Du leser nå
Den store globaliseringsbløffen

21 minutter lesetid



Den store globaliseringsbløffen

Globalisering er et kynisk virkemiddel for å få totalitær makt over hele verden.

Finnes det en større plan for menneskeheten, et langsiktig mål for en bærekraftig utvikling, i så fall hvor blir disse avgjørelsene tatt? Eller er det en plan for globalt herredømme?

På høyt ledernivå hevdes det at globalisering er et nødvendig onde. Det kalles også et verdenssamfunn, eller den velbrukte tituleringen New World Order (NWO). NWO kunne ironisk nok stått for No Way Out, det blir følelsen når ”ordningen” trer i kraft.

Ved å gå bakover i historien ser vi at forsøkene har vært mange. Fra Alexander den store av Makedonia, Julius Caesar av Roma, Napoleon av Frankrike og i senere tid Adolf Hitler av Tyskland. Fellesnevneren for disse visjonærene er at de har misslykkes i sin største drøm, et samlet rike med et suverent lederskap.

Slike tilstander kan selvsagt aldri skje igjen, vi har tatt forhåndsregler. Dette er tilsynelatende den rådende følelsen hver generasjon har falt til ro med. Blendet av vårt eget ego gang etter gang, det er tross alt ingen som klarer å lure oss til noe vi ikke vil. Dermed overlater vi beslutninger for vårt eget velbefinnende til andre, i tro om at vi har full kontroll og innsikt i deres avgjørelser.

”Hvilket hell for herskere at mennesker ikke tenker.”
– Adolf Hitler

Det store spørsmålet

Hvordan forbereder en leder et helt folk, om mulig hele verden, til å gjøre som de blir bedt om, selv om det strider imot enkeltmenneskets personlige etikk og moral? Dette må i tillegg gjøres i kulissene så ingen kan opponere i en tidlig fase.

Jeg skal prøve å vise hvordan det gjøres i moderne tid, historie kan man lese andre steder. For mange kan dette være vanskelig å svelge, faktum er at jeg rører ved selve grunnpilarene i det moderne samfunn.

Jeg har valgt å dele dette inn i følgende grupper: skole, kultur, presse og politikk.

Skole

Skolesystemet har tilsynelatende fått oppgaven som institusjonen som skal lære elever å lese, skrive og regne, men idyllen stopper nok der. Et hovedmål med skolesystemet er å forandre tanker, handlinger og følelser til elever. Hitler, Stalin og Mao har alle gjort dette, man er avhengig av å forme de unge. Bryte ned verdiene og individualiteten deres, tilpasse dem til tankesettet tilhørende gruppen, gjøre dem til en del av kollektivet. En kan ikke forvente å ha et velfungerende sosialt verdenssystem hvis individene i dette systemet protesterer, med andre ord må hvert barn bli et fredelig individ, villig til aktiv tjeneste under NWO i ytterste konsekvens.

Et massivt verdensomspennende partnerskap med strategier for sosial transformasjon er i effekt. Media, underholdningsbransjen, dataselskaper, statlige organer, undervisningsinstitusjoner, forente nasjoner (FN) og deres ikke statlige organisasjoner (NGOs) har alle forent seg i et felles mål for global reformasjon av tankene våre. De søker solidaritet, et verdensomspennende fellesskap basert på en ny trosretning og verdier.

Omprogrammering av massene krever sofistikerte verktøy og taktikker utviklet gjennom adferds vitenskaplig forskning. Først etablert i England ”education laboratories”, deretter i Sovjetunionen, Nazi Tyskland og USA. Hvis disse psykososiale ingeniørene vinner frem mot et intetanende publikum vil de ”vaske” bort individuell tankegang, ytringsfrihet og andre rettigheter vi fremdeles tar for gitt. Vakuumet vil bli fylt opp med idealer, fristende bilder og misvisende løfter designet for å forme unge sinn til å matche den globale visjonen. Gruppetankegang og andre verktøy for kontroll er drivkraften.

Som foreldre lærer vi barna våre verdier, etikk og moral. Dette skal være grunnlaget for våre barns utvikling, vi prøver derfor å være balanserte når vi forteller dem hva som er rett og galt. Fortelle dem om hvordan de skal løse konflikter uten bruk av vold eller mobbe og gjøre andre urett.

