglig spill.

I spillet vil de fleste lære seg gjennom vitenskap at det ubevisste ikke kan stoles på og at det er ingen intelligens blant irrasjonelle krefter. Det er bare en av de mange løgn som er tenkt til å holde deg unna sannheten. Da bruker du lengre tid til å spille og lengre tid til å før du skjønner spillet.

De geniale med å få de fleste til å tro at menneskets ubevisste er en farlig skapning og uten intelligens er at det skaper et tomrom for ledelse. Det er derfor vi har myndigheter, autoriteter og politiet. De trenger å være der for å fortelle alle hva de skal og burde gjøre. Snakk om å bli dupert!

Det ubevisste sinnet prøver ofte å ta kontakt med bevisstheten, men det er litt skremmende for spilleren. Gjennom hele spillet brukes mye energier av det bevisste sinnet for å dempe disse impulsene som kommer gjennom mystiske drømmer, vage følelser og opplevelser kjent som, “déjà vu ”. Det er dumt av spilleren å gjøre slik fordi meldingene er nokså viktige. Om det bevisste sinnet bruker denne informasjonen eller ikke er faktisk en del av spillereglen om fri vilje.

Læring og atter læring

Først når spilleren blir oppmerksom på spillets dype, underliggende mønstre og meninger, virker spillet mindre tilfeldig og kaotisk. Det blir også mindre tiltrekkende. Den høyeste av alle intensjonene med spillet og alle dets skjulte strukturer er at spilleren skal lære å utvikle en sann forståelse av seg selv, dynamikken i samspillet med andre spillere, innsikt i kraften av valg og de konsekvensene som er involverte. Spillet er, i praksis, en mektig læringsmaskin. Spørsmålet blir, ”Hvorfor må det bli så stressende, slitsom, fryktelig lang og gjentagende? Kunne ikke all den energien bli bukt til bedre formål?” Svarene til disse spørsmålene er heller vanskelig å forstå. Det virker som om spillerne lærer mye mer når de lærer gjennom denne form for prosess. Siden læring er meningen med spillet, er spillet lagt opp til det formålet. Det som er dumt er at det ikke står noen sted at det faktisk er spillets formål og hensikt. Siden ”skolen” er der de fleste spillere mener de skal lære ting, slutter de liksom å tenke på å lære nye ting når ”skolen” er slutt. Dessuten er det et ordtak i spillet, ”Nysgjerrigheten drepte katten”! Hadde spilleren forstått at hele spillet er en skole, hadde det også blitt lettere for spillerne å forsone seg med all blod, svette og tårer det innebærer å spille alle spillene helt ut. Siden læringen er opplagt mer viktig enn smerte, er læring gjennom smerte en av de skjulte mønstrene som er en del av spillet – au

Spillets essens omfatter bruk av hele rekken med menneskelige følelser – smerte og frykt, så vel som lykke og glede. Uttalelser fra de som har maktet å komme seg ute av spillet, beskriver sine opplevelser i spillet slik som å være et stykke jern som blir hamret til en form i ovnen til en smed. Det får en til å forstå hva slags tenkning som skaperen av spillet er i stand til å tenke seg. Som alle vet, er spillet, i sine mørkeste versjoner, brutal, tragisk og ekstremt smertefullt fysisk, emosjonelt og mentalt. På overflaten av forståelse om spillet, er det fullstendig umulig å tenke seg at en slik syk plan er en del av den skjulte strukturen i et ”spill”.

På et dypere nivå av forståelse forstår vi at alle spillere må håndtere svært negative følelser gjennom forløpene til alle spill. Det vises stor forståelse for de spillere som føler at høyere visdom ikke kan være tilstedet i spillet. Derfor føler enkelte seg som forlat – og veldig alene. Enkelte føler spillet så meningsløs og vanskelig at de forsøker å melde seg ute av spillet i håp om å gjøre slutt på lidelsene. Problemet med denne løsningen er at den bare skaper forsinkelser. Tilbake til spillet skal alle sammen! Spillet er ikke ferdig før alle leksene er unnagjort.

Hvem eller hva står bak utformingen av spillet?

Det er naturlig å stille spørsmålet, hvem har lagd spillet? Hvem har skapt en slik syk konspirasjon? Så langt forfatteren vet er det ingen som står frem slik at de kan stilles til ansvar. En må bare gjette seg frem og den mest sannsynlig skyldig er en bevissthet med forhøyet intelligens, kjent som ”skaperen”. Det er kanskje bedre å si ”skaperkraften” enn ”skaperen” da det ikke er en ”personlighet” som ligger bak.

Følgende metafor, selv om leseren må strekke seg litt, er den beste som forfatteren kan henvende leseren til for forståelse om systemet. Forestill en skaperkraft som skaper erfaringer fra seg selv, på en slik måte at erfaringene kommer tilbake til en slags felles kilde som er integrert i helheten, for så å skape på nytt, om og om igjen i all evighet. Et bilde av en slik prosess kunne minne om et jern emne som legges på et hurtigroterende slipehjul. Gnistregn følger hjulet rundt, samtidig som gnister kastes vekk fra hjulet. Istedenfor at disse gnistene faller bare på jorden, reiser de i en bue tilbake til hjulet, for så å ta plass blant alle de andre gnistene. Denne prosessen bare fortsetter i all tid. Det er også en drøm jeg fikk som personlig metafor for å forstå evigheten.