Når grunnutdannelsen er gjort i hjemmet starter skoletilværelsen i 5-6 års alder, i god tro overlater vi våre barns velbefinnende til skolens undervisningsagenter for systemet. Her får disse fremmede menneskene forme barna syv timer om dagen og fem dager i uken frem til de har gått ut 10-årig grunnskole. De har personlig ingen onde hensikter, men de er med på å skape en behagelig avstand mellom det som måtte være av motstridende idealer i grunnutdannelsen og det som er pensum på skolen eller rettere sagt systemet.

Systemet er formet på en slik måte at uansett forutinntatte holdninger og lærdom gitt av foreldre og familie så må individet ta inn over seg holdninger, idealer og kunnskap etter gitte standarder. Skulle det vise seg gjennom standardiserte tester, som blir gjennomført på landsbasis med jevne mellomrom, at en elev ikke holder et akseptabelt nivå, vil det, uavhengig om eleven har noen form for lese- og skrivevansker eller problemer i annen form bli gjennomført ytterligere indoktrinering, så lenge eleven ikke har vært lydig til pensumet den skal godta som den fulle sannhet.

Når vi er inne på sannhet og aksept av sannhet må vi se på hjernen. Hjernen deles inn i to hjernehalvdeler (hemisfærer) venstre og høyre. Hver av disse to delene jobber med sine hovedoppgaver for ulike aktiviteter i hjernen. Det er ikke slik at en aktivitet kun skjer i den ene del av hjernen (de samarbeider), men de kjemiske prosessene som gir oss våre ferdigheter, befinner seg i ulike sentra i hjernen.

Venstre hjernehalvdel er den delen som jobber med logikk, detaljer og fakta, den delen som ser de små bitene i det store bildet. Det er denne delen vi bruker når vi skal lære og vise hva vi har lært.
Høyre hjernehalvdel opplever følelser, kreativitet, visualisering og ser ting på en helhetlig måte. Denne delen av hjernen jobber ut ifra ”magefølelse”, den følger ikke gitte fakta og påstander mekanisk, den er kunstnerisk og fritenkende.

Ser man hjernens funksjoner i sammenheng med samfunnet vårt ser man at aktivitet fra venstre hjernehalvdel blir hjertelig mottatt, i form av gode karakterer på skole som igjen fremmer videre muligheter for individet, derfor blir slik bruk av hjernen hedret med belønning. Hvis man i stedet for denne dominerende bruken av hjernen involverte høyre halvdel før en konklusjon, ville individet stimulert hjernen til å se etter mønster og likheter som nødvendigvis ikke dreide seg om gitte fakta. Isteden kunne man med en mer fritenkende innfallsvinkel konkludert med tolkninger som ikke nødvendigvis stod i fasit. Sistnevnte tankemønster har blitt brukt av mange nyskapende forskere og vitenskapsmenn, nettopp fordi venstre halvdel stimulerer til gjentagelse av gitte fakta og høyre skaper ”radikale” nye ideer.

Resultatet av et slikt system er at vi har en tendens til å dyrke frem mennesker som begrenser tankemønsteret sitt til gitt informasjon for svar, fremfor en mer selvstendig tankegang hvor fakta ville blitt behandlet som påstander med muligheter utenfor gitte rammer.

Kultur

At kulturen er med på å forme oss råder det liten tvil om. Likevel er de fleste av oss i et tankestadium hvor vi vil påstå at vi har fri tanke og egne meninger. Fri tanke og egne meninger per definisjon er vel i beste fall en drøm. Mennesker blir miljøforstyrret av natur som sosiale vesener, hvor vi konstant ser etter handlingsmønster og bekreftelse i gruppen eller samfunnet vårt.

”None are more hopelessly enslaved than those who falsely believe they are free.”
– Johann Wolfgang von Goethe

På daglig basis blir vi bombardert med sterke bilder, lyder og tv. Om det er reklame, tv-serier, filmer eller samtaler med andre mennesker er tankesettet vårt stadig under press fra ytre krefter. Faktum er at massemedia, spesielt gjennom tv, er en kilde vi ikke aktivt har kritisk tankegang til.

Herbert Krugman en forsker ved General Electric bestemte seg for å gi svar på hva som skjer psykologisk i hjernen når en person ser på tv. Forsøket bestod i at hans 22 år gamle sekretær fikk festet en enkel elektrode på bakhodet. Krugman overvåket hjerneaktiviteten via en datamaskin som var koblet til elektroden, mens sekretæren satt og switchet foran tv-skjermen. Det viste seg etter gjentatte forsøk, at innen omlag 30 sekunder byttet hjernebølgene fra å være hovedsakelig betabølger, noe som indikerer en årevåken og bevisst tilstand, til hovedsaklig alfabølger, som indikerer en ufokusert, mottagelig tilstand med mangel på bevissthet. Et stadium for formløs fantasi og dagdrømming under terskelen for bevissthet. Når Krugmans sekretær ble bedt om å lese i et ukeblad, ble betabølgene gjenopprettet, det indikerte dermed en gjenopptatt årevåken og bevisst tilstand.

Det som overrasket Krugman var hvor hurtig alfatilstanden oppsto. Videre forskning avslørte at den venstre hjernehalvdelen, som jeg har forklart ovenfor, som bearbeider informasjon logisk og analytisk kobler ut når individet ser på tv. Dette tillater den høyre hjernehalvdelen, som bearbeider informasjon følelsesmessig og ukritisk, til å absorbere tv-bildene uhindret.

En av de viktigste oppdagelsene i Krugmans forskning var, at selv om individet ikke tenkte over det som ble vist under selve eksponeringen, blir det ved senere anledninger skapt assosiasjoner uten vedkommendes viten.

”We do not consciously or rationally attend to the material resonating with our unconscious depths at the time of transmission. Later, however, when we encounter a store display, or a real-life situation, or a name on a ballot that conjures up our television experience of the candidate, a wealth of associations is triggered.”

Et eksempel er kvinner, de blir omhyggelig formet av media til å se på dem selv om utilstrekkelige. De blir fortalt at andre kvinner, gjennom kjøp av klær, sminke, mat, yrke, utdannelse etc. er mer tiltrekkende og feminine enn dem selv. De trenger stadig bekreftelse, sammenlignet med disse fabrikkerte idealene, blir kjøp av de forespeilede produktene nærmest en besettelse. Profittskapende for produsentene, men potensielt katastrofalt for individet. Derfor er frykt og andre følelser, sterke virkemidler som gjør mennesker særdeles sårbare for underbevissthetsmanipulasjon og andre kontrollteknologier. Gjennom gjentatte beskjeder mot vår underbevissthet og forsterkning av vår frykt kan vi overtales til å kjøpe og tenke nesten hva som helst.

Presse

Et verktøy i kampen om våre sinn. Den daglige dose informasjon som skal gi oss en betryggende følelse om at vi aktivt har tatt et standpunkt til en sak. Dessverre blir nyheter svelget rått av sitt publikum, som Krugman beviste over, absorberer vi i stor grad informasjonen ukritisk. Dette er ikke vanskelig å forestille seg når vi ser hvordan nyhetene blir presentert på et delikat og sammensydd sett, med lyd og levende bilder. Med et ferdig programmert sinn for ord som terror, Midt-Østen og krig er det ikke rart vi trekker raskt slutninger som er i tråd med hva noen høyere i hierarkiet ønsker vi skal tenke?

Alle husker vel starten av Irak krigen, med live tv-bilder hvor bombing og seier fra ”vesten” var akseptert i stor skala. Irak hadde tross alt atombomber og kjemiske våpen. Sterke beviser ble fremstilt i form av bilder i media, med ekspertuttalelser hvor vi ble regelrett skremt til å tro at disse var en direkte trussel for vår sikkerhet.

“The Iraqi dictator must not be permitted to threaten America and the world with horrible poisons and diseases and gases and atomic weapons.” – George Bush, Okt. 7, 2002, under en tale i Cincinnati.

Jeg syntes man skal spørre seg, skal ikke journalister være kildekritiske, hvorfor svelget de da alt som ble påstått for så å indoktrinere oss med sine illusjoner? Hvor ofte skjer dette og hvordan skal vi som oftest svelger rått i andre enden, se igjennom illusjonene?