Fra et slikt perspektiv, kan vi oppfatte at det er positive intensjoner som ligger bak smerten som følge av spillets erfaringer. Begrepet ”konspirasjon” er kanskje ikke det beste begrep å bruke med innsikt om det dypeste nivå av forståelse rundt spillet. På overflaten, derimot, ser det meget stygt ut. Følelsen av å bli forlatt, som mange spillere får underveis, er faktisk en heftig illusjon da alle gnister er en del av den samme helheten, må alle gnistene også være en del av skaperkraften. Etter nøye ettertanke, må det forstås at spilles struktur på alle måter er akkurat slik som det skal være – i forhold til dets høyeste intensjon

Denne forståelsen gjør ikke spillet lettere å spille. Jeg minner spilleren om at kun opplysning som er integrert i praksis kan hjelpe spilleren gjøre slutt på den evige runddansen av spill etter spill. Noe av den opplysningen tilbys her. Likevel er det mer arbeid som den enkelte har i vente før serien av spill kan ta slutt. Spørsmålet blir om den enkelte foretrekker å investering for å bli i spillet så lenge som mulig, eller komme ut av spillet så fort som mulig.

Å våkne opp til spillets virkelig mening

De største distraheringer i spillet kommer fra to kilder. Den ene handler om overlevelse – hvilket er en illusjon. Dersom spilleren kommer i et miljø som er truende, som en krigssone, overtar overlevelsesinstinktet og en overveldende flom av informasjon som spilleren må reagere på overtar hele dens kapasitet til bevissthet. Det er ikke denne tiden der spilleren tar seg tid til å kontemplere spillets gang.

Den andre store distraheringen er det som heter komfortsonen. Det er et produkt av frie økonomiske rammer i en demokratisk samfunn. For denne spilleren er hele meningen med spillet å nå, vedlikeholde og forsvare sin komfortsone – som om det handler om selvrealisering. Denne spilleren har alt for liten tid til å søke etter svar som samtidig vil rokke ved komfortsonen sin. Det skjer bare ikke. Det er en veldig farlig felle faktisk.

Kun spillere som har blitt sparket ut av deres komfortsoner er gitt en anledning der de kan søke etter alternative svar til de spørsmålene de har om seg selv og spillet. Denne anledning er faktisk iscenesatt av høyere bevissthet. Den prøver jevnlig å gi spilleren en sjanse til å oppdage at noe ikke er som det burde være. Følelsen av å bli sparket ut av komfortsonen er neppe tatt i mot med glede. Det kan faktisk bli nokså traumatisk. Dødsfall i familie, tap av kjæreste, skillsmesse, livstruende sykdom, å miste helse eller arbeid… alt kan brukes for å få tid til å tenke.

Søken etter et svar til spørsmålet, ”hvorfor?”, er en del av prosessen av å våkne opp til spillet. Det er ikke dermed gitt at spilleren vil komme frem til de rette svarene.

Noen ganger graver spilleren seg bare dypere inn i spillet – særlig hvis det er en oppfatning av behov for hevn, eller at spilleren føler seg forlatt av høyere krefter. Oddsene er faktisk i mot at spilleren skal komme på riktig banehalvdel. Andre valg kan være depresjon, mental sykdom, selvmord (som om det gjør at spilleren kommer ut av spillet på den måten), følelsen av å bli forlatt – mulighetene er mange. Men som det står i enkelte av spillets såkalte hellige skrifter – ”Den som søker, skal finne” – før eller siden kommer noe på plass.

Ettersom noe søking gir gode svar, blir spilleren belønnet med noen få ledetråder til som kan brukes til å danne meningsfulle mønstre. Denne oppmerksomheten leder før eller siden til vissheten om at spillet spilles mange ganger i forskjellige kropper og som ulike kjønn. Konfliktene finner en resolusjon – til slutt er det ingen konflikter igjen i spillet – bare vissheten at spillet er et spill.

Ønsker du å bli ferdig med spillet?

Om du føler en viss resonans mellom deg selv og den teksten du nettopp har lest og du lurer på hvor du skal vite mer om det du trenger å vite – er det råd å få. Dette lille skrivet ble skrevet fordi jeg ser at de fleste spillerne er hypnotisert til ikke å ønske å lese om det som kunne hjelpe dem ut av spillet. De har ikke tid eller energi – rett og slett. Nå forstår du kanskje at det er verd å investere noe tid til å bli enda klokere – bli faktisk et ekte søkende og finnende spiller. Det er derfor jeg håper at jeg har ristet litt i ditt bur, sparket deg ut av din komfortsone og fått deg til å tenke selvstendige tanker.

På mine websider vil du finne andre bøker og artikler. Det meste er gratis. Livets Håndbok på 500 sider er noe du kan bestille gjennom meg. Det er et solid kartverk for den som vil vite enda mer. Kanskje din høyere bevissthet har sin egen agenda for deg. Valgene dine er dine til odel og eie.

Det er mitt ønske for deg at du gjør deg klar for overgangen ute av dette spillet og opp til et mye høyere og mer behagelig spill som følger.