Alle har vel hørt om Al-Jazeera, Iraks egen nyhetskanal. De prøvde å vise den andre siden av saken, en sak har jo alltid to sider tross alt. Besynderlig nok ble de bombet gang etter gang, selv om de ga bort sin posisjon til amerikanerne så de kunne unngås (en større blink kunne de vel umulig klart å lage). Et memo mellom Bush og Blair administrasjonen etter et møte forteller hvordan de spekulerte i å bombe Al-Jazeera. Donald Rumsfeldt hadde sagt dagen før møtet at Al-Jazeeras dekning var ”ondskapsfull, unøyaktig og uforsvarlig”. Det aner meg at Al-jazeeras dekning var ubeleilig og motstridende i sammenligning med det bildet USA prøvde å tegne av situasjonen til oss her hjemme.

Irak krigen bør være unødvendig å forklare forspillet og etterspillet til. Disse hendelsene skjedde på et så planlagt vis at en må være som Krugman sa, ”i en tilstand som indikerer en ufokusert, mottagelig tilstand med mangel på bevissthet. Et stadium for formløs fantasi og dagdrømming under terskelen for bevissthet.” for ikke å oppdage at det hele var et spill for galleriet. Hvordan var det med fri tanke og egne meninger igjen, lot du deg forlede av vestlige media og USAs plausible bevismateriale?

Politikk

Hvis du lever i troen på at politikk kun foregår i offentlighetens lys har du levd ditt liv som struts alt for lenge. Det er på tide å trekke hodet opp av sanden. Når våre ledere skal ta vanskelige avgjørelser hva gjelder de store temaene, da kan du være trygg på at du blir holdt utenfor.

De store temaene: befolkningsvekst, mat, rent vann, ressursutvinning og konsum av ressurser for å nevne noen bekymringer våre verdensledere står ovenfor. Menig mann har ingen bekymringer over hodet hva gjelder disse temaene. Hvordan skulle vi, når media og politikere forteller oss at utsiktene er gode og de ellers ”kun” snakker om finanskrise, pensjon, terror og miljøkatastrofer.

Det skulle kunne virke som om vi blir bombardert med vinklinger og politiske saker som ikke har annen oppgave enn å forlede og oppta oppmerksomheten vår. Når var det sist du satte deg ned for å drøfte noe annet enn jobb, økonomi og ditt private liv. I stor grad har vi alle et svært repeterende mønster, repetisjon er vel noe alle kan forbinde med tankeløs adferd. Vi står opp hver morgen, går på jobb, kommer hjem til familien, ser på tv, legger oss og står opp neste morgen til samme mønster. Folkevalgte har i realiteten som oppgave å tenke for oss hva gjelder vår felles fremtid, vi har aktivt delegert den oppgaven bort til dem.

Hvordan formes vår felles fremtid?

Den formes i sentraliserte verdensomspennende nettverk. Som FN, WTO, NATO og Bilderberg group blant andre. Hvor de jobber med nettopp en ting, sentralisering på alle nivåer.
Sentralisering er en grunnstein for å styre mennesker, det skal være unødvendig å trekke paralleller mot våre hverdagslige liv, men når var det du sist deltok i en aktivitet hvor premissene for aktiviteten ikke var bestemt høyere opp i hierarkiet enn deg selv?

For å kunne styre de store temaene nevnt ovenfor er man helt avhengig av et sentralisert styre, som jeg sa innledningsvis vedrørende skolesystemet ”En kan ikke forvente å ha et velfungerende sosialt verdenssystem hvis individene i dette systemet protesterer”. Derfor er det avgjørende å kontrollere oss i et hierarkisk system hvor individet på bunn har tilnærmet lik null innflytelse.

”Det enkelte menneske blir handikappet av å bli konfrontert med en konspirasjon så skremmende at han ikke kan tro den eksisterer.”
– J. Edgar Hoover, grunnlegger av FBI

Tankeeksperiment

Forestill deg et samfunn der flertallet er kritisk tenkende, hvor en ”sannhet” blir behandlet som en påstand. Der mottakerne så igjennom skrekkscenarioer gitt av pengestyrt media og politikere med baktanker i gråsonen. Eksempelvis Co2-problematikk i form av sterke tv-bilder av isbreer som smelter og isbjørner som blir spådd en snar død. Hvis flertallet behandlet slikt budskap som påstander, ikke lot det følelsesmessige bli dominerende i form av høyre hjernehalvdel, eller gitte fakta bli for dominerende for venstre hjernehalvdel.

Tenk om mottakerne av budskapet spleiset disse påstandene og drøftet dem unisont på leting etter mønster, det større bildet, de små detaljene i det store bildet, analyserte og tenkte uten for gitte rammer. Ville de da kanskje sett at det ikke finnes klare beviser som støtter påstanden om at menneskeskapt Co2-utslipp er kilden til problemet. Men om man likevel ble presentert med dette som grunnen og som løsning skulle store avgifter tilknyttet all form for Co2-utslipp innføres.

Ville vi i et slikt samfunn godtatt løsningen som her er forespeilet?

Personlig aksept

Vi føler det som om vårt eget verd blir redusert når noen går opp på et høyt utkikkspunkt og viser oss at våre tanker og følelser er reaksjoner på forutbestemte mønster, resultat av samspill mellom systemer på ulike nivåer. Det vi har vært til nå, som har vært oss dyrt og hellig, blir redusert til en form for ubevisst automatikk. Sett der oppe fra blir livene våre redusert til noe mauraktig som roter rundt i en ubevisst strøm av likesinnede. Men stopp et øyeblikk. Poenget er at når vi ser oss selv som små fnugg i en malstrøm av store og små systemer, står vi selv oppe på det høye utsiktspunktet! Riktignok går det opp for oss at vi har vært ubevisste brikker i et stort spill, men i det øyeblikk vi ser det, er alt endret –for da befinner vi oss selv på fjellets topp. Da har vi objektivisert noe vi tidligere bare var en subjektiv del av.

Slike erkjennelser gir ofte ubehag, en form for eksistensiell kvalme. Det tar tid å venne seg til et nytt og høyere utkikkspunkt. Vi blir utrygge, noen av våre gamle automatiserte reaksjonsmønstre passer ikke lenger. Det likner fysisk høydeskrekk, en svimmelhet med en bakenforliggende kald skrekk – det er best å komme seg ned i den trygge dalen igjen litt brennkvikt. Erkjennelse krever mot og vilje, man må overprøve automatiserte (spontane) emosjonelle reaksjoner. Det er når vi har blitt bevisste på hvordan systemene fungerer at vi kan se oss selv og situasjonen samtidig, herfra og ut blir ingenting som før.

Knapphet på ressurser?

Jeg ser argumentene for å drive hemmelige kampanjer bak ryggen på verdens befolkning, det er tross alt snakk om vår felles fremtid. Hvordan ville verdens befolkning taklet sannheten, hvilken endring ville samfunnet krevd hvis sannheten ikke lenger ble skjult. Jeg skal ikke smøre tykt over med forsikringer om at problemfylte temaer som nevnt ovenfor forsvinner. Vi er oppskriften på vår egen undergang med dagens levesett, la meg forklare nærmere ved bruk av ungdomsskole mattematikk.

Eksponentiell funksjon

Denne funksjonen kan benyttes hvor enn det er vekst eller nedbrytning i en proporsjonal rate til sin aktuelle verdi. Proporsjonalraten (vekstraten) er bestemt ut ifra et gitt tidsrom, om det er sekunder, minutter eller år. Jeg skal ikke pine noen gjennom mattepensum, la meg heller presentere noen udiskutable fakta.

Eksempel 1:
I dag er det ca. 1,25 billioner fat olje igjen skal vi tro informasjonen som kommer ut i media. Årlig bruker vi omlag 3082 millioner fat, snitt vekstraten over 20 år er 1,35 %. Jeg skal bruke eksponentiell utløpstid for å beregne hvor lang levetid vi kan forvente at olje varer med vekst lik 1,35 %.

Hvis vekstraten holder seg, vil vi ha brukt opp all olje innen 32 år, de offisielle regnestykkene bruker ca 42 år, men det er uten og hensyn til vekstraten. Prognosen på 42 år tar utgangspunkt i null vekst, dvs. nøyaktig det samme forbruket i ca 15000 dager. For at en slik optimistisk prognose skal holde må vi i så fall endre livsstil dramatisk, NÅ!

Eksempel 2:
Per i dag hevdes det å være 4,409 terratonn kull igjen, av dette kan vi kun hente ut 800-900 gigaton kull, med et årlig forbruk på ca 5500 millioner tonn og en vekstrate er på ca 2,5%.

Kull står for 41% av all energi vi bruker rundt om i verden. Med et livsløp på 65 år hvis veksten fortsetter i samme takt ser det mørkt ut (bokstavlig talt). Offisielle kilder spår ca 130 år med gjenværende reserver, men det tilsier at vi ikke kan øke det daglige forbruket av kull over en periode på 47 450 dager.

Eksempel 3:
Det siste eksemplet med ikke fornybare ressurser gjelder gass. Det hevdes å være 185 billioner kubikkmeter gass i verden, vi bruker årlig 3018,7 milliarder kubikkmeter med en snitt vekstrate over 10 år på 2,95%.

Når en av naturressursene over blir brukt opp vil forbruket av de gjenværende naturlig nok øke for å tilfredsstille etterspørselen, som der igjen vil bety kortere levetid enn jeg forespeiler. I alt står ikke-fornybare ressurser for 86% av energien vi bruker på jorda. Det blir spennende å se hvordan verden skal legge om dette på underkant av 25 år, noe vi har brukt over 200 år på å bygge opp. Hvor lang tid vil det ta å legge om til andre teknologier og vil dette gå på bekostning av levesettet vårt?

Jordens befolking er på omlag 6,78 milliarder mennesker, med årlig tilvekst på i overkant 77 millioner og en vekstrate på ca 1,15%. Dette gir en doblingstid på 60,8 år, det medfører omlag 13,5 milliarder mennesker i 2069. Et trivielt faktum er at det vil ta 990 år med dagens vekst til vi er ved et punkt hvor hvert menneske har 1 kvm hver å bevege seg på.

Forskere er enige om at jordens bærekraft er forbigått hva gjelder mennesket og dets forbruk av ressurser med dagens levesett. Det som derimot er utelatt i media er fri energi som ikke tærer på naturressurser og som dermed kan håndtere alle menneskers behov for energi verden over.

Konklusjon

Det sosiale systemet blir grunnlaget som overbeviser oss til å akseptere de tiltak som kommer til å bli påtvunget oss, dels er systemet laget for å holde oss unna sannheten om hva som virkelig skal skje. Hva fremtiden bringer kan ingen uten direkte kjennskap fortelle eller spå. Jeg har prøvd å skildre de åpenbare sannhetene til alle som ønsker og har vilje til å se dem.

Økt formering og dagens levesett vil på ingen måte vil bedre forholdene vi lever under. Med det som faktum må en stille seg kritisk til om myndigheter ønsker å finne løsninger på verdens sykdommer og hvor vidt disse sykdommene er naturlige tilfeldigheter eller løsninger skapt for å holde folketallet nede. Midlene for en påtvunget folkereduksjon som skal brukes er hittil godt skjult i kortene.

Vi kan ikke la de samme makthaverne råde over verdens ressurser og trenere teknologi for fri energi med deres begjær for makt og kontroll.  Verdensherredømme skal være den offisielle løsningen. Vil flertallet bli prioritert og ikke dem selv i NWO? Neppe.

Hvis gildet fortsetter vil spådommene bli oppfylt. Realiteten er at hvis katastrofen inntreffer blir flertallet overlatt til dem selv, mens eliten sitter trygt gjemt unna med mat, vann og energi nok til å ri av seg stormen.

Kjernefilosofien til H. L. Menckens sosiale filosofi var enkel. Han mente det var menneskelig natur å avvise det som var sant og ubehagelige, for isteden å omfavne det som åpenbart var løgn, men betryggende.

Mennesker lever i ren eufori når de tror kampen mot global oppvarming og terrorister blir avgjørende i deres liv mot 2050. Velkommen til virkeligheten og lykke til i kampen mot NWO. Taper vi, blir ikke systematisk kontroll over oss et valg, men et ufravikelig faktum.

Kilder

www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/sosialisering.htm
www.rense.com/general69/mass.htm
www.conspiracyarchive.com/NewAge/social_change_agents.htm
home.online.no/~steinny/Kap1/hjernens_oppbygning.htm
no.wikipedia.org/wiki/Hjerneb%C3%B8lger
www.worldometers.info/no/
en.wikipedia.org/wiki/Doubling_time
en.wikipedia.org/wiki/Rule_of_72
www.thenation.com/doc/20051219/scahillU
en.wikipedia.org/wiki/Al_Jazeera_bombing_memo
www.alternet.org/story/16274
en.wikipedia.org/wiki/Peak_oil
en.wikipedia.org/wiki/Zero_growth
www.consumptiongrowth101.com/
www.bp.com

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
90%
Opplysende
10%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Magic

45 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